Energi, Innlegg, Miljø, Næring, Verden

På tide med oljekutt

December 21, 2015

Jeg hadde dette innlegget på trykk i Klassekampen 19. desember 2015.

Bjørgulv Braanen argumenterer i sin leder i Klassekampen 17. desember mot å kutte i den norske oljeproduksjonen. Det er et argument for klimaendringer.

I følge FNs klimapanel inneholder de påviste reservene av fossil energi i verden fem til ni ganger så mye CO2 som det vi kan tillate å slippe ut om vi skal hindre mer enn to grader oppvarming. Nå har verdens ledere skjerpet ambisjonene. Vi skal hindre mer enn 1,5 graders oppvarming.

Spørsmålet er hvilke fossile ressurser som skal bli liggende for å nå klimamålene. I hvert fall ikke de norske, mener Braanen.

Argumentet er at det er forbruket, ikke produksjonen, av fossil energi som må kuttes.

Men om vi lar oljepumpene gå helt til verden ikke føler behov for fossil energi, så hindrer vi ikke de menneskeskapte klimaendringene. Braanen mener at om Norge kutter i sin fossile energiproduksjon, så vil andre land bare øke sin. Forskningsrapporter fra blant annet SSB betviler dette.  Og til syvende og sist er klimakampen også et spørsmål om fordeling.

Den rike delen av verden har bidratt med omtrent to tredeler av klimagassene som er sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen. Tidligere tiders energibruk har dannet grunnlaget for veksten i rike land. Hvem skal få lov til å slippe ut CO2 i framtiden? Hvem skal få tjene enda mer penger på fossil energi? Er det rike land som Norge? Få fattige land vil mene det. Da blir det mindre igjen av karbonbudsjettet til dem. Og bryter vi karbonbudsjettet, så bryter vi klimamålene vi har satt oss.

Derfor må Norge så raskt som mulig styre mot null utslipp. Fortsatt leting etter olje og gass, betyr det motsatte. Det er riktig som Braanen sier at verden også i framtiden vil føle behov for olje og gass. Slik vil det være helt til vi bestemmer oss for et virkelig grønt skift. Teknologikompetansen vi har bygd opp i oljealderen må nå ta oss inn i nullutslippssamfunnet.

Beskjeden fra Paris er at alle land må gå hjem og gjøre det de kan for å kutte sine bidrag til klimautslipp. Norges største bidrag er oljeproduksjonen vår.

Foto: Jarle Vines (1982)

You Might Also Like

  • Rita

    Kjære Heikki!

    Jeg vil gjerne fortelle deg en liten historie. Om ei lita jente. Halvt Norsk, halvt Yezidi.

    Det finnes ei lita jente. Ei lita trolljente med tynt Nordisk hår, men med den helt samme hårfargen som Nadia Murad har. Ei lita pappajente. Ei lita Yezidijente på 17 månder. – i dag faktisk. Som takket være pappa’n sin kan leve et liv uten fare for å bli utsatt for det FN antar for å kvalifiseres som et folkemord.

    Takket være pappa’n hennes sin forferdelig flukt gjennom Europa i 2006, vil denne herlige jenta få gå på skole, få en av verdens beste helsehjelp, få ha krav på skolegang og kanskje blir hun noe stort? Velger hun å jobbe på Kiwi, er det også helt ok. Vi elsker henne uansett, bare hun er lykkelig. Det som nå gjør henne mest lykkelig i hele hennes lille store verden, det er pappa det. Lille, rare, morsomme å kjempe, kjempesnille pappa’n hennes! Han som legger henne om kvelden. Han som går og går og går rundt i huset med henne på armen når lillemor ikke har det så bra. Han som i går ble spydd i øret av henne og som bare lo sånn som pappa’n hennes nesten alltid gjør.

    Nå tenkes det kanskje; ” Jaaaa, hvorfor forteller du alt dette?”

