Browsing Category

Verden

Verden

En perfekt verden

February 2, 2013
nasfam2
I en perfekt verden ville ingen trenge politi, soldater, leger, brannfolk. Eller bistand.
BI-forsker Anne Welle-Strand mener i Aftenposten 31. januar at vi som jobber med bistand og utvikling i fattige land bevisst gjør en dårlig jobb for å sikre våre egeninteresser. Påstanden er udokumentert. Den faller på sin egen urimelighet. Den bygger på samme logikk som at leger har interesse av å holde pasienter syke for slik å trygge jobbene sine. At brannmenn har egeninteresse av at branner oppstår.
Folk flest tror likevel ikke at branner og sykdommer oppstår av sysselsettingsgrunner. Ei heller bistand. Bistandens mål er å bli overflødig – for et land, en region, en by eller en gruppe mennesker. Mange land kommer til å klare det, men nye behov vil også oppstå. Det er for eksempel vanskelig å tenke seg en verden uten flyktningestrømmer som resultat av krig og konflikt.
Bistand virker, men selvsagt ikke alltid. Vi som jobber med utvikling vet at vi alltid kan gjøre en enda bedre jobb. Derfor søker vi aktivt etter kunnskap og kritiske evalueringer. Derfor endrer vi måten vi jobber på etter hvert som vi lærer mer om hva som virker best. Ikke ulikt yrkesgruppene nevnt ovenfor og mange andre.
I 1985 fantes sykdommen polio 125 land. Nå finnes den bare i tre land. Norge og andre land har støttet denne framgangen med bistandspenger. Verden kan klare å utrydde polio. Skulle vi fulgt Welle-Strands logikk, så har både leger og bistandsarbeidere en egeninteresse i å hindre at dette  skjer. Det er rimelig paranoid.
Barn, unge og kunnskap, Innlegg, Rettferdighet, Verden

En poliofri verden er mulig

January 5, 2013
pakistanske barn, foto: Trond Viken, UD

Det er mye lidelse i verden, men det er også store fremskritt. I 1985 fantes sykdommen polio i 125 land.  I dag finnes polio kun i tre. Det er mulig å utrydde polio.

Fortsatt lever mennesker med polio i Norge. De fikk sykdommen som barn, og lever i dag med funksjonshemming som følge av lammelser. Den siste epidemien i Norge var på 1950-tallet.  Da opplevde lokalsamfunnat enkelte barn ble smittet på våren, før det økte i antall tilfeller utover sommeren og høsten. Med kulden forsvant vanligvis sykdommen.

For alle oss som har vokst opp med vaksinering mot polio er det vanskelig å forestille seg hvilken redsel barn og foreldre på den tiden følte. Våre foreldres og besteforeldres generasjon kan huske at polio var en sykdom som truet og i verste fall tok livet av norske barn.

Da poliovaksinering ble innført i Norge tidlig på 60 tallet ble smittekjeden ble brutt. Dette er dessverre ikke tilfellet for barn som vokser opp i Afghanistan, Nigeria og Pakistan i dag. Verdens helseorganisasjon har som mål å utrydde polio fullstendig, slik vi har lykkes i å utrydde andre smittsomme sykdommer som særlig rammer barn.

Dette er et realistisk mål – men likevel ressurskrevende. Områdene som fortsatt har poliosmitte er svært fattige, de er uten et fungerende helsevesen og uten helsearbeidere til å sette vaksiner. Men det er mulig. India har vært poliofritt i ett år – det er et stort gjennombrudd.

Den siste tiden har det dessværre vært flere angrep på helsepersonell som jobber med å vaksinere barn mot polio i Pakistan. Rykter om at vaksinasjonsprogrammet er et påskudd for å skade barn og spionere på Pakistan, skal være bakgrunnen for angrepene. Dette er svært uheldig.

Norge har støttet arbeidet mot polio i flere år. Det krever et siste felles krafttak, og det er det Norge nå vil bidra til. Det er viktig å støtte rutinevaksinasjon også i poliofrie områder for å hindre tilbakefall og oppblomstring av smitte. Det siste stortinget gjorde før de tok juleferie var å øke støtten til det globale initiativet for å utrydde polio med 50 millioner kroner. Dette kommer i tillegg til de 50 millioner kronene som Norge allerede har gitt i støtte for 2012.

