Innlegg

Ytringsfrihetens kår

January 7, 2010

Jeg og Bård Vegar Solhjell er ute i Aftenposten og argumenterer for at redaksjoner ikke må bedrive selvsensur og la være å trykke karikaturtegningene av Muhammed, når det er journalistiske grunner for å trykke dem.

I SV har vi forskjellige syn på denne saken og det viser at vi har behov for en skikkelig debatt om ytringsfrihetens kår i hele sin bredde. Les hva Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken og  Akhtar Chaudhry mener om saken.

Jeg mener ytringsfriheten i vår tid er under press. Både fra religiøse som krever at ting blir forbudt, eller bare mener at ting ikke burde vært ytret. Her er eksemplene mange, fra rettssaken mot Arnulf Øverlands “Kristendommen den tiende landeplage”, via forbudet mot Monte Pythons “Life of Brian” som seinere ble opphevet mot at det ble lagt inn en kommentar foran i filmen som understreker at filmen ikke handler om Jesu liv, via bokbrenningen og kravet om forbud mot Salman Rushdies “Sataniske vers” til Jyllandspostens karrikaturtegninger av Muhammed.

Når vi først svekker statusen til ytringsfriheten ved å si at visse ting ikke burde vært trykket, svekker vi eter min mening legitimiteten til den som ytrer. Når politikere og andre mente at “Sataniske vers” ikke burde vært utgitt og at forlag burde vurdere å droppe å utgi den, svekkes ytringsfrihetens stilling. I Norge gikk flere tusen i tog mot utgivelsen av “Sataniske vers” og jeg kan ikke huske at liberale SVere sto i spissen i forsvaret av en kunstners rett til å kritisere religionen, selv om jeg kan huske feil. Det burde vi. Andre og, men særlig vi, som har hatt den rollen i forhold til kritikken av kristendommens stilling i Norge. Begynner vi først å akseptere at ytringsfriheten ikke bør brukes, man at det bør utøves selvsensur er vi på en “slippery slope” og ytringsfriheten relativiseres.  I ly av den såkalte krigen mot terror har det blitt lagt bånd på folks rett til å ytre seg og land som USA og Storbrittania slår i større grad ned på ytringer som er antipatriotiske og nærmer seg dermed Tyrkia, som har brukt lovebestemmelsen mot antityrkiske ytringer som grunnlag for å fengsle kurdere som har jobbet for legetime kurdiske rettigheter.

Det er derfor jeg mener det er så viktig å slå fast at krenkende ytringer må tolereres. Det er dessuten helt nødvendig i forhold til både reigioner og politiske ideologier som er maktsystemer. Jeg mener i tillegg at det i et flerkulturelt samfunn der vi er for at mangfold skal aksepteres, selv om det utfordrer også må akseptere og tolerere ytringer som kan virke krenkende.

Et annet perspektiv som er viktig, er de faktum at de færreste virkelig føler seg krenket, selv om noen benytter muligheten til å hevde seg krenket på vegne av mange, for på den måten å skaffe seg politisk makt. De er for eksempel ingen tvil om at Ayatolla Khomeinis Fatwa mot Salman Rushdie var en måte å tilrane seg initiativet på i den tusenårgamle kampen mellom Iran og Saudi-Arabia om hvem som taler på vegne av allverdens muslimer.

Jeg synes en av dem som har skrevet bra om dette er Kenan Malik i sin bok “Fra Fatwa til Jihad” Han har også skrevet en kort kommentar om temaet i Bergens Tidende.

Helt til slutt handler dette om hvor vi skal være om ti år og hvem jeg har lyst til å være på lag med. Jeg vil heller være på lag med liberale muslimer og kristne enn de reaksjonære. Her er video fra LIMs markering for ytringsfrihet og mot ekstremisme og deres facebookgruppe.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=kei0g63g8D0&feature=related[/youtube]

You Might Also Like