Browsing Category

Kommunene

Barn, unge og kunnskap, Kommunene, Livet, Oslo

Minnestund for Berge Furre

January 15, 2016

Her er den lille talen jeg holdt i minnestunden etter Berge Furres begravelse. Prestens tale var så knakende god at jeg ble glad og inspirert av Berge Furres fantastiske historier.

Jeg vil vise hva ruralsosialisten og oslogutten Berge Furre fikk til for norske kommuner gjennom å fortelle om befolkningsstatistikken for Finnøy kmmune som Berge kom fra.
Dvs han ble født i Sjenarøy som fikk kommunestatus i 1868 , men den ble del av Finnøy kommune ved kommunnesammenslåingen i 1965.

Jeg ble kjent med statistikken dengang jeg var leder av kommunalkommiteen og besøkte alle de 430 kommunene vi da hadde også Finnøy!
Befolkningen stupte på Finnøy etter kmmunesammenslåingen fra ca. 2800 og nådde 2450 i 1975, men da slo Berge til på Stortinget!
Jamstillingsvedtaket eller opptrappingsvedtaket som Berge sto bak, og som innebar en opptrapping av bøndenes inntekt til industriarbeidernivå, ble fattet av stortinget 1. Desember 1975.
Umiddelbart etter begynte befolkningen å stige! Skal vi tro befolkningsstatistikken utløste klubbingen av vedtaket i stortinget at alle fertile umiddelbart gikk for å lage unger. Politiske vedtak skaper trygghet og fremtidstro. Trygghet og fremtidstro skaper unger.
Befolkningen steg raskr opp igjen til 2900 og holdt seg der.
Vet dere når det begynte å gå ned igjen? Etter 2001 de Erna Solberg tok over som kommunalminister, sørget for elendig kommuneøkonomi og 0 nyansettelser i kommunene. For enda viktigere for bosetning i distriktene enn landbrukspolitikken er faktisk kommunelkomomien.
Det fortsatte nedover fremover helt frem 2006 da Finnøy bestemte seg for å bygge tunell til Rennesøy. Ikke det året tunnellen ble bygget, men da den ble vedtatt. Politske vedtak skaper trygghet og fremtidstro. Trygghet og fremtidstro skaper unger.
For politiske vedtak er viktige. Det visste Berge. Ingenting skjer tilfeldig. Derfor verden trenger flere sosialister.
Og Derfor skal jeg avslutte med et lite dikt som kunne vært laget av Finnøyfolket:
Skal fleire bu på øy av fjell,
Treng du
Berge Furre eller tunell!
Distriktsnorge savner ruralsosialisten Berge Furre og vi i Oslo SV og.
Barn, unge og kunnskap, Kommunene, Miljø, Oslo

Hold pusten!

February 1, 2015

Folk dør av giftig byluft fordi de som har makt prioriterer bil foran barn. Denne uken slo Bergens barn tilbake.

FØRSTE GANG MIN DATTER Ebba hostet tungt i vinter-Oslos sterkt forurensede luft, kom jeg til å tenke på den gangen for så lenge, lenge siden, da min far tok meg med for å vise meg giftlokket over Bergen.

Bergens beryktede giftlokk har vært der hele mitt liv. Da jeg var liten, var lokket over Bergen stort, gult og fryktinngytende. På kalde dager med sol og vindstille, lå lokket som en giftpøl over byen. Gulfargen kom av blyet.

Bly er giftig for folk, særlig for barn. Barn blir skadet for livet, får lavere intelligens og scorer dårlig på adferdstester. I dag er blyet vekk, men svevestøv, som er farligere enn vi før trodde, og giftgassen NO2 er der fortsatt. I Oslo dør det flere hjerte- og lungesyke etter dager med ekstra giftig byluft. Fordi for mange kjører bil. Hvor mange flere må rammes før vi setter foten ned?

