Barn, unge og kunnskap, Integrering, Næring

Hvorfor får ikke elektrikere være elektrikere?

December 29, 2011
110202-G-6562L-Siekro-002

Å lære seg norsk og komme seg i jobb er det viktigste for å bli integrert i det norske samfunnet for alle utlendinger som kommer hit. Historiene om de som lykkes er heldigvis mange, men dessverre er det urovekkende mange som ikke får seg jobb etter å ha kommet til Norge som flyktninger.

De siste tallene på feltet viser at under halvparten er i jobb eller utdanning etter to år med introduksjonsprogram.

Det er alt for lavt og Regjeringens ambisjoner må justeres drastisk opp, ikke ned til 45% i jobb eller utdanning slik det har skjedd i det siste.

Men for at folk skal få seg en jobb de kan beholde både i gode og dårlige tider er det en ting som er riv ruskende galt i dag, nemlig at utledninger alt for ofte opplever at utdannelsen deres ikke godkjenes i Norge. I Vadsø traff jeg i august en vest-afrikaner som hadde elektrikerutdanning fra hjemlandet, men ikke fikk den godkjent i Norge. Da jeg snakket med ham hadde han akkurat mistet sin ufaglærte dagligvarejobb på grunn av omorganisering i den lokale butikken.

Hvorfor fikk han ikke være elektriker? Jeg forstår at det er nødvendig at elektrikere som skal jobbe i Norge skal ha god nok fagkompetanse til å kunne jobbe i Norge. Men når det kommer en elektriker fra Vest-Afrika og skal bo i Norge, så må jo de norske godkjenningsmyndighetene ikke bare avvise mannens utdanning, men i stedet gi ham praksis i en norsk elektrikerbedrift, så det kan kartlegges hva han kan. Deretter må han tilbys å lære det han trenger for å kunne fungere som elektriker i Norge.

Vi har ikke råd til å kaste vekk den kompetansen som innvandrere har med seg til Norge, men som norske myndigheter åpenbart ser ned på.

Eksempelet er overhode ikke unikt. På mine møter med flyktninger har jeg truffet høyt utdannede som må begynne utdannelsen helt på nytt i Norge. Det finnes ikke en eneste logisk grunn for at en Etiopisk sykepleier utdannet i gamle Sovjetunionen ikke skal kunne gjøre like god jobb som sykepleier i Norge som en utdannet i Polen på samme tid. Den polske sykepleieren får som følge av EØS-regelverket slippe rett inn i det norske helsevesenet, den Sovjet-utdannede må begynne på nytt.

Vi har ikke råd til å gi godt kvalifiserte utlendinger en dårligst mulig start på tilværelsen i Norge, deres nye hjemland. Som samfunn har vi heller ikke råd til la elektrikere og sykepleiere jobbe som ufaglærte. Dette er noe også  Integreringsutvalget (NOU 2011:14) foreslår å gjøre noe med. Her har Regjeringen en jobb å gjøre for å rydde opp en gang for alle.  Fagbevegelsen som ser etter nye medlemmer med innvandrerbakgrunn kan godt hjelpe til.

Foto Copyright: Nate Littlejohn, Ceative commons license

You Might Also Like

  • Jorun Bøhn

    Hva med de som har hovedfag fra Norge som ikke en gang får brev om at søknad er mottatt eller blir innkalt på intervju? Skulle tro at noen var nysgjerrig. Den saken jeg kjenner best til så snakker vedkommende norsk, engelsk og kinesisk, jobberfaring fra 3 kontinent og leder erfaring fra ett kontinent. Når han søker på jobber bl.a. der man etterspør folk med minoritets bakgrunn og at både engelsk og kinesisk vil komme særdeles godt til nytte, så er det overhode ingen interesse for å snakke med mannen en gang. Greit om en annen person blir valgt, men at det ikke vekker noe som helst nysgjerrighet hos arbeidsgiver, det er meg en gåte! Gi beskjed om dere trenger en med hovedfag i Statsvitenskap samt sine støttefag og bl.a. norsk, engelsk og kinesisk.