Browsing Category

Oslo

Barn, unge og kunnskap, Kommunene, Livet, Oslo

Minnestund for Berge Furre

January 15, 2016

Her er den lille talen jeg holdt i minnestunden etter Berge Furres begravelse. Prestens tale var så knakende god at jeg ble glad og inspirert av Berge Furres fantastiske historier.

Jeg vil vise hva ruralsosialisten og oslogutten Berge Furre fikk til for norske kommuner gjennom å fortelle om befolkningsstatistikken for Finnøy kmmune som Berge kom fra.
Dvs han ble født i Sjenarøy som fikk kommunestatus i 1868 , men den ble del av Finnøy kommune ved kommunnesammenslåingen i 1965.

Jeg ble kjent med statistikken dengang jeg var leder av kommunalkommiteen og besøkte alle de 430 kommunene vi da hadde også Finnøy!
Befolkningen stupte på Finnøy etter kmmunesammenslåingen fra ca. 2800 og nådde 2450 i 1975, men da slo Berge til på Stortinget!
Jamstillingsvedtaket eller opptrappingsvedtaket som Berge sto bak, og som innebar en opptrapping av bøndenes inntekt til industriarbeidernivå, ble fattet av stortinget 1. Desember 1975.
Umiddelbart etter begynte befolkningen å stige! Skal vi tro befolkningsstatistikken utløste klubbingen av vedtaket i stortinget at alle fertile umiddelbart gikk for å lage unger. Politiske vedtak skaper trygghet og fremtidstro. Trygghet og fremtidstro skaper unger.
Befolkningen steg raskr opp igjen til 2900 og holdt seg der.
Vet dere når det begynte å gå ned igjen? Etter 2001 de Erna Solberg tok over som kommunalminister, sørget for elendig kommuneøkonomi og 0 nyansettelser i kommunene. For enda viktigere for bosetning i distriktene enn landbrukspolitikken er faktisk kommunelkomomien.
Det fortsatte nedover fremover helt frem 2006 da Finnøy bestemte seg for å bygge tunell til Rennesøy. Ikke det året tunnellen ble bygget, men da den ble vedtatt. Politske vedtak skaper trygghet og fremtidstro. Trygghet og fremtidstro skaper unger.
For politiske vedtak er viktige. Det visste Berge. Ingenting skjer tilfeldig. Derfor verden trenger flere sosialister.
Og Derfor skal jeg avslutte med et lite dikt som kunne vært laget av Finnøyfolket:
Skal fleire bu på øy av fjell,
Treng du
Berge Furre eller tunell!
Distriktsnorge savner ruralsosialisten Berge Furre og vi i Oslo SV og.
Barn, unge og kunnskap, Kommunene, Miljø, Oslo

Hold pusten!

February 1, 2015

Folk dør av giftig byluft fordi de som har makt prioriterer bil foran barn. Denne uken slo Bergens barn tilbake.

FØRSTE GANG MIN DATTER Ebba hostet tungt i vinter-Oslos sterkt forurensede luft, kom jeg til å tenke på den gangen for så lenge, lenge siden, da min far tok meg med for å vise meg giftlokket over Bergen.

Bergens beryktede giftlokk har vært der hele mitt liv. Da jeg var liten, var lokket over Bergen stort, gult og fryktinngytende. På kalde dager med sol og vindstille, lå lokket som en giftpøl over byen. Gulfargen kom av blyet.

Bly er giftig for folk, særlig for barn. Barn blir skadet for livet, får lavere intelligens og scorer dårlig på adferdstester. I dag er blyet vekk, men svevestøv, som er farligere enn vi før trodde, og giftgassen NO2 er der fortsatt. I Oslo dør det flere hjerte- og lungesyke etter dager med ekstra giftig byluft. Fordi for mange kjører bil. Hvor mange flere må rammes før vi setter foten ned?

SELV OM myndighetene visste at bly var giftig for folk, var det tillatt å blande det inn i bensinen dengang jeg var liten. Det var angivelig best for bilene. På 70-tallet kom forskningen fra Storbritannia som viste at folk hadde høye, helseskadelige blyverdier i blodet. I New York mener de i dag å kunne spore nedgang i kriminalitet til blyforbudet. Også Norske forskere ga klar beskjed.

Likevel var det ikke før i 1996 at det ble helt slutt på bly i bensinen her til lands – 25 år etter heleskaden var godt dokumentert. Hvorfor det tok så lang tid å fjerne det gule blyet fra giftlokket? Det er bare én mulig konklusjon: Bilen var viktigere enn barn.

GIFTLOKKET over Bergen er der den dag i dag og ødelegger fortsatt helsen til folk, som til barn med astma og voksne med kols. «Når jeg skulle gå til skolen i dag kjente jeg det veldig godt at det var mye forurensning», sa Jennifer dos Santos i 2010, og håpte folk tenkte på dem som slet. Det er like aktuelt i dag.

DEN ENESTE fattige trøsten for bergensere, er at vi som bor i Oslo har det verre. Oslo har sprengt alle giftgrenser og fått verre luftkvalitet fra 2008 og frem til i dag, uten tegn til bedring. Konsekvensene er som i Bergen, bare verre: Barn holdes inne i barnehager. Voksne med kols og astma gjør det samme, og folk dør.

Forskere har sammenlignet 50.000 dødsfall i Oslo gjennom ti år. Konklusjonen er at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid, oftest 3-5 dager, etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Også i Oslo er det biltrafikken som er hovedgrunnen til den giftige luften. Også i Oslo er viljen til å sette barn foran bil svak blant de som bestemmer, selv om viljen til å vedta fine mål om bedre byluft er stor. Den største planlagte investeringen i Oslo-området neste ti-årene er en ny 12-14-felts vei, fra Bærum og inn til Oslo, til minst 50 milliarder kroner.

TEGN I TIDEN gir imidlertid håp. Det er ikke ofte jeg jubler når Norge blir pålagt å følge EU-regelverk som vi har godtatt på grunn av EØS-avtalen, men i denne saken gjør jeg det. Jeg jubler for ESA, Efta-landenes overvåkningsorgan, som har stevnet Norge for retten for manglende vilje til å beskytte innbyggerne mot helseskadelig byluft.

Vi har visst lenge hva som skal til for å friskmelde bergensluften: færre biler. Derfor er det ingen grunn til at det nå skal ta like lang tid å fjerne giftlokket over Bergen som det tok å fjerne det gule blyet. Dessverre har vi gått i feil retning de siste tiårene.

Jeg vokste opp i Bergen på de store motorveiutbyggingenes tid. Ser du på antall passeringer gjennom bomringen så har den blitt 50 prosent høyere fra 1990 og frem til dagens drøyt 90.000 bompengepasseringer i døgnet. Er det rart det blir mer svevestøv og giftgasser? Med mer bybane har heldigvis trenden snudd, bare synd det tar så lang tid å finne ut hvor den skal gå.

DENNE UKEN har likevel vært spesiell for Bergen, da bystyret vedtok sin nye handlingsplan for bedre byluft. Med Kristelig Folkeparti ute av byråd, er det endelig flertall i bystyret for rushtidsavgift, og byrådet følger opp, om enn motvillig. Erfaring fra andre byer viser en nedgang i biltrafikken på 10-25 prosent avhengig av hvor høy avgiften er og hvor mye av bompengene som brukes til bedre kollektivtilbud.

Sammen med en rekke enstemmige vedtak, kan dette være første skritt på veien mot friskmeldingen av byluften. Jeg tror det må mer til: Færre parkeringsplasser i sentrum, mer bybane, miljøfartsgrenser, flere kollektivfelt og flere som kjører sammen istedet for i hver sin bil. Men vedtakene denne uken er utvilsomt et viktig skritt i riktig retning.

