Jeg kan ikke noe for det, men etter at jeg høsten 2010 sto på Grønlandsisen og selv så hvor mye den hadde smeltet i løpet av de siste årene, har jeg vært litt stresset.
Jeg har godt forstått at klimaendringene er virkelige og at de skjer her og nå. Det ble jeg minnet på i Niger på forsommeren da jeg ble fortalt at mens tørken tidligere kom hvert 10 år så kommer den nå med to års mellomrom. Likevel er bildene av den krympende Nordpol-isen et så dundrende konkret bevis på at klimaendringene går for seg rett foran øynene våre.
Jeg hørte Børge Ousland, marinejegeren og polfareren på fjorårets Zero-konferanse fortelle om da han seilte rundt Polisen på ett år, noe som aldri tidligere er blitt gjort (såvidt jeg vet). En slik tur var aldri mulig i Nansens tid.
I 2007 ble bunnrekorden for isdekning av Nordpolen nådd. I 2012 er isen smeltet enda mer. Ikke bra. Eller hva sier du Siv Jensen? Bare litt for mye sol?
