Vi er i ferd med å få en alvorlig utfordring i arbeidet for å redusere Norges ekstremt høye klimautslipp. Våre utslipp er nå på over 11 tonn i året per innbygger, noe som er 50% mer enn EU-innbyggerne og 7 ganger så mye som inderne.
Problemet er at et stort flertall av APs fylkesledere mener at vi ikke bør kutte CO2-utslipp av hensyn til arbeidsplasser i Norge. Det er å snu ting fullstendig på hodet og en misforståelse LO må ta et hovedansvar for å oppklare for AP-toppene.
Det å kutte utslipp i Norge er nemlig å ta lederskap i omstillingen av næringslivet til å bli vinnere i det lavutslippsamfunnet som vi vet vi må tilpasse oss. Underveis vil vi spare energiutgifter, utvikle ny teknologi som vi kan leve av og skape en rekke flere bærekraftige arbeidsplasser – ikke få færre. La meg ta noen eksempler:
Vi skal sattse på lyntog, tog, annen kollektivtrafikk, gang og sykkelveier i stedet for bil, og biler på strøm og hydrogen. Da trengs det anleggsarbeidere til å sørge for å gjennomføre utbyggingen som trengs og utviklingen av gode løsninger til å frakte mer gods på båt og jernbane.
Vi må erstatte bensin og diesel med biodrivstoff fra skog og matavfall. Det vil gi muligheter for Borregaard, Weyland og andre som nettopp prioduserer og videreutvikler teknologier til å lage biodrivstoff fra skogsavfall.
Vi må erstatte gass- og dieselkraftverkene som står på hver eneste platform, med strøm fra land eller fra vindmøller til havs. Dette vil gi oppdrag til kabelprodusenter i Norge, eksempelvis ABB og Nexans som vil gi flere arbeidsplasser og mulighet til å utvikle forbedret kabelteknologi, omformere og vindmøller til havs.
Vi må kutte på strømregningen gjennom å kutte strømforbruket. Det vil gi nye oppdrag til NorDan og andre byggevareprodusenter til å utvikle ernergieffektive vinduer, styringssystemer for energiforbruket, og nye byggeteknikker. I tillegg trengs det masse elektirikere, tømrere, rørleggere og andre fagarbeidere til å gjøre jobben og lære hele tiden.
Vi skal bygge ut 10% ny fornybar energi i Norge (ca. 13,5 TWh) noe som vil gi muligheter til alle deler av norsk vind- og vannkraftbransje, fra leverandørindustri, lokale teknologiutviklere til strømprodusenter.
Vi må kutte utslippene i industrien gjennom avtaler og klimafond som forplikter industrien til å omstille seg og Staten til å bidra. Slik vi har gjort det når vi støtter Finnfjord smelteverk med energieffektivisering og ved å støtte Elkems omstilling til lavutslipps-aluminium i fremtiden.
Vi må fullføre CO2-rensingen av Mongstad og Kaarstø slik at vi får prøvd ut teknologien i full skala og kuttet utslipp. Slik SaskPower renser kullkraftverk i Canada, må Norge rense gasskraftverk her. Går vi foran får vi en enestående kompetanse og kan selge lagring av CO2 i Nordsjøen til en rekke Europeiske land.
Vi må legge om skattelettene til fiskerinæringen og landbruksnæringen slik at det blir mer lønnsomt å spare drivstoff også for dem, uten å øke de samlede skattene for næringene. De er i dag fritatt for alle CO2-avgifter. Slik omlegging kan åpne for mer effektiv struktur på fiskeflåten med mer kystfiske, fersk fisk og gi arbeidsplasser til utvikling av mer effektive motorer.
Vi må kvitte oss med organisk avfall og kloakk og utvikle biogassanlegg som kan drive store deler av bussparken eller fjernvarmen på biogass (metan). Det sparer klima, gir energi og skaper nye arbeidsplasser i Norske bedrifter som Cambi, som vant Innovasjon Norges internasjonaliseringspris ved blant annet å gjøre kloakken fra president Obamas Hvite hus om til fornybar energi.
Listen er lang over nye arbedsplasser som kan skapes hvis vi velger å gjennomføre klimakutt hjemme. Velger vi å gjøre det i utlandet vil utlendingene sitte med teknologien og investeringene, mens vi om en ti års tid, vil sitte igjen med et akterutseilt næringsliv som ikke har omstilt seg til fremtiden.
Dette er ikke bare noe jeg og SV mener, nei dette er hovedstrategien til EU, frontet av klimakommisjonær Connie Hedegaard. At EU mener alvor kan du lese i deres egne strategidokumenter for hvordan det å omstille seg til et mer klimavennlig samfunn vil gi massivt med investeringer og arbeidsplasser. Som et eksempel er antallet mennesker som jobbet i vindmølleindustrien ett år tilbake om lag en halv million men det er forventet å øke til en million i løpet av 2012.
Suksessen til norsk næringsliv har vært at fagbevegelse, stat og eiernes organisasjoner har stått sammen om å hele tiden å drive frem fremtidsrettet omstilling. Det har vi klart å gjøre gjennom å kombinere strenge miljøkrav og støtte til utvikling og trygghet for arbeidsfolk.
Er det en ting vi vet er fremtidsrettet, så er det å satse på å stoppe de farlige klimaendringene.
Det er dette budskapet LO må gå ut med til Arbeiderpartiets tillitsvalgte land og strand rundt. Hvis ikke fagbevegelsen og eierorganisasjonene NHO og HSH ser mulighetene som ligger i å tidlig omstille seg til det klimavennlige samfunnet for verdiskapning og arbeidsplasser, vil vi ikke komme i mål.
Det er tid for å vise lederskap – om ti år kan det være for seint.