Browsing Category

Kultur

Kultur, Verden

Hvert år 3 millioner jenter

February 5, 2013

Kjønnslemlestelse av jenter er smertefull og unødvendig tradisjon. Det er et overgrep mot forsvarsløse barn. Derfor må det ta slutt. I dag 6. februar er det den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse.

Det gir håp at FNs generalforsamling for knappe to måneder siden vedtok en resolusjon for å trappe opp kampen mot den skadelige tradisjonen. Resolusjonen ble fremmet av afrikanske land og vedtatt enstemmig. I flere land ser man nå en nedgang i andelen jenter som blir omskjært. Likevel øker antallet jenter som omskjæres hvert år på grunn av befolkningsvekst i landene der tradisjonen er utbredt. Det er også

Kjønnslemlestelse påfører stor og gjerne vedvarende smerte påført med samtykke fra foreldre. Umiddelbare skader av omskjæringen er sterk smerte, blødninger, infeksjoner og åpne sår. Det betyr også at barna kan oppleve at voksne de stoler på svikter dem. Jeg er derfor også bekymret for de psykiske påkjenninger dette påfører barn. På lengre sikt kan kjønnslemlestelse forårsake blant annet barnløshet, økt risiko for at graviditet og fødsel går galt og kvinner blir mer utsatt for infeksjoner i underlivet. Og så handler det selvsagt om at jenter og kvinner selv må få ha kontroll over sin egen kropp. Både lover, informasjonsarbeid og opplæring trengs å jobbes med i lang tid framover.

Jeg er sikker på at de fleste som leser dette har vanskelig å forstå hvorfor noen kan påføre smerte på barna sine på denne måten. Sånn har jeg det også. Likevel er det viktig å prøve å skjønne hvorfor dette skjer. Familier kan oppleve sterke negative reaksjoner dersom de er de første i lokalsamfunnet til å si nei til omskjæring av sine døtre. Den gode nyheten er at opplysningsarbeid virker. Folk flest ønsker det beste for sine barn.

Jeg er glad det finnes et kulturelt mangfold i verden. Men det er ikke alle kulturelle tradisjoner som er verdt å ta vare på. Alle kulturer endrer seg, og skadelige tradisjoner bør forsvinne raskest mulig. Når de negative konsekvensene av kjønnslemlestelse kommer fram, kan vi få til endring. Det finnes masse tøffe jenter, gutter, kvinner og menn som snur ryggen til praksisen. Også i Norge finnes støtte til praksisen blant noen innvandrergrupper, men forskning viser også at dess lenger man bor i Norge, dess større er sjansen for at man tar et aktivt standpunkt mot kjønnslemlestelse.

Andre nyheter gir grunn til bekymring. Flere studier peker på at skikken er i ferd med å endre seg. Jentene som blir utsatt for skikken blir yngre, kanskje fordi lovverk har kommet på plass flere steder, og dessverre er det letter å gjøre ulovlige inngrep på unge jenter.

FNs barnefond og FNs befolkningsfond har et fellesprogram for å bekjempe kjønnslemlestelse. Programmet finnes i dag i 15 land og i 2011 hadde mer enn 8000 lokalsamfunn valgt å avskaffe praksisen. Norge er den største bidragsyteren til programmet og var en pådriver for å få det etablert. Norge støtter også arbeid i enkeltland og frivillige organisasjoners arbeid. Erfaringen viser dessuten at det er særlig effektiv å bruke det eksisterende helsesystemet i opplysningsarbeid mot kjønnslemlestelse. Og at det funker når man jobber mot kjønnslemlestelse sammen med å løse andre problemer som folk opplever, slik som mangel på vann eller mat. Men selv om Norge kan støtte programmer, så er det avgjørende for å lykkes at det land og lokalsamfunn selv som leder an i arbeidet for å avskaffe kjønnslemlestelse.

Norge støtter arbeidet mot kjønnslemlestelse direkte gjennom sivilsamfunn og via FN-programmene.  Vi støtter også de viktige organisasjonene som jobber mot dette slik som FNs befolkningsfond. Dessverre er det ikke alle politiske partier som syns dette arbeidet er like viktig. I FrPs alternative statsbudsjett ble for eksempel støtten til FNs befolkningsfond kuttet med 120 millioner kr.

Jeg er utålmodig etter framgang i kampen mot kjønnslemlestelse. Hvert år kjønnslemlestes om lag 3 millioner nye jenter.  Det er fortvilende å tenke på at lidelsen disse jentene og kvinnenes opplever, kunne vært unngått. Mange internasjonalt snakker nå om at vi har en gylden sjanse, fordi flere land vedtar gode og radikale lover mot kjønnslemlestelse. Disse lovene må følges opp med arbeid på bakken.