    – Pappa’n til min lille Yezidi jente, han vil dere ikke ha her. Det har dere sagt helt siden 2006. Det er lenge det Heikki. Sånt blir det kontakt med Nordmenn av det Heikki. Til slutt så kan de faktisk være så uheldig at de finner noen de elsker. Egentlig så klarte han jo det dere så gjerne vil flyktninger med opphold skal klare. Intregere seg. Hadde han bare ikke gjort det! For da hadde det ikke fantes noen lita tulletroll som snart må leve uten morsomme og rare pappa.

    Lille Aria, nå som hun blir mere og mere klok. Nå som hun forstår og kan uttale flere å flere ord, hun må lære seg; “Pappa. Ikke her. Pappa Kurdistan. Pappa langt vekk. Pappa ikke komme”

    For Heikki; det er her UNE sender pappa’n til lille Aria. Pappa’n til Aria er ikke fra Kurdistan. Pappa’n til lille Aria er Yezidi fra Irak. Men der vet de at han ikke er trygg. Så de synes at Aria sin tullepappa kan få lov til å bo i en flyktningsleir i Kurdistan. For i Kurdistan der har han ingen familie som han kan bo hos. Så han vil være helt alene. Men det de sier er at pappa’n til Aria ikke skal få bo sammen med henne i det røde huset med de hvite vinduskarmene. Han som har den store sterke trygge handa som hun hadde elsket å holde i når turen om 4 år går til første skoledag. Han som hadde forberedt seg til å blåse på mange skrubbsår og å vifte vekk pliktoppfyllende arbeidsomme bier som synes den søte juicen i en barnekopp full av seige barnefingeravtrykk frister mest av alt på en varm sommerdag. Den pappa’n, han synes de heller at skal være internflyktning. Noe sånt ønsker ikke Nadia Murad for noen Yezidier. Hun ønsker at vesten kan åpne dørene for de som allerede har kommet seg ut av Irak. Vær så snill å gi en hjelpende hånd til Yazidier som allerede er i Norge og som har klart å overleve den farefulle ferden. Vær så snill å ikke send de til internflukt. Pappa’n til Aria hører hjemme hos Aria.

    Mvh Rita

    Hei Heikki! Da jeg var 3 mnd, i November 2014 sendte mamma’n og pappa’n min et brev, et sånn et omgjøringbegjær vet du, inn til UNE hvor de spør; ” Kan dere være så snille å ombestemme dere” Det er så farlig for Yezidier i Irak nå! Vær så snille å se på saken hans igjen. Vi har jo så mange nye opplysninger! Og så er jo lille Aria blitt født! Kan dere være så snille å innvilge søknaden om oppholdstillatelse nå!?” Men Januar i år, 14 mnd senere, da de var ferdig med å somle begynte det NYE livet til meg. Der lille rare meg må lære meg ord som “Pappa borte. Pappa ikke komme…..” Pappa har egentlig aldri gjort noe skikkelig mye feil i livet sitt. Han er en sånn person han, at hvis en gammel mann eller dame faller på gata, så løper han skikkelig fort til de å hjelper de med en gang. Men Norge synes at pappa brøt loven da han reiste til Tyskland da Norge i 2008 sa at da var tiden inne for å forlate Norge. Pappa mente ikke være slem Heikki! Pappa var bare redd for å dø!

    Jeg skal vokse opp å bli en kvinne som har Yezidi blod i årene. Takket være pappa’s flukt, er jeg født i et land hvor grusomhetene utført mot mitt folk og mot Nadia Murad, aldri skal ramme meg. Pappa har gitt meg den beste gaven en pappa kan gi; En trygg fremtid der jeg er verdsatt og elsket av familie. Jeg vil ikke bli til kvinnen som vokser opp og blir bitter fordi min beskytter ble drept i et land Norge sier han er beskyttet i. Vær så snill Heikki; beskytt min beskytter. Da får jeg en så inderlig bedre sjanse til et godt og lykkelig liv <3

    Klem fra Aria

    (-pssst. Jeg bablet og pludret og mamma skrev for meg 😀 )