Innlegg

Sultestreikende Afghanere IV

June 19, 2006

Klargjøringen som er kommet fra Regjeringen er god og viktig for å avklare usikkerheten for de sultestreikende afghanerne.

Alle som mener de har behov for det bør nå ta kontakt med Flyktningehjelpen for å motta informasjon og med NOAS for å få rettshjelp. De som ikke kommer fra Kabul vil ikke bli sendt hjem. Ny vurdering tas til nyttår. De fra Kabul vil bli sendt tilbake utover året, men kan be om rettshjelp av NOAS dersom de har ny informasjon, mener det er mangler i vedtakene, det er foretatt en feil individuell vurdering eller at UNE har vurdert feil deres tilknytning til Kabul. 

Alle med avslag oppfordres til å returnere frivillig, og motta støtte fra Staten, Flyktningehjelpen, IOM og UNHCR i Afghanistan.

Alle som har gjort livet enklere for afghanerne og jobbet for deres rettsikkerhet fortjener ros. Alle bør nå bidra til å få avsluttet sultestreiken slik at ingen pådrar seg varige fysiske skader.

SVs landsstyre har fattet i helgen et eget vedtak i sakens anledning.

Heikki

You Might Also Like

  • Bjørn Eriksen

    Det er positivt at Regjeringen er kommet på gli i en sak som etterhvert syntes å være svært prestisjefyllt.
    Bjarne Håkon Hansen har i TV intervju uttalt at man vi se på søknad om oppholdtillatelse med nye øyne, dersom nye opplysninger legges frem.

    En afghaner jeg har kontakt med, har vært i Norge i mer enn 3 år, men er nektet oppholdstillatelse. dette til tross for at han har lært seg norsk, er flink til å få arbeid, godt likt av arbeidsgivere som er fornøyd med hans arbeidsinnsats. Han betaler skatt til Norge.
    Ved flere anledninger har han lagt frem for UDI nye opplysninger, men har hver gang blitt møtt med mistro og avvisende holdninger. “Dette sa du ikke ved tidligere anledninger”.
    Hva slags mistroisk holdning er dette?
    Han kommer ikke fra Kabul, men en annen svært urolig provins.
    Far er drept i krigen, mor er alvorlig syk og har ved hjelp av bror flyktet til India for å prøve å få behandling.
    Bror er lemlestet, og hans familie lever i flyktningetilværelse i Pakistan. Han har lagt frem dokumentasjon på at både han og de av familien som fremdeles er i live nærmest er lyst fredløs. UDI avviser dokumentasjonen både med begrunnelse at man ikke skjønner Persisk og er mistroisk til orginaldokumentasjon. Men også engelsk oversettelse avviser man fordi det er en kopi.
    Hva slags “synsebehandling” er dette?
    Er det et stivbeint embetsmannsvelde som styrer Norge ?
    Har ikke ansvarlige stortingspolitikere og Statsråder tilstrekkelig myndighet til å følge FN’s og Flyktningehjelpens anbefalinger ?

    Spørsmål om oppklaring:

    Vil Regjeringens siste utspill om at “Ingen skal tvangssendes dette året” bety at afghanerne har midlertidig oppholdstillatelse i alle fall frem til nyttår ?
    Vil de i trygghet om at de ikke plutselig blir tvangssendt, kunne ta seg arbeid i Norge og leve normalt ?
    Vil de kunne ha kontakt med andre nordmenn og fungere i et nettverk av gode venner?

    mvh
    Bjørn E

  • Pingback: Depesjer.no - Nyheter som teller()

  • Guri

    Lider du av Amerikafobi?

    Regjeringen avslo i forrige uke å bidra med norske spesialsoldater til Natos kamper mot Taliban i Sør-Afghanistan. I Klassekampen 25.10 skriver journalist Anders Horn at andre land gjør det de kan for å slippe unna kampene mot Taliban i Sør-Afghanistan, noe også Norge burde forsøke. Horn, som tidligere var ansatt i SV, spør: ”Skal Norge være et av de få Nato-landene som legger egne soldaters hoder på blokka?” Norske soldater i Afghanistan burde verken konfrontere eller provosere Taliban. I stedet burde de flykte for å redde sitt eget skinn, mener han.

