Browsing Category

Miljø

Energi, Forny!, Miljø, Næring, Verden

LO må ta klimateten

December 20, 2011
lyntog firkantet

Vi er i ferd med å få en alvorlig utfordring i arbeidet for å redusere Norges ekstremt høye klimautslipp. Våre utslipp er nå på over 11 tonn i året per innbygger, noe som er 50% mer enn EU-innbyggerne og 7 ganger så mye som inderne.

Problemet er at et stort flertall av APs fylkesledere mener at vi ikke bør kutte CO2-utslipp av hensyn til arbeidsplasser i Norge. Det er å snu ting fullstendig på hodet og en misforståelse LO må ta et hovedansvar for å oppklare for AP-toppene.

Det å kutte utslipp i Norge er nemlig å ta lederskap i omstillingen av næringslivet til å bli vinnere i det lavutslippsamfunnet som vi vet vi må tilpasse oss. Underveis vil vi spare energiutgifter, utvikle ny teknologi som vi kan leve av og skape en rekke flere bærekraftige arbeidsplasser – ikke få færre. La meg ta noen eksempler:

Vi skal sattse på lyntog, tog, annen kollektivtrafikk, gang og sykkelveier i stedet for bil, og biler på strøm og hydrogen. Da trengs det anleggsarbeidere til å sørge for å gjennomføre utbyggingen som trengs og utviklingen av gode løsninger til å frakte mer gods på båt og jernbane.

Vi må erstatte bensin og diesel med biodrivstoff fra skog og matavfall. Det vil gi muligheter for Borregaard, Weyland og andre som nettopp prioduserer og videreutvikler teknologier til å lage biodrivstoff fra skogsavfall.

Vi må erstatte gass- og dieselkraftverkene som står på hver eneste platform, med strøm fra land eller fra vindmøller til havs. Dette vil gi oppdrag til kabelprodusenter i Norge, eksempelvis ABB og Nexans som vil gi flere arbeidsplasser og mulighet til å utvikle forbedret kabelteknologi, omformere og vindmøller til havs.

Vi må kutte på strømregningen gjennom å kutte strømforbruket. Det vil gi nye oppdrag til NorDan og andre byggevareprodusenter til å utvikle ernergieffektive vinduer, styringssystemer for energiforbruket, og nye byggeteknikker. I tillegg trengs det masse elektirikere, tømrere, rørleggere og andre fagarbeidere til å gjøre jobben og lære hele tiden.

Vi skal bygge ut 10% ny fornybar energi i Norge (ca. 13,5 TWh) noe som vil gi muligheter til alle deler av norsk vind- og vannkraftbransje, fra leverandørindustri, lokale teknologiutviklere til strømprodusenter.

Vi må kutte utslippene i industrien gjennom avtaler og klimafond som forplikter industrien til å omstille seg og Staten til å bidra. Slik vi har gjort det når vi støtter Finnfjord smelteverk med energieffektivisering og ved å støtte Elkems omstilling til lavutslipps-aluminium i fremtiden.

Vi må fullføre CO2-rensingen av Mongstad og Kaarstø slik at vi får prøvd ut teknologien i full skala og kuttet utslipp. Slik SaskPower renser kullkraftverk i Canada, må Norge rense gasskraftverk her. Går vi foran får vi en enestående kompetanse og kan selge lagring av CO2 i Nordsjøen til en rekke Europeiske land.

Vi må legge om skattelettene til fiskerinæringen og landbruksnæringen slik at det blir mer lønnsomt å spare drivstoff også for dem, uten å øke de samlede skattene for næringene. De er i dag fritatt for alle CO2-avgifter. Slik omlegging kan åpne for mer effektiv struktur på fiskeflåten med mer kystfiske, fersk fisk og gi arbeidsplasser til utvikling av mer effektive motorer.

Vi må kvitte oss med organisk avfall og kloakk og utvikle biogassanlegg som kan drive store deler av bussparken eller fjernvarmen på biogass (metan). Det sparer klima, gir energi og skaper nye arbeidsplasser i Norske bedrifter som Cambi, som vant Innovasjon Norges internasjonaliseringspris ved blant annet å gjøre kloakken fra president Obamas Hvite hus om til fornybar energi.

