Kommunene

Folk dør av giftig byluft fordi de som har makt prioriterer bil foran barn. Denne uken slo Bergens barn tilbake.

FØRSTE GANG MIN DATTER Ebba hostet tungt i vinter-Oslos sterkt forurensede luft, kom jeg til å tenke på den gangen for så lenge, lenge siden, da min far tok meg med for å vise meg giftlokket over Bergen.

Bergens beryktede giftlokk har vært der hele mitt liv. Da jeg var liten, var lokket over Bergen stort, gult og fryktinngytende. På kalde dager med sol og vindstille, lå lokket som en giftpøl over byen. Gulfargen kom av blyet.

Bly er giftig for folk, særlig for barn. Barn blir skadet for livet, får lavere intelligens og scorer dårlig på adferdstester. I dag er blyet vekk, men svevestøv, som er farligere enn vi før trodde, og giftgassen NO2 er der fortsatt. I Oslo dør det flere hjerte- og lungesyke etter dager med ekstra giftig byluft. Fordi for mange kjører bil. Hvor mange flere må rammes før vi setter foten ned?

SELV OM myndighetene visste at bly var giftig for folk, var det tillatt å blande det inn i bensinen dengang jeg var liten. Det var angivelig best for bilene. På 70-tallet kom forskningen fra Storbritannia som viste at folk hadde høye, helseskadelige blyverdier i blodet. I New York mener de i dag å kunne spore nedgang i kriminalitet til blyforbudet. Også Norske forskere ga klar beskjed.

Likevel var det ikke før i 1996 at det ble helt slutt på bly i bensinen her til lands – 25 år etter heleskaden var godt dokumentert. Hvorfor det tok så lang tid å fjerne det gule blyet fra giftlokket? Det er bare én mulig konklusjon: Bilen var viktigere enn barn.

GIFTLOKKET over Bergen er der den dag i dag og ødelegger fortsatt helsen til folk, som til barn med astma og voksne med kols. «Når jeg skulle gå til skolen i dag kjente jeg det veldig godt at det var mye forurensning», sa Jennifer dos Santos i 2010, og håpte folk tenkte på dem som slet. Det er like aktuelt i dag.

DEN ENESTE fattige trøsten for bergensere, er at vi som bor i Oslo har det verre. Oslo har sprengt alle giftgrenser og fått verre luftkvalitet fra 2008 og frem til i dag, uten tegn til bedring. Konsekvensene er som i Bergen, bare verre: Barn holdes inne i barnehager. Voksne med kols og astma gjør det samme, og folk dør.

Forskere har sammenlignet 50.000 dødsfall i Oslo gjennom ti år. Konklusjonen er at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid, oftest 3-5 dager, etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Også i Oslo er det biltrafikken som er hovedgrunnen til den giftige luften. Også i Oslo er viljen til å sette barn foran bil svak blant de som bestemmer, selv om viljen til å vedta fine mål om bedre byluft er stor. Den største planlagte investeringen i Oslo-området neste ti-årene er en ny 12-14-felts vei, fra Bærum og inn til Oslo, til minst 50 milliarder kroner.

TEGN I TIDEN gir imidlertid håp. Det er ikke ofte jeg jubler når Norge blir pålagt å følge EU-regelverk som vi har godtatt på grunn av EØS-avtalen, men i denne saken gjør jeg det. Jeg jubler for ESA, Efta-landenes overvåkningsorgan, som har stevnet Norge for retten for manglende vilje til å beskytte innbyggerne mot helseskadelig byluft.

Vi har visst lenge hva som skal til for å friskmelde bergensluften: færre biler. Derfor er det ingen grunn til at det nå skal ta like lang tid å fjerne giftlokket over Bergen som det tok å fjerne det gule blyet. Dessverre har vi gått i feil retning de siste tiårene.

Jeg vokste opp i Bergen på de store motorveiutbyggingenes tid. Ser du på antall passeringer gjennom bomringen så har den blitt 50 prosent høyere fra 1990 og frem til dagens drøyt 90.000 bompengepasseringer i døgnet. Er det rart det blir mer svevestøv og giftgasser? Med mer bybane har heldigvis trenden snudd, bare synd det tar så lang tid å finne ut hvor den skal gå.

DENNE UKEN har likevel vært spesiell for Bergen, da bystyret vedtok sin nye handlingsplan for bedre byluft. Med Kristelig Folkeparti ute av byråd, er det endelig flertall i bystyret for rushtidsavgift, og byrådet følger opp, om enn motvillig. Erfaring fra andre byer viser en nedgang i biltrafikken på 10-25 prosent avhengig av hvor høy avgiften er og hvor mye av bompengene som brukes til bedre kollektivtilbud.

Sammen med en rekke enstemmige vedtak, kan dette være første skritt på veien mot friskmeldingen av byluften. Jeg tror det må mer til: Færre parkeringsplasser i sentrum, mer bybane, miljøfartsgrenser, flere kollektivfelt og flere som kjører sammen istedet for i hver sin bil. Men vedtakene denne uken er utvilsomt et viktig skritt i riktig retning.

I Oslo kan det også se ut til at alvoret er i ferd med å gå opp for dem som bestemmer. Oslobyrådet vurderer mangedobling av bompengene for forurensende biler og lastebiler. På Stortinget fikk jeg gjennomslag for et forslag om å stille strenge miljøkrav til drosjer, krav om at all kollektivtrafikk innen 2025 som hovedregel skal være lav- og nullutslippsbusser, forbud mot oljefyring og plan for landstrøm til båter som ligger til kai. Neste uke kan det bli lov for kommuner å nekte de mest forurensende bilene adgang til deler av byene, og å utrede forbud mot nye dieselbiler. I flere tiårar bilen vært prioritert foran barn. Denne uken endte med 1-0 til byens barn. Jeg holder pusten for fortsettelsen.

MIN FAR tok meg opp på haugen foran der vi bodde i Skytterveien, på et utkikks-punkt på den gamle kongeveien mellom Trondheim og Bergen. Vi kunne se inn mot byen, inn mot lokket. Det var gult og giftig. «Sånn er det fordi de som bestemmer synes biler er viktigere enn barn,» sa min far. Jeg håper min datter Ebba kan feire neste jul i Bergen uten giftlokket. Det vil ikke bli savnet.

—

Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 1. februar 2015