    Stein Ørnhøi, tidligere SV-representant å Stortinget, skriver i Klassekampen samme dag: ”Taliban står sterkere enn noen sinne.” Påstanden blir også gjentatt av Kristian Berg Harpviken i Dagbladet i dag. Ørnhøi mener at årsaken er ”Vestens økonomiske utbytting, bomber og granater fra USA og Nato.” Det er Vestens angivelige plyndring av Afghanistan som gjør Taliban sterkere, med andre ord. Når man leser Ørnhøis synspunkter får man inntrykk av at ting må ha vært mye bedre i Afghanistan da Taliban styrte landet på 1990-tallet. Stemmer det at Taliban står sterkere enn noen sinne?

    Under Talibanstyret på 1990-tallet var det Departementet for fremming av dyd og bekjempelse av synd som vedtok og håndhevet sharia-lovene. Kvinner skulle holde seg innendørs, som kveg i bås. Taliban forviste utenlandske bistandsarbeidere og henrettet opposisjonelle på fotballstadion i Kabul. Dette skjedde altså før Vestens angivelige plyndring av Afghanistan en gang hadde begynt. Afghanistan befant seg den gang nederst på FNs Human Development Report. Landet var herjet av en borgerkrig. Bare under kampene i Kabul i 1994 ble det drept 25.000 mennesker, de fleste sivile. Taliban lot Al-Qaida benytte landet som base for terroristleire. Tre tusen mennesker i New York, Washington D.C. og Pennsylvania ble drept 11. september 2001, i en aksjon ledet av fire menn som alle hadde fått opplæring i Afghanistan.

    Etter 11. september stilte Norge opp for sin viktigste allierte og sendte soldater til Afghanistan. Sammen med Nord-Alliansen bidro Nato-styrkene til at Taliban ble drevet fra makten. Terroristleirene er i dag nedlagt. Over åtti prosent av afghanerne støtter de utenlandske styrkenes tilstedeværelse. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anser at 70 prosent av Afghanistan i dag er trygt for retur av flyktninger. Det har blitt avholdt grunnlovsforsamling og millioner av afghanerne har stemt i frie valg – på tross av Talibans forsøk på å true folk til å avstå å velge lovgivende representanter. (Bare Gud har rett å gi lover, mener de.) Hver uke rapporteres det at Taliban-soldater blir drept av Natos styrker. Taliban har mistet kontrollen over Afghanistan, de lider store tap hver dag. Hvor mye mer slik ”suksess” tåler Taliban?

    Det virker som om SVs politikere er mer opptatt av å stille opp for pressen sammen med afghanske sultestreikende i Oslo enn å fjerne årsaken til at afghanerne flyktet i fra landet til å begynne med. Å sikre fred i Afghanistan i dag krever dessverre våpenmakt – i tillegg til bistand og økonomisk samarbeid. Hvis man ønsker at demokrati, velstand og fred skal etableres i Afghanistan, må man støtte de som forsøker å gjøre noe for bidra til det.

    Forklaringen på SVs merkelige mentalitet kan vi finne i partiets egen plattform. Partiet mener at USA er den største trusselen mot verdensfreden. Partiet er en motstander av Nato. Men det betyr ikke nødvendigvis at partiet er pasifistisk innstilt. I en resolusjon om Irak, vedtatt på SVs landsmøte i 2005, står det:
    ”Okkupasjonen av Irak er eit globalt spørsmål. Utviklinga i landet vil ha konsekvensar for kva veg verdas mektigaste militærmakt tar vidare. Ein vellykka okkupasjon sett med den amerikanske administrasjonens auge vil vera ei oppmuntring til å verkeleggjera planar om nye åtakskrigar. Men så lenge dei amerikanske troppane og deira allierte ikkje har kontroll over Irak, eller dei går på eit nederlag, vil slike planar vera vanskelege å gjennomføra.”