Listen er lang over nye arbedsplasser som kan skapes hvis vi velger å gjennomføre klimakutt hjemme. Velger vi å gjøre det i utlandet vil utlendingene sitte med teknologien og investeringene, mens vi om en ti års tid, vil sitte igjen med et akterutseilt næringsliv som ikke har omstilt seg til fremtiden.

Dette er ikke bare noe jeg og SV mener, nei dette er hovedstrategien til EU, frontet av klimakommisjonær Connie Hedegaard. At EU mener alvor kan du lese i deres egne strategidokumenter for hvordan det å omstille seg til et mer klimavennlig samfunn vil gi massivt med investeringer og arbeidsplasser. Som et eksempel er antallet mennesker som jobbet i vindmølleindustrien ett år tilbake om lag en halv million men det er forventet å øke til en million i løpet av 2012.

Suksessen til norsk næringsliv har vært at fagbevegelse, stat og eiernes organisasjoner har stått sammen om å hele tiden å drive frem fremtidsrettet omstilling. Det har vi klart å gjøre gjennom å kombinere strenge miljøkrav og støtte til utvikling og trygghet for arbeidsfolk.

Er det en ting vi vet er fremtidsrettet, så er det å satse på å stoppe de farlige klimaendringene.

Det er dette budskapet LO  må gå ut med til Arbeiderpartiets tillitsvalgte  land og strand rundt. Hvis ikke fagbevegelsen og eierorganisasjonene NHO og HSH ser mulighetene som ligger i å tidlig omstille seg til det klimavennlige samfunnet for verdiskapning og arbeidsplasser, vil vi ikke komme i mål.

Det er tid for å vise lederskap – om ti år kan det være for seint.

Energi, Miljø, Næring

Kaldt for kråken

December 14, 2011
Strømmåler Firkantet

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 13. desember. Bakgrunnen var en tur jeg og rådgiveren min Bernt Sverre Mehammer hadde til London, der vi så på hvordan de hadde fått til energieffektivisering med sosial profil. Vi er rimelig gode i Norge i dag på å bygge energieffektivt og i årene som kommer skal vi stille enda strengere krav. Den store utfordringen er å få til energieffektivisering i alle bygningene som finnes i Norge i dag. Hvert år bruker vi 80 TWh (Terrawattimer) i ernergi i tilknytning til bygninger. (TIl sammenlikning lager vi vannkraft her i landet for ca 125 TWh i året, så det går mye energi til bygg!) Et Regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Eli Arnstad, Arnstadutvalget, har lagt en plan for hvordan vi kan nå et mål om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh i tiden frem mot 2020 (8 TWh i eksisterende bygg) og 40TWh frem til 2040.

De mener at dagens støtteordninger vi har til å få til den energieffektiviseringen er for dårlig, blant annet fordi den er byråkratisk å forholde seg til. De vil derfor ha enten: 1)Skattefradrag, 2)rettighetsbaserte støtteordninger eller 3)energisparebevis – en ordning som pålegger for eksempel kraftleverandøren å sørge for at det gjennomføres en viss mengde energieffektivisering i vanlige hus, borettslag, utleieboliger og næringsbygg, så må de finansiere det med å øke strømregningen litt, men besparelsene er mange ganger så store viser erfaringene i andre land som har innført slike ordninger. Bellona og Norsk teknologi har laget en egen rapport om dette.

Det er dette jeg og SV er for. Fordi det gjør at det blir skikkelig trøkk på energieffektiviseringen når kraftleverandørene pålegges et slikt ansvar – de MÅ levere. I tillegg kan det gjøres med en sosial profil, slik at de som har dårligst råd kan få mere støtte.

Da kan vi spleise på å kutte folk sin stømregning samtidig som vi får mer komfortable boliger med mindre trekk, bedre isolasjon og mindre kulderas fra vinduene. Og strømmen kan brukes til andre ting.

I hvert fall. Her er innlegget:

Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen.