SELV OM myndighetene visste at bly var giftig for folk, var det tillatt å blande det inn i bensinen dengang jeg var liten. Det var angivelig best for bilene. På 70-tallet kom forskningen fra Storbritannia som viste at folk hadde høye, helseskadelige blyverdier i blodet. I New York mener de i dag å kunne spore nedgang i kriminalitet til blyforbudet. Også Norske forskere ga klar beskjed.

Likevel var det ikke før i 1996 at det ble helt slutt på bly i bensinen her til lands – 25 år etter heleskaden var godt dokumentert. Hvorfor det tok så lang tid å fjerne det gule blyet fra giftlokket? Det er bare én mulig konklusjon: Bilen var viktigere enn barn.

GIFTLOKKET over Bergen er der den dag i dag og ødelegger fortsatt helsen til folk, som til barn med astma og voksne med kols. «Når jeg skulle gå til skolen i dag kjente jeg det veldig godt at det var mye forurensning», sa Jennifer dos Santos i 2010, og håpte folk tenkte på dem som slet. Det er like aktuelt i dag.

DEN ENESTE fattige trøsten for bergensere, er at vi som bor i Oslo har det verre. Oslo har sprengt alle giftgrenser og fått verre luftkvalitet fra 2008 og frem til i dag, uten tegn til bedring. Konsekvensene er som i Bergen, bare verre: Barn holdes inne i barnehager. Voksne med kols og astma gjør det samme, og folk dør.

Forskere har sammenlignet 50.000 dødsfall i Oslo gjennom ti år. Konklusjonen er at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid, oftest 3-5 dager, etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Også i Oslo er det biltrafikken som er hovedgrunnen til den giftige luften. Også i Oslo er viljen til å sette barn foran bil svak blant de som bestemmer, selv om viljen til å vedta fine mål om bedre byluft er stor. Den største planlagte investeringen i Oslo-området neste ti-årene er en ny 12-14-felts vei, fra Bærum og inn til Oslo, til minst 50 milliarder kroner.

TEGN I TIDEN gir imidlertid håp. Det er ikke ofte jeg jubler når Norge blir pålagt å følge EU-regelverk som vi har godtatt på grunn av EØS-avtalen, men i denne saken gjør jeg det. Jeg jubler for ESA, Efta-landenes overvåkningsorgan, som har stevnet Norge for retten for manglende vilje til å beskytte innbyggerne mot helseskadelig byluft.

Vi har visst lenge hva som skal til for å friskmelde bergensluften: færre biler. Derfor er det ingen grunn til at det nå skal ta like lang tid å fjerne giftlokket over Bergen som det tok å fjerne det gule blyet. Dessverre har vi gått i feil retning de siste tiårene.

Jeg vokste opp i Bergen på de store motorveiutbyggingenes tid. Ser du på antall passeringer gjennom bomringen så har den blitt 50 prosent høyere fra 1990 og frem til dagens drøyt 90.000 bompengepasseringer i døgnet. Er det rart det blir mer svevestøv og giftgasser? Med mer bybane har heldigvis trenden snudd, bare synd det tar så lang tid å finne ut hvor den skal gå.

DENNE UKEN har likevel vært spesiell for Bergen, da bystyret vedtok sin nye handlingsplan for bedre byluft. Med Kristelig Folkeparti ute av byråd, er det endelig flertall i bystyret for rushtidsavgift, og byrådet følger opp, om enn motvillig. Erfaring fra andre byer viser en nedgang i biltrafikken på 10-25 prosent avhengig av hvor høy avgiften er og hvor mye av bompengene som brukes til bedre kollektivtilbud.

Sammen med en rekke enstemmige vedtak, kan dette være første skritt på veien mot friskmeldingen av byluften. Jeg tror det må mer til: Færre parkeringsplasser i sentrum, mer bybane, miljøfartsgrenser, flere kollektivfelt og flere som kjører sammen istedet for i hver sin bil. Men vedtakene denne uken er utvilsomt et viktig skritt i riktig retning.