I Oslo kan det også se ut til at alvoret er i ferd med å gå opp for dem som bestemmer. Oslobyrådet vurderer mangedobling av bompengene for forurensende biler og lastebiler. På Stortinget fikk jeg gjennomslag for et forslag om å stille strenge miljøkrav til drosjer, krav om at all kollektivtrafikk innen 2025 som hovedregel skal være lav- og nullutslippsbusser, forbud mot oljefyring og plan for landstrøm til båter som ligger til kai. Neste uke kan det bli lov for kommuner å nekte de mest forurensende bilene adgang til deler av byene, og å utrede forbud mot nye dieselbiler. I flere tiårar bilen vært prioritert foran barn. Denne uken endte med 1-0 til byens barn. Jeg holder pusten for fortsettelsen.

MIN FAR tok meg opp på haugen foran der vi bodde i Skytterveien, på et utkikks-punkt på den gamle kongeveien mellom Trondheim og Bergen. Vi kunne se inn mot byen, inn mot lokket. Det var gult og giftig. «Sånn er det fordi de som bestemmer synes biler er viktigere enn barn,» sa min far. Jeg håper min datter Ebba kan feire neste jul i Bergen uten giftlokket. Det vil ikke bli savnet.

Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 1. februar 2015

Innlegg, Næring, Oslo, Rettferdighet

God jul og godt hvitt nyttår!

December 21, 2014
Vaskende svamp 360x163

Jeg har skrevet om svart arbeid i søndagsspalten i Bergens Tidende søndag 21. desember. Dette er en bearbeidet utgave:

Nyttårsforsettet til alle som ikke ønsker halvert lønn i fremtiden: Slutt å kjøpe svart arbeid!

Gulvleggeren min sa det på en treffende måte: “Vi kan godt legge billigere gulv for deg hvis du også er villig til å halvere lønnen din.” Han var steik forbannet over nordmenn som ikke vil betale det det koster å få håndtverkstjenester gjort skikklig, men i stedet velger svart arbeid til under halve prisen.

Vi nordmenn tror godt om oss selv, men i følge forskning utført for kortselskapet VISA, har Norge Vest-Europas nest-svarteste økonomi, kun slått av Belgia. Hver sjette norske krone er svart. Til sammen 420 milliarder svarte norske kroner, som tapper fellesskapet for inntekter til å drive skole, eldreomsorg, bybane- og veiutbygging. I tillegg utkonkurrerer bedrifter som driver helt eller delvis svart de bedriftene som driver seriøst og presser ned lønningene til alle ansatte. Særlig rammer det lønningene og forholdene til folk i byggebransjen, resturantbransjen og rengjøringsbransjen.

I følge Skatteetaten, byggenæringen og politiet er de som bedriver slik arbeidsmarkedskriminalitet ofte koplet opp mot mafia og annen organisert kriminalitet. Din betaling for svart arbeid i Norge kan ende opp hos narkoligaer og menneskesmuglere.

Problemet er at svart økonomi smitter. For å si det enkelt: Når den som selger kebabkjøttet driver svart, må den som kjøper kebabkjøttet drive deler av kebabsalget sitt til deg svart, så han kan betale svart for kebabkjøttet.

Slik virker svart arbeid som en kreftsvulst som sprer seg gjennom hele verdikjeden og på tvers av bransjer. Du bidrar.

Får du malt et hus for 42 000 kroner svart, stjeler du og håndtverkeren både arbeidsgiveravgift, overskuddsskatt, inntektsskatt og merverdiavgift fra fellesskapet. Penger som skulle gått til å sikre din egen velferd. Samtidig undergraver du muligheten for jentungen din til å få lærlingplass. Ingen svarte bedrifter tar inn lærlinger.

Derfor klarer jeg ikke synes synd på de som får lekkasje fra å bygge badet svart. Folk som kjøper svart arbeid burde betale helseutgiftene sine selv og få kutt i pensjonen.

Ikke overraskende er skattemoralen ujevnt fordelt blant folk i Norge. Kvinner, religiøse, de som er for små inntektsforskjeller og ikke minst de som har tillit til det offentlige er mest fordømmende mot svart arbeid. De vi skal passe opp for, er med andre ord mannlige ego-hedninger som slenger drit om offentlige løsninger. Det er min erfaring også.

I et boligselskap jeg bodde før kom en av de mannlige beboerne med forslag om at vi kunne bruke hans vaskehjelp til å ta trappevasken. -Ok for meg, sa jeg, så lenge hun jobber hvitt. Det gjorde hun selvsagt ikke.

Jeg fatter ikke at folk har samvittighet til det. Hvis en som vasker svart skader seg mens hun vasker, vil hun ikke ha rett på sykepenger eller uføretrygd. Blir hun gravid, har hun ikke rett på noe.

Da jeg og min kone skulle flytte sist, sjekket vi at flyttebyrået drev hvitt og kjøpte flyttevasken fra samme selskap. I siste liten måtte vi kansellere fordi de ville ha kontant betaling og ikke kunne oppvise dokumentasjon på at de betalte merverdiavgift, angivelig fordi de var nyoppstartet.

Det kan faktisk være litt jobb å betale hvitt, og noen ganger virker det som det mest behagelige alternativet å bare la være å bry seg, men det er faktisk viktig at du gjør jobben med å sjekke.

Historien om ordføreren i Oslo, Fabian Stang, kan stå som illustrasjon. Han hadde betalt håndverkeren sin 42 000 kr direkte på konto for maling av hytten, etter å ha fått beløp og kontonummer på sms. Ingen kontrakt. Ingen gyldig kvittering. Gjør man det, er man enten grenseløst naiv, eller så vet man utmerket godt hva man gjør. Da en avis fikk tak i historien, ringte han selvfølgelig Skatteetaten, påberopte seg grenseløs naivitet og betalte sin skatt.

NHH-forsker Andreas Cappelen har forsket på folk som unndrar skatt fra inntekt i utlandet. Det han finner ut er at å viljen til å betale skatt stiger betraktelig, hvis folk tror at skatteetaten er på sporet av dem og at risikoen for å bli tatt stiger. Den lille delen av befolkningen som er uærlige oppfører seg rett og slett ærligere hvis de føler risikoen for å bli tatt stiger. Akkurat det samme sier de næringsdrivende. Sjansen for å bli tatt er liten og når kundene etterspør billigere tjenester, blir svart arbeid svaret. “Du kan jo få det uten moms. Da blir det jo billigere.”

Jeg forstår at mange synes at det er forlokkende å velge den billigste løsningen, selv om den er svart. På den måten får du råd til å pusse opp litt mer enn du hadde fått til hvis du hadde betalt hvitt. Problemet er de store negative konsekvensene for alt vi mener er bra med Norge: Skikkelige lønns og arbeidsvilkår, små lønnsforskjeller, raus velferdsstat og lite kriminalitet.

Når vi vet det vi vet, finnes det ikke noen unnskyldning for å kjøpe svart.

Den samme erkjennelsen kommer stadig flere til. Da Opinion undersøkte om folk kjøper svart arbeid, hadde andelen som sier de “har vurdert å kjøpe svart arbeid siste to år” blitt halvert fra to av ti i 2009 til én av ti i 2014. Andelen som faktisk “hadde kjøpt svart siste to år”, hadde sunket tilsvarende. Heldigvis.

I år får 250 000 husstander i Norge hjelp til julevasken. Halvparten betaler svart, opplyser kampanjen “renvasket.no” og gir deg oppskriften på hvordan du kan få gjort jobben hvitt i stedet.

Alle dere som likevel kjøper svart, burde fått halvert lønnen neste år som straff. Det hadde vært til pass. God jul!