Jeg tilbyr landets boligeiere en pakke som det bør være vanskelig å si nei til. Gjør investeringer som gjør boligen din bedre og mer verdifull, og spar fire milliarder kroner per år på å fyre mer for deg sjøl og mindre for kråken. Det viktige er å kutte strømregningen, ikke strømprisen.

Potensialet for å spare strøm og annen energi for norske boligeiere er beregnet til 8 TWh innen 2020. Med en gjennomsnittlig strømpris på 50 øre per kWh tilsvarer det fire milliarder kroner for norske boligeiere. Hvert år. På lengre sikt er potensialet mye større.

Den gode nyheten er at det meste av det vi trenger å gjøre for å oppnå dette allerede er lønnsomt for den enkelte boligeier. Redusert strømregning vil i løpet av få år dekke inn merkostnadene ved å velge løsningene som gir minst strømforbruk.

Den dårlige nyheten er at boligeierne likevel ikke gjør dette. De lar være å legge inn ekstra isolasjon når de bytter bordkledning på huset. De setter inn vinduer som slipper ut mer varme enn nødvendig. De monterer ikke systemer for styring av strømforbruket i boligen gjennom døgnet og uka. De gjenvinner ikke varmen fra ventilasjonen. Sjøl om de fleste av tiltakene er lønnsomme, og vil bidra til økt bokomfort og økt verdi.

Derfor trenger vi et virkemiddel som får ting til å skje. Problemet i dag er at ansvaret for disse beslutningene ligger hos landets mange boligeiere. Litt enkelt sagt – vi kan ikke nok om strømsparing til å utnytte mulighetene som finnes. Derfor må vi gi ansvaret til energiselskapene, slik at de kan sørge for større trøkk i dette arbeidet.

I Storbritannia har de gjennomført flere perioder der de stiller krav om energisparing til energiselgerne. De har gjennomført tiltak som har kuttet deres regning med 17 milliarder kroner i året.

I Norge er det bare de med penger som har råd til å spare strøm. I Storbritannia har de sørget for at halvparten av strømsparingen kommer de med dårligst råd til gode.

Dette har ført til at 1,1 millioner familier med lav inntekt har fått gjennomført etterisolering eller andre vesentlige forbedringer av husene.

Nå må vi lære av det som skjer i andre land. Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen. Sosiale kriterier vil sørge for at innsparingene særlig kommer hos dem som trenger det mest – i familier med lav inntekt og høy strømregning.

Energi, Integrering, Miljø, Oslo

Akershus rundt

October 25, 2011

De siste to dagene har Kommunalkomiteen besøkt Akershus, fylket som nesten omringer Oslo. Vi besøkte Nesodden, Ås, energisentralen på Lillestrøm, overnattet i Gjerdrum, for opp til Eidsvollsbygningen som restaureres for 200-årsjubileet for grunnloven (Sett av datoen 16. februar 2014!), besøkte Ahus for diskutere samhandlingsreformen, sneiet innom Oslo for å besøke en velferdsteknologibedrift og dro deretter til Bærum for å høre om det samme temaet, få innspitt til god integreringspolitikk og se hvordan det ser ut på Fornebulandet. Kort sagt: Et hektisk todagersprogram i regi av Akershus fylkeskommune. De hadde gjort en meget god jobb.

Et par ting som var superspennende:
1. Kommunehuset på Nesodden. SVs ordfører i to perioder, Christian Hinze-Holm, sitt stiligste prosjekt er forsøket på å bygge skole, bibliotek, kommuneadministrasjon, kulturskole i ett bygg som er mer energieffektivt enn Bellonabygget! Vi lærte tre ting:
a)Det er vanskelig, men ikke dyrere å velge å bygge et superenergieffektivt bygg (passivhus-standard) i stedet for et vanlig et.
b) Kommuner bør velge samhandlingskontrakter der kommune og entreprenør samarbeider og deler både gevinster og tap, i stedet for vanlige entrepriser der det eneste det konkurreres om er pris og der alt som ikke spesifiseres i anbudet blir en krangel.
c) Betong er et utrolig bra matriale som både tar opp i seg og avgir varme, slik at temperatursvingninger jevnes ut, samt at det kan absorbere fuktighet, noe som bidrar til bedre inneklima. I kommunehuset på Nesodden var det brukt 5 000 000 liter betong.
Konklusjon: Regjeringen skal lage byggemelding til neste høst. Vi kan stille kjempestrenge krav til byggebransjen. De er klare for å levere!

