Browsing Category

Næring

Energi, Innlegg, Miljø, Næring, Verden

På tide med oljekutt

December 21, 2015

Jeg hadde dette innlegget på trykk i Klassekampen 19. desember 2015.

Bjørgulv Braanen argumenterer i sin leder i Klassekampen 17. desember mot å kutte i den norske oljeproduksjonen. Det er et argument for klimaendringer.

I følge FNs klimapanel inneholder de påviste reservene av fossil energi i verden fem til ni ganger så mye CO2 som det vi kan tillate å slippe ut om vi skal hindre mer enn to grader oppvarming. Nå har verdens ledere skjerpet ambisjonene. Vi skal hindre mer enn 1,5 graders oppvarming.

Spørsmålet er hvilke fossile ressurser som skal bli liggende for å nå klimamålene. I hvert fall ikke de norske, mener Braanen.

Argumentet er at det er forbruket, ikke produksjonen, av fossil energi som må kuttes.

Men om vi lar oljepumpene gå helt til verden ikke føler behov for fossil energi, så hindrer vi ikke de menneskeskapte klimaendringene. Braanen mener at om Norge kutter i sin fossile energiproduksjon, så vil andre land bare øke sin. Forskningsrapporter fra blant annet SSB betviler dette.  Og til syvende og sist er klimakampen også et spørsmål om fordeling.

Den rike delen av verden har bidratt med omtrent to tredeler av klimagassene som er sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen. Tidligere tiders energibruk har dannet grunnlaget for veksten i rike land. Hvem skal få lov til å slippe ut CO2 i framtiden? Hvem skal få tjene enda mer penger på fossil energi? Er det rike land som Norge? Få fattige land vil mene det. Da blir det mindre igjen av karbonbudsjettet til dem. Og bryter vi karbonbudsjettet, så bryter vi klimamålene vi har satt oss.

Derfor må Norge så raskt som mulig styre mot null utslipp. Fortsatt leting etter olje og gass, betyr det motsatte. Det er riktig som Braanen sier at verden også i framtiden vil føle behov for olje og gass. Slik vil det være helt til vi bestemmer oss for et virkelig grønt skift. Teknologikompetansen vi har bygd opp i oljealderen må nå ta oss inn i nullutslippssamfunnet.

Beskjeden fra Paris er at alle land må gå hjem og gjøre det de kan for å kutte sine bidrag til klimautslipp. Norges største bidrag er oljeproduksjonen vår.

Foto: Jarle Vines (1982)

Innlegg, Næring, Oslo, Rettferdighet

God jul og godt hvitt nyttår!

December 21, 2014
Vaskende svamp 360x163

Jeg har skrevet om svart arbeid i søndagsspalten i Bergens Tidende søndag 21. desember. Dette er en bearbeidet utgave:

Nyttårsforsettet til alle som ikke ønsker halvert lønn i fremtiden: Slutt å kjøpe svart arbeid!

Gulvleggeren min sa det på en treffende måte: “Vi kan godt legge billigere gulv for deg hvis du også er villig til å halvere lønnen din.” Han var steik forbannet over nordmenn som ikke vil betale det det koster å få håndtverkstjenester gjort skikklig, men i stedet velger svart arbeid til under halve prisen.

Vi nordmenn tror godt om oss selv, men i følge forskning utført for kortselskapet VISA, har Norge Vest-Europas nest-svarteste økonomi, kun slått av Belgia. Hver sjette norske krone er svart. Til sammen 420 milliarder svarte norske kroner, som tapper fellesskapet for inntekter til å drive skole, eldreomsorg, bybane- og veiutbygging. I tillegg utkonkurrerer bedrifter som driver helt eller delvis svart de bedriftene som driver seriøst og presser ned lønningene til alle ansatte. Særlig rammer det lønningene og forholdene til folk i byggebransjen, resturantbransjen og rengjøringsbransjen.

I følge Skatteetaten, byggenæringen og politiet er de som bedriver slik arbeidsmarkedskriminalitet ofte koplet opp mot mafia og annen organisert kriminalitet. Din betaling for svart arbeid i Norge kan ende opp hos narkoligaer og menneskesmuglere.

Problemet er at svart økonomi smitter. For å si det enkelt: Når den som selger kebabkjøttet driver svart, må den som kjøper kebabkjøttet drive deler av kebabsalget sitt til deg svart, så han kan betale svart for kebabkjøttet.

Slik virker svart arbeid som en kreftsvulst som sprer seg gjennom hele verdikjeden og på tvers av bransjer. Du bidrar.