    Det er vanskelig å tolke resolusjonen annerledes enn at SV i dette avsnittet støtter den væpnede kampen til den irakiske halshuggeralliansen av saddamister og jihadister. De irakiske demokratene – som i eksil jobbet iherdig for internasjonal støtte til å kaste diktatoren Saddam Hussein fra makten – hadde ikke kunne funnet noen form for solidaritet fra SV her. Teksten handler lite om Irak, men desto mer om oppdemningspolitikk overfor USA. Er det amerikafobi som er kjernen i SVs utenrikspolitikk?

    Det er besynderlig at SV i det hele tatt ønsker å ha norske soldater i Afghanistan. Hvis ikke soldatene skal bekjempe Taliban og al-Qaida, hvem skal de da slåss mot? På bakgrunn av de mange uttalelsene i fra SV’erne skulle man nesten tro at de håpet at norske soldater gikk til aksjon mot amerikanerne. SV hadde gjort flertallet av afghanerne en tjeneste ved å sende norske spesialsoldater på Nato-oppdrag i Sør-Afghanistan. Da hadde de også bidratt til å sikre verden mot flere terrorangrep, slik som de vi så den 11. september 2001.

  • http://tumleplassen.blogspot.com/2006/11/mer-om-de-afghanske-flyktningene.html Karl Marx

    Skal alle ha rett til Norsk statsborgerskap ?

    http://news.bbc.co.uk/2/hi/in_pictures/5098060.stm

    Det er ikke bare bokhandleren fra Kabul som kommer til Norge. Er det slik at de afghanske sultestreikende er oppfinnsomme og benytter seg av erfaringer hjemmefra? Godt sekundert av RV og SOS Rasisme?

    De kulturelle perspektivene var i fullt monn til stede da vi skulle forstå bokhandleren. Boken ble et eksempel på globaliseringens effekt: Det fjerne blir nært. Gjelder det også afghanerne utenfor domkirken? Spørsmålet ligger snublende nært, men er det ufint å stille? Bryter det med bildet av de sultestreikende ofrene? Det er ikke første gang at asylanter og andre som vil til Norge er oppfinnsomme og benytter knep fra langt tøffere forhold enn nordmenn er vant til. Det må være lov å tenke i de baner.

    Det heter i dagens VG at noen har sultestreiket på deltid. De har tatt turer hjem om natten.

    NRKs reporter spør: -Skal dere virkelig sulte dere til døde?

    Er det en rett alle har å slå seg ned midt i sentrum, foran domkirken, og opprette teltleir og få hjelp av Røde Kors når situasjonen blir prekær? Det lyder underlig.

    Tøffheten hjemmefra fyres opp av norske sekundanter. Ifølge VG skal RV og SOS Rasisme ha ivret for at afghanerne fortsetter sultestreiken.

    Politiet hadde bestilt et charterfly til å fly de første hjem 11. juni. Men politisk press førte til at politiet kansellerte. Det kostet en million kroner.

    Bjarne Håkon Hanssen har sett for lite amerikansk film. Der er folk som spekulerer i humanitære kriser og ulykker en gjenganger. Etter en bussulykke i New York hopper det på folk som sier de var med, for å kreve erstatning. De kalles ghostriders.

    Det tragiske ved situasjoner som den foran domkirken er at det sikkert finnes personer der som fortjener å få bli i Norge, akkurat som det nok finnes personer som burde sendes hjem. Problemet er at regien overtas av folk som har politiske motiver. Hvis de lykkes, vil de perfeksjonere strategien og bli enda flinkere til å få omgjort vedtak neste gang, og neste gang.

    Regjeringen så ut til å ane en slik mulighet. Men har den likevel vært for treg og mistet sjansen? Det ser slik ut.