2. Vi trenger grep for å sikre at det bygges ut nok boliger rundt Oslo, men skal kommunene klare det aleine, skal Staten ved Fylkesmannen eller Husbanken påse at det planlegges nok boliger, eller bør fylkeskommunen få jobben? (Det er helt vilt at Bærum sier nei til bygging av flere enn 5000 boliger på Fornebu! Det ble 6000 etter at Staten overprøvet Bærum, men likevel. Burde antakelig vært nærmere 20 000.)

3. Nye enzymer fra UMB kan revolusjonere biodrivstoffproduksjonen fra tømmerstokker.

4. Akershus energi har laget et av verdens stiligste fjernvarmeanlegg. De har biogass fra fyllingen i Lillestrøm, treflis fra Eidsvoll, de skal installere solfangere til å ta seg av sommervarmen og de bruker bioolje for å ta de kaldeste vinterdagene. Med Enova-støtte er de allerede begynt å tjene penger! Alle byer: Look to Lillestrøm!

5. Regjeringen må heve ambisjonene for kommunenes integrering av flyktninger. Ambisjonen i dag er at 45% skal være i jobb eller utdanning ved ent introduksjonsprogram. Bærum klarer ca 70% og egentlig bør nesten alle være i jobb eller utdanning. Vi er nødt for å se på introduksjonsprogrammet. Analfabete trenger 5 år for å kunne gå videre og uten grunnskole klarer man seg knapt i det norske samfunnet.

6. Det finnes et enormt potensiale for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de vil, hvis vi bruker forskjellige typer velferdsteknologi. Antakelig bør vi lage et nasjonalt kompetansesenter. Forøvrig må kommunene må redde AHUS og ta imot utskrivingsklare pasienter.

PS! Grunnlovsjubileet blir bra. 17. mai 2014 ses vi på Eidsvoll. I mellomtiden får vi endre grunnloven og innføre en ny paragraf 2. “Alle mennesker er født frie og like for loven.”

Energi, Innvandring, Miljø

Klima først

October 4, 2011

På Stortinget i dag har vi diskutert hva som er viktigst i Norge og verden i året som kommer. Her er omtrent det jeg sa:

Siv Jensen og hennes partis politikk er den største trusselen i Norge for min generasjon.
Ikke først og fremst fordi hun vil behandle mennesker på flukt fra diktaturer i Iran og Etiopia som kriminelle inntil det motsatte er bevist. Hun er dermed er villig til å frata dem det grunnleggende menneskeverdet det er å bli behandlet som andre folk.

Ikke først og fremst fordi hun spiller på mørkebrune strenger og påstår at Norge snikislamiseres.

Alt dette er ille og fortjener å bli diskutert grundig . Vi er mange her på Stortinget som husker at det var rasistpenger fra Sør-Afrika som støtter Anders Langes partis første valgkamp som førte Carl I Hagen på stortinget. Resten er historie.

Nei, det som er ille og som gjør Siv Jensen så farlig er at hun fortsetter å avfeie spørsmålet om klimaendringene er menneskeskapte med et lettvint ”det debatteres”.

For det er riktig det. Om klimaendringene er menneskeskapte debatteres. På samme måte som det diskuteres i USA om Gud har skapt hvert eneste art på jorden eller om vi har utviklet oss som følge av evolusjon. Det finnes vel knapt noe forskningsmiljø som går god for kreasjonistenes ideer, likevel er det riktig at det debatteres, men jeg holder en knapp på Darwin.

FNs ansamling av verdens fremste klimaforskere er 95% sikker på at klimaendringene er menneskeskapte.

Hvis Siv Jensen og hennes parti mener at 95% sannsynlighet ikke er nok, så er jeg glad det ikke er hun som skal avgjøre om barn får skøyte på isen om vinteren. Hvis det er 95% sjanse for at isen brekker, vil jeg ikke ha Siv Jensen stående og si til små unger at det kan debatteres hvorvidt isen er trygg eller ei. Da er jeg mer glad i unger enn Siv Jensen.