Får du malt et hus for 42 000 kroner svart, stjeler du og håndtverkeren både arbeidsgiveravgift, overskuddsskatt, inntektsskatt og merverdiavgift fra fellesskapet. Penger som skulle gått til å sikre din egen velferd. Samtidig undergraver du muligheten for jentungen din til å få lærlingplass. Ingen svarte bedrifter tar inn lærlinger.

Derfor klarer jeg ikke synes synd på de som får lekkasje fra å bygge badet svart. Folk som kjøper svart arbeid burde betale helseutgiftene sine selv og få kutt i pensjonen.

Ikke overraskende er skattemoralen ujevnt fordelt blant folk i Norge. Kvinner, religiøse, de som er for små inntektsforskjeller og ikke minst de som har tillit til det offentlige er mest fordømmende mot svart arbeid. De vi skal passe opp for, er med andre ord mannlige ego-hedninger som slenger drit om offentlige løsninger. Det er min erfaring også.

I et boligselskap jeg bodde før kom en av de mannlige beboerne med forslag om at vi kunne bruke hans vaskehjelp til å ta trappevasken. -Ok for meg, sa jeg, så lenge hun jobber hvitt. Det gjorde hun selvsagt ikke.

Jeg fatter ikke at folk har samvittighet til det. Hvis en som vasker svart skader seg mens hun vasker, vil hun ikke ha rett på sykepenger eller uføretrygd. Blir hun gravid, har hun ikke rett på noe.

Da jeg og min kone skulle flytte sist, sjekket vi at flyttebyrået drev hvitt og kjøpte flyttevasken fra samme selskap. I siste liten måtte vi kansellere fordi de ville ha kontant betaling og ikke kunne oppvise dokumentasjon på at de betalte merverdiavgift, angivelig fordi de var nyoppstartet.

Det kan faktisk være litt jobb å betale hvitt, og noen ganger virker det som det mest behagelige alternativet å bare la være å bry seg, men det er faktisk viktig at du gjør jobben med å sjekke.

Historien om ordføreren i Oslo, Fabian Stang, kan stå som illustrasjon. Han hadde betalt håndverkeren sin 42 000 kr direkte på konto for maling av hytten, etter å ha fått beløp og kontonummer på sms. Ingen kontrakt. Ingen gyldig kvittering. Gjør man det, er man enten grenseløst naiv, eller så vet man utmerket godt hva man gjør. Da en avis fikk tak i historien, ringte han selvfølgelig Skatteetaten, påberopte seg grenseløs naivitet og betalte sin skatt.

NHH-forsker Andreas Cappelen har forsket på folk som unndrar skatt fra inntekt i utlandet. Det han finner ut er at å viljen til å betale skatt stiger betraktelig, hvis folk tror at skatteetaten er på sporet av dem og at risikoen for å bli tatt stiger. Den lille delen av befolkningen som er uærlige oppfører seg rett og slett ærligere hvis de føler risikoen for å bli tatt stiger. Akkurat det samme sier de næringsdrivende. Sjansen for å bli tatt er liten og når kundene etterspør billigere tjenester, blir svart arbeid svaret. “Du kan jo få det uten moms. Da blir det jo billigere.”

Jeg forstår at mange synes at det er forlokkende å velge den billigste løsningen, selv om den er svart. På den måten får du råd til å pusse opp litt mer enn du hadde fått til hvis du hadde betalt hvitt. Problemet er de store negative konsekvensene for alt vi mener er bra med Norge: Skikkelige lønns og arbeidsvilkår, små lønnsforskjeller, raus velferdsstat og lite kriminalitet.

Når vi vet det vi vet, finnes det ikke noen unnskyldning for å kjøpe svart.

Den samme erkjennelsen kommer stadig flere til. Da Opinion undersøkte om folk kjøper svart arbeid, hadde andelen som sier de “har vurdert å kjøpe svart arbeid siste to år” blitt halvert fra to av ti i 2009 til én av ti i 2014. Andelen som faktisk “hadde kjøpt svart siste to år”, hadde sunket tilsvarende. Heldigvis.

I år får 250 000 husstander i Norge hjelp til julevasken. Halvparten betaler svart, opplyser kampanjen “renvasket.no” og gir deg oppskriften på hvordan du kan få gjort jobben hvitt i stedet.

Alle dere som likevel kjøper svart, burde fått halvert lønnen neste år som straff. Det hadde vært til pass. God jul!

Barn, unge og kunnskap, Energi, Miljø, Næring, Rettferdighet, Verden

Fremtiden slik vi vil ha den!