I Oslo kan det også se ut til at alvoret er i ferd med å gå opp for dem som bestemmer. Oslobyrådet vurderer mangedobling av bompengene for forurensende biler og lastebiler. På Stortinget fikk jeg gjennomslag for et forslag om å stille strenge miljøkrav til drosjer, krav om at all kollektivtrafikk innen 2025 som hovedregel skal være lav- og nullutslippsbusser, forbud mot oljefyring og plan for landstrøm til båter som ligger til kai. Neste uke kan det bli lov for kommuner å nekte de mest forurensende bilene adgang til deler av byene, og å utrede forbud mot nye dieselbiler. I flere tiårar bilen vært prioritert foran barn. Denne uken endte med 1-0 til byens barn. Jeg holder pusten for fortsettelsen.

MIN FAR tok meg opp på haugen foran der vi bodde i Skytterveien, på et utkikks-punkt på den gamle kongeveien mellom Trondheim og Bergen. Vi kunne se inn mot byen, inn mot lokket. Det var gult og giftig. «Sånn er det fordi de som bestemmer synes biler er viktigere enn barn,» sa min far. Jeg håper min datter Ebba kan feire neste jul i Bergen uten giftlokket. Det vil ikke bli savnet.

Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 1. februar 2015

Innlegg, Kommunene, Oslo

EU vil at kommunen skal bli butikk

January 22, 2014

ESA – Institusjonen som overvåker om Norge følger EØS-avtalen – anlegger stadig flere saker mot Norge for å tvinge kommunene til å drive som om kommunen var en bedrift. Kommunale barnehager skal ikke få kommunal garanti som gir rimeligere lån, men omdannes til aksjeselskap eller lignenede og all form for kryssubsidiering(!) skal forbys for å sikre likebehandling av kommunale og offentlige.

Helt vilt!

Hvorfor skal EUs lover tvinge oss til å fjerne noen av fordelene ved at velferdsoppgaver som sykehjem eller barnehager drives av det offentlige? Jeg har aldri hørt EU anlegge sak mot selskaper som kryssubsidierer sine virksomheter eller gir gunstige lån til sine datterselskaper, men dette gjør alt så et ivrig ESA for å tvinge frem byråkratisering og gi private selskaper sugerør inn i fellesskapets pengekasse.

Jeg er for lokaldemokrati. Jeg er for at lokale fellesskap skal få organisere seg som de vil, men EU vil det annerledes. Det er viktig at Norge står i mot, slik vi gjorde med rødgrønn regjering i åtte år. Dog jeg har mine tvil med Margaret Thatcher sine disipler ved rattet.

 

Forny!, Kommunene, Miljø, Næring

Økomatisk

January 3, 2012
Organic food firkantet

Jeg liker økologisk mat. Jeg drikker økologisk lettmelk hver dag. Jeg vet at det at maten produseres økologisk, gjør at jorden forvaltes på en miljøvennlig måte, dyrevelferden er god og produsentene er opptatt av kvalitet. I tillegg påvirker den økologiske måten å tenke på hele matnæringen og gjør folk mer bevisste.

Jeg vil at 50% av all mat det offentlige kjøper og lager skal være økologisk.

Da Lars Peder Brekk la frem en stortingsmelding om landdbruks- og matpolitikken før jul viste han  at det både selges og spises mer økomat i Norge nå enn før. Det går bare så sinnsykt tregt oppover, kun 1%  var økologisk i 2010 i følge NRK. Da blir det vanskelig å fatte at vi skal nå målet om 15% produksjon og forbruk av økologisk mat i 2020, hvis vi ikke tar noen store grep for å få fart på det økologiske. Omleggingen kommer ikke automatisk.

Jeg mener derfor at vi må lære av Forsvaret og av Danmark.

For å nå sine egne målsetninger om 15% økologisk mat innen 2012 har Forsvaret akkurat inngått en avtale med Tine om at all Forsvarets lettmelk skal være økologisk!

Skal vi få bønder til å velge å produsere økologisk, få opp vareutvalget og forhåpentligvis gjøre det litt rimeligere å velge økologisk, må vi få på plass stabil og stor etterspørsel etter økologisk mat. Det er her det offentlige kan gjøre jobben.