Verden har lykkes i å redusere omfanget av polio med 99 prosent. En poliofri verden er mulig.

Miljø, Rettferdighet, Verden

Mat i klimaendringenes tid

December 6, 2012
nasfam2

Det er langt fra jordene utenfor landsbyen Khombedza i Malawi til konferansesenteret i Doha der klimaforhandlingene foregår. Like fullt står handlingslammelsen hos rike storforurensende land med omfangsrike forhandlingsdelegasjoner i grell kontrast til konkret og framtidsrettet handling av Malawis småbrukere. I Malawi må man lære å leve med klimaendringene for å overleve.

Norge gir i dag nesten en milliard kroner årlig over bistandsbudsjettet for å støtte matsikkerhet i fattige land. Nå legger den rød-grønne regjeringen fram en ny strategi for matsikkerhet i et klimaperspektiv. Vi legger opp til en økning i denne støtten på 500 millioner kroner over en periode på tre år. 200 millioner kroner av denne økningen er foreslått i bistandsbudsjettet for 2013.

Malawi er landsbygd og jordbuk. Den malawiske bonden er en kvinne. 8 av 10 i Malawi er småbrukere. Men selv om Malawi er et jordbruksland, så er også sult og feilernæring ubehagelig realitet for  mange.

Den ene regntiden hvert år gir bare grunnlag for en avling. Allerede fra november av begynner den magre sesongen, som varer helt fram til ny avling igjen i mai.   I denne perioden har de fleste småbønder lite eller ingenting igjen av egen avling samtidig som maisprisene stiger. I år begynte den magre sesongen allerede i juli for de hardest rammede.

Opp mot 2 millioner mennesker trenger støtte, myndigetene reagerte reskt og Verdens matvareprogram koordinerer nå matvarehjelpen til å finansiere innkjøp av mais til gjenoppfylling av kriselagrene. Norge støtter arbeidet og gir også bistand til et ernæringsprogram for småbarn og gravide, samt et skolematprogram for barneskolen.

Slike programmer er effektive for å hindre akutte katastrofer, men er ingen varig løsning. Med tilgang til vanningssystemer ville det være det mulig med opp til tre avlinger, men vanningsanlegg er hovedsakelig begrenset til eksportavlinger som sukker og te.

Norge prioriterer landbruk og matsikkerhet, klima og miljø høyt i utviklingspolitikken. Samtlige program på landbrukssiden i Malawi fremmer nå klimasmart praksis. Norge samarbeider med en småbrukerorganisasjon NASFAM med over 100 000 medlemmer. Jeg var nylig i Malawi og undertegnet sammen med styreleder  i NASFAM Jackson M’baya, en avtale der Norge forplikter seg til 100 mill kr i støtte over en femårsperiode.

Nasfam fremmer landbruk som forretningsforetak. Bøndene får tilgang til lån, og det legges stor vekt på at de får adgang til markeder både for kjøp av innsatsvarer og for salg av landbruksprodukter.

Nasfam har oppnådd gode resultater. Medlemmenes inntekter har økt 50 prosent de siste årene, og de eier mer buskap og landbruksutstyr enn før. Organisasjonen har bidratt til å skape mer lønnsomme markeder for landbruksprodukter. For eksempel selges peanøtter fra Nasfam nå gjennom fair-trade-avtaler i europeiske land. Sju av ti medlemmer produserer nå nok mais for familien hele året.

Jeg møtte småbrukere involvert i NASFAM på reisen i Malawi i slutten av november. De viste meg hvordan de tok i bruk nye jordbruksteknikker for å tilpasse seg mot et tørrere og varmere klima.  De bruker planterester fra fjorårets avling til å dekke jorden der det plantes. På denne måten beskytter man mot varme og bevarer fuktigheten i jorden. Også planteteknikkene var nye og resultatene er oppløftende. – Mer en dobbelt så mye avling, og mindre jobb, sa en av kvinnene jeg møtte.

Verdens ledere samlet i til klimaforhandlinger i Doha er ute av stand til å handle raskt nok til bekjempe klimaendringene, og det rammer verdens fattige hardest. Norge øker nå vår støtte til fattige land slik at de kan tilpasse seg klimaendringene. Vi er et land som har høye klimagassutslipp per innbygger. Vi må kutte egne utslipp, og vi må sikre mat til folk i klimaendringenes tid.