June 18, 2012
rio

I dag begynner Rio+20 i Rio de Janeiro i Brasil. Konferansen heter Rio + 20 fordi det er 20 år siden verdens statsledere og frivillige organisasjoner var samlet i Rio og diskuterte hvordan vi skal få til bærekraftig utvikling, som kort sagt går ut på å overlevere en klode til ungene våre som er i minst like god stand som i dag, samtidig som vi oppnår både mer rettferdig fordeling og bedre velferd for alle.

Det var målet for 20 år siden. Hvordan har det så gått med verden siden sist i Rio?

Klimautslippene har gått opp 50% og flere opplever tørke og natutkatastrofer.
Forskjellene mellom rike og fattige på kloden har økt, 1,4 milliarder lever fortsatt i absolutt fattigdom med mindre enn 7 kroner om dagen å leve for, samtidig bruker den rikeste femtedelen på kloden fortsatt fire femtedeler av verdens ressursser.

Som sosialist synes jeg dette er dypt urettferdig og nødvendig å gjøre noe med. At verden er utettferdig handler først om fremst om urettferdig fordeling av rikdom og makt.

Heldigvis er det flere ting som går i riktig retning:
Antallet demokratier er omtrent fordoblet.
Folk lever 5 år lenger i dag enn i 92 og sjansene for at barn dør før de er fem år har gått ned fra 89 til 60 per 1000 barn.
Andelen av barn som begynner på skole har økt fra 82 til 87 %. I Afrika er økingen fra 58 til 78%.
21 av landene som var fattige i 1992 er mellominntektsland i dag.
Ozonhullet som var det vi snakket om som det største miljøproblemet da jeg var 19, har vi nærmest løst i dag.

Dette gir meg håp om at det går an å forandre verden, men det kommer ikke av seg selv. Ikke når så mange har så mye å tjene på at verden fortsetter som før, alt fra eiere i tømmerhogstindustrien, olje- og kullindustrien, til direktører og styreledere som tjener mer enn tusen ganger så mye som sine ansatte. Derfor er det faktisk et poeng å samles i Rio – Både for å forsøke om å enes om å bringe verden fremover mot en grønnere og mer rettferdig vekst og for å samles for å utveksle ideer mellom oss som har tro på at en annen verden er mulig. Alt fra fagforeningsrepresentanter, til miljøaktivister til bedrifter som tjener på å løse miljøproblemene eller vil gå foran i arbeidet for et anstendig arbeidsliv.

Jeg leder Norges delegasjon når ikke statsministeren er her og vi har fire saker vi jobber hardt for å få til:
Grønn strøm til alle: 1,4 millarder av verdens 7 millarder mennesker mangler strøm. Vi jobber for å få til en mest mulig konkret plan for at alle skal kunne få strøm og vi jobber for at den skal være så fornybar som mulig for flest mulig.
Mat til alle: Med mer tørke, mer regn, flere stormer og mer flom, får flere folk trøbbel med å skaffe mat. Vi jobber for å prioritere de fattigste bøndenes mulighet for å drive et jordbruk som takler klimaendringene og å ta bedre vare på verdens fiskeressursser som i dag er sterkt overfisket.
Verdsette naturen: Fryktelig mye av ødeleggelse av verdens natur skjer i dag fordi det eneste som gir inntekter er å ødelegge naturen, slik som det å hugge trær i regnskogen og starte med kvegdrift. Det å gjøre slik Norge gjør, nemlig å betale for å ta vare på regnskogen, gir et ekstra argument til alle som vil ta vare på naturen og gir penger til å investere i annet næringsliv for de som ellers ville tjent penger på å ødelegge
Skaffe penger til å avskaffe fattigdom på flere måter enn bistand: Vi jobber for å få på plass internasjonal valutaskatt eller flyavgift for å finansiere kamp mot fattigdom. I tillegg må vi få til at private investeringer i større grad går til utviklingsland sammen med bistanden vi bidrar med.

I tillegg jobber Norge for at likestilling og rettferdig fordeling skal gjennomsyre alt vi vedtar og at verden skal sette noen nye konkrete bærekraftsmål som forplikter land til å jobbe for en grønnere og mer rettferdig verden både hjemme i eget land og i resten av verden.

Får vi det til? Vi får se. EU er i økonomsik krise og USA har valg til høsten. Det er dårlige nytt. På toppen av dette kommer det at skillet mellom den fattige og rike verden forsatt er det som preger forhandlingene, noe som henger igjen fra tyve år tilbake og derfor er temmlig utdatert. Brasil, India og Kina er ikke lenger fattige land, men blant verdens største økonomier og kan derfor ikke lenger sidestilles med virkelig lutfattige land som Niger og Nepal som bistandsmottakere. Derfor har de ofte heller ikke har felles interesser.