Den enkleste måten å få det til på er nemlig å gjøre som Forsvaret og si at en fast andel av all mat som kjøpes og lages på sykehjem, sykehus, kantiner, fengsel, skoler og barnehager skal være økologisk.

Når Choice-hotellene, med Petter Stordalen i spissen kan klare om lag 30% av frokostbuffeen sin økologisk, så kan ikke det offentlige være noe dårligere. Jeg mener derfor at vi raskest mulig må få på plass at 30% av all offentlig innkjøpt og laget mat skal være økologisk og at det må trappes opp til 50%. På den måten vil det offenltlige dra lasset for å få til den endringen som vi ønsker. I Danmark skal 60% av maten som tilbredes på offentlige kjøkken være økologisk innen 2020. I Sverige er rundt 10% av all jordrbruksland drevet økologisk. Det er mulig å få det til hvis vi vil, det er bare å begynne der du jobber.

I morgen skal jeg foreslå at Stortinget begynner å lage mer økomat.

Foto: alice d creative commons

Kommunene, Næring

Pol til distriktene!

December 22, 2011
Vinmonopol Kjell Werner Firkantet

På vei til Stortinget kjører trikken min forbi tre Vinmonopol: Markveien, Oslo City og Steen og Strøm. SV-ordfører Inga Manndal må kjøre 22,5 mil for å komme til nærmeste pol i Lakselv. Det er omtrent like langt som om jeg og andre Oslo-folk skulle kjørt til Geilo for å komme til polet.

Oslo-folk hadde gjort opprør. Jeg synes Inga Manndal skal få pol.

I Norge, Sverige og Finland har vi Vinmonopolordning. Jeg synes den er super. Først og fremst fordi det sammen med høye alkoholavgifter funker godt for å bekjempe alkoholisme i Norge (vi er på bunn i alkoholskader i Europa), men i tillegg får vi godt utvalg og god vin for pengene.

Men ikke alle har pol og per i dag står det 108 på en liste over kommuner som gjerne vil ha Vinmonpolutslag, men som ikke har fått det. Vinmonopolet har egen informasjonsside til alle disse kommunene som vil ha pol og har gjennomført prosjekter for å vurdere å åpne flere pol.

Jeg vil gjøre det litt mindre bryråkratisk. Jeg mener alle kommuner som vil ha pol, skal få det. En rekke aviser har slått dette opp. I Glåmdalen fikk jeg støtte på lederplass under overskriften “På polferd med Heikki”:

Mens det offisielle Norge med statsminister Jens Stoltenberg i spissen feirer at det er 100 år siden Roald Amundsen fant polpunktet på Sydpolen, mener Holmås det er tide for å gjøre noe med polferden til folk flest. Holmås vil ha polutsalg i alle kommuner. Han har vår fulle støtte.

Grunnene til å være for Vinmonopol i kommuner som ønsker det er flere:

  • Viktigst er oppslutning om Vinmonopolet for å begrense alkoholisme. Norge er på bunn i Europa på alkoholskader og det det er ingen tvil om at det at vi har Vinmonopol sammen med høye alkoholavgifter gjør at folk i Norge drikker mindre enn i mange andre land. Skal vi ha oppslutning om Vinmonopolordningen mener jeg at det er viktig at folk over hele landet har rimelig adkomst til tilgang til pol. Å kjøre 9 mil fra Berlevåg til Båtsfjord på delvis vinterstengte veier er for langt.
  • Vinmonopol er derfor også god distrikspolitikk!  Alle tettsteder opplever et løft for omsetningen når de får pol. For tettsteder som sliter med omsetning vil Vinmonopol fungerer som en magnet på kunder og dermed sikre overlevelse for butikkene i området. Dermed kan skobutikk, klesbutikk, jernvare og nærbutikken, gjerne med post i butikk overleve og handelslekkasjen stoppes. Dette gjelder like mye i by som på land. Mitt tidligere nærkjøpesenteret på Grønland overlever på grunn av Vinmonopol.
  • Et lokalt Vinmonopol kan selge lokale produkter. Cider-bøndene i Ulvik har lenge ønsket å kunne få selge Cideren sin og eplebrennevinet i egen butikk. Det får de ikke av lov til av Regjeringen som er redd for å undergrave Vinmonopol-ordningen. Cideren og brennevinet må derfor selges på nærmeste pol. Problemet er at nærmeste Vinmonopol ligger på Vossevangen 41 minutters kjøretur unna. Hadde de hatt pol i Ulvik kunne de tilbudt Ulvik-cider til turistene og bidratt til den lokale verdiskapningen.
  • Vinmonopol kan begrense folks bruk av smuglersprit og hjemmebrent. Har folk tilgang til polvarer, dropper de fleste ulovlige varer.

Vinmonopolene behøver ikke være like store som Frogner-avdelingen i Oslo. På Namsskogan fikk tidligere SV-ordfører Kari Ystgård minipol med åpent tre dager i uken og begrenset utvalg.

Noen innvender at dette betyr bedre tilgang til Vinmonopol og dermed økte alkoholskader. Det er mulig, men jeg mener det er helt urimelig overfor folk som bor i distriktene at det er akkurat de som skal ha dårligst tilgjengelighet, mens vi som bor i byene har gåavstand til flere polutsalg.

Jeg mener derfor at kommunene selv må få velge om de vil ha Vinmonopolutslag i sin kommune eller ei, og så får Vinmonopolet stille opp for de 108 kommunene som ikke har, men som så gjerne vil ha pol.

Det vil koste litt å drive de ekstra Vinmonopolene, men jeg er i hvert fall villig til å betale 50 øre ekstra for vinflasken for pol til de som vil. Er du?

 

Foto gjengitt med tillatelse fra Kjell Werner

Kommunene

Heikkis kommunequiz

September 7, 2011

Tar du utfordringen? Jeg har vært rundt omkring over hele landet og besøkt folk, bedrifter og kommuneansatte for å finne ut hva som trengs for å gjøre landet bedre. Kast deg over kommunequizen min, finn ut hva du kan og hvor du er helt blank om hjemlandet ditt, Norge;)
[mtouchquiz 1]

Kommunene

Amøbeoppslag på TV2

August 31, 2011

TV2 slo i går opp at rødgrønne kommuner hadde høyest kommunale gebyrer og avgifter- les: rødgrønne er mer avgiftskåte enn høresiden. Beviset var at det var flest rødgrønne kommuner blant de kommunene som var dyreste!

La meg påpeke noen elementære spørsmål TV2 journalisten burde stilt seg selv! Hvor mange rødgrønne kommuner er det i forhold til hvor mange høyresidestyrte? Ca dobbelt så mange! En hvilken som helst oversikt over de 50, 100 eller 200 dyreste,  vil ha flest rødgrønne. For å sette det på spissen: Tror du at du finner flest Høyrekommuner eller Rødt-kommuner blant de 50 dyreste? (Finnes kun en Rødtkommune i hele Norge).

Det andre spørsmålet som ikke ble stilt er: Er det dyreste å drive en folkerik eller en folkefattig kommune? Du skal ikke være Einstein for å skjønne at det er billigere å organisere vannverk i en kommune der du kan dele kostnadene på 50000 innbyggere i stedet for 215. Ser vi på hvilke partier som styrer hvor så ser vi at Høyre og FrP styrer flere av de største og at SP står sterkt i distriktene der det bør færre og avstandene innad i kommunen er større. I Oslo har ikke SP representasjon en gang!

Konklusjon: Hvis TV2 stiller like svake krav til oss partirepresentanter som til seg selv, ville vi slippe unna med utrolig mange lettvintheter.