Innlegg, Kommunene, Oslo

EU vil at kommunen skal bli butikk

January 22, 2014

ESA – Institusjonen som overvåker om Norge følger EØS-avtalen – anlegger stadig flere saker mot Norge for å tvinge kommunene til å drive som om kommunen var en bedrift. Kommunale barnehager skal ikke få kommunal garanti som gir rimeligere lån, men omdannes til aksjeselskap eller lignenede og all form for kryssubsidiering(!) skal forbys for å sikre likebehandling av kommunale og offentlige.

Helt vilt!

Hvorfor skal EUs lover tvinge oss til å fjerne noen av fordelene ved at velferdsoppgaver som sykehjem eller barnehager drives av det offentlige? Jeg har aldri hørt EU anlegge sak mot selskaper som kryssubsidierer sine virksomheter eller gir gunstige lån til sine datterselskaper, men dette gjør alt så et ivrig ESA for å tvinge frem byråkratisering og gi private selskaper sugerør inn i fellesskapets pengekasse.

Jeg er for lokaldemokrati. Jeg er for at lokale fellesskap skal få organisere seg som de vil, men EU vil det annerledes. Det er viktig at Norge står i mot, slik vi gjorde med rødgrønn regjering i åtte år. Dog jeg har mine tvil med Margaret Thatcher sine disipler ved rattet.

 

Innvandring, Integrering, Miljø, Oslo, Verden

Stereokjærlighet – Om å elske to byer

December 22, 2013

Jeg er heldig som kan elske både Bergen og Oslo og reise fritt imellom begge byene uten nevneverdige problemer. Litt mer trøbbel får du hvis du har australsk far, iransk mor og er født og oppvokst i Norge.

Jeg skrev om dette i Bergens Tidende 22. desember 2013.

Er det lov å elske to byer? Er det lov å elske to land?

Hva er best med Bergen? Det er vanskelig å velge, men lite er for en utvandret bergenser som gjensynet med byen på Buekorpsenes dag.
Når jeg går i prosesjonen av buekorpsene med sine gamlekarer gjennom sentrum og de prestisjetunge konkurransene om hvem som er byens beste tamburmajor og hvem som er byens beste fanebærer avholdes – DA gløder mitt patriotiske bergenshjerte.
Men i Oslo kan jeg ta sesongens første skitur i begynnelsen av november! Det er intet mindre enn utrolig kult.
Det skjer bare ikke langs kysten på Vestlandet, men i Oslo er det mulig. I den deilige byen, bare et steinkast unna skogen. Hvor du kan gå fra kald utepils i solen på Karl Johan til skogstur i Østmarka på knappe 20 minutter.
Like raskt går det til badestranden. I Oslo krabber alle vintertryner ut i parkene på vårens første soldag, mens politiet tolerant overser alle ølbokser i piknikkurvene. Herlig!
Det sies at det er to ting du ikke kan bytte ut; foreldre og fotballag. Jeg regner meg som bergenser og «diehard» Brannsupporter.
Likevel: Jeg har bodd mesteparten av mitt voksne liv i Oslo. De ville ha meg som stortingsrepresentant, og her bor min kone. Derfor er jeg osloboer også.
Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det vakreste med Norge er utsikten fra Storevarden over Vidden, eller markedet under Vaterlandsbroen med det yrende livet langs Grønlandsleiret når solen skinner i Oslo. Det skjer ofte.
Når jeg drar fra Bergen, sier jeg at jeg skal hjem til Oslo. Og når jeg drar fra Oslo, kommer jeg hjem til Bergen. Jeg elsker begge steder.
Og det er helt greit! Jeg er heldig som har lojalitet til to byer. For hvis du ikke elsker to byer, men to land, blir du tvunget til å velge.
Først tvinger systemet deg til å velge; I Norge er det i utgangspunktet ikke lov med dobbelt statsborgerskap. Hvis du eller familien din har innvandret til Norge, må du velge om du vil ha statsborgerskap i Norge eller i landet du opprinnelig kommer fra.
Ingen «ja takk, begge deler» her. Norge er ett av ni europeiske land som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Flere har beskrevet hvordan det føles å måtte gi avkall på statsborgerskapet sitt for å bli «helt norsk».
Jill Walker Rettberg, professor ved UiB, gjorde det senest i august i år, i denne avisen. Hun sammenligner det å ha bånd til flere kulturer med det å elske begge sine foreldre, og føle tilhørighet til og lojalitet for både fars og mors familier. Å velge land er like smertefullt som å velge forelder.
Jeg har en venninne som har vært så heldig å få dobbelt statsborgerskap gjennom et av unntakene som finnes i lovverket.
Hun kan reise hjem til sin far i Brasil og være hos ham så lenge hun vil, uten å måtte søke om visum. Og hun kan stemme ved nasjonale valg i Brasil og påvirke hvilket samfunn familien hennes skal leve i.
Men hun er SV-er, er engasjert for likestilling, går dør til dør i valgkampen med strikkegenser, og mener det fineste med skituren er kvikklunsjen og kakaoen. Hun er ikke noe mindre norsk fordi hun også har et brasiliansk pass.
Det andre valget du må ta er kulturelt. Men det er ikke lett. «Jeg har vært og kommer alltid til å være en utlending. Ikke bare i Norge, men i Pakistan også. Vet dere hvor fucked up det er?», skrev skuespiller Abubakar Hussain i et innlegg i Dagbladet i april.
Ja, det er fucked up. Abubakar er ikke norsk i Norge, han har både andre tradisjoner og annen hudfarge, og han er ikke pakistansk i Pakistan, fordi han snakker så annerledes. Hva er han da?
Det er vel få som vil si at innbyggerne i Minnesota er mindre amerikanske, selv om de har et lutefiskkonsum langt over gjennomsnittet. Mange med norske røtter har bosatt seg i den nordlige staten, og mange holder på familietradisjonene.
«Trær har røtter, mennesker har føtter» skal Salman Rushdie ha sagt. Vi er skapt for å flytte på oss. Men jeg tror vi blir tryggere mennesker om vi får lov til å ha med oss røttene våre.
Det kan til og med være en styrke. Barn som vokser opp i en indisk verden hjemme (hvor en kanskje snakker indisk språk og spiser indisk mat) og lever i en norsk verden ute (der de snakker norsk og lever i norsk kultur) kan bygge seg en sterk kulturell kompetanse.
Jeg har sett det mange ganger i Oslo. Ungene blir språklig sterkere, flinkere til å oversette og forstå kulturelle koder og gode til å tilpasse seg. Dette er egenskaper som er viktige i en stadig mer globalisert verden.
Tenk om vi kunne latt disse ungene bygge trygge doble identiteter og oppmuntret og tatt i bruk den ressursen de er.
Tenk om ungene på Ny-Krohnborg skole kunne hatt arabisk som valgfag, med den prestisjen det ville gitt dem som kommer fra arabiskspråklige land. Det ville gitt ungene et stort konkurransefortrinn i et næringsliv som skriker etter språkkompetanse.
Jeg synes det er så sprøtt med politikere som insisterer på at elever skal ha andre fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, men som ikke ser verdien av å legge til rette for at elever som kan bli enormt gode i russisk, vietnamesisk eller etiopisk skal få bli nettopp det. Enormt gode.
Jeg er imot at folk skal tvinges til å velge. Jeg er for valgfrihet, og ville aldri valgt mellom Bergen og Oslo.
Det må finnes mange måter å være norsk på, akkurat som det finnes mange måter å være osloboer på. Det gjør ikke folk mindre lojale borgere av verken Norge eller Oslo om de får være seg selv helt – ikke bare stykkevis og delt.
Det er lett å elske Norge for den fantastiske naturen, barnas 17. mai, den trygge velferdsstaten, små forskjeller mellom fattig og rik, brunosten og gode venner (når man først blir kjent med folk).
Jeg tror jeg vil elske Norge for alle disse grunnene, og flere, hvis jeg skulle ende opp i utlandet. Men jeg ser for meg at jeg vil kunne komme til å elske Tyrkia for de modne dadlene, den fantastiske maten og storfamiliekulturen der alle tar vare på hverandre.
Jeg kunne elsket Pakistan for de overdådige Bollywoodfilmene og ekstreme fjell som langt overgår de norske. Og jeg kunne uten tvil elsket de travle gatene i Tokyo – bygutt som jeg er.
Da jeg skulle begynne som student ved Norges Handelshøyskole i Bergen, sa daværende rektor, Victor D. Norman, i sin hilsningstale til oss, at vi måtte være glade for at det regner så mye i Bergen. Ellers hadde byen vært oversvømt av østlendinger.
Jeg er litt fornøyd med at alle østlendingene ennå ikke har oppdaget Bergens fortreffelighet. Men jeg sier som min far Stig, i boken «Regnbyen»: - Hvis du føler deg som bergenser – er du bergenser.
Heldige er vi som får lov å elske to byer.

 

Innlegg, Miljø, Oslo, Rettferdighet, Verden

Den trette orker ikke elske

May 2, 2013
heikki youngstorget

“Vi står sammen for rettferdighet i verden, i Norge og i Oslo. Fordi vi vet at det er i fellesskap at vi klarer å løse klimaproblemet. Det er i fellesskap vi skal bekjempe fattigdom og kjempe for en bedre verden.” Dette var 1. mai-talen jeg holdt på  Youngstorget i går.

 

Hallo Youngstorget!

Jeg vokste opp i et hjem der 1. mai var like viktig som 17. mai.

Noen vil kalle det indoktrinering, jeg vil kalle det en sunn oppvekst.

Den fantastiske dikteren Stig Holmås, min far altså, har skrevet om sunn oppvekst. Han har skrevet:

Dikt til mine barn

Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Den sultne ser ikke det vakre.
Den trette orker ikke elske.

Jeg etterlater mine barn dette diktet
For at de skal lære å elske vindene, havet,
Den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.

En applaus for fagforeningene og min far.

 

Jeg vokste opp i et hjem der jeg lærte å slåss mot høyresiden og å alltid ta de svakes parti.

Derfor fyrer jeg meg skikkelig opp ved tanken på at Fremskrittspartiets for første gang kan ta regjeringsmakt i Norge

Siv Jensen –– sier at hun har to store politiske helter. Ronald Reagan og den andre Margaret Thatcher.

Jeg vil ikke ha en partileder i regjering som styrer etter ordtaket:

«Hva ville Margaret Thatcher gjort?»

 

Min far lærte meg å elske den søte lukten av stor kjærlighet.

Men – Det blir ikke mye kjærlighet i et samfunn der Siv Jensen sier fritt frem for midlertidig ansettelse, privatisering og markedsfundamentalisme.

Det blir ikke ikke tid til å elske for heltene i velferdsstaten som blir satt ut på anbud av høyresiden, må arbeider hardere og aldri får fulle stillinger.

Opp mot Siv Jensen og Erna Solberg står vi her – vi som krever at folk skal ha rett til heltid, så de kan få lån til bolig og være trygge. Vi som krever at folk skal ha rett til full jobb med anstendig lønn og pensjon, så de slipper å løpe fra deltidsjobb til deltidsjobb. Vi som insisterer at det å ha Europas laveste arbeidsløshet ikke kommer av seg selv, men fordi vi setter hensynet til folk sin trygghet først.

Siv Jensens er min hovedfiende i valget til høsten – valget står mellom anti-solidaritet og solidaritet og det er vi her som er på den gode siden.

 

Vi vet hvordan arbeidslivet i Norge var før fagforeningene vant fram.

Da arbeiderne på Christiania Seilduksfabrikk og Akers mekaniske verksted streiket i 1884 fordi de ble kuttet 10 prosent i lønn mistet de ikke bare livsviktig inntekt. De mistet og stemmeretten ved valg. Men de ga ikke opp, for ansatte ved andre bedrifter betalte inn til streikekassen så de kunne streike.

De kjempet kampen for demokrati og rettferdighet. De lærte oss å stå sammen for å vinne. De lærte oss solidaritet.

Trengte de en regjering som sa: ”Hva ville Margaret Thatcher gjort”

Derfor står vi i dag sammen med venstreside og arbeidsfolk over hele verden.

Med Spansk arbeidsløs ungdom som må betale prisen for at bankene gamblet vekk fremtiden deres.

Med gjennomsnittsamerikaneren som har stått stille i reallønn siden søttitallet fordi all veksten har gått til den rikeste prosenten  som velter seg i uanstendig luksus.

For vår solidariteten stopper ikke ved landegrensene.

1 mai er en internasjonal kampdag.

Se på lappen på klærne deres – hvor kommer den fra? På min genser står det Bangladesh.

I dag vil jeg at dere skal sende tankene deres til Bangladesh. Til arbeidsfolkene som syr klærne våre.

Det var over 3.000 arbeidsfolk i fabrikkbygningen som raste sammen i forrige uke.

Over firehundre familier vil aldri få se sine kjæreste igjen. Mange har blitt lemlestet for livet.

Søndag sto brannmennene og gråt da de skjønte at de ikke klarte å redde flere overlevende.

De sier at fabrikkbygningen hadde ulovlig påbygg – at arbeiderne ble tvunget på jobb selv om det var oppdaget sprekker i muren.

Nå demonstrerer hundretusener av fabrikkarbeidere i Bangladesh.

Vi spør oss: Hvilket samfunn er det som lar slike ting skje? Kan vi som vestlige forbrukere la fattige arbeidere betale med sine liv for at vi skal få billige klær?

Prisen på en t-skjorte er ikke 49,50. Prisen ligger i ruinene i en tekstilfabrikk.

Arbeidsfolk i Bangladesh trenger ikke en regjering som spør seg – ”Hva ville Margaret Thatcher gjort?”

Vi skal ikke slutte å kjøpe klær fra Bangladesh. Men vi skal gjøre det vi kan for at arbeiderne får tre ting:

  • Retten til å organisere seg
  • skikkelig lønn
  • og anstendige arbeidsvilkår

Er det et løfte Youngstorget?

 

Min far lærte meg å elske vindene og havet.

Men jeg spør dere – hva skal folk i Bangladesh gjøre når sykloner og flom ødelegger barndomshjemmet og havet kommer og tar jorden de lever av.

I Bangladesh lever de farlig og får dårligere liv på grunn av klimaendringene.

Det bor 30 millioner mennesker i Bangladesh bor i områder som ligger mindre enn en meter over havet – 6 ganger så mange som i hele det vakre landet vårt.

Jeg har bare tro på forandring når alle er med og begynner å feie for egen dør – derfor må vi spørre oss selv. Hva kan vi gjøre?

Vi kan velge nye motorveiene rundt Oslo eller sykkel, buss og bane. Vi kan velge å pumpe opp oljen så fort vi kan og putte pengene på verdens børser – eller vi kan la mer av oljen ligge og la våre barnebarn bestemme hva de vil gjøre med den.

Er dere enig så gjenta etter meg:

Vi svikter aldri Lofoten Vesterålen og Senja!

Vi svikter aldri Lofoten Vesterålen og Senja!

Derfor er SVs hovedbudskap på 1.mai det samme som vi kommer til å ha i valgkampen.

– Fellesskole med skolemat, fysisk aktivitet og leksehjelp hver dag og flere lærere med mer tid til å se hver enkelt elev.

– Arbeidsliv der folk skal ha heltidsjobb og fast ansettelse til en skikkelig lønn enten du er kvinne eller mann – nordmann eller polakk.

– Eldreomsorg der folk skal få bo hjemme så lenge de vil og nok folk til at de ansatte har tid til å være medmennesker.

– Sykkelveier, busser og baner i stedet for nye motorveier rundt Oslo. Og vi vil aldri svikte Lofoten Vesterålen og Senja.