Oppdatering kommer. Følg med på @SVHeikki på Twitter.

Forny!, Kommunene, Miljø, Næring

Økomatisk

January 3, 2012
Organic food firkantet

Jeg liker økologisk mat. Jeg drikker økologisk lettmelk hver dag. Jeg vet at det at maten produseres økologisk, gjør at jorden forvaltes på en miljøvennlig måte, dyrevelferden er god og produsentene er opptatt av kvalitet. I tillegg påvirker den økologiske måten å tenke på hele matnæringen og gjør folk mer bevisste.

Jeg vil at 50% av all mat det offentlige kjøper og lager skal være økologisk.

Da Lars Peder Brekk la frem en stortingsmelding om landdbruks- og matpolitikken før jul viste han  at det både selges og spises mer økomat i Norge nå enn før. Det går bare så sinnsykt tregt oppover, kun 1%  var økologisk i 2010 i følge NRK. Da blir det vanskelig å fatte at vi skal nå målet om 15% produksjon og forbruk av økologisk mat i 2020, hvis vi ikke tar noen store grep for å få fart på det økologiske. Omleggingen kommer ikke automatisk.

Jeg mener derfor at vi må lære av Forsvaret og av Danmark.

For å nå sine egne målsetninger om 15% økologisk mat innen 2012 har Forsvaret akkurat inngått en avtale med Tine om at all Forsvarets lettmelk skal være økologisk!

Skal vi få bønder til å velge å produsere økologisk, få opp vareutvalget og forhåpentligvis gjøre det litt rimeligere å velge økologisk, må vi få på plass stabil og stor etterspørsel etter økologisk mat. Det er her det offentlige kan gjøre jobben.

Den enkleste måten å få det til på er nemlig å gjøre som Forsvaret og si at en fast andel av all mat som kjøpes og lages på sykehjem, sykehus, kantiner, fengsel, skoler og barnehager skal være økologisk.

Når Choice-hotellene, med Petter Stordalen i spissen kan klare om lag 30% av frokostbuffeen sin økologisk, så kan ikke det offentlige være noe dårligere. Jeg mener derfor at vi raskest mulig må få på plass at 30% av all offentlig innkjøpt og laget mat skal være økologisk og at det må trappes opp til 50%. På den måten vil det offenltlige dra lasset for å få til den endringen som vi ønsker. I Danmark skal 60% av maten som tilbredes på offentlige kjøkken være økologisk innen 2020. I Sverige er rundt 10% av all jordrbruksland drevet økologisk. Det er mulig å få det til hvis vi vil, det er bare å begynne der du jobber.

I morgen skal jeg foreslå at Stortinget begynner å lage mer økomat.

Foto: alice d creative commons

Barn, unge og kunnskap, Integrering, Næring

Hvorfor får ikke elektrikere være elektrikere?

December 29, 2011
110202-G-6562L-Siekro-002

Å lære seg norsk og komme seg i jobb er det viktigste for å bli integrert i det norske samfunnet for alle utlendinger som kommer hit. Historiene om de som lykkes er heldigvis mange, men dessverre er det urovekkende mange som ikke får seg jobb etter å ha kommet til Norge som flyktninger.

De siste tallene på feltet viser at under halvparten er i jobb eller utdanning etter to år med introduksjonsprogram.

Det er alt for lavt og Regjeringens ambisjoner må justeres drastisk opp, ikke ned til 45% i jobb eller utdanning slik det har skjedd i det siste.

Men for at folk skal få seg en jobb de kan beholde både i gode og dårlige tider er det en ting som er riv ruskende galt i dag, nemlig at utledninger alt for ofte opplever at utdannelsen deres ikke godkjenes i Norge. I Vadsø traff jeg i august en vest-afrikaner som hadde elektrikerutdanning fra hjemlandet, men ikke fikk den godkjent i Norge. Da jeg snakket med ham hadde han akkurat mistet sin ufaglærte dagligvarejobb på grunn av omorganisering i den lokale butikken.

Hvorfor fikk han ikke være elektriker? Jeg forstår at det er nødvendig at elektrikere som skal jobbe i Norge skal ha god nok fagkompetanse til å kunne jobbe i Norge. Men når det kommer en elektriker fra Vest-Afrika og skal bo i Norge, så må jo de norske godkjenningsmyndighetene ikke bare avvise mannens utdanning, men i stedet gi ham praksis i en norsk elektrikerbedrift, så det kan kartlegges hva han kan. Deretter må han tilbys å lære det han trenger for å kunne fungere som elektriker i Norge.