Kommunene

Kommuneturné – Vært innom alle

June 13, 2011


Jeg har satt meg som mål å komme meg rundt til alle landets kommuner for å:

  • Få innspill om det er ting som vi har laget regler om nasjonalt, som ikke funker lokalt
  • Få inspirasjon og gode historiene om bra ting som gjøres rundt omkring i hele landet
  • Få vite om problemer som folk baler med, enten vi på Stortinget kanskje kan hjelpe eller ikke
  • Få se hele det vanvittig vakre landet vårt og faktisk ha vært i alle 430 kommunene

Nå har jeg vært i alle. Utsira var siste kommune jeg ikke hadde vært i og den besøkte jeg 30. august!

Det har vært utrolig inspirerende.

Kommunenorge – Jeg kommer på besøk igjen og igjen!

Barn, unge og kunnskap, Innlegg, Kommunene, Miljø, Rettferdighet

Ego eller dugnad

March 25, 2011

Når jeg har venner fra utlandet på besøk pleier jeg å si til dem: Vet dere hva som er det vakreste med Norge?
Det vakreste med Norge er ikke Bryggen i Bergen eller det faste markedet under Vaterlandsbroen en vårdag i Oslo. Det er ikke å ligge på magen og se ned over kanten fra Prekestolen og føle seg uendelig liten. Det er ikke en gang å kjøre båt etter Lundefuglen som løper i tusentall på vannet ved Røst.

Nei, det vakreste med Norge er at innteksforskjellene er så små.

Med SV i førersete i kommunenorge skal vi hindre at høyresiden styrer oss i retning et permanent nedrykk til Addeccoligaen og i stedet holde oss i eliteserien akkurat sånn som Brann!

Er du ego eller vil du være med på dugnad?

Vil du være med på dugnad, ja da er du med oss.

Les hele talen min her.

Kommunene

December 5, 2009

Det er 430 kommuner i landet. Lørdag besøkte jeg en av dem jeg ikke har vært i før, Bø i Vesterålen. Ordføreren stilte opp, sammen med folk fra administrasjonen og lokale SVere. Sammen ga de meg innspill til hvordan en lien kommune som Bø har bygget opp et godt tilbud til sine eldre og hva de mete vi på Stortinge måtte være obs på når samhandlingsreformen (som skal sørge for bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene) skal på plass og sikre bedre tilbud til eldre som bar behov for litt ekstra helsehjelp. I tillegg viste de meg til fiskeforedlingsanlegget som Negraard holder på å bygge der det til sammen skal investeres om lag 200 millioner(!) kroner for å sørge for levedyktige fiskearbeidsplasser. Kommunen går inn og sørger for dypvannskai til svære fartøyer (over 100 m) og med skikkelige vannanlegg. I tillegg tok de opp en liten sak om at de på grunn av folkeregisterets sendrektighet ikke fikk penger (ca 350 000) for nybosatte flyktninger. Det er mye penger i en kommune og jeg har tatt saken opp med Kommunalministeren og håper på positivt svar om ikke Fylkesmannen kan bidra med midler nettopp i denne typen situasjoner.

Og så traff jeg Åsa Elvik og resten av SVerne i Bø. Bra gjeng!

Innvandring, Kommunene

Sana i Lillesand

December 1, 2009

Mandag 30. november var jeg i Aust-Agder på reiserunde. Jeg startet i Arendal der jeg traff miljøfolk i kommuneadministrasjonen som jobbet for å kutte Arendals klimautslipp. Så dro jeg og traff ordførerne og administrasjonen i Grimstad og Lillesand. I Lillesand traff jeg i tillegg lederen for Sana asylmottak som ga meg noen gode ideer og reine ord for pengene. Sana mottakk er desentralisert, noe som betyr at asylsøkerne bor i leiligheter og hus i stedet for i store fellesbygninger. Det gir mer privatliv for familier og bedre integreringsmuligheter i lokalsamfunnet, men kan gi noen utfordringer i fht f eks standard. Ca 40 % av mottakene er desentralisert. Jeg avsluttet dagen med medlemsmøte i Aust-Agder SV. Skikkelig inspirerende. Til helgen skal jeg til Vesterålen.