Her finner du Norges nye matsikkerhetsstrategi for vår satsing i utviklingspolitikken

 

Bolig, Rettferdighet, Verden

USBL i Nairobi

November 14, 2012
slumdwellers2

”Kan man leve uten mat? Kan man leve uten kjærlighet og vennskap? Kan man leve uten et hjem?”

spurte jeg. ”NEI, NEI, NEI” sa folkene i Slumdwellers international i Nairobi som har tatt grep i kampen mot spekulative eiendomsbesittere, spart penger kollektivt, kjøpt sin egen tomt og forbereder seg på å bygge sine egne hus på tomten som de nå kan kalle sin egen!

PS! USBL står for Ungdommens selvbyggerlag og er sammen med OBOS i Oslo to av boligbyggelagene som ble stiftet etter krigen for å løse datidens boligkrise.

De gjør det samme som ungdom i Norge gjorde etter andre verdenskrig.

Laget boligbyggelag og bygget sine egne hjem. Forskjellen er at i Kenya har de ikke Husbanken, ei heller kommuner som tilrettelegger billige tomter, bare spekulanter som har fått tomtene billig og nå selger dem dyrt.
For første gang i historien bor halvparten av folk på jorden i byer og flere skal det bli. Selv om byer byr for muligheter til jobb, utdanning og en fremtid for en haug med folk, er mange forvist til å bo i utrygge slumområder, med utrygge leieavtaler og trusselen om utkastelse hengende over hodet.

Derfor stiller vi opp med bistandspenger så folk får støtte når de organiserer seg, så de får bankgarantier og rimelige lån, men først og fremst er vi solidariske og lytter, deler våre erfaringer og tenker at når de nye hjemmene er bygget, kan slumbeboerne som bygget sine egne hjem igjen dele sine erfaringer med andre. Slik kan enda komme seg ut av slumtilværelsen og få eie sitt eget hjem.

Rettferdighet, Verden

Be brave, and good luck mr. President

September 27, 2012
foto: Odd Magne Ruud, UD

En grunnlov er på plass. Parlamentet tatt i ed. En president har tiltrådt. La oss håpe at kvinners kompetanse kommer til sin rett i den nye somaliske regjeringen.

Jeg tror på en lys framtid for Somalia, etter at konflikt og kriser har påført så mye lidelse for mange mennesker. Store oppgaver venter når landet nå skal bygges og verdenssamfunnet bør stille opp for å støtte det håpefulle som nå skjer.

Samtidig vet vi at andre lands innblandig i Somalia ikke alltid har vært til gavn. Det er derfor viktig at de nye somaliske myndighetene får sette agenda og definere hva som er viktig å prioritere framover. Å bygge et stabilt Somalia må til sjuende og sist gjøres av somaliere selv

Norge skal utforme en ny Somaliastrategi og øke vår støtte. Da er alle de nær 30.000 med somalisk bakgrunn bosatt i Norge en ressurs som bør kunne komme med gode innspill og råd. Forrige uke var jeg på møte med flere hundre norsk-somaliere i Oslo og fikk presentert interessante tanker og perspektiver for hva som nå var viktig for Somalia framover. Flere var opptatt av kvinners rolle og rettigheter i det somaliske samfunnet.  Spørsmål knyttet til oljerettigheter var også sentralt. Og ett innlegg likte jeg særlig godt: En av møtedeltakerne mente at perspektivene i den generelle delen av den norske læreplanen i skolen, var noe Somalia burde lære av Norge.

Jeg videreformidlet jeg ett av rådene fra møtet i Oslo på videosamtale med den somaliske presidenten Hassan Sheikh Mohamud i forbindelse med FNs generalforsamling denne uken.

– Women play a prominent role in the somali society, sa jeg. – De er nøkkelpersoner når man skal bygge det nye Somalia. Man hadde som mål å nå 30 prosent kvinnerepresentasjon i det nye parlamentet. Det nådde man ikke. Når regjeringen nå skal settes sammen, har man nye muligheter. – Jeg anbefaler at man utnevner minst 30 prosent kvinnelige regjeringsmedlemmer.

