Livet, Rettferdighet, Verden

Minnestund for Bilal Hammoud

December 21, 2015

12. november ble libaneseren, nordmannen og naboen min Bilal Hammoud drept.

Jeg bor 550 meter fra San Remo der Bilal brukte mesteparten av sin våkne tid i livet.

Hva er et liv? For meg er det beste med et liv hva man kan være for andre.

Jeg kjente ikke Bilal – men ut fra alt jeg har sett og hørt om det som er sagt om ham etter han ble drept – ser jeg at han betydde mer for andre enn hva han kanskje selv forestilte seg.  Betydde mer for naboer, for  familie, for kunder, for venner.

Bilal Hammoud ble drept i terrorangrep.

Det er lett å tro at terror er meningsløs – det er den sjelden. Terroren denne gangen – var IS sitt angrep på Hizbollah og deres alliertes områder i Beirut – fordi Hizbollah kjemper mot IS i Syria. Evig gjengjeldelse er en del av krigens logikk.

Det som føles meningsløst er at mennesker man er glad i blir drept av bomber.

Det som føles urettferdig er at mennesker blir ofre i en krig de ikke selv har et ansvar for. @

Dette er en del av krigens ondskap.

Derfor er drapet på Bilal Hammoud også påminnelse om at vi alle kan bli utsatt for terror, og betydningen av vi som mennesker står opp for fred og mot urett alle steder der den skjer. Vi er alle mennesker – vi er alle like mye verdt.

Jeg fikk selv min stefar, Tore drept for 3 år siden i terrorangrep, på In Amenas i Algerie. Det var forferdelig fra terroren startet til beskjeden om at han var drept kom. Deretter var det bare trist. Jeg gråter lettere i dag. Jeg kjenner oftere savn.

Det som gjorde sorgen lettere for oss i familie var fortellingene fra alle menneskene han betydde noe for. Alle som fortalte historer, beskrev smilet, alle som delte sorgen og viste oss at han vi var så glad i og stolte av var så uendelig mye mer, for så mange flere enn det vi kunne vite. Vi kunne dele våre minner – og få del i andres minner. Vi kunne dele sorgen og da ble den litt lettere å bære – sammen.

For det er inderlig lett å la seg overmanne av hat, mot alle som kunne gjort noe, som burde gjort noe for å hindre drapet og alle som sto bak. Det er så lett å la seg spise opp av hat slik at det ikke blir plass til alle de vakre minnene om tiden vi er så takknemlige for at vi fikk sammen. Minnene som gjør at vi kan bæres videre i livet av det gode.

Derfor er det fint å samles i dag og lytte til hverandre. Og dere som sørger, kan gi andre del i sorgen og dele med de som ikke er her, så Bilals barn som vokser opp får vite hvem faren var for andre og gjøre det til sin historie om sin far.

Hvem er nordmenn har Bilals bror spurt? Sannheten er at ulike mennesker og ulike politikere vil gi deg ulike svar: Mitt svar er: Alle som har norsk pass eller alle som føler seg som nordmenn er nordmenn som nordmenn flest. Min far, Stig Holmås, har krevet det dikt om hvordan vi skaper et godt samfunn – det heter Folk flest

Folk flest

Folk flest

er bra folk.

De smiler og hilser og oppfører seg

stort sett fint mot hverandre.

Dette

er et godt utganspunkt.

Bilal var en av oss – en av folk flest – som smiler og hilser oppfører seg stort sett fint mot hverandre.

Nå er vi et fattigere land fordi vi har mistet en av dem som smilte og hilste.

Jeg lyser fred over Libaneseren, nordmannen og naboen Bilal Hammouds minne.

You Might Also Like