Jeg mener kampen mot de farlige klimaendringene er min generasjons viktigste oppgave, men folk er forvirret. For hvis alle sier at det er den viktigste oppgaven, hvorfor blir ikke folk og politikere enige om en avtale som løser problemet?

Svaret er dessverre enkelt. Løsningen for klimaspørsmålet handler grunnlegende sett om fordeling. Fordeling av retten til å forurense med CO2. Fordi det er når det lages energi av olje, kull eller gass eller skog at CO2-dannes og det er akkurat den energien som skaper velferdsvekst og utvikling i fattige land så vel som Norge. Det er bare det at Norge er blant de seks landene i verden som bruker mest energi per innbygger og vi slipper ut 3 ganger så mye CO2 som en gjennomsnittlig kineser og 8 ganger så mye som en gjennomsnittlig inder. Og vet du hva. Jeg kjenner ingen stortingsrepresentanter som tør se en kineser eller inder inn i øynene og si. Du må stagge din velstandsutvikling og kutte utslippene, for at vi skal fortsette å forurense mange ganger det du gjør og ha det mye bedre enn deg.

For er vi villige til å kutte klimautslipp i Norge?

Høyre og FrP vil ikke elektrifisere sokkelen, men kjøre på med økt oljeutvinningstempo.
Høyre og FrP durer på for å bygge ut breiere motorveier over hele landet, men lukker øynene helt for at det vil føre til økte utslipp.
FrP mener det er skandale at vi ikke bygger ut massevis av ny forurensende industri og mener gasskraftverk bør bygges uten rensing av CO2-en.  Dette henger ikke på greip.

Regjeringen kommer med en klimamelding i løpet av våren. Det har tatt lang tid, men det er en overdrivelse å si at vi får drahjelp fra høyresiden til å foreslå konkrete utslippskutt.

Klimameldingen må vise vei til hvordan vi skal gjøre drastiske kutt fra bil og fly og fra oljeutvinningen. Samferdsel og oljeutvinning er Norges klimaverstinger.

Industrien har sakte men sikkert omstilt seg og det skal den fortsette med. Ny teknologi for lavutslippsaluminiumproduksjon, energieffektivisering og ny fornybar energisatsing er alle måter å få ned klimautslippene og samtidig skape fremtidens arbeidsplasser.

Miljøkrav og næringsutvikling går nemlig hånd i hånd. FrP-ordføreren på Austevoll er en av dem som viste meg noen av eksemplene på det. Når det forbys å rense skipsskrog i havn i Europa, utvikler næringslivet på Austevoll renseteknikker som samler opp avfallet. Når det stilles strengere HMS-krav ved sandblåsing av rør, så utvikler næringslivet på Austevoll sandblåsingsteknikker der sanden samles opp og dermed skapes nye verdier og arbeidsplaasser.

Vi her i Norge er verdens heldigste land. Vi har evigvarende vannkraft og evigvarende vindressursser. Det regner og blåser mye i Norge. La oss bruke det til å vise utviklingslandene at det går an å bruke muligheten som ligger i å stoppe de farlige klimaendringene slik at vi skaper fremtidens arbeidsplasser i et nytt næringsliv, med bærekraftig vekst som er rettferdig fordelt.

Siv Jensen kan ødelegge mye både for det norske flerfargede samfunnet og for klima på kloden. Jeg sier som Lars Vaular. Det er en ting hun åpenbart ikke tåler – hvitløk.

Energi, Innlegg, Miljø, Næring

Endelig flyter SWAYen!

June 10, 2011
sway_3_482_271

Fredag 10. juni fikk jeg være med på noe gøy. SWAY, selskapet jeg har fulgt og støttet siden 2007 fikk på plass en prototype på sin flytende vindmølle utenfor Kollsnes i Hjeltefjorden mellom Øygarden og Bergen. Gründeren av selskapet Eystein Borgen og Michal Forland, CEO i SWAY hadde trommet sammen gjester og interessenter fra Caleforinia og Japan i Vest til Oslo i øst.

