Innlegg, Rettferdighet, Verden

Heia Tunisia!

December 15, 2015
IMG_8620

Torsdag 10. desember fikk Dialogkvartetten fra Tunisia Nobels fredspris etter å ha blitt nominert av meg og Åsmund Aukrust, godt hjulpet av Ingrid Aune og Idunn Myklebust med å skrive anbefalingen.

Her er kronikken jeg og Åsmund skrev og fikk på trykk, her er oppslaget om å heie på Tunisia og her er appellen jeg holdt på fakkeltoget den 10. desember foran nordmenn og tunisisk-europeere. Fantastisk moro!

Heia Tunisia!

Hallo venner av fred og demokrati

Hallo venner av at folk skal få styre sin egen fremtid

Hallo venner av Tunisia

 

Aldri har jeg vært så ydmyk som da jeg fikk beskjeden om at Dialogkvartetten hadde vunnet fredsprisen

Aldri har jeg vært så stolt som da de mottok prisen i dag.

Aldri har jeg følt at en fredspris – har så mange bak seg som fortjener å få prisen.

 

Det vakreste ved Norge springer ut at den samme kjernen som det vakreste ved Tunisia.

 

Når folk spør meg om hva som er det vakreste med Norge – Ikke Bryggen i Bergen eller midnattsolen sett fra Lofotveggens nordside, det er ikke Hardangerfjorden eller utsikten fra Holmenkollen.

Det er at vi er et land som ennå har relativt små forskjeller.

Jeg vil lese et dikt av min far Stig Holmås om hvorfor:

Det heter:

Dikt til mine barn

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, –

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

 

Den sultne ser ikke det vakre.

Den trette orker ikke elske.

 

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, –

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

Det vakreste med Norge springer ut av at fagforeninger har kjempet for at arbeidsfolk skal ha sin rimelige andel av verdiene som skapes og at arbeidsgiverne har samarbeidet om det mot å få fred.

Sammen med det blomstrende organisasjonslivet som samler oss som folk og lar oss sette inn kreftene der vi selv føler vi kan bidra.

Det vakreste med Tunisia springer ut av det samme. I Jasminrevolusjonen. Samarbeidet mellom folk og folket sine organisasjoner. Fagbevegelse og arbeidsgivere, menneskerettighetsaktivister og advokater – som med folkelig støtte loste Tunisias politikere gjennom det vanskelige farvannet det er å få forankre en grunnlov i det folkelige dyp uten å havarere i forsøket.

Men de lyktes, som våre organisasjoner har lyktes i Norge

Samtidig har jeg en uro for fremtiden:

Når bombene faller er det vanskelig å huske de steder der det kan øynes håp.

I skyggen av kamerastativene som tar bilder av en verden som brenner er det vanskelig å få øye på folkene som kjemper hver eneste dag for å beholde og forbedre demokratiet der de bor.

For:

Hvis du skal bekjempe IS og brutale diktatorer i Midøsten skal du støtte Tunisia

Heller enn å bombe IS i Syria – burde verden bruke kreftene på å støtte jobbskaping og reformer for å fordype det Tunisiske demokrati.

Heller enn å bombe IS burde pengene brukes til å hjelpe Tunisia forebygge terrorangrep.

Heller enn å bombe – burde pengene investeres i fremtiden til det Tunisiske folk.

Hvis du skal bekjempe diktaturene i Midøsten – skal vi støtte det Tunisiske folket i å skape det fremste arabiske demokratiet. Ingenting er mer torn i øyet på kongene i Saudiarabia og Juntaen i Egypt enn et selvsikkert og stolt arabisk demokrati i Tunisia bare noen timer unna.

 

For ingenting er farligere for diktatorer enn kneblet og kuet befolkning  – med håp!

You Might Also Like