– That would be an encouraging signal to your country´s women and men and to the whole world. Be brave and good luck, mr President

 

Innlegg, Rettferdighet, Verden

Til New York med ny FN-politikk

September 23, 2012
heikki i fn 2

Den nyheten som fikk aller mest oppmerksomhet på fredag, var forståelig nok omrokkeringene av statsråder i regjeringen. Men vi la også fram stortingsmelding om Norge og FN som jeg nå har med meg på vei til åpningen av FNs 67. generalforsamling.

Her er en en kjapp oppsummering av viktige punkter i meldingen:

Regjeringen vil arbeide reform av Sikkerhetsrådet. Sikkerhetsrådet er FNs mektigste organ. Det består av de fem faste medlemmene, vetomaktene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, og ti ikke-faste medlemmer. Det trengs et mer effektivt og legitimt Sikkerhetsråd som reflekterer dagens maktfordeling og blir mer representative. Fast regional representasjon kan være en mulighet.

I meldingen varsler regjeringen at vi vil arbeide for å styrke FNs fredsoperasjoner, prioritere deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner og ha som mål å øke bidrag til FN-ledede operasjoner.

Vi ønsker oss styrket innsats i FN for rettferdig fordeling mellom land og innenfor land. I dag er det flere fattige i mellominntektsland enn i de aller fattigste landene. Norge mener derfor at rettferdig fordeling er et tema som må høyt opp på FN-agendaen.  Dette er et område som virkelig viser hvorfor den rød-grønne regjeringen trengs. Man trenger en norsk stemme internasjonalt som sier høyt at for å avskaffe fattigdom,trengs omfordeling. Og da snakker vi ikke bare  om omfordeling mellom rike og fattige land, men fra rike til fattige mennesker.

Norge skal jobbe knallhardt for at FN skal bidra til å bekjempe skatteparadiser og ulovlig kapitalflyt. Dette er saker som SV har løftet til høyeste prioritet for den rorske regjeringen i mange år, og der FNs innsats er viktig.

FN-systemet blir stadig pålagt nye oppgaver, organisasjoner blir opprettet og systemet vokser. Medlemslandene har det overordnede ansvaret for hvordan FN styres, og må vise politisk vilje og evne til å vedta nødvendige reformer. Norge skal fortsatt være en aktiv pådriver for modernisering og styrking av FN.

Norge er verdens fjerde største giver til FN. Sortinget har bedt om at tydelige vurderinger av de enkelte FN-organisasjonens relevans og effektivitet, og at vurderingene får budsjettmessige konsekvenser for Norges frivillige bidrag.  I meldingen foreslår vi derfor syv kriterier for å vurdere norsk økonomisk støtte til FN-organisasjoner::

  1. Organisasjonens resultater og evne til å dokumentere disse.
  2. Relevans i forhold til norske politiske prioriteringer.
  3. Organisasjonenes systemer for planlegging, budsjettering og resultater.
  4. Organisasjonens systemer for internkontroll og arbeid mot korrupsjon.
  5. Bidrag til nasjonal kapasitets- og institusjonsutvikling og fremme av nasjonalt eierskap.
  6. Norges mulighet for påvirkning av organisasjonen som helhet.
  7. Vilje til å bidra til reform gjennom konkrete tiltak.

Jeg snakker om meldingen til FN-sambandet

Her kan du lese selve meldingen.

Innlegg, Verden

Trøndere og tyrkere i Somalia

September 4, 2012
Foto: Odd Magne Ruud, Utenriksdepartmentet.

For en drøy uke siden valgte det krigsherjede Somalia ny parlamentspresident. Jeg kunne ikke annet enn å smile dag jeg skjønte at somalierne hadde valgt en trønder! Mohammad Osman Jawari bodde fra 1991 i Trondheim og var aktiv i konfliktrådet, jobbet som norsklærer og samlet somalierne i Trondheim i en organisasjon. Alt er erfaring som kan komme godt med når han skal lede Somalia.

