Innlegg

Hvordan lære norsk best

March 12, 2011

I Oslo SV og i Arbeiderpartiet diskuterer vi nå hvordan alle som går på skolen lærer godt norsk uansett hvilken bakgunn de har og hva som er morsmålet hjemme. Vi vet at skoleresultater henger nøye sammen med foreldres inntekt, derfor er det å øke barnetrygden og føre en politikk for at barneforeldre får mulighet til å ta utdanning og ta seg i jobb det aller viktigste. I tillegg er det utrolig viktig å føre en sosial boligpolitikk for å gi muligheter til folk med dårlig råd å bo i alle bydeler.

Skal unger lære språk er det ingenting som er bedre enn å gå på gode barnehager og skolefritidsordning. Derfor har SV vært med på å innføre rett til billige barnehager og gratis halvdagplass i barnehage i bydeler i Oslo, Drammen og Bergen, en ordning vi går til valg på å utvide i Oslo. I tillegg vil vi ha billigere og god SFO, og forsøk med gratis SFO i områder der det er svært få som benytter SFO fordi det er for dyrt.

Morsmålsundervisning er og svært viktig, både for å støtte opp under språkforståelsen og norsklæringen, men ikke minst fordi flerspråklighet er en verdi for den enkelte og for samfunnet. Derfor går SV inn for at alle skal få mulighet til morsmålsopplæring.

I Grunnskolen i Oslo er det 54 000 elever. 13001 har vedtak om særskilt norskopplæring. Det er mange. Det er ingen tvil om at det er viktig å bruke mer ressursser på de skolene der det er mange som har behov for særskilt norskopplæring, men i tillegg har Arbeiderpartiets Hadia Tajik kommet med et forslag jeg mener det er verd å vurdere, nemlig at på skoler der det er spesiet høy andel med elever som har vedtak om særskilt norskopplæring, skal elevene få tilbud om å gå på en skole der flere har sterkere norskkunnskaper. Tanken er at elever med særskilt behov for norskopplæring lærer best på skoler der det er mange som er gode i norsk.

Forskning fra Danmark støtter opp om en sånn konklusjon. I Århus, ble elever som hadde annet morsmål enn dansk henvist til en annen skole og resultatet var i all hovedsak positivt. Her fra evalueringsrapporten (Hele rapporten laster du ned her):

“De henviste elever er glade for deres skole, og ikke mindst er de henviste elevers forældre po-sitive overfor barnets skolegang.

På de otte modtagerskoler viser en aktuel sprogscreening fra 2010 blandt de henviste elever i 3. klasse (omfattende 34 elever), at der siden 1. klasse er markant sproglig fremgang for 62 %, en forventelig sproglig fremgang for 32 %, mens 6 % af eleverne ikke har nogen sproglig fremgang.

Hvis vi ser på skoleudviklingen fra skolestart i 0. klasse til 3. klasse (44 elever) er der markant sproglig fremgang for 77 % af eleverne, en forventelig sproglig fremgang for 14 %, mens 9 % af eleverne ingen sproglig fremgang har haft.
Disse faglige resultater vidner om, at hovedparten af de henviste elever har udviklet deres sproglige dansksproglige niveau betydeligt.

De fleste af de henviste elever trives også godt i skolen og har etableret kammeratskaber i skole og SFO. Flertallet blandt forældrene til distriktseleverne bakker op om den værdipolitiske dagsorden, der ligger bag fordelingen af elever med dansk som andetsprog til flere folkeskoler i kommunen, om end forældrene er delte på spørgsmålet.” 

Hva synes dere?

You Might Also Like

  • http://www.hadia.no Hadia

    Eg synes dette é e skikkelig godt forslag 😉 Ikkje minst fordi det å henga med folk så mestre det norske språge heilt ud te fingerspissane, gjørr at man sjøl óg plukke opp ord, vendingar, uttrykk og referansar så gjørr at man samtidig får knekt ein del sosiale og kulturelle kodar.

    Å konna norsk é 'kje bare å konna gramatikk. Det é å forstå vanlige norske refransar, så "sjuende far i huset" elle uttrykk så "å bida i det sure eple". Å ver i et norskspråglig miljø har møje å sei for få med seg dette. Knekke man sånne kodar bler óg sosial mobilitet lettare.

    Hilsen,
    Hadia
    ps: rogalandsdialekten é sjølsagt for å understreka poenget.

  • http://heikki.no Heikki Holmås

    Enig med Hadia.