Jeg jublet og Trond Giske var der fra Regjeringen, Gunn  Ovesen døpte SWAY 1, eller “SWAYen”, som vi andre gjerne sier.

Hvorfor er dette bra. Jo, fordi SWAYs konsept, når de får det testet og bevist, viser at det er like billig eller billigere å lage flytende understell til havvindmøller på 70 meter enn å lage bunnfaste vindmøllet på 50 meter. Det snur opp ned på både hvordan Statkraft og Statoil skal bygge ut “Doggerbank”, som de har konsesjon på i Stobrittania og på debatten om elektrifisering av norsk sokkel. Det er svært mange platformer som kunne valgt å la flytende havvindmøller del-elektrifisere oljeplatformene som i dag drives av diesel eller fossil gass. På den måten kunne vi både redusert CO2-utslippene og utviklet norsk teknologi og industri.

BT var der og NRK Hordaland var der og jeg og en haug med andre var der.

Det var utrolig hyggelig at Michal Forland takket meg for innsatsen for selskapet. Jeg har jobbet for å styrke støtteordningene til det å bygge offshore vind og tidligere olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen, var lydhør for mine forslag.

PS! Brann slo Sogndal 2-0. Urimelig vakkert resultat på en heller slett dag, men alle hjerter gleder seg.

Miljø

Energipolitikk er først og fremst klimapolitikk

March 25, 2011
Tårn 1

Tårn 1Teknologiselskapet SWAY som utvikler flytende havvindmøller og verdens største vidturbin. Her setter de sammen den nye flytende vindmøllen som er i en sjettedel av full størrelse. Øygarden utenfor Bergen.

Jeg holdt et innlegg om energipolitikk på SV-landsmøtet. Her er det:

Klimapolitikk er energipolitikk

Fordi 85% av all energiforbruk kommer fra brenning av olje gass og kull som skaper de farlige klimaendringene.

Klimapolitikk er fordelingspolitikk fordi jo mer energi et land forbruker desto rikere blir landet – Norge er i klubben, med USA, Canada, Island, Nederland og Saudi-Arabia som de landene i verden som bruker mest energi per innbygger.

Selv om halvparten av energiforbruket kommer fra fornybar energi – slipper hver av oss ut tre ganger så mye som en gjennomsnittskineser og 8 ganger så mye som en gjennomsnitts inder.

Vår energipolitikk må derfor ha tre mål:

1)Bruke energi mer effektivt og lage ny fornybar energi – Vi øker nå produksjonen av ny fornybar energi med 10% de neste 8 årene – Det er mye, men vi er ikke gode nok på energieffektivisering. Derfor må vi arbeide for hvite sertifikater – eller strømsparebevis – som de har blant annet i Storbritannia, Frankrike og Danmark– Det går i all enkelhet ut på at nettselskapene pålegges å finansiere konkrete strømsparetiltak i folk sine hjem(nye vinduer, strømstyring, ny isolasjon o.l.). I Storbritannia skal i tillegg halvparten av strømsparingen skje i hjem til de som har dårlig råd. Får vi sånn i Norge og, kutter vi strømregningen til de med dårligst råd ved å kutte i forbruket og spare miljø.

2)all fornybar energi vi lager eller frigjør må brukes til å erstatte fossile utslipp i Norge og nabolandene våre. Det er bare på den måten vi kan kutte norske klimautslipp og bare slik vi kan nå et samfunn der vi slipper ut helt minimalt med klimagasser :

Derfor må vi ha tog i stedet for fly, biodrivstoff laget av sukker og tømmer i stedet for bensin, elbiler i stedet for bensinbiler, og strøm i stedet for gass og dieselaggregater på all oljeproduksjonen. Ikke bare sparer det klima, det er utrolig mye mer energieffektivt. En eletrisk motor er 3-4 ganger så effektivt som en vanlig forbrenningsmotor.

Vit at det er en direkte sammenheng mellom strømproduksjon i Norge og utslippene i nabolandene våre. Regner det mye i Norge, går utslippene fra kull og dieselkraftverkene i Danmark ned. Hvorfor? Det koster ingenting å lage vannkraft – oljeprisen derimot er høy.