I Somalia er tyrkerne aktive. De er solidariske med sine muslimske brødre og søstre og ser muligheter for næringsutvikling og handel hvis det endelig kan bli fred på Afrikas horn. Derfor dro jeg til Ankara i dag for å diskutere samarbeid med Tyrkias visestatsminister Bekir Bozdag. Tyrkerne bygger sykehus, skoler og veier og utdanner somaliere som kan bemanne jobbene, på samme måte som vi bygger gatelys i Mogadishu og gir nødhjelp til de som flykter fra sult og krig. Mens vestlige politikere er forsiktige med å reise til Somalia dro Tyrkias statsminister Erdogan til Mogadishu med to fulle fly med tyrkere, besøkte flyktninger og markeder for å vise vei.

Skal vi få til fredelig utvikling i Somalia, må alle land som vil Somalia vel samarbeide, samtidig som vil lar somalierne selv styre utviklingen.

Energi, Miljø, Rettferdighet, Verden

Beredskap for Niger

August 30, 2012
Foto: Hege Magnus

Det snakkes mye om beredskap for tiden. Det er en viktig og riktig diskusjon for Norge etter at terroren rammet oss så nådeløst.  Som utviklingsminister vil jeg likevel minne om at også verdens fattigste nå trenger vår støtte til å bygge beredskap. Og vi har et ansvar for å stille opp.

Rett sør for Sahara, i land som Niger og Mali, regnet det mindre enn man håpet i fjor. Dårlige avlinger presset prisene på mat i været. Ifølge FN rammes nå 19 millioner mennesker av krisen i regionen. Bare i Niger har 6,4 millioner mennesker strevd med å overleve tørken.

Så plutselig kom regnet, men alt for mye på en gang.  Flere elver har gått over sine bredder, og vannmasser har skylt inn over mange byer og landsbyer. Flommen ødelegger hus og avlinger. Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA), er mer enn 400.000 mennesker rammet av flommen i Niger.

Dette er fortvilende å tenke på. Niger er allerede et av verdens fattigste land. Hele 64 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Ni av ti kvinner kan verken lese eller skrive. Landet balanserer hele tiden mellom langsiktige utfordringer og akutte kriser.

Det er umulig å si om akkurat dette krisen er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Forskerne forteller oss likevel at hyppigheten av ekstremværet er skapt av vårt overforbruk av olje kull og gass. Naturkatastrofer rammer oftere, sterkere og på nye steder.  Før rammet tørken i Niger hvert tiende år. Nå rammer den oftere. Årets krise er preget av at folk knapt har rukket å komme seg etter den forrige tørken i 2010.

De mennesklige lidelsene minner oss om hvorfor det haster for verden å fase ut sitt forbruk av fossil energi og gå over i fornybaralderen. Noen mener det spiller liten rolle hva lille Norge gjør i den store sammenhengen. At det er utslippene i store land som betyr noe. Da bør man tenke gjennom følgende: I lille Norge slipper vi ut 105 ganger så mye klimagasser per innbygger som lutfattige Niger. Men det er de som har tørke hvert annet år og nå har 400 000 flomrammede.

Nigers myndigheter tar situasjonen på alvor.  Likevel, i et av verdens fattigste land, er det grenser for hva myndighetene klarer å stille opp med. Norge og andre land må stille opp i den akutte krisen. Og på lang sikt må vi støtte landenes beredskapsarbeid slik at de kan takle og unngå krisene i framtida.  Rike land med høye utslipp, som Norge, har et spesielt ansvar for å bidra.

Innlegg, Rettferdighet, Verden

Sommer er sommerleir

August 14, 2012
til-heikki-blogg-21

Denne sommeren har jeg besøkt sommerleirer. Jeg vet knapt om noe mer inspirerende enn å møte ungdom som bruker sommeren sin på å bekjempe urettferdighet. Sommerleir handler også om å få venner, bade og spille fotball. Her er min sommer:

Første leir ut var tenåringstreff (TT) for KFUK/KFUM-ungdommer på Gjøvik. Der deltok 2.000 ungdommer! Mange ble med på å diskutere årsaker til fattigdom og hvordan ungdom kan være med på å gjøre verden mer rettferdig. Jeg deltok på en workshop om klima og miljø, og holdt appell på konserten «Stop Poverty Party». Og så sang ungdommene bursdagssang for meg, for dette var faktisk dagen jeg fyllte 40 år.

 

 

 

 

Jeg besøkte så Changemaker sin sommerleir i Kviteseid i slutten av juni. Changemaker har jubileum og er 20 år i år. Ungdommene i Changemaker er engasjerte som få, og jeg fikk mange spørsmål om alt fra sletting av gjeld, internasjonale våpenavtaler, om oljefondets investeringer og hvordan internasjonale selskaper bør rapportere på hvor mye skatt de betaler. Jeg fikk også møte engasjerte ungdommer som hadde vært på Fredskorps-utveksling.

 

 

 

 

 

Neste leir ut var Operasjon Dagsverk sitt høstseminar. OD skal i år støtte kasteløse sine rettigheter i Nepal. Jeg besøkte Nepal tidligere i år. Et fantastisk vakkert, men svært fattig land. Nå er borgergkrigen over og nye muligheter åpner seg. Det er utrolig tøft gjort av norske skoleelever å vise solidaritet med ungdom i Nepal akkurat nå. Og det er viktig at det er nettopp de kasteløse (dalitene) som får norsk ungdom med på laget. De trenger støttespillere når de nå skal kjempe for sine rettigheter i det nye Nepal. Les mer på www.od.no

 

 

 

 

På tampen av ferien deltok jeg på Naturvernforbundets miljøfestival. På bildet her forteller Marinbiolog Per-Erik Schulze (th) om hva vi kan forvente å finne på snorkletur. Jeg deltok også i en samtale med Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken. (Foto: Kristian S. Aas/Natur & miljø). Flere bilder fra festivalen kan du se her.

 

 

 

Årets sommerleir-runde ble avsluttet hos Sosialistisk Ungdom. Jeg holdt innledning, men aller kjekkest var det å spille fotball! (Foto: Mizanur Rahaman)

Heldigvis finnes det nok av steder å møte engasjert ungdom også i høst. Jeg skal for eksempel besøke Norsk Folkehjelps solidaritetsungdom og snakke om ungdomsmakt. Jeg skal dessuten besøke skoler og snakke om utviklingspolitikk i både Rogaland, Hedmark og Trondheim til høsten. Planlegger et bra arrangement, ta kontakt og inviter meg også.

Barn, unge og kunnskap, Rettferdighet, Verden

Prevensjonsmilliarden

July 13, 2012
Kvinner fra Mali kvadrat

Fra neste år vil Norge doble støtten til familieplanlegging og gi 150 millioner kroner for at jenter og kvinner i fattige land skal få tilgang til prevensjon. Intensjonen er å holde dette nivået fram til 2020, slik at vi tilsammen gir 1,2 mrd kroner.

Her er innlegget jeg holdt på London Summit on Family Planning 11. juli:

I grew up under a table in different meetingrooms, following my mother in her work in the womens front in Norway. At a very early age, I learnt to be silent when grown up women talked.

Two issues they discussed: 1)Womens right to make decisions concerning her own body and pregnency. 2)The right of every woman to have the same opportunities as men in the society, to education and to work. I just spoke to my mother, and she told me to say thank you – from her to Melinda Gates and David Cameron – for giving us an opportunity to discuss both of these issues today.

Womens rights speaks to my heart, obviously due to my upbringing, but let me tell you why. This morning, I arrived from South Sudan. Being the youngest country in the world – it is also the most dangerous country for a women to give birth. For every 7.th birth a mother dies. In South Sudan the women told me the same as their sisters I met in Niger earlier this year. In Niger every second girl is married and have a child upon the age of 15, and 85% cannot read or write. They want their children to have the education they them selves never had, because they were mothers instead of pupils and students.

Having met these women it makes me angry that conservative religious forces work against the sexual and reproductive rights of women. Its our obligation to fight alongside these girls and women so they have their right to decide.

But – when the “right of women”  touches my heart, it doesnt touch the brain of the financial ministers. And we need them aboard to mobilize commitment. Let me tell you the story of Norway. A hundred years ago Norway was among Europe’s poorest nations. Our transition to becoming a rich country has several explanations, fair income distribution is important, but key is the mobilisation of all our people particular through the empowerment and participation of women. Today, three out of four women are employed in the labour market in Norway, which is one of the highest rates in the world. Since the early 1970s when I was born, women have doubled the pool of women working for wages. They have created new jobs and generated tax revenue, enabling us to continue to invest in welfare and opportunities for all. Many know that we are rich becaus of oil. But listen. If women in Norway had participated as little as the average in the developed countries, we would lose a fortune equal to the value of our oil fund and all the oil in the ground.

We achieved  this by policies that let women decide, policies to give women equal opportunities, to education, to child care and to work. If you do not have oil – your fortune lies in family planning, education and equal opportunities for women. If you do have oil. Well thats not a good excuse for having stupid policies. The work of the partnership we are forging today will be guided by the forthcoming recommendations of the UN Commission on Life-Saving Commodities for Women and Children, chaired by President Goodluck Jonathan and my Prime Minister Jens Stoltenberg.

I’m happy to say that Norway intends to more than double our support over the next eight year for family planning and provide an additional 200 million UDS over the period 2013 through 2020. My mother worked for the rights and opportunities of women in Norway. From her the message to you: Listen to your heart and use your brain. Let women have the right to decide.

Innlegg, Rettferdighet, Verden

Fattig på feil adresse

June 28, 2012
heikki-vid-fir

Da er jeg blitt førti, folkens. Og mange har spurt meg hva jeg ønsker meg. Mitt høyeste ønske – både på bursdagene og ellers i livet – er en mer rettferdig verden. Derfor feirer jeg bursdagen med å invitere til debatt om nettopp det.

Historisk har mye utviklingspolitikk har handlet om å skape økonomisk vekst i lutfattige land. Det er viktig, og det har også skjedd. Mange fattige land har opplevd sterk økonomisk vekst det siste tiåret. 20 land har gått fra å vere fattige land til det vi kaller mellominntekstland. Men tross vekst, så lever fattigdommen lever i beste velgående. I mange av landene er det knapt nedgang i tallet fattige.

Før bodde fattigfolk flest i fattige land. Nå bor 70 prosent av dei aller fattigste i mellominntekstland. Og nå snakker vi om de lutfattige, altså de som lever for under 7-8 kroner dagen.

For meg viser dette at økonomisk vekst åpenbart ikke er nok. Vekst uten fordeling betyr i klar tale at eliten på toppen får mer å rutte med, uten at flertallet av fattige får ta del i rikdommen. Den ekstremt skjeve fordelingen er ikke bare urettferdig. Etter hvert er den skadelig også for å skape videre vekst. For det er ved å gi folk flest kjøpekraft at videre vekst skapes.

For å skape en mer rettferdig verden trengs fordeling. Eller mer presist, så trengs det omfordeling. Og omfordeling er å ta fra de rikeste og gi til de fattigste, ikke som Robin Hood, men gjennom lover, regler og strukturelle endringer. Gjennom skatt. Og gjennom at fagforeninger framforhandler rettferdig lønn til folk flest.

Vi kan ikke lenger bare diskutere rettferdighet mellom rike og fattige land. I-land og u-land. Nord og sør. Verdens fattigdom er ikke lenger bare et spørsmål om fordeling mellom land, men handler også om fordeling innad i enkeltland. Fattigfolk flest bor ikke lenger i fattige land.

Hva har så dette å si for utvikingspolitikken? Til det har jeg invitert kloke folk som Kalle Moene, professor ved økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Vidar Helgesen, generalsekretær i The International Institute for Democracy and Electoral Assistance og Beate Thoresen, utviklingspolitisk leder, Norsk Folkehjelp. Det blir frokostseminar på Utviklingshuset 29. juni. Og kom gjerne med dine innspill du også

Barn, unge og kunnskap, Energi, Miljø, Næring, Rettferdighet, Verden

Fremtiden slik vi vil ha den!

June 18, 2012
rio

I dag begynner Rio+20 i Rio de Janeiro i Brasil. Konferansen heter Rio + 20 fordi det er 20 år siden verdens statsledere og frivillige organisasjoner var samlet i Rio og diskuterte hvordan vi skal få til bærekraftig utvikling, som kort sagt går ut på å overlevere en klode til ungene våre som er i minst like god stand som i dag, samtidig som vi oppnår både mer rettferdig fordeling og bedre velferd for alle.

Det var målet for 20 år siden. Hvordan har det så gått med verden siden sist i Rio?

