Browsing Category

Integrering

Innvandring, Integrering, Miljø, Oslo, Verden

Stereokjærlighet – Om å elske to byer

December 22, 2013

Jeg er heldig som kan elske både Bergen og Oslo og reise fritt imellom begge byene uten nevneverdige problemer. Litt mer trøbbel får du hvis du har australsk far, iransk mor og er født og oppvokst i Norge.

Jeg skrev om dette i Bergens Tidende 22. desember 2013.

Er det lov å elske to byer? Er det lov å elske to land?

Hva er best med Bergen? Det er vanskelig å velge, men lite er for en utvandret bergenser som gjensynet med byen på Buekorpsenes dag.
Når jeg går i prosesjonen av buekorpsene med sine gamlekarer gjennom sentrum og de prestisjetunge konkurransene om hvem som er byens beste tamburmajor og hvem som er byens beste fanebærer avholdes – DA gløder mitt patriotiske bergenshjerte.
Men i Oslo kan jeg ta sesongens første skitur i begynnelsen av november! Det er intet mindre enn utrolig kult.
Det skjer bare ikke langs kysten på Vestlandet, men i Oslo er det mulig. I den deilige byen, bare et steinkast unna skogen. Hvor du kan gå fra kald utepils i solen på Karl Johan til skogstur i Østmarka på knappe 20 minutter.
Like raskt går det til badestranden. I Oslo krabber alle vintertryner ut i parkene på vårens første soldag, mens politiet tolerant overser alle ølbokser i piknikkurvene. Herlig!
Det sies at det er to ting du ikke kan bytte ut; foreldre og fotballag. Jeg regner meg som bergenser og «diehard» Brannsupporter.
Likevel: Jeg har bodd mesteparten av mitt voksne liv i Oslo. De ville ha meg som stortingsrepresentant, og her bor min kone. Derfor er jeg osloboer også.
Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det vakreste med Norge er utsikten fra Storevarden over Vidden, eller markedet under Vaterlandsbroen med det yrende livet langs Grønlandsleiret når solen skinner i Oslo. Det skjer ofte.
Når jeg drar fra Bergen, sier jeg at jeg skal hjem til Oslo. Og når jeg drar fra Oslo, kommer jeg hjem til Bergen. Jeg elsker begge steder.
Og det er helt greit! Jeg er heldig som har lojalitet til to byer. For hvis du ikke elsker to byer, men to land, blir du tvunget til å velge.
Først tvinger systemet deg til å velge; I Norge er det i utgangspunktet ikke lov med dobbelt statsborgerskap. Hvis du eller familien din har innvandret til Norge, må du velge om du vil ha statsborgerskap i Norge eller i landet du opprinnelig kommer fra.
Ingen «ja takk, begge deler» her. Norge er ett av ni europeiske land som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Flere har beskrevet hvordan det føles å måtte gi avkall på statsborgerskapet sitt for å bli «helt norsk».
Jill Walker Rettberg, professor ved UiB, gjorde det senest i august i år, i denne avisen. Hun sammenligner det å ha bånd til flere kulturer med det å elske begge sine foreldre, og føle tilhørighet til og lojalitet for både fars og mors familier. Å velge land er like smertefullt som å velge forelder.
Jeg har en venninne som har vært så heldig å få dobbelt statsborgerskap gjennom et av unntakene som finnes i lovverket.
Hun kan reise hjem til sin far i Brasil og være hos ham så lenge hun vil, uten å måtte søke om visum. Og hun kan stemme ved nasjonale valg i Brasil og påvirke hvilket samfunn familien hennes skal leve i.
Men hun er SV-er, er engasjert for likestilling, går dør til dør i valgkampen med strikkegenser, og mener det fineste med skituren er kvikklunsjen og kakaoen. Hun er ikke noe mindre norsk fordi hun også har et brasiliansk pass.