 

Vi står sammen for rettferdighet i verden, i Norge og i Oslo.

Fordi vi vet at det er i fellesskap at vi klarer å løse klimaproblemet.

Det er i fellesskap vi skal bekjempe fattigdom og kjempe for en bedre verden.

Fordi vi vet at samfunn med små forskjeller er bedre samfunn, samfunn der folk lever lenger, samfunn med mindre kriminalitet, samfunn der folk har tillit til hverandre.

Norge har i dag de laveste inntektsforskjellene i Europa. På grunn av fagbevegelsen.

Det er den viktigste grunnen til at Norge er et av verdens beste land å bo i.

Det gir oss mye å forsvare og mye å vinne.

Valget i høst handler om det er Frp eller SV som skal ha en hånd på rattet i styringen av Norge, om det er SV eller Frp sine verdier som skal få gjennomslag i norsk politikk.

 

Noen av dere er kanskje deprimerte over at det ser blå-blått ut på meningsmålingene. Da ber jeg dere tenke på følgende: Vet dere hvor mange ganger vi hadde flertall på meningsmålingene mellom 2005 og 2009? Ingen. Og vi har  ikke hatt flertall på målingene mellom 2009 og nå. Så vi har stø kurs mot  valgseier!

 

Derfor spør jeg – Hallo Youngstorget!

Vil dere ha et iskaldt arbeidsliv og en kokvarm klode?

Vil dere ha Margaret Thatchers fanklubb inn i regjering?

Eller skal vi stå for et grønt og rettferdig Norge i dag, i morgen og etter valget i september.

Så gi meg hånden på det – og fire nye år på Stortinget.

Jeg sier som min far – uten fagforeningene hadde vi ingenting.

Gratulerer med dagen Youngstorget. En ære å få dele den med dere.

Oslo

Hilsen til Oslo SV

November 26, 2012
heikki

Spre gjerne denne videosnutten videre på e-post, Twitter og Facebook.

 

Kjære Oslo SVer!

Om mindre enn et år er det stortingsvalg igjen.

Høyre og Frp leder på meningsmålingene. De vil ha et Norge med private skoler som de med mest penger kan sende ungene sine på. De vil ha privatiserte helsetilbud som skal prioritere de mest lønnsomme pasientene i stedet for de med størst behov. De velger lavere skatter for kjernevelgere med de høyeste inntektene og de største formuene og etterlater mindre penger til fellesskapet; til skole, kultur, omsorg og kollektivtilbud.

Mot dette står alle vi SVere og insisterer på at det beste for Norge og verden er rettferdige samfunn med små forskjeller der vi stiller opp for hverandre og utvikler samfunnet videre i fellesskap. Samfunn der folks behov skal settes over hva det går an å tjene mest penger på, er best!

Som utviklingsminister ser jeg dette tydelig. De samme kampene vi har kjempet i Norge, for et anstendig arbeidsliv, for gratis fellesskole og helsevesen og for likestilling, kjempes og i resten av verden. Når 15 år gamle jenter i Somalia vil ha tilgang til prevensjon og utdanning i stedet for å få barn tidlig og når arbeidere i Bangladesh og Kambodsja kjemper for anstendig lønns- og arbeidsvilkår, kan vi kjenne oss igjen.

Opp mot dette skal dere velge hvem som best kan være tillitsvalgte for oss i Oslo SV. Jeg har 12 års erfaring fra Stortings og Regjeringsarbeid for Oslo SV og er glad og stolt fordi nominasjonskomiteens klare flertall vil ha meg som førstekandidat. Jeg er klar for å jobbe 4 nye år, morgen, middag og kveld!

Politikken jeg skal jobbe for som stortingsrepresentant bestemmer ikke jeg alene. Den avgjøres av SVere i felleskap i arbeidsprogrammet og på årsmøtene våre.

Likevel er det noen saker jeg brenner mest for og som har gjort at jeg for 20 år siden ble SVer.

 

Ikke et Oslo for de få – Et Oslo for alle

Hjemmefra lærte jeg at jeg  alltid skulle ta de svakes parti. Jeg har alltid vært for rettferdig fordeling av makt og penger, og jeg vil fortsette å jobbe for at forskjellene skal bli mindre, slik vi har fått til etter årene i Regjering. Ingen steder i Norge er forskjellene større enn i Oslo.

Høyresiden vil ha privatisering av sykehjem og renovasjon, noe som gir mindre stabilitet for eldre og dårligere lønns og arbeidsvilkår for de ansatte. Høyresiden gir skattelette til velstående på vestkanten og struper velferdstilbudet over hele byen. Høyre og Frp innfører byråkrati og markedsstyring i skolen og Frp vil gi fritt spillerom for privatskolekjeder som kan ta ut overskudd som profitt. Vi har lenge snakket om den delte byen som en konsekvens av Høyre og FrPs politikk. Nå må vi reise en positiv visjon for at Oslo ikke skal fortsette å være en by for de få. Vi vil ha et Oslo for alle!

Skal Oslo bli en by for alle – må alle ha et hjem. Høyres passive markedspolitikk skaper boligmangel og gjør at unge sliter med å skaffe seg et sted å bo. Jeg vil fortsette å jobbe for en aktiv sosialistisk boligpolitikk der det offentlige aktivt kjøper og tilrettelegger tomter for utbygging, der kommune, studentsamskipnad og boligbyggelag samarbeider om å tilby flere ikke-kommersielle boliger, og der vi får på plass bedre prisregulering av leiemarkedet.

I dag tilbys midlertidig bolig til folk som har vært på behandling, i fengsel eller på rusinstitusjon. Jeg vil jobbe for at alle som kommer fra institusjon skal sikres varig bolig slik at ingen skal bo i midlertidig bolig i mer enn tre måneder. Høyre og FrP har sviktet de som sliter på boligmarkedet i Oslo. Mens Oslo har gått fra å ha 500 000 til 600 000  innbyggere, har det blitt færre kommunale utleieboliger.

 

Et grønt Oslo i en grønn verden

Skal vi stoppe de farlige klimaendringene som ødelegger natur og menneskenes liv, kan vi ikke vente på gode nok internasjonale avtaler, men vi må begynne med oss selv . Alle land som slipper ut mer enn Jorden kan tåle, må kutte sine utslipp. Også dette handler om internasjonal solidaritet. Bønder i Malawi må tilpasse seg klimaendringer som de selv knapt har bidratt til å skape. De fortjener vår støtte med å tilpasse seg, men også gjennom at rike land som Norge kutter våre egne utslipp betydelig i årene som kommer.

Skal vi få til dette, må vi stagge oljeutvinningen i Nordsjøen, kutte utslippene ved å få elektrisitet fra land til oljeplattformene og få ned utslippene fra bilkjøring ved å satse på elbiler, kollektivtrafikk og sykkelstier. Ingen steder er folk mer for akkurat dette enn i Oslo. Ingen steder ligger det bedre til rette for å lykkes med å kutte utslipp enn i Oslo. Derfor vil jeg kjempe knallhardt for miljøvennlige biler, bane, buss og sykkelveier i stedet for Høyre og Frps motorveier.

 

Kraften i det internasjonale Oslo

Jeg mener at internasjonal solidaritet betyr at vi skal ha en mer solidarisk innvandringspolitikk enn det vi har i dag. Da tenker jeg ikke bare på barn og voksne på flukt, men også på hvordan vil legger til rette for den delen av den norske befolkningen som har innvandrerbakgrunn. Barn må kunne få besøk av sine besteforeldre, folk må lettere kunne få dobbelt statsborgerskap, og vi må legge til rette for at den fjerdedelen av Oslo som har innvandrerbakgrunn får muligheten til å vokse opp som tospråklige. Høyresiden insisterer på at ungdom skal lære et annet fremmedspråk, men neglisjerer det potensialet som ligger i at hver fjerde ungdom kan kunne lære farsi, arabisk eller punjabi flytende, til beste for seg selv og norsk nærings muligheter.