Vi har ikke råd til å kaste vekk den kompetansen som innvandrere har med seg til Norge, men som norske myndigheter åpenbart ser ned på.

Eksempelet er overhode ikke unikt. På mine møter med flyktninger har jeg truffet høyt utdannede som må begynne utdannelsen helt på nytt i Norge. Det finnes ikke en eneste logisk grunn for at en Etiopisk sykepleier utdannet i gamle Sovjetunionen ikke skal kunne gjøre like god jobb som sykepleier i Norge som en utdannet i Polen på samme tid. Den polske sykepleieren får som følge av EØS-regelverket slippe rett inn i det norske helsevesenet, den Sovjet-utdannede må begynne på nytt.

Vi har ikke råd til å gi godt kvalifiserte utlendinger en dårligst mulig start på tilværelsen i Norge, deres nye hjemland. Som samfunn har vi heller ikke råd til la elektrikere og sykepleiere jobbe som ufaglærte. Dette er noe også  Integreringsutvalget (NOU 2011:14) foreslår å gjøre noe med. Her har Regjeringen en jobb å gjøre for å rydde opp en gang for alle.  Fagbevegelsen som ser etter nye medlemmer med innvandrerbakgrunn kan godt hjelpe til.

Foto Copyright: Nate Littlejohn, Ceative commons license

Kommunene, Næring

Pol til distriktene!

December 22, 2011
Vinmonopol Kjell Werner Firkantet

På vei til Stortinget kjører trikken min forbi tre Vinmonopol: Markveien, Oslo City og Steen og Strøm. SV-ordfører Inga Manndal må kjøre 22,5 mil for å komme til nærmeste pol i Lakselv. Det er omtrent like langt som om jeg og andre Oslo-folk skulle kjørt til Geilo for å komme til polet.

Oslo-folk hadde gjort opprør. Jeg synes Inga Manndal skal få pol.

I Norge, Sverige og Finland har vi Vinmonopolordning. Jeg synes den er super. Først og fremst fordi det sammen med høye alkoholavgifter funker godt for å bekjempe alkoholisme i Norge (vi er på bunn i alkoholskader i Europa), men i tillegg får vi godt utvalg og god vin for pengene.

Men ikke alle har pol og per i dag står det 108 på en liste over kommuner som gjerne vil ha Vinmonpolutslag, men som ikke har fått det. Vinmonopolet har egen informasjonsside til alle disse kommunene som vil ha pol og har gjennomført prosjekter for å vurdere å åpne flere pol.

Jeg vil gjøre det litt mindre bryråkratisk. Jeg mener alle kommuner som vil ha pol, skal få det. En rekke aviser har slått dette opp. I Glåmdalen fikk jeg støtte på lederplass under overskriften “På polferd med Heikki”:

Mens det offisielle Norge med statsminister Jens Stoltenberg i spissen feirer at det er 100 år siden Roald Amundsen fant polpunktet på Sydpolen, mener Holmås det er tide for å gjøre noe med polferden til folk flest. Holmås vil ha polutsalg i alle kommuner. Han har vår fulle støtte.

Grunnene til å være for Vinmonopol i kommuner som ønsker det er flere:

  • Viktigst er oppslutning om Vinmonopolet for å begrense alkoholisme. Norge er på bunn i Europa på alkoholskader og det det er ingen tvil om at det at vi har Vinmonopol sammen med høye alkoholavgifter gjør at folk i Norge drikker mindre enn i mange andre land. Skal vi ha oppslutning om Vinmonopolordningen mener jeg at det er viktig at folk over hele landet har rimelig adkomst til tilgang til pol. Å kjøre 9 mil fra Berlevåg til Båtsfjord på delvis vinterstengte veier er for langt.
  • Vinmonopol er derfor også god distrikspolitikk!  Alle tettsteder opplever et løft for omsetningen når de får pol. For tettsteder som sliter med omsetning vil Vinmonopol fungerer som en magnet på kunder og dermed sikre overlevelse for butikkene i området. Dermed kan skobutikk, klesbutikk, jernvare og nærbutikken, gjerne med post i butikk overleve og handelslekkasjen stoppes. Dette gjelder like mye i by som på land. Mitt tidligere nærkjøpesenteret på Grønland overlever på grunn av Vinmonopol.
  • Et lokalt Vinmonopol kan selge lokale produkter. Cider-bøndene i Ulvik har lenge ønsket å kunne få selge Cideren sin og eplebrennevinet i egen butikk. Det får de ikke av lov til av Regjeringen som er redd for å undergrave Vinmonopol-ordningen. Cideren og brennevinet må derfor selges på nærmeste pol. Problemet er at nærmeste Vinmonopol ligger på Vossevangen 41 minutters kjøretur unna. Hadde de hatt pol i Ulvik kunne de tilbudt Ulvik-cider til turistene og bidratt til den lokale verdiskapningen.
  • Vinmonopol kan begrense folks bruk av smuglersprit og hjemmebrent. Har folk tilgang til polvarer, dropper de fleste ulovlige varer.

