Og dermed var det gjort. Det ble ikke OL i Oslo i 2018, ikke nye haller til bruk for ungdom i Groruddalen og dobbeltspor til Hamar. Det ble ikke det beste alternativet.
Når konstituert leders dobbeltstemme avgjør en slik sak er det litt sprøtt at folkevalgte ikke gis annet valg enn å si ja eller nei. Vi snakker tross alt om over 10 milliarder kroner i utgifter for fellesskapet dersom det blir innvillget rett til å arrangere OL i Norge.
Men ennå er det langt igjen for Tromsø.
Først skal det avgjøres om Europa får vinter-OL i 2014. SKjer det svekkes sjansene for at Europa får i 2018 og. Så skal det bestemmes om sommer-OL i 2016 skal til Europa. Skjer det svekkes også sjansene.
I tillegg skal Regjeringen ta stilling til om vi er villig til å bruke 10-20 milliarder på et OL om 12 år. Det er ikke selvsagt.
Nøkterne, jernbanefrelste og sosialt opptatte river seg i hodet over beslutningen, men bevares. Kjekt for hele Nord-Norge.
SV gikk imot OL i Tromsø i 2014 etter en nøye vurdering. Vi får gå nøye igjennom søknaden i år og. Inntil det: Gratulerer TROMSØ! Hvis det blir blir det i hvert fall vakkert.