Det samme gjelder arbeidet for en mer rettferdig verden. Somalisk-nordmenn ivrer etter å bidra til å gjenoppbygge Somalia etter borgerkrigen. Iranske nordmenn ønsker å bidra til fred og demokratisk utvikling i Iran. Dette engasjementet vil jeg at Norge skal støtte opp om i årene som kommer.

 

Rettferdig fordeling, likestilling og grønn strøm

SV er tuftet på arbeid for fred og internasjonal solidaritet. Derfor er det en glede å være utviklingsminister for SV. Jeg har arbeidet for å gjøre utviklingspolitikken forståelig og for å bidra til mer debatt om utviklingspolitikken. Jeg har møtt engasjerte mennesker rundt om i Norge på debatter og arrangementer om utviklingspolitikk. Erfaringen er at det vi jobber for i utviklingspolitikken, er gjenkjennelig og nært også for oss i Norge.

På samme måte som rettferdig fordeling har vært avgjørende for å utvikle Norge til ett av verdens beste land å bo i, skal vi stå på i kampen for rettferdig fordeling internasjonalt. Derfor støtter vi programmer for gode skattesystemer i fattige land slik at de kan sikre egne inntekter, vi styrker vår støtte til fagbevegelse, og vi står i fremste rekke i kampen mot skatteparadiser.

På samme måte som vi har kjempet for likestilling og rett til selvbestemt abort i Norge, støtter vi kvinners rett til å bestemme over egen kropp, til tilgang til trygge aborter og mot kjønnslemlestelse og annen vold mot kvinner også i andre land.

På samme måte som ren fornybar kraft har utviklet Norge, skal vi bidra til at folk får strøm og fornybar kraftproduksjon uten å gå veien om fossil energi.

 

Tillitsvalgt for dere

Kristin Halvorsen sier om meg i sin siste bok at jeg lærer meg saker grundig og forhandler til lenge etter at andre har gitt opp. Jeg tenker at disse egenskapene trengs når vi skal slåss for asylbarn, for å stoppe klimagassutslipp og for å sørge for at ingen unger vokser opp i fattigdom.

Vil dere ha meg, er jeg deres – i fire nye år.

 

Hilsen Heikki, på vei til Malawi.

 

 

Oslo

Svar på det du lurer på om meg og nominasjon

November 25, 2012
heikki
I dette innlegget får du svar på det du lurer på om meg og nominasjonen i Oslo SV. Hvis du lurer på noe mer kan du legge igjen spørsmål i kommentarfeltet.

Nominasjonskomiteen i Oslo SV har, med et flertall på 12, innstillt meg til 1. plassen på stortingslisten til Oslo SV. Et mindretall på 7 ønsker Akhtar Caudry. Det ligger derfor an til kampvotering på SVs nominasjonsmøte 4 desember på Sogn videregående skole klokken 18:00. Her har alle medlemmer i Oslo SV stemmerett. Hvis du vil ha en engasjerende SV-politiker med politisk bredde og erfaring som kan sikre et sterkt SV under og etter høstens valgkamp, ja da kan du komme på nominasjonsmøtet og stemme på meg. Vil du bli medlem for å støtte meg og SV, kan du sende “innmelding” til 2090 før 13. november kl 24:00.

 

 

Ofte stilte spørsmål om mitt kandidatur til 1. plassen på Oslo SVs stortingsliste som du får svar på her:

“Hvilke politiske saker er de viktigste for Heikki?”
“Hvordan kan Heikki være en god representant fra Oslo?”
“Hva er den politiske forskjellen på Heikki og Akhtar?”
“Hvorfor vil ikke Heikki stå på tredjeplass om han ikke får førsteplassen?”
“Har Heikki stilt ultimatum til nominasjonskomiteen?”
“Er det bare plass til unge SVere på Stortinget?”
“Hva er de viktigste sakene Heikki har fått igjennom?”

Har du noen flere spørsmål? Da kan du enten spørre i kommentarfeltet her eller ta kontakt med Nora Fjelddalen (932 24 416).

 

 

Foto: Ragnhild H. Simenstad, UD.

”Hvilke politiske saker er de viktigste for Heikki?”


Jeg brenner for rettferdig fordeling, for å stoppe de farlige klimaendringene og for likestilling. Derfor jobber jeg som utviklingsminister for åpenhet, demokrati og for å støtte fagbevegelse og andre som kjemper for rettferdig fordeling i landet de bor. Jeg jobber for å ta vare på regnskog og for å utvikle fornybar energi i utviklingsland og prioriterer kampen for at kvinner skal ha like rettigheter og muligheter som menn i hele verden. Derfor sørger vi blant annet for penger, slik at 200 millioner kvinner som ønsker prevensjon og retten til å bestemmer over egen kropp, får nettopp det.

 

 

 

 

 

 

Foto: Tore Netland (SV)

 

 

 

 

”Hvordan kan Heikki være en god representant fra Oslo?”


Jeg flyttet til Oslo første gang i 1991 og har representert Oslo SV på Stortinget i snart 12 år. Jeg har jobbet med et bredt spekter av Oslo- saker og kjenner byen svært godt. Jeg fikk på plass det første flertallet for Groruddalssatsingen på 1 milliard, jobbet inn penger til jernbaneopprustning, 1000 studentboliger i året og nytt høyskolebygg for sykepleierne I tillegg fikk jeg fikk på plass høyere formueskatt på dyre vestkantboliger og lavere for blokkleiligheter på østkanten og jeg var med å jobbe frem forsøk med gratis halvdagsplass i barnehagene. Samtidig har jeg engasjert meg sterkt i kollektivsatsing, boligpolitikk og målet om at Oslo skal være en like god by å vokse opp i og bo i enten vi har innvandrerbakgrunn eller ei. Dette er noen av de viktigste sakene for et bedre Oslo.

 

 

 

 

 

 

Foto: Roy Joløkken

 

 

 

”Hva er den politiske forskjellen på Heikki og Akhtar?”


For det første har jeg har jobbet med et bredere spekter av politiske saker som medlem av finanskomiteen, leder for kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget og som utviklingsminister. Siden jeg har vært i alle landets kommuner kjenner jeg både SVs lokalorganisasjon og mangfoldet av utfordringer og gode løsninger rundt om i landet godt.

Jeg er en praktisk sosialist som opptatt av konkrete resultater og å utvikle konkret politikk sammen med organisasjoner som står SV nær. Dette bygger tillit mellom oss og våre alliansepartnere, både innen fagbevegelse, andre organisasjoner og næringsliv som deler våre mål.

Jeg mener jeg har vist dette godt gjennom jobben jeg har gjort som tillitsvalgt både på Storting og i regjering. Se også listen over de viktigste sakene jeg har fått igjennom, den finner du litt lenger ned.

 

 

”Hvorfor vil ikke Heikki stå på tredjeplass om han ikke får førsteplassen?”


Først vil jeg takke for tilliten fra nominasjonskomiteen, som med et klart flertall har gått inn for meg på førsteplassen.

Jeg har vært så heldig å få representere Oslo SV som tillitsvalgt i 12 år på Stortinget. Det er lengre enn de aller fleste og en stor tillitserklæring. Jeg ga derfor klar beskjed til nominasjonskomiteen om at jeg er klar for å jobbe 4 nye år for SV-politikk på Stortinget hvis komiteen mente det ville være best for partiet.

Hvis flertallet ikke ville gi meg fornyet tillit på sikker plass, så sa jeg ifra om at det ville være et valg jeg respekterte og ikke stille opp til kampvotering. Min klare oppfatning er at det i en slik situasjon er bedre å slippe nye krefter til, som kan bygge seg opp som kandidater for fremtiden, slik jeg gjorde det fra 4. plass i 1997, i stedet for å være en kandidat som åpenbart er på vei ut.