3) utslippsreduksjonene vi gjennomfører i Norge skal gi rom for de fattige til å slippe ut mer – det er faktisk hele vitsen. Hvis vi ikke er med på det, aldri, aldri de fattige landene til å være med på en internasjonal klimaavtale som også forplikter dem.

Energipolitikken til SV skal være industripolitikk, i tillegg må den være næringspolitikk for fremtiden, men først og fremst må energipolitikken være vårt viktigste grep i klimapolitikken.

Barn, unge og kunnskap, Innlegg, Kommunene, Miljø, Rettferdighet

Ego eller dugnad

March 25, 2011

Når jeg har venner fra utlandet på besøk pleier jeg å si til dem: Vet dere hva som er det vakreste med Norge?
Det vakreste med Norge er ikke Bryggen i Bergen eller det faste markedet under Vaterlandsbroen en vårdag i Oslo. Det er ikke å ligge på magen og se ned over kanten fra Prekestolen og føle seg uendelig liten. Det er ikke en gang å kjøre båt etter Lundefuglen som løper i tusentall på vannet ved Røst.

Nei, det vakreste med Norge er at innteksforskjellene er så små.

Med SV i førersete i kommunenorge skal vi hindre at høyresiden styrer oss i retning et permanent nedrykk til Addeccoligaen og i stedet holde oss i eliteserien akkurat sånn som Brann!

Er du ego eller vil du være med på dugnad?

Vil du være med på dugnad, ja da er du med oss.

Les hele talen min her.

Miljø

Ny offshore-vindsatsing!

March 25, 2010

I dag tar vi enda et skritt på veien til å kaste oss på offshore-vindsatsingen som jeg har vært engasjert i de siste årene. GE satser 600 millioner kroner i Verdal, ved ScanWind og Aker Verdal, på teknologiutvikling. De legger særlig vekt på at den norske erfaringen fra oljesektoren, med installasjoner og høyteknologi som tåler røft vær vil være svært nyttig når store vindmøller til havs skal videreutvikles.

Storbritannia skal bygge ut like mye kraft fra offshore vindmøller i tiden frem til 2025 som det vi har av samlet norsk kravtproduksjon. Vi snakker om en kjempesatsing. Grunnen til at de gjør det, er at de må erstatte sin sterkt forurensende strømproduksjon fra kullkraftverk, med rein fornybar kraft fra Nordsjøvinden.

Dette er fremtidens strømproduksjon og fremtidens teknologisatsing. La oss bruke våre klokeste hoder på dette fornybareventyret i stedet for å hente opp den forurensende oljen, som er i ferd med å gi kloden heteslag.

Bolig, Innvandring, Livet, Miljø

9. november

November 10, 2009

I dag er det 9. november. Både Krystallnatten og 20-årsdagen for Berlinmurens fall. Det er litt til å føle seg gammel av. Når noe viktig skjedde for 20 år siden, så betyr det at de som i dag er yngre enn 30 år ikke har noe forhold til det og at de som går på videregående skole ikke var født da det skjedde.

Jeg husker det. Jeg gikk på Katten, Bergen katedralskole, og vi jublet, min fetter var i Berlin samme året og fikk med seg en bit av muren. Alle partier i Norge måtte skrive om programmene sine fordi muren, selve definereren av partienes internasjonale stilling, var vekk. Alle gikk for utvikling og demokrati, så overtok oligarkene alle verdiene i mange av de Østeuropeiske landene, diktatur bestod flere steder (den dag i dag), levealderen falt og mange fikk det verre når rabiate økonomiske høyre-liberalister fikk styre utviklingen. Men alle fikk stemmerett og selv om ytringsfriheten er truet eller ikke-eksisterende  i flere av de tidligere Østblokk-landene så er det ingen lenger som tror at det blir atomkrig mellom øst og vest. Det tilhører en fjern, fjern fortid.

Både Torbjørn Røe Isaksen, Ali Esbati og Paul Chaffey skriver om murens fall i dag og.

