Energi, Miljø, Næring

Kaldt for kråken

December 14, 2011
Strømmåler Firkantet

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 13. desember. Bakgrunnen var en tur jeg og rådgiveren min Bernt Sverre Mehammer hadde til London, der vi så på hvordan de hadde fått til energieffektivisering med sosial profil. Vi er rimelig gode i Norge i dag på å bygge energieffektivt og i årene som kommer skal vi stille enda strengere krav. Den store utfordringen er å få til energieffektivisering i alle bygningene som finnes i Norge i dag. Hvert år bruker vi 80 TWh (Terrawattimer) i ernergi i tilknytning til bygninger. (TIl sammenlikning lager vi vannkraft her i landet for ca 125 TWh i året, så det går mye energi til bygg!) Et Regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Eli Arnstad, Arnstadutvalget, har lagt en plan for hvordan vi kan nå et mål om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh i tiden frem mot 2020 (8 TWh i eksisterende bygg) og 40TWh frem til 2040.

De mener at dagens støtteordninger vi har til å få til den energieffektiviseringen er for dårlig, blant annet fordi den er byråkratisk å forholde seg til. De vil derfor ha enten: 1)Skattefradrag, 2)rettighetsbaserte støtteordninger eller 3)energisparebevis – en ordning som pålegger for eksempel kraftleverandøren å sørge for at det gjennomføres en viss mengde energieffektivisering i vanlige hus, borettslag, utleieboliger og næringsbygg, så må de finansiere det med å øke strømregningen litt, men besparelsene er mange ganger så store viser erfaringene i andre land som har innført slike ordninger. Bellona og Norsk teknologi har laget en egen rapport om dette.

Det er dette jeg og SV er for. Fordi det gjør at det blir skikkelig trøkk på energieffektiviseringen når kraftleverandørene pålegges et slikt ansvar – de MÅ levere. I tillegg kan det gjøres med en sosial profil, slik at de som har dårligst råd kan få mere støtte.

Da kan vi spleise på å kutte folk sin stømregning samtidig som vi får mer komfortable boliger med mindre trekk, bedre isolasjon og mindre kulderas fra vinduene. Og strømmen kan brukes til andre ting.

I hvert fall. Her er innlegget:

Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen.

Jeg tilbyr landets boligeiere en pakke som det bør være vanskelig å si nei til. Gjør investeringer som gjør boligen din bedre og mer verdifull, og spar fire milliarder kroner per år på å fyre mer for deg sjøl og mindre for kråken. Det viktige er å kutte strømregningen, ikke strømprisen.

Potensialet for å spare strøm og annen energi for norske boligeiere er beregnet til 8 TWh innen 2020. Med en gjennomsnittlig strømpris på 50 øre per kWh tilsvarer det fire milliarder kroner for norske boligeiere. Hvert år. På lengre sikt er potensialet mye større.

Den gode nyheten er at det meste av det vi trenger å gjøre for å oppnå dette allerede er lønnsomt for den enkelte boligeier. Redusert strømregning vil i løpet av få år dekke inn merkostnadene ved å velge løsningene som gir minst strømforbruk.

Den dårlige nyheten er at boligeierne likevel ikke gjør dette. De lar være å legge inn ekstra isolasjon når de bytter bordkledning på huset. De setter inn vinduer som slipper ut mer varme enn nødvendig. De monterer ikke systemer for styring av strømforbruket i boligen gjennom døgnet og uka. De gjenvinner ikke varmen fra ventilasjonen. Sjøl om de fleste av tiltakene er lønnsomme, og vil bidra til økt bokomfort og økt verdi.

Derfor trenger vi et virkemiddel som får ting til å skje. Problemet i dag er at ansvaret for disse beslutningene ligger hos landets mange boligeiere. Litt enkelt sagt – vi kan ikke nok om strømsparing til å utnytte mulighetene som finnes. Derfor må vi gi ansvaret til energiselskapene, slik at de kan sørge for større trøkk i dette arbeidet.

I Storbritannia har de gjennomført flere perioder der de stiller krav om energisparing til energiselgerne. De har gjennomført tiltak som har kuttet deres regning med 17 milliarder kroner i året.

I Norge er det bare de med penger som har råd til å spare strøm. I Storbritannia har de sørget for at halvparten av strømsparingen kommer de med dårligst råd til gode.

Dette har ført til at 1,1 millioner familier med lav inntekt har fått gjennomført etterisolering eller andre vesentlige forbedringer av husene.

Nå må vi lære av det som skjer i andre land. Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen. Sosiale kriterier vil sørge for at innsparingene særlig kommer hos dem som trenger det mest – i familier med lav inntekt og høy strømregning.

You Might Also Like