Vinmonopolene behøver ikke være like store som Frogner-avdelingen i Oslo. På Namsskogan fikk tidligere SV-ordfører Kari Ystgård minipol med åpent tre dager i uken og begrenset utvalg.

Noen innvender at dette betyr bedre tilgang til Vinmonopol og dermed økte alkoholskader. Det er mulig, men jeg mener det er helt urimelig overfor folk som bor i distriktene at det er akkurat de som skal ha dårligst tilgjengelighet, mens vi som bor i byene har gåavstand til flere polutsalg.

Jeg mener derfor at kommunene selv må få velge om de vil ha Vinmonopolutslag i sin kommune eller ei, og så får Vinmonopolet stille opp for de 108 kommunene som ikke har, men som så gjerne vil ha pol.

Det vil koste litt å drive de ekstra Vinmonopolene, men jeg er i hvert fall villig til å betale 50 øre ekstra for vinflasken for pol til de som vil. Er du?

 

Foto gjengitt med tillatelse fra Kjell Werner

Energi, Forny!, Miljø, Næring, Verden

LO må ta klimateten

December 20, 2011
lyntog firkantet

Vi er i ferd med å få en alvorlig utfordring i arbeidet for å redusere Norges ekstremt høye klimautslipp. Våre utslipp er nå på over 11 tonn i året per innbygger, noe som er 50% mer enn EU-innbyggerne og 7 ganger så mye som inderne.

Problemet er at et stort flertall av APs fylkesledere mener at vi ikke bør kutte CO2-utslipp av hensyn til arbeidsplasser i Norge. Det er å snu ting fullstendig på hodet og en misforståelse LO må ta et hovedansvar for å oppklare for AP-toppene.

Det å kutte utslipp i Norge er nemlig å ta lederskap i omstillingen av næringslivet til å bli vinnere i det lavutslippsamfunnet som vi vet vi må tilpasse oss. Underveis vil vi spare energiutgifter, utvikle ny teknologi som vi kan leve av og skape en rekke flere bærekraftige arbeidsplasser – ikke få færre. La meg ta noen eksempler:

Vi skal sattse på lyntog, tog, annen kollektivtrafikk, gang og sykkelveier i stedet for bil, og biler på strøm og hydrogen. Da trengs det anleggsarbeidere til å sørge for å gjennomføre utbyggingen som trengs og utviklingen av gode løsninger til å frakte mer gods på båt og jernbane.

Vi må erstatte bensin og diesel med biodrivstoff fra skog og matavfall. Det vil gi muligheter for Borregaard, Weyland og andre som nettopp prioduserer og videreutvikler teknologier til å lage biodrivstoff fra skogsavfall.

Vi må erstatte gass- og dieselkraftverkene som står på hver eneste platform, med strøm fra land eller fra vindmøller til havs. Dette vil gi oppdrag til kabelprodusenter i Norge, eksempelvis ABB og Nexans som vil gi flere arbeidsplasser og mulighet til å utvikle forbedret kabelteknologi, omformere og vindmøller til havs.

Vi må kutte på strømregningen gjennom å kutte strømforbruket. Det vil gi nye oppdrag til NorDan og andre byggevareprodusenter til å utvikle ernergieffektive vinduer, styringssystemer for energiforbruket, og nye byggeteknikker. I tillegg trengs det masse elektirikere, tømrere, rørleggere og andre fagarbeidere til å gjøre jobben og lære hele tiden.

Vi skal bygge ut 10% ny fornybar energi i Norge (ca. 13,5 TWh) noe som vil gi muligheter til alle deler av norsk vind- og vannkraftbransje, fra leverandørindustri, lokale teknologiutviklere til strømprodusenter.

Vi må kutte utslippene i industrien gjennom avtaler og klimafond som forplikter industrien til å omstille seg og Staten til å bidra. Slik vi har gjort det når vi støtter Finnfjord smelteverk med energieffektivisering og ved å støtte Elkems omstilling til lavutslipps-aluminium i fremtiden.

Vi må fullføre CO2-rensingen av Mongstad og Kaarstø slik at vi får prøvd ut teknologien i full skala og kuttet utslipp. Slik SaskPower renser kullkraftverk i Canada, må Norge rense gasskraftverk her. Går vi foran får vi en enestående kompetanse og kan selge lagring av CO2 i Nordsjøen til en rekke Europeiske land.

Vi må legge om skattelettene til fiskerinæringen og landbruksnæringen slik at det blir mer lønnsomt å spare drivstoff også for dem, uten å øke de samlede skattene for næringene. De er i dag fritatt for alle CO2-avgifter. Slik omlegging kan åpne for mer effektiv struktur på fiskeflåten med mer kystfiske, fersk fisk og gi arbeidsplasser til utvikling av mer effektive motorer.

Vi må kvitte oss med organisk avfall og kloakk og utvikle biogassanlegg som kan drive store deler av bussparken eller fjernvarmen på biogass (metan). Det sparer klima, gir energi og skaper nye arbeidsplasser i Norske bedrifter som Cambi, som vant Innovasjon Norges internasjonaliseringspris ved blant annet å gjøre kloakken fra president Obamas Hvite hus om til fornybar energi.

Listen er lang over nye arbedsplasser som kan skapes hvis vi velger å gjennomføre klimakutt hjemme. Velger vi å gjøre det i utlandet vil utlendingene sitte med teknologien og investeringene, mens vi om en ti års tid, vil sitte igjen med et akterutseilt næringsliv som ikke har omstilt seg til fremtiden.

Dette er ikke bare noe jeg og SV mener, nei dette er hovedstrategien til EU, frontet av klimakommisjonær Connie Hedegaard. At EU mener alvor kan du lese i deres egne strategidokumenter for hvordan det å omstille seg til et mer klimavennlig samfunn vil gi massivt med investeringer og arbeidsplasser. Som et eksempel er antallet mennesker som jobbet i vindmølleindustrien ett år tilbake om lag en halv million men det er forventet å øke til en million i løpet av 2012.

Suksessen til norsk næringsliv har vært at fagbevegelse, stat og eiernes organisasjoner har stått sammen om å hele tiden å drive frem fremtidsrettet omstilling. Det har vi klart å gjøre gjennom å kombinere strenge miljøkrav og støtte til utvikling og trygghet for arbeidsfolk.

Er det en ting vi vet er fremtidsrettet, så er det å satse på å stoppe de farlige klimaendringene.

Det er dette budskapet LO  må gå ut med til Arbeiderpartiets tillitsvalgte  land og strand rundt. Hvis ikke fagbevegelsen og eierorganisasjonene NHO og HSH ser mulighetene som ligger i å tidlig omstille seg til det klimavennlige samfunnet for verdiskapning og arbeidsplasser, vil vi ikke komme i mål.

Det er tid for å vise lederskap – om ti år kan det være for seint.

Energi, Miljø, Næring

Kaldt for kråken

December 14, 2011
Strømmåler Firkantet

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 13. desember. Bakgrunnen var en tur jeg og rådgiveren min Bernt Sverre Mehammer hadde til London, der vi så på hvordan de hadde fått til energieffektivisering med sosial profil. Vi er rimelig gode i Norge i dag på å bygge energieffektivt og i årene som kommer skal vi stille enda strengere krav. Den store utfordringen er å få til energieffektivisering i alle bygningene som finnes i Norge i dag. Hvert år bruker vi 80 TWh (Terrawattimer) i ernergi i tilknytning til bygninger. (TIl sammenlikning lager vi vannkraft her i landet for ca 125 TWh i året, så det går mye energi til bygg!) Et Regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Eli Arnstad, Arnstadutvalget, har lagt en plan for hvordan vi kan nå et mål om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh i tiden frem mot 2020 (8 TWh i eksisterende bygg) og 40TWh frem til 2040.

De mener at dagens støtteordninger vi har til å få til den energieffektiviseringen er for dårlig, blant annet fordi den er byråkratisk å forholde seg til. De vil derfor ha enten: 1)Skattefradrag, 2)rettighetsbaserte støtteordninger eller 3)energisparebevis – en ordning som pålegger for eksempel kraftleverandøren å sørge for at det gjennomføres en viss mengde energieffektivisering i vanlige hus, borettslag, utleieboliger og næringsbygg, så må de finansiere det med å øke strømregningen litt, men besparelsene er mange ganger så store viser erfaringene i andre land som har innført slike ordninger. Bellona og Norsk teknologi har laget en egen rapport om dette.

Det er dette jeg og SV er for. Fordi det gjør at det blir skikkelig trøkk på energieffektiviseringen når kraftleverandørene pålegges et slikt ansvar – de MÅ levere. I tillegg kan det gjøres med en sosial profil, slik at de som har dårligst råd kan få mere støtte.