Klimautslippene har gått opp 50% og flere opplever tørke og natutkatastrofer.
Forskjellene mellom rike og fattige på kloden har økt, 1,4 milliarder lever fortsatt i absolutt fattigdom med mindre enn 7 kroner om dagen å leve for, samtidig bruker den rikeste femtedelen på kloden fortsatt fire femtedeler av verdens ressursser.

Som sosialist synes jeg dette er dypt urettferdig og nødvendig å gjøre noe med. At verden er utettferdig handler først om fremst om urettferdig fordeling av rikdom og makt.

Heldigvis er det flere ting som går i riktig retning:
Antallet demokratier er omtrent fordoblet.
Folk lever 5 år lenger i dag enn i 92 og sjansene for at barn dør før de er fem år har gått ned fra 89 til 60 per 1000 barn.
Andelen av barn som begynner på skole har økt fra 82 til 87 %. I Afrika er økingen fra 58 til 78%.
21 av landene som var fattige i 1992 er mellominntektsland i dag.
Ozonhullet som var det vi snakket om som det største miljøproblemet da jeg var 19, har vi nærmest løst i dag.

Dette gir meg håp om at det går an å forandre verden, men det kommer ikke av seg selv. Ikke når så mange har så mye å tjene på at verden fortsetter som før, alt fra eiere i tømmerhogstindustrien, olje- og kullindustrien, til direktører og styreledere som tjener mer enn tusen ganger så mye som sine ansatte. Derfor er det faktisk et poeng å samles i Rio – Både for å forsøke om å enes om å bringe verden fremover mot en grønnere og mer rettferdig vekst og for å samles for å utveksle ideer mellom oss som har tro på at en annen verden er mulig. Alt fra fagforeningsrepresentanter, til miljøaktivister til bedrifter som tjener på å løse miljøproblemene eller vil gå foran i arbeidet for et anstendig arbeidsliv.

Jeg leder Norges delegasjon når ikke statsministeren er her og vi har fire saker vi jobber hardt for å få til:
Grønn strøm til alle: 1,4 millarder av verdens 7 millarder mennesker mangler strøm. Vi jobber for å få til en mest mulig konkret plan for at alle skal kunne få strøm og vi jobber for at den skal være så fornybar som mulig for flest mulig.
Mat til alle: Med mer tørke, mer regn, flere stormer og mer flom, får flere folk trøbbel med å skaffe mat. Vi jobber for å prioritere de fattigste bøndenes mulighet for å drive et jordbruk som takler klimaendringene og å ta bedre vare på verdens fiskeressursser som i dag er sterkt overfisket.
Verdsette naturen: Fryktelig mye av ødeleggelse av verdens natur skjer i dag fordi det eneste som gir inntekter er å ødelegge naturen, slik som det å hugge trær i regnskogen og starte med kvegdrift. Det å gjøre slik Norge gjør, nemlig å betale for å ta vare på regnskogen, gir et ekstra argument til alle som vil ta vare på naturen og gir penger til å investere i annet næringsliv for de som ellers ville tjent penger på å ødelegge
Skaffe penger til å avskaffe fattigdom på flere måter enn bistand: Vi jobber for å få på plass internasjonal valutaskatt eller flyavgift for å finansiere kamp mot fattigdom. I tillegg må vi få til at private investeringer i større grad går til utviklingsland sammen med bistanden vi bidrar med.

I tillegg jobber Norge for at likestilling og rettferdig fordeling skal gjennomsyre alt vi vedtar og at verden skal sette noen nye konkrete bærekraftsmål som forplikter land til å jobbe for en grønnere og mer rettferdig verden både hjemme i eget land og i resten av verden.

Får vi det til? Vi får se. EU er i økonomsik krise og USA har valg til høsten. Det er dårlige nytt. På toppen av dette kommer det at skillet mellom den fattige og rike verden forsatt er det som preger forhandlingene, noe som henger igjen fra tyve år tilbake og derfor er temmlig utdatert. Brasil, India og Kina er ikke lenger fattige land, men blant verdens største økonomier og kan derfor ikke lenger sidestilles med virkelig lutfattige land som Niger og Nepal som bistandsmottakere. Derfor har de ofte heller ikke har felles interesser.

Oppdatering kommer. Følg med på @SVHeikki på Twitter.