    De “gode hjelpere” hadde et stort ansvar for utviklingen i streiken. Ved å oppfordre til fortsatt sultestreik, skyves de sultestreikende foran. Vi så hvordan streiken og de streikende ble brukt til egen agenda. Det er et usmakelig og uverdig spill for galleriet.

    Hvor var Mads Gilberts sympati for menneskerettigheter, da hans store helter Mao og Pol Pot slaktet ned for fote? Nå er det enkelt å hive seg på et fly fra Tromsø for noen minutters oppmerksomhet.

    Det skal ikke gå an å sultestreike seg til opphold her i landet, sier regjeringa. Men allerede nå har sultestreiken gitt resultater for de sultestreikende: 1. Ingen som ikke er fra Kabul, blir sendt tilbake dette året. Når året er gått, står saken deres sannsynligvis sterkere. Dette er bare pga. sultestreiken. 2. Det forhandles nå om hva det vil si å “være fra Kabul”. Resultatet kan meget godt bli at nesten ingen er derfra. Presset fra sultestreiken gjør politikerne ettergivende. 3. Blir denne regjeringa sittende, legger de sannsynligvis om innvandringspolitikken slik at den blir mer liberal. Sultestreiken vil være meget utslagsgivende for dette. 4. Liberale anbefalinger fra FN vil følges i høyere grad. Sultestreiken vil være medvirkende årsak til dette.

    Så kom ikke å si at sultestreik ikke lønner seg. Det lønner seg som bare det. Derfor blir ikke dette den eneste sultestreiken blant innvandrere som har fått avslag på søknad om oppholdstillatelse.

    Jeg håper på en ny politikk.

    Afghanerne – en politisk brekkstang

    En ting er de sultestreikende afghanernes individuelle skjebner. Noe annet er sultestreikens politiske funksjon. Her ser vi konsekvenser langt utover spørsmålet om 200 skal få gjenopptatt sakene sine.

    Selv Per Fugelli sa i begynnelsen av sultestreiken at det var riktig å sende dem ut. Idag mener han kanskje ikke det. De gode menneskene i SV skred til aksjon. Partiet later til å være delt i to fløyer: En pragmatisk som ikke åpent vil trosse regjeringen, og en opposisjonell som setter sakene foran regjeringsdeltakelse. Skulle Stoltenberg gi etter for presset, kan det få store følger. Da vil det ha skapt en presedens: Regjeringen lar seg presse med utenomparlamentariske midler og av krefter som er i allianse med SV.

    Følgene gjelder ikke bare asylpolitikken i Norge. Den gjelder også deltakelsen i Afghanistan. Venstresiden i SV er på linje med RV og kaller deltakelsen i NATO-styrken for en okkupasjon. Den antiamerikanske stemningen deles av mange. Hvis de norske styrkene skulle lide tap, kan det utløse krav om tilbaketrekking.

    Paradoksalt nok kan sultestreiken ved domkirken få betydning for deltakelsen i Afghanistan. Det er afghanere i Norge som presser den norske regjeringen. Er rollene byttet om? Hvem er hvem? Det sies at blant de sultestreikende er det afghanere som var del i Talibans styre, men som fryktet hevn og måtte flykte.

    UDI-saken har avslørt at det går sterke ideologiske fronter mellom de gode menneskene og de mer pragmatiske, nøkterne, heriblant inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. Selv idag gir UDI bosettingstillatelse hvis en asylsøker har benyttet samme identitet i tre år. UDI er ikke interessert i om den kan være falsk.

    Slike koblinger kan være vanskelig å forstå for afghanerne. Men alle ting griper inn i hverandre. Trygve G. Nordby og partiet han hører hjemme i, har som prosjekt å gjøre Norge til en Kardemomme by. SV sier de vil ha en rausere politikk, det flaueste av ord i en post 911-verden, og det etter at det ble avslørt at UDI under Nordby hadde som motto: “Godt nok”, og “Hvis du er i tvil, så si ja til opphold”. Men virkeligheten gjør ikke inntrykk på SV.