Verden

En perfekt verden

February 2, 2013
nasfam2
I en perfekt verden ville ingen trenge politi, soldater, leger, brannfolk. Eller bistand.
BI-forsker Anne Welle-Strand mener i Aftenposten 31. januar at vi som jobber med bistand og utvikling i fattige land bevisst gjør en dårlig jobb for å sikre våre egeninteresser. Påstanden er udokumentert. Den faller på sin egen urimelighet. Den bygger på samme logikk som at leger har interesse av å holde pasienter syke for slik å trygge jobbene sine. At brannmenn har egeninteresse av at branner oppstår.
Folk flest tror likevel ikke at branner og sykdommer oppstår av sysselsettingsgrunner. Ei heller bistand. Bistandens mål er å bli overflødig – for et land, en region, en by eller en gruppe mennesker. Mange land kommer til å klare det, men nye behov vil også oppstå. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg en verden uten flyktningestrømmer som resultat av krig og konflikt.
Bistand virker, men selvsagt ikke alltid. Vi som jobber med utvikling vet at vi alltid kan gjøre en enda bedre jobb. Derfor søker vi aktivt etter kunnskap og kritiske evalueringer. Derfor endrer vi måten vi jobber på etter hvert som vi lærer mer om hva som virker best. Ikke ulikt yrkesgruppene nevnt ovenfor og mange andre.
I 1985 fantes sykdommen polio 125 land. Nå finnes den bare i tre land. Norge og andre land har støttet denne framgangen med bistandspenger. Verden kan klare å utrydde polio. Skulle vi fulgt Welle-Strands logikk, så har både leger og bistandsarbeidere en egeninteresse i å hindre at dette  skjer. Det er rimelig paranoid.

You Might Also Like

  • http://tormodn@facebook.com Tormod Nuland

    Eter over seks år for norske bistandsorganisasjoner og ambassade ute, så har jeg sett tendenser til at noen bistandseksperter ønsker å problematisere fremgang, det være seg økonomisk, helsemesig eller mht demokrati. Ethvert argument om fremgang blir møtt av ti motargumenter som fremhever at målemetoden ikke holder mål, eller at initiativet ikke er bærekraftig. I noen tilfeller er dette basert på et genuint ønske om å bidra positivt, men imange andre tilfeller mangler motargumentene noe forslag til hvordan man kan gjøre det bedre. Dette har jeg sett og hørt på utallige felt-besøk ( inkludert med deg i Etiopia). Og i motsetning til legene, så har jo ikke bistandsarbeidere i felt, eller for den del de desk-ansvarlige på kontorene til bistandsorganisasjoner i vestlige hovedsteder undertegnet noen form for “hippokratisk ed”. De code of conductene man må undetegne inneholder ikke-såvidt jeg vet- noe om resultatbasert arbeid.