Da kan vi spleise på å kutte folk sin stømregning samtidig som vi får mer komfortable boliger med mindre trekk, bedre isolasjon og mindre kulderas fra vinduene. Og strømmen kan brukes til andre ting.

I hvert fall. Her er innlegget:

Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen.

Jeg tilbyr landets boligeiere en pakke som det bør være vanskelig å si nei til. Gjør investeringer som gjør boligen din bedre og mer verdifull, og spar fire milliarder kroner per år på å fyre mer for deg sjøl og mindre for kråken. Det viktige er å kutte strømregningen, ikke strømprisen.

Potensialet for å spare strøm og annen energi for norske boligeiere er beregnet til 8 TWh innen 2020. Med en gjennomsnittlig strømpris på 50 øre per kWh tilsvarer det fire milliarder kroner for norske boligeiere. Hvert år. På lengre sikt er potensialet mye større.

Den gode nyheten er at det meste av det vi trenger å gjøre for å oppnå dette allerede er lønnsomt for den enkelte boligeier. Redusert strømregning vil i løpet av få år dekke inn merkostnadene ved å velge løsningene som gir minst strømforbruk.

Den dårlige nyheten er at boligeierne likevel ikke gjør dette. De lar være å legge inn ekstra isolasjon når de bytter bordkledning på huset. De setter inn vinduer som slipper ut mer varme enn nødvendig. De monterer ikke systemer for styring av strømforbruket i boligen gjennom døgnet og uka. De gjenvinner ikke varmen fra ventilasjonen. Sjøl om de fleste av tiltakene er lønnsomme, og vil bidra til økt bokomfort og økt verdi.

Derfor trenger vi et virkemiddel som får ting til å skje. Problemet i dag er at ansvaret for disse beslutningene ligger hos landets mange boligeiere. Litt enkelt sagt – vi kan ikke nok om strømsparing til å utnytte mulighetene som finnes. Derfor må vi gi ansvaret til energiselskapene, slik at de kan sørge for større trøkk i dette arbeidet.

I Storbritannia har de gjennomført flere perioder der de stiller krav om energisparing til energiselgerne. De har gjennomført tiltak som har kuttet deres regning med 17 milliarder kroner i året.

I Norge er det bare de med penger som har råd til å spare strøm. I Storbritannia har de sørget for at halvparten av strømsparingen kommer de med dårligst råd til gode.

Dette har ført til at 1,1 millioner familier med lav inntekt har fått gjennomført etterisolering eller andre vesentlige forbedringer av husene.

Nå må vi lære av det som skjer i andre land. Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen. Sosiale kriterier vil sørge for at innsparingene særlig kommer hos dem som trenger det mest – i familier med lav inntekt og høy strømregning.

Energi, Innlegg, Miljø, Næring

Endelig flyter SWAYen!

June 10, 2011
sway_3_482_271

Fredag 10. juni fikk jeg være med på noe gøy. SWAY, selskapet jeg har fulgt og støttet siden 2007 fikk på plass en prototype på sin flytende vindmølle utenfor Kollsnes i Hjeltefjorden mellom Øygarden og Bergen. Gründeren av selskapet Eystein Borgen og Michal Forland, CEO i SWAY hadde trommet sammen gjester og interessenter fra Caleforinia og Japan i Vest til Oslo i øst.

Jeg jublet og Trond Giske var der fra Regjeringen, Gunn  Ovesen døpte SWAY 1, eller “SWAYen”, som vi andre gjerne sier.

Hvorfor er dette bra. Jo, fordi SWAYs konsept, når de får det testet og bevist, viser at det er like billig eller billigere å lage flytende understell til havvindmøller på 70 meter enn å lage bunnfaste vindmøllet på 50 meter. Det snur opp ned på både hvordan Statkraft og Statoil skal bygge ut “Doggerbank”, som de har konsesjon på i Stobrittania og på debatten om elektrifisering av norsk sokkel. Det er svært mange platformer som kunne valgt å la flytende havvindmøller del-elektrifisere oljeplatformene som i dag drives av diesel eller fossil gass. På den måten kunne vi både redusert CO2-utslippene og utviklet norsk teknologi og industri.

BT var der og NRK Hordaland var der og jeg og en haug med andre var der.

Det var utrolig hyggelig at Michal Forland takket meg for innsatsen for selskapet. Jeg har jobbet for å styrke støtteordningene til det å bygge offshore vind og tidligere olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen, var lydhør for mine forslag.

PS! Brann slo Sogndal 2-0. Urimelig vakkert resultat på en heller slett dag, men alle hjerter gleder seg.