Ellers har jeg hatt min reise-i-landet-dag i dag. Det er kjekt. Opp klokken 5, fly til Trondheim,  besøk til Enova og møte med direktøren om energieffektivisering i bygg (og litt offshore vindkraft), Husbanken i Trondheim som har ansvaret for energieffiktivitet i bygg – ingen tvil om at vi må biffe opp planene for energieffektivisering når vi nå påtar oss mål om 40% klimautslippsreduksjoner, Smartmotor som lager elektromotorer og generatorer, ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, og SVs varaordfører Knut Fagerbakke, fly tilbake til Oslo og lytte til debatt på Litteraturhuset mellom NUPIs Jan Egeland, Eropabevegelsens Trygve Nordby og Høyres Erna Solberg om vi bygger nye murer mot innvandring rundt Europa (Egeland sa at flere var drept langs muren mellom Mexico og USA enn på Berlinmuren), før jeg avsluttet med siste episoder om den rettskafne seriemorderen Dexter, sesong 2. Da jeg kom hjem lå bok 12 i Tidshjulserien i posten til meg fra Amazon.com. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Miljø

Norsk selskap kan designe verdens største vindmølle!

October 10, 2009

Mens andre har ambisiøse planer og søker penger til utviklingsstøtte, har bergensfirmaet SWAY søkt om støtte til å bygge verdens største vindturbin på Øygarden. Det er helt vilt! Hvis de får penger av Enova (Staten) til å utvikle turbinen sin så vil vi kunne stå overfor et teknologisk gjennombrudd som kommer til å gi muligheter for storstilt eksport av norsk teknologi, skape norske arbeidsplasser og sist men ikke minst: gjøre vindkraft konkurransedyktig!

De største utbygde vindturbinene i dag er 5 MW. De brukes offshore fordi vinden er sterk til havs og utnyttes best med store turbiner. I tillegg brukes kraftige turbiner fordi kostnadene ved å plassere turbinene til havs er større enn på land, på grunn av kabling, fundamentering og større vedlikeholdskostnader. Det er billigere med en 5 MW turbin enn to på 2,5 MW, nettopp på grunn av dette. Dobler du effekten uten å doble vekten har du en god plan. Turbinen Sway har søkt om å bygge er 10 MW og har en diameter på 145 m. Til sammenlikning er Oslo Plaza 117 meter høyt.

Jeg håper at Sways prosjekt er godt nok. Er det det – bør det få penger.

Miljø

Hva i all verden mener FrP om klima?

September 21, 2009

På landsmøtet vårt i vår så satte vi klare mål om å kutte utslippene våre av klimagasser med 40% innen 2020 i forhold til 1990-nivået (Nivået for Kyoto-avtalen). AP hadde tidligere vært med på 30% kutt, men nå har vi fått Regjeringen til å være med på at Norge skal påta seg kuttforpliktelser på 40% dersom vi får til en internasjonal avtale. Det er veldig bra! 40% kutt vil tilsvare at vi kommer oss ned på et nivå som tilsvarer at vi får slippe ut like mye CO2 per person i Norge som snittet må være i hele verden om vi skal stoppe de farlige klimaendringe.

Det er forstemmende å høre på FrPs Ketil Solvik-Olsen på Politisk kvarter i dag kommentere dette. Han kritiserer Regjeringen for symbolpolitikk men gir rett og slett blaffen i å svare på hvilke forpliktelser FrP mener Norge bør påta seg i de internasjonale forhandlingen og han svarer utrolig unnvikende på om han er bekymret for at det kuttes for lite i forhold til det vi har behov for. Solvik Olsen har hakk i platen når han snakker om at vi må kutte ute i verden i stedet for i Norge, men jeg har aldri hørt ham si hvor mye han mener vi bør påta oss å kutte i Norge og utlandet til sammen. Det er ganske på trynet, all den tid det faktisk er akkurat det vi skal forhandle om i København.

Stå på journalister, for å få FrP generelt og Solvik-Olsen spesielt, til å svare for hva de faktisk mener Norge bør mene i København til høsten. Dette er sinnsykt viktig for å stoppe de farlige klimaendringene!

Er det noen som har forstått hva FrP mener om Norges klimaforpliktelser bortsett ifra det Solvik-Olsen har sagt om at han kun er for en avtale dersom det ikke blir for dyrt?