 

 

”Har Heikki stilt ultimatum til nominasjonskomiteen?”


Etter å ha hatt sikker plass på SVs stortingsliste siden 2001 har jeg sagt i fra til komiteen at jeg ønsker den sikre plassen på SV-listen også ved neste valg. Hvis flertallet ikke vil ha meg, synes jeg det er bedre for partiet å bygge opp kandidater for fremtiden. Det er underlig å kalle det et ultimatum. Å ta slike avveiinger er den jobben komiteen er satt til å gjøre.

 

 

”Er det bare plass til unge SVere på Stortinget?”


Nei. Selv er jeg 40. Karin Andersen (59), Alf Holmelid (64), Aksel Hagen (59) og Hallgeir Langeland (56) har alle sagt ja til gjenvalg for SV fra sine fylker.

 

 

 

 

Foto: Hilde Maisey

”Hva er de viktigste sakene Heikki har fått igjennom?”

Fra opposisjon 2001-2005

  • Enstemmighet for at asylbarn som hadde sittet mer enn 3 år i mottak skulle få opphold.
  • Flertall for å sette i gang en satsing på Groruddalen med budsjett på 1 mrd over 10 år.
  • Flertall for at vietnamesiske båtflyktninger på Filippinene med slektninger i Norge skulle få opphold.

 

Fra 2005-2012 i finanskomiteen og som leder for kommunal- og forvaltningskomiteen

  • Pådriver for mindre inntektsforskjeller mellom fattige og rike i Norge gjennom blant annet omlegging av formueskatt og arveavgift.
  • Arkitekt sammen med Audun Lysbakken og May Hansen for tredeling av pappaperm (fra 5 til 14 uker permisjon der barnet skal få være med far).
  • Øking av sosialhjelpssatsene i to omganger med 5% mer enn prisstigningen
  • Medarkitekt bak bilavgiftssystem som gjør at Norge har Europas mest miljøvennlige nybilpark (av solgte biler i september var 5-6 % elbiler og 5-6 % hybridbiler !)
  • Pådriver for innblandingspåbud for biodrivstoff (viktig bidrag til nedgangen i CO2-utlipp i Norge i 2008)
  • Pådriver for tredobling av årlig studentboligbygging, fra 325 (Kristin Clement) til 1000 studentboliger årlig.
  • Pådriver sammen med Magnhild Meltveit Kleppa for å utvide bostøtteordningen med 1 millard, for å sørge for mer penger til barnefamilier og lavinntektsgrupper med høye boutgifter.
  • Medansvarlig for Europas laveste arbeidsløshet etter innretningen på krisepakken i 2009.
  • Pådriver for bygging av 2400 utleieboliger i finanskriseåret.
  • Nytt flertall for at barn som hadde vært lenge på asylmottak fikk bli.
  • Flertall for at Maria Amelie og andre i hennes situasjon fikk mulighet for opphold i Norge.
  • Pådriver for gratis læremidler i VGS (Kampsak siden 1996!)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg en haug med større og mindre saker som:

  • Mulighet for 10- og 20-års fastrente på Husbanklån, samt 10- års fastrente på Lånekasselån.
  • Bedre regulering av boligmegling (f.eks. ikke lov til å selge før kl 12 dagen etter siste visning, og krav om at budprotkoll skal ligge ved kjøpekontrakten).
  • Bedre ordninger for støtte til prototyper innen offshore vindkraft.
  • Varig opphold for de siste fra Nord-Irak som fikk midlertidig opphold i 1999, 2000.
  • Tilgang til Norsk statborgerskap for barn med foreldre med usikker identitet.
  • Pådriver for forbud mot oljefondets investeringer i tobakk.
  • Pådriver for kutt i skattefradrag for gaver gitt til organisert okkupasjon i Palestina.
  • Flertall for lettere visumadgang for familiemedlemmer til minoriteter bosatt i Norge (ennå ikke gjennomført av Justis Departementet).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra 2012 som Utviklingsminister

  • Opprettholde målet om at 1 % av det vi tjener skal gå til bistand i 2013.
  • Lager stortingsmelding om demokrati, rettferdig fordeling og vekst. Fremhever rettferdig fordeling og avskaffing av fattigdom som det grunnleggende i utviklingspolitikken.
  • Økning til over en halv milliard kroner årlig til prevensjon til verdens 200 millioner kvinner som ikke har tilgang i dag.
  • Sikrer 3 milliarder kroner til utvikling i land som lar være å hugge ned regnskogen og hindrer avskoging. Dette gjør at vi når målet i klimaforliket.
  • Øker støtten til satsing på fornybar energi i utviklingsland til 2 milliarder i 2013.
  • Vi gjennomfører som første land i verden en gjeldsrevisjon etter nye FN-kriterier og er en pådriver internasjonalt for nye mekanismer for sletting av gjeld.
  • Prioriterer satsingen på menneskerettigheter og demokrati.
  • Ny Fritjof Nansen-båt til fiskerikartlegging i utviklingsland
  • Økt støtte til utdanning, hevet til 1,6 milliarder.
  • Omprioritering mellom FN-organisasjoner for å premiere de som fungerer best og presse på for forbedring i de som bør bli bedre.
  • Mer åpenhet i korrupsjonssaker, blant annet gennom en ny rapport til Stortinget.
  • Bidra til å få på plass land-for-land-rapportering for selskaper fra 2014. Dette vil være med på å sikre åpenhet, unngå korrupsjon, skatteunndragelse og gi mulighet for økte skatteinntekter i utviklingsland.

 

Har du noen flere spørsmål? Da kan du enten spørre i kommentarfeltet her eller ta kontakt med Nora Fjelddalen (932 24 416).

 

 

 

 

Energi, Integrering, Miljø, Oslo

Akershus rundt

October 25, 2011

De siste to dagene har Kommunalkomiteen besøkt Akershus, fylket som nesten omringer Oslo. Vi besøkte Nesodden, Ås, energisentralen på Lillestrøm, overnattet i Gjerdrum, for opp til Eidsvollsbygningen som restaureres for 200-årsjubileet for grunnloven (Sett av datoen 16. februar 2014!), besøkte Ahus for diskutere samhandlingsreformen, sneiet innom Oslo for å besøke en velferdsteknologibedrift og dro deretter til Bærum for å høre om det samme temaet, få innspitt til god integreringspolitikk og se hvordan det ser ut på Fornebulandet. Kort sagt: Et hektisk todagersprogram i regi av Akershus fylkeskommune. De hadde gjort en meget god jobb.

Et par ting som var superspennende:
1. Kommunehuset på Nesodden. SVs ordfører i to perioder, Christian Hinze-Holm, sitt stiligste prosjekt er forsøket på å bygge skole, bibliotek, kommuneadministrasjon, kulturskole i ett bygg som er mer energieffektivt enn Bellonabygget! Vi lærte tre ting:
a)Det er vanskelig, men ikke dyrere å velge å bygge et superenergieffektivt bygg (passivhus-standard) i stedet for et vanlig et.
b) Kommuner bør velge samhandlingskontrakter der kommune og entreprenør samarbeider og deler både gevinster og tap, i stedet for vanlige entrepriser der det eneste det konkurreres om er pris og der alt som ikke spesifiseres i anbudet blir en krangel.
c) Betong er et utrolig bra matriale som både tar opp i seg og avgir varme, slik at temperatursvingninger jevnes ut, samt at det kan absorbere fuktighet, noe som bidrar til bedre inneklima. I kommunehuset på Nesodden var det brukt 5 000 000 liter betong.
Konklusjon: Regjeringen skal lage byggemelding til neste høst. Vi kan stille kjempestrenge krav til byggebransjen. De er klare for å levere!

2. Vi trenger grep for å sikre at det bygges ut nok boliger rundt Oslo, men skal kommunene klare det aleine, skal Staten ved Fylkesmannen eller Husbanken påse at det planlegges nok boliger, eller bør fylkeskommunen få jobben? (Det er helt vilt at Bærum sier nei til bygging av flere enn 5000 boliger på Fornebu! Det ble 6000 etter at Staten overprøvet Bærum, men likevel. Burde antakelig vært nærmere 20 000.)

3. Nye enzymer fra UMB kan revolusjonere biodrivstoffproduksjonen fra tømmerstokker.

4. Akershus energi har laget et av verdens stiligste fjernvarmeanlegg. De har biogass fra fyllingen i Lillestrøm, treflis fra Eidsvoll, de skal installere solfangere til å ta seg av sommervarmen og de bruker bioolje for å ta de kaldeste vinterdagene. Med Enova-støtte er de allerede begynt å tjene penger! Alle byer: Look to Lillestrøm!

5. Regjeringen må heve ambisjonene for kommunenes integrering av flyktninger. Ambisjonen i dag er at 45% skal være i jobb eller utdanning ved ent introduksjonsprogram. Bærum klarer ca 70% og egentlig bør nesten alle være i jobb eller utdanning. Vi er nødt for å se på introduksjonsprogrammet. Analfabete trenger 5 år for å kunne gå videre og uten grunnskole klarer man seg knapt i det norske samfunnet.

6. Det finnes et enormt potensiale for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de vil, hvis vi bruker forskjellige typer velferdsteknologi. Antakelig bør vi lage et nasjonalt kompetansesenter. Forøvrig må kommunene må redde AHUS og ta imot utskrivingsklare pasienter.

PS! Grunnlovsjubileet blir bra. 17. mai 2014 ses vi på Eidsvoll. I mellomtiden får vi endre grunnloven og innføre en ny paragraf 2. “Alle mennesker er født frie og like for loven.”

Livet, Oslo

Vinter!

November 8, 2009

Snøen laver ned i Tøyengata. Høst blir til vinter og jeg har fått sykkellykter.

Barn, unge og kunnskap, Innvandring, Integrering, Oslo

Drøy selvbiografi – mye å ta fatt i

November 2, 2009

Jeg er akkurat ferdig med Amal Adens (forfatterpseudonym) selvbiografiske fortelling, Min drøm om frihet. Det er det drøyeste jeg har lest på fryktelig lenge. Fortellingen om et hva et foreldreløst barn som vokser opp under krigen i Somalia opplever, gjorde at jeg ble sittende med frysninger gang på gang. Hun slipper unna krigshelvetet ved at hun hentes til Norge av en onkel som vil ha en pliktoppfyllende hushjelp, dumpet hos barnevernet når hun ikke vil ha den rollen, havner på kjøret og gifter seg purung med en somalisk mann som kun bruker henne som inngangsbillett til Norge.

Boken er en ramsalt kritikk av barnevernets evne og vilje til å ta vare på barn som har opplevd grusomheter i krig og som ender opp i Norge. Jeg håper og tror mye er skjedd siden den gang hun kom. Den tegner og et lite flatterende bilde av deler av det somalske miljøet i Norge med en beskrivelse av svært mange somaliere som isolerte fra samfunnet og mange somalske menn som sterkt kvinneundertrykkende .

Samtidig er det en bok om betydningen av vennskap, viktigheten av å bli satt pris på, det å oppleve kjærlighet og nærhet. Ikke minst er det en bok om en sterk kvinne som ser seg tilbake på et ungt liv fyllt med grusomheter og som ønsker å stå for de valgene hun har tatt når hun ser fremover.

Mandag skal jeg møte Amal Aden til en prat om boken hennes i Dagsnytt 18 på NRK P2. Det gleder jeg meg til. Hun har tidligere utfordret oss SVere til å stå på for likestilling og minoritetskvinners rettigheter i sin forrige bok ABC i integrering. Det gjør vi og skal vi fortsette å gjøre. Som leder av kommunalkommiteen, med Audun Lysbakken som minister med ansvar for inkluderingsarbeidet og en haug med engasjerte feministiske SVere har vi de beste muligheter for å klare det på en måte som kan lede diskusjonen i en retning som både vektlegger viktige prinsipper, engasjerer og virker.

Damer som Amal Aden er viktige i en slik debatt. Hun  bringer inn perspektiver og erfaringer som må opp og frem. Da får vi en skikkelig debatt der vi kan være enige i det meste og uenige om noe, som de fleste av oss er i alle deler av samfunnsdebatten. En av de bra tingene med Norge i fht Danmark er nettop det: At vi har mange stemmer i detbatten, inkludert en rekke folk med minoritetsbarkgrunn som mener forskjellige ting om hvordan vi ønsker det flerkulturelle og mangfoldige Norge i årene som kommer.

Bolig, Oslo

Bekymret for fjerning av husleieregulering

October 30, 2009
Folk på Frogner

Folk på Frogner

Et 60-talls mennesker kom på møte i Frogner SV på onsdag for å lytte til meg , Lars Aasen fra Leieboerforeningen, Merethe Hannestad og Anna Hellseth fra Aksjonsgruppen mot opphevelsen av husleieregulering, som skulle snakke om sosial boligpolitikk.

Her er panelet

Her er panelet

Særlig aktuelt på Frogner er opphevingen av husleiereguerlingsloven. Loven ble opphevet i 1999 av alle partiene på stortinget bortsett fra oss i SV som advarte sterkt mot konsekvensene og pekte på urettferdigheten i at gevinsten for leieboerne i å ha billig leie ble tatt fra dem og gitt til gårdeierne som plutselig ville få en bygård som økte i verdi med mange millioner.

Jeg har skrevet om det før både en, to, tre, fire og fem ganger før, helt fra 2006. Her er alle artiklene.

I tillegg har det vært en rekke oppslag med folk som blir rammet, VG i 2008, Dagbladet 2009.

Vår Regjering har tatt initiativ overfor Oslo kommune om å få på plass en støtteordning som hjelper en god del av de som sliter, men ordningen er ikke klar før i desember. Det er utrolig fortvilende for alle de som ikke vet om de har råd til å bli boende og som ikke får vite husleien før 1. desember. Derfor mener jeg at det ville være riktig å utsette opphevingen av husleiereguleringsloven og pålegge huseierne som nå setter opp loven en meldeplikt til det offentlige, slik at alle de som har behov for hjelp får det. I tillegg må Høyre og Frp-byrådet skaffe boliger til de som har behov for det, slik byrådslederen lovet i avisen. De har ennå ikke fortalt hvordan de skal få det til, så vi venter i spenning.

SV har god sosial boligpolitikk, både i programmet vårt og Soria Moria-erklæringen. Følgende fem punkter oppsummerer hva vi vil.

  1. Stabile boligpriser ved stabil høy boligbygging med tilbud om Husbankfinansiering og større bruk av fastrente
  2. Lovfestet rett til varig bolig, slik at alle får oppfylt menneskretten til bolig og kommunene begynner å føre en politikk for å sikre at alle har bolig..
  3. Flere ikke-kommersielle boliger som et billig alternativ for dem som vil leie heller enn å leie
  4. Husleieregulering og langsiktige leieavtaler for å sikre at folk ikke opplever sterk økning i husleien. Med mange billige ikke-kommersielle leieboliger vil dermed prisen på privateide utleieboliger holdes nede.
  5. Boligtilskudd til kjøp av bolig for folk som har fast inntekt, som tilbakebetales ved salg av bolig og tilbud om gunstige lån med fastrente gjennom Husbanken.

Hva mener dere skal til for å føre en mer sosial boligpolitikk?