Integrering

Mer demokrati – Gjør som Sverige

August 22, 2009

Tør JA-partiene innrømme når de blir overkjørt av EU? Angst for å vise at man ikke får gjennomslag er hovedgrunnen til at vi behandler EU-saker på en mindre demokratisk måte i enn både Sverige og Danmark. Datalagringsdirektivet som innfører overvåkningssamfunnets regler i Norge kan være godt eksempel. Høyre burde vært imot.

I Klassekampen i dag foreslår jeg at Regjeringen aktivt skal trekke Stortinget inn i hele prosessen under utforming av EU-direktiver og ikke bare som i dag, der Stortinget i all hovedsak kun behandler EU-direktiver etter at de er vedtatt i EU og vi dermed kun kan si ja eller nei til direktivet. Så langt har stortingsflertallet sagt ja til absolutt alle.

EU-direktiver(EUs lover) blir vanligvis til på samme måte som norske lover. I Norge utarbeider en ekspertgruppe en NOU, en offentlig utredning som diskuteres. EUs variant kalles grønnbøker(Green paper). Deretter tar regjeringen imot innspill og lager oftest en stortingsmelding som staker ut politiske prinsipper som behandles i Stortinget. Dette er EUs hvitbøker (White papers). Deretter fremmes EU.direktivene fra EU-kommisjonen til behandling i EU-parlamentet (Der de direktevalgte EU-parlamentarikerne sitter), EUs ministerråd (Der aller EUs regjeringer er representert)  og forhandling mellom de to organene hvis de ikke er enige.

Så er EU-direktivet vedtatt og vi må akseptere det i Norge eller si nei, noe vi altså aldri har gjort, fordi AP, H og FrP aldri har villet. Høyres Nicolai Astrup sa det i debatt mot meg nylig: “Vi sier ikke nei til EU-direktiver. Vi vil ikke risikere å sette EØS-avtalen på spill.”

Skal vi få påvirket hvordan EU-direktivene blir til slutt så må vi gjøre et underveis i prosessen. Vi deltar med eksperter i Kommisjonens behanling, vi kan prøve å påvirke de andre regjeringene, eller vi kan prøve å påvirke EU-parlamentarikerne.

Mange mener at Norge ofte kommer seint inn i prosessen med sine meninger, i hvert fall er det riktig at norske politikere og journalister oftest ikke begynner å diskutere saker som er i prosess i EU-systemet før etter de er vedtatt.

En måte å gjøre noe med dette på er ved at Regjeringen legger frem egne saker til debatt i Stortinget om hva som skal være Norges holdning i forhold til grønnbøker og hvitbøker slik at vi kan få en grundig Stortingsbehandling av sakene med fulle høringer og full debatt. Dette er måten Sverige og Danmark gjør det på.

I dag kommer det halvårlige redegjørelser fra Utenriksministeren om hva som skjer i EU i tillegg til at saker behandles i i en egen EØS-komite. I tillegg  behandles sakene tidlig hvis flertallet i en Stortingskomite ber om det, noe som meg bekjent aldri har skjedd. Dette er resultatet av tidligere Høyreforslag som de skal ha ros for å ha fremmet.

Europabevegelsen ved sin leder Pål Frisvold mener åpenbart at alt annet enn å være EU-medlem er latterlig. Meg kaller han en “sjefslakei for EU”. Hva gjør det ham til? Likevel støtter han arbeidet for mer EU-debatt på en slik, litt underlig måte.

Det er helt klart at det å sitte i EU-kommisjonen og EUs råd ville gitt en klar mulighet til tettere innflytelse på sakene i beslutsningsfasen, men Ja-siden har en lei tendens til å overvurdere hvilken påvirkningskraft et land på 4,7 millioner innbyggere ville hatt. Dessutuen må Ja-siden erkjenne at det Norske folk to ganger har sagt nei i folkeavstemming og at de derfor slå seg til ro med det og være med på å finne ut hvordan vi skal få mest mulig innflytelse utifra dagens situasjon.

Dette er et forslag. Hva synes dere?

You Might Also Like

  • http://sparhell.no/knut/ Knut Sparhell

    Glimrende forslag. La oss gjøre som Sverige og Danmark. Påvirkning av selve prosessen. Bedre og bredere behandling av forslag.

    Med 4,7 millioner er det ikke rare innflytelsen vi har, utenfor. Innenfor, derimot, vil den bli mangedoblet. Da sender vi egne parlamentarikere og slipper forsøke påvirke andres.

    Du har levert den beste begrunnelsen for å bli med i EU som jeg har sett på lenge.

  • http://www.sv.no/oslo/personer/heikki.html Heikki

    Takk for det, da er jeg i hvert fall balansert.

    Du går i fellen om at bare vi er innefor så får vi masse makt. Det er bare tull. Det gir selvfølgelig innflytelse å sitte i parlamentet og rådet, men det er tross alt de største landene som bestemmer politikken. Ikke urimelig. De er jo størst! Vi er bitte små, men det hindrer oss ikke fra å gjennomføre så god påvirkning som mulig. Det tar jeg til orde for.

    Jeg mener at Norge ikke bør være medlem av EU.
    EUs grunnleggende traktater settet det frie markedet og grunnleggende kapitalistike prinsipper over rettighetene til fagorganiserte, miljø og fordeling.

    Norge utenfor EU har i tillegg muligheten til å fremme forslag internasjonalt som vi ikke kunne fremmet hvis vi var EU-medlem. Det gjør vi for eksempel i forhold til klimaforhandlingene der vi har fremmet forslag om penger til regnskogvern og til hvordan de rike landene skal finansiere miljøteknologi for de fattige landene.

    Det er flere grunner til at jeg mener vi ikke skal med i EU, men la dem ligge. Det ville vært bra om alle som ønsker at vi skulle være medlem av EU og som er demokrater engasjerte seg for mest mulig demokratisk behandling av EØS-saker.