Det andre valget du må ta er kulturelt. Men det er ikke lett. «Jeg har vært og kommer alltid til å være en utlending. Ikke bare i Norge, men i Pakistan også. Vet dere hvor fucked up det er?», skrev skuespiller Abubakar Hussain i et innlegg i Dagbladet i april.
Ja, det er fucked up. Abubakar er ikke norsk i Norge, han har både andre tradisjoner og annen hudfarge, og han er ikke pakistansk i Pakistan, fordi han snakker så annerledes. Hva er han da?
Det er vel få som vil si at innbyggerne i Minnesota er mindre amerikanske, selv om de har et lutefiskkonsum langt over gjennomsnittet. Mange med norske røtter har bosatt seg i den nordlige staten, og mange holder på familietradisjonene.
«Trær har røtter, mennesker har føtter» skal Salman Rushdie ha sagt. Vi er skapt for å flytte på oss. Men jeg tror vi blir tryggere mennesker om vi får lov til å ha med oss røttene våre.
Det kan til og med være en styrke. Barn som vokser opp i en indisk verden hjemme (hvor en kanskje snakker indisk språk og spiser indisk mat) og lever i en norsk verden ute (der de snakker norsk og lever i norsk kultur) kan bygge seg en sterk kulturell kompetanse.
Jeg har sett det mange ganger i Oslo. Ungene blir språklig sterkere, flinkere til å oversette og forstå kulturelle koder og gode til å tilpasse seg. Dette er egenskaper som er viktige i en stadig mer globalisert verden.
Tenk om vi kunne latt disse ungene bygge trygge doble identiteter og oppmuntret og tatt i bruk den ressursen de er.
Tenk om ungene på Ny-Krohnborg skole kunne hatt arabisk som valgfag, med den prestisjen det ville gitt dem som kommer fra arabiskspråklige land. Det ville gitt ungene et stort konkurransefortrinn i et næringsliv som skriker etter språkkompetanse.
Jeg synes det er så sprøtt med politikere som insisterer på at elever skal ha andre fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, men som ikke ser verdien av å legge til rette for at elever som kan bli enormt gode i russisk, vietnamesisk eller etiopisk skal få bli nettopp det. Enormt gode.
Jeg er imot at folk skal tvinges til å velge. Jeg er for valgfrihet, og ville aldri valgt mellom Bergen og Oslo.
Det må finnes mange måter å være norsk på, akkurat som det finnes mange måter å være osloboer på. Det gjør ikke folk mindre lojale borgere av verken Norge eller Oslo om de får være seg selv helt – ikke bare stykkevis og delt.
Det er lett å elske Norge for den fantastiske naturen, barnas 17. mai, den trygge velferdsstaten, små forskjeller mellom fattig og rik, brunosten og gode venner (når man først blir kjent med folk).
Jeg tror jeg vil elske Norge for alle disse grunnene, og flere, hvis jeg skulle ende opp i utlandet. Men jeg ser for meg at jeg vil kunne komme til å elske Tyrkia for de modne dadlene, den fantastiske maten og storfamiliekulturen der alle tar vare på hverandre.
Jeg kunne elsket Pakistan for de overdådige Bollywoodfilmene og ekstreme fjell som langt overgår de norske. Og jeg kunne uten tvil elsket de travle gatene i Tokyo – bygutt som jeg er.
Da jeg skulle begynne som student ved Norges Handelshøyskole i Bergen, sa daværende rektor, Victor D. Norman, i sin hilsningstale til oss, at vi måtte være glade for at det regner så mye i Bergen. Ellers hadde byen vært oversvømt av østlendinger.
Jeg er litt fornøyd med at alle østlendingene ennå ikke har oppdaget Bergens fortreffelighet. Men jeg sier som min far Stig, i boken «Regnbyen»: - Hvis du føler deg som bergenser – er du bergenser.
Heldige er vi som får lov å elske to byer.

 

Barn, unge og kunnskap, Integrering, Næring

Hvorfor får ikke elektrikere være elektrikere?

December 29, 2011
110202-G-6562L-Siekro-002

Å lære seg norsk og komme seg i jobb er det viktigste for å bli integrert i det norske samfunnet for alle utlendinger som kommer hit. Historiene om de som lykkes er heldigvis mange, men dessverre er det urovekkende mange som ikke får seg jobb etter å ha kommet til Norge som flyktninger.

De siste tallene på feltet viser at under halvparten er i jobb eller utdanning etter to år med introduksjonsprogram.

Det er alt for lavt og Regjeringens ambisjoner må justeres drastisk opp, ikke ned til 45% i jobb eller utdanning slik det har skjedd i det siste.

Men for at folk skal få seg en jobb de kan beholde både i gode og dårlige tider er det en ting som er riv ruskende galt i dag, nemlig at utledninger alt for ofte opplever at utdannelsen deres ikke godkjenes i Norge. I Vadsø traff jeg i august en vest-afrikaner som hadde elektrikerutdanning fra hjemlandet, men ikke fikk den godkjent i Norge. Da jeg snakket med ham hadde han akkurat mistet sin ufaglærte dagligvarejobb på grunn av omorganisering i den lokale butikken.

Hvorfor fikk han ikke være elektriker? Jeg forstår at det er nødvendig at elektrikere som skal jobbe i Norge skal ha god nok fagkompetanse til å kunne jobbe i Norge. Men når det kommer en elektriker fra Vest-Afrika og skal bo i Norge, så må jo de norske godkjenningsmyndighetene ikke bare avvise mannens utdanning, men i stedet gi ham praksis i en norsk elektrikerbedrift, så det kan kartlegges hva han kan. Deretter må han tilbys å lære det han trenger for å kunne fungere som elektriker i Norge.

Vi har ikke råd til å kaste vekk den kompetansen som innvandrere har med seg til Norge, men som norske myndigheter åpenbart ser ned på.

Eksempelet er overhode ikke unikt. På mine møter med flyktninger har jeg truffet høyt utdannede som må begynne utdannelsen helt på nytt i Norge. Det finnes ikke en eneste logisk grunn for at en Etiopisk sykepleier utdannet i gamle Sovjetunionen ikke skal kunne gjøre like god jobb som sykepleier i Norge som en utdannet i Polen på samme tid. Den polske sykepleieren får som følge av EØS-regelverket slippe rett inn i det norske helsevesenet, den Sovjet-utdannede må begynne på nytt.

Vi har ikke råd til å gi godt kvalifiserte utlendinger en dårligst mulig start på tilværelsen i Norge, deres nye hjemland. Som samfunn har vi heller ikke råd til la elektrikere og sykepleiere jobbe som ufaglærte. Dette er noe også  Integreringsutvalget (NOU 2011:14) foreslår å gjøre noe med. Her har Regjeringen en jobb å gjøre for å rydde opp en gang for alle.  Fagbevegelsen som ser etter nye medlemmer med innvandrerbakgrunn kan godt hjelpe til.

Foto Copyright: Nate Littlejohn, Ceative commons license

Barn, unge og kunnskap, Innvandring, Integrering, Verden

Statsborgerskap i julegave

December 16, 2011
Pass firkantet

Endelig fikk vi det på plass. I en årrekke har barn som har vokst opp med forelder med identitetstvil ikke hatt muligheten for å få statsborgerskap. Dermed har en haug med ungdommer hatt trøbbel med å være med andre i klassen på skoletur, eller med idrettslaget på fotballturnering. Fredag 16. desember kommer med forlsag til endringer i Statsorgerskapsloven og Statsborgerskapsforskriften som gjør at 4 ny grupper kan få statsborgerskap:

  1. søkere som er født i Norge og registrert i folkeregisteret
  2. søkere som kom til Norge som mindreårig og har én forelder med klarlagt identitet
  3. søkere som var under 14 år ved innvilgelse av sin første oppholdstillatelse og som har hatt opphold i Norge med oppholdstillatelse i fem år
  4. søkere som var mellom 14 og 17 år ved innvilgelse av sin første oppholdstillatelse og som har hatt opphold i Norge med oppholdstillatelse i 10 år

En av de som får bli Norsk nå er Ranya som TV2 har laget reportasjer om. En annen er Yousef, som også skrev innlegg om det å savne det lille røde passet.

Det er flere tusen barn, minst 2000, som de siste årene har fått avslag og som nå får bli like norske som de føler seg.

Hovedgruppen av barn som nå får bli norske er barn som enten selv har flyktet eller som har foreldre som flyktet fra Somalia, Afghanistan og kurdisk Irak. I disse landene stoler nemlig ikke UDI nok på dokumentene som myndigheten utsteder til å legge legge dem til grunn når Norsk statsborgerskap skal utstedes. Mange av foreldre ble bedt av smuglerne sine om å oppfi feil navn når de skulle registrere seg. Selv om de seinere har forsøkt å rette dette opp, stoler ikke UDI på papirer de legger frem, dermed har det blitt umulig for dem å gjøre opp for den feilen de gjorde da de kom til Norge første gang. Jeg og SV har derfor jobbet for at vi skal innføre regler som de har i Sverige og i Finland der myndighetene innvilger statsborgerskap til mennesker som har levd under samme ID i ti år. De må med andre ord vente lenger på å få statsborgerskap. Dette har vi ikke fått med oss AP og SP på, så vi må ta en ny diskusjon om dette etter valget i 2013.

Målet må være at alle som har tenkt å bli boende i Norge bør bli norske statsborgere.

Det er viktig for Norge fordi det betyr at vi binder menneskene til oss og skaffer oss lojalitet og så er det viktig for den det gjelder for å kunne avtjene førstegangstjeneste, stemme ved valg og kunne reise fritt sammen med sine kollegaer. Jeg tror ikke vi som er norske statsborgere er i stand til å forstå hvor mye trøbbel en somalier, afghaner eller kurdisk iraker opplever hver eneste gang de skal ut å reise. Problemer med å få visum. Nedverdigende behandlig i immigrasjonen og ikke minst alle spørsmålene i toll når de kommer hjem til sitt elskede Norge.

Det vi får til for de voksne er at vi ber UDI sette i gang et godkjenningsprogram sammen med det lokale landets myndigheter for å se om vi kan fastlegge identiten en gang for alle. Dette gjorde vi vellykket for gruppen av kurdiske irakerne som ble kalt MUF-ere og målet er at en minst like stor andels skal får opphold i denne omgang.

Hva synes dere? Bør folk som har lyst til å bli norske, men oppgitt feil ID en gang underveis på flyktningruten sin likevel kunne få norsk statsborgerskap, som i Sverige og Finland?

Energi, Integrering, Miljø, Oslo

Akershus rundt

October 25, 2011

De siste to dagene har Kommunalkomiteen besøkt Akershus, fylket som nesten omringer Oslo. Vi besøkte Nesodden, Ås, energisentralen på Lillestrøm, overnattet i Gjerdrum, for opp til Eidsvollsbygningen som restaureres for 200-årsjubileet for grunnloven (Sett av datoen 16. februar 2014!), besøkte Ahus for diskutere samhandlingsreformen, sneiet innom Oslo for å besøke en velferdsteknologibedrift og dro deretter til Bærum for å høre om det samme temaet, få innspitt til god integreringspolitikk og se hvordan det ser ut på Fornebulandet. Kort sagt: Et hektisk todagersprogram i regi av Akershus fylkeskommune. De hadde gjort en meget god jobb.

Et par ting som var superspennende:
1. Kommunehuset på Nesodden. SVs ordfører i to perioder, Christian Hinze-Holm, sitt stiligste prosjekt er forsøket på å bygge skole, bibliotek, kommuneadministrasjon, kulturskole i ett bygg som er mer energieffektivt enn Bellonabygget! Vi lærte tre ting:
a)Det er vanskelig, men ikke dyrere å velge å bygge et superenergieffektivt bygg (passivhus-standard) i stedet for et vanlig et.
b) Kommuner bør velge samhandlingskontrakter der kommune og entreprenør samarbeider og deler både gevinster og tap, i stedet for vanlige entrepriser der det eneste det konkurreres om er pris og der alt som ikke spesifiseres i anbudet blir en krangel.
c) Betong er et utrolig bra matriale som både tar opp i seg og avgir varme, slik at temperatursvingninger jevnes ut, samt at det kan absorbere fuktighet, noe som bidrar til bedre inneklima. I kommunehuset på Nesodden var det brukt 5 000 000 liter betong.
Konklusjon: Regjeringen skal lage byggemelding til neste høst. Vi kan stille kjempestrenge krav til byggebransjen. De er klare for å levere!

2. Vi trenger grep for å sikre at det bygges ut nok boliger rundt Oslo, men skal kommunene klare det aleine, skal Staten ved Fylkesmannen eller Husbanken påse at det planlegges nok boliger, eller bør fylkeskommunen få jobben? (Det er helt vilt at Bærum sier nei til bygging av flere enn 5000 boliger på Fornebu! Det ble 6000 etter at Staten overprøvet Bærum, men likevel. Burde antakelig vært nærmere 20 000.)

3. Nye enzymer fra UMB kan revolusjonere biodrivstoffproduksjonen fra tømmerstokker.

4. Akershus energi har laget et av verdens stiligste fjernvarmeanlegg. De har biogass fra fyllingen i Lillestrøm, treflis fra Eidsvoll, de skal installere solfangere til å ta seg av sommervarmen og de bruker bioolje for å ta de kaldeste vinterdagene. Med Enova-støtte er de allerede begynt å tjene penger! Alle byer: Look to Lillestrøm!

5. Regjeringen må heve ambisjonene for kommunenes integrering av flyktninger. Ambisjonen i dag er at 45% skal være i jobb eller utdanning ved ent introduksjonsprogram. Bærum klarer ca 70% og egentlig bør nesten alle være i jobb eller utdanning. Vi er nødt for å se på introduksjonsprogrammet. Analfabete trenger 5 år for å kunne gå videre og uten grunnskole klarer man seg knapt i det norske samfunnet.

6. Det finnes et enormt potensiale for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de vil, hvis vi bruker forskjellige typer velferdsteknologi. Antakelig bør vi lage et nasjonalt kompetansesenter. Forøvrig må kommunene må redde AHUS og ta imot utskrivingsklare pasienter.

PS! Grunnlovsjubileet blir bra. 17. mai 2014 ses vi på Eidsvoll. I mