Integrering

En inkluderende inkluderingsdebatt

March 3, 2010

I forkant av årsmøtet har det vært mye debatt og spørsmål knyttet til bruk av hijab i barneskolen. Mitt utgangspunkt i den diskusjonen har vært tilbakemeldinger jeg har fått både fra partifolk, forskere og foreldre som er bekymret for utviklingen der stadig flere og yngre barn bruker hijab. Jeg vil at barn skal få være barn og at hijab er noe som hører voksenverdenen til. Jeg deler fullt og helt analysen som Noman Mubashir hadde i Dagbladet for en tid tilbake da han skrev at dette er et integreringsproblem og man trenger en tydelig dialog med de dette gjelder.

Tilbakemeldingen fra lokallagene på dette spørsmålet er blandet, men samlet sett rimelig klar: De fleste SVere ønsker å motarbeide økt bruk av barnehijab, men de fleste ønsker ikke et forbud. Det er bedre å gå i aktiv dialog med foreldre, minoritetsorganisasjoner og skolene og se på hva som kan gjøres. Det var også fylkesstyrets utgangspunkt, men vi la inn ”vurdere forbud” siden flere både med og uten minoritetsbakgrunn ønsket å reise den debatten. En slik vurdering må også ta høyde for andre former for markering av religiøs tilhørighet i barneskolen. Jeg er derfor enig i barneombudet som i Aftenposten i dag tar til orde for at vi trenger en bred diskusjon om alle former for religiøs tvang mot barn.

Personlig har jeg ikke tro på at forbud er riktig vei å gå, noe jeg også har gitt uttrykk for både i Klassekampen og i debatt på Politisk Kvarter. Jeg er uansett helt sikker på at årsmøtet både kan diskutere og lande denne saken på en måte som bringer partiet videre i inkluderingsdebatten.

For mange SVere melder tilbake at de er glad debatten kommer, fordi de mener at vi har vært for lite til stede i sentrale verdidebatter om både ytringsfrihet og likestilling.  Jeg kjenner godt igjen følelsen av å være redd for å tråkke feil eller å fremstå som for innvandrerkritisk, når krevende verdidebatter dukker opp, eller når utfordringer i det flerkulturelle Norge skal diskuteres.

Vårt hovedspor i inkluderingsdebatten er kampen for utjevning av makt og sosiale forskjeller, men vi må også diskutere spørsmål om religion og kultur. Ingen skal være i tvil om at SV er de beste allierte til de som ønsker mer likestilling og frigjøring både i majoritets- og minoritetsmiljøene, selv om dette kan føre til krevende diskusjoner for partiet. SVs utfordring er å finne balansegangen mellom kritikk og aktiv dialog. Det gode med den debatten som går i partiet nå er at vi diskuterer disse tingene åpent og ulike syn i partiet får komme frem før vi drar en endelig konklusjon.

Jeg mener at inkluderingspolitikken kan bli en vinnersak for SV dersom vi klarer å meisle ut en tydelig profil på hvilke fellesverdier vi vil basere samfunnet på, samtidig som vi er kompromissløse i kampen mot rasisme og utjevning av forskjeller. I forslaget til uttalelse er det en rekke gode forslag for hvordan SV kan gjøre Oslo til en integreringssuksess der alle skal ha like muligheter og ingen barn skal begynne på skolen uten å kunne norsk. I motsetning til høyresiden tar vi også utviklingen med segregering og økende klasseskiller på alvor og vil ha klare tiltak for å bekjempe den utviklingen. I uttalelsen er også gode tanker om hvordan vi kan fremstå med en tydeligere verdiprofil ved å sørge for at vi tar med oss videre erfaringene fra verdikampene med konservative kristne miljøer.

Jeg håper at så mange som mulig kommer på årsmøtet for å delta i den debatten i en god og kameratslig tone som viser at SV er det partiet som har den nødvendige takhøyden for å ta den store inkluderingsdebatten. SV skal være det partiet som konsekvent arbeider for utjevning, likestilling og frigjøring: For etniske minoriteter, for kvinner, for lesbiske og homofile og for dem som opplever tvang i et lukket religiøst miljø.

You Might Also Like

  • Jon

    Nomans hovedpoeng synes å kjernen med hijabbruk er å "tukte dem i en ung alder, slik at de allerede i barndommen blir vant til å bære hijab og mister «opprørsgenet» i tenåra"

    Er det grunn til å tro at det er hijaben – eller tuktingen – som er problemet? Vil tuktingen opphøre hvis man får slutt på hijabbæring? Hvordan håndterer du andre uttrykksformer for tukten – eks. bestemte plagg, frisyrer, sminkekrav, briller.

    Å slåss mot symboler er en risikosport, som man bør ha gode grunner til å starte med. Det savnes her. I 1937 hadde man en reell bekymring. Da innførte man uniformsloven. Den rammer uniformering som viser "politisk organisasjon eller meningsretning". Som tiltak for å bekjempe militante massebevegelser hadde det kanskje noe for seg.

    Jeg tror vi kommer langt med å betrakte mennesker som individer – og at man heller må hjelpe ungene i å bli selvstendige. Unger som tuktes må få hjelp, på individuell basis. Skolen kan og skal bidra til at ungene blir gagns mennesker. Da må de også respektere deres valg om å bære hijab, og hjelpe dem som føler seg plaget – av foreldre, medelever eller andre.

    SV bør også støtte opp om menneskerettighetene – og ikke prøve å beskjære dem så mye som mulig. Lovavdelingen har antydet at burkaforbud kan være lovlig begrensning ifht. religionsfriheten, men da selvsagt begrenset til det som er "nødvendig" etter EMK. Da sliter du raskt, både med burka og hijab:
    – identifiseringsformål dekker neppe totalforbud mot burka, det vil være tilstrekkelig at man viser ansiktet på forespørsel når det er identifiseringsbehov, i den grad stemme ikke gir tilstrekkelig identifisering.
    – kommunikasjonsformål dekker i høyden noe av samhandlingen – hvor hardt kan du hevde at det er nødvendig å se ansiktsmimikken i alle fag og i friminutt? kan du ikke kommunisere med den som snur seg bort eller insisterer på å holde hendene foran ansiktet når de snakker?)
    – kvinnediskriminerende? kommer an på om det bæres av fri vilje eller ikke. Og på tolkeren. Det finnes ikke en autorisert tolkning av hvilke plagg som er kvinnediskriminerende. BH-er ble sett som kvinnediskriminerende i 70-åra, Er det neste plagg ut på SVs forbudsliste?

    At noe er uvant, betyr ikke at det skal forbys. Vi må lære å se jentene, ikke la hijaben ta alt vårt fokus.

  • http://intensedebate.com/people/Heikki Heikki

    Jeg mener burka er et undertrykkende plagg og vil jobbe imot bruken av det. Jeg mener at folk må få gå med de i offenlighet, men at i arbeidssiuasjoner der det er behov for kommunikasjon, som i læreryrket, eller i andre sammenhenger der de er saklige grunner for det så må arbeidsgiver kunne nekte det.

    Er du ikke skeptisk til Burka og Niqab-bruk selv?

  • ragnar naess

    jeg er enig med Jon. jeg tror hijab, burka og endog niqab er fenomener som ikke er så viktige. de er høyden symptomer og det er begrunnelsene og holdningene bak som er viktige. Det er mulig vi har vært tilstede forlite i sentrale verdidebatter og vedrørende likestilling. men jeg vil ikke jobbe mot hijab, jeg vil jobbe for at innvandrerjenter skal ha samme muligheter som gutter til en utdanning. jeg har over årene hatt en masse kontakt med muslimer. Å plukke på klesdrakt er og blir et sidespor. Det er på andre fronter slaget står.å motarbeide hijab – si at man er imot bruk av hijab – er ikke å være spesielt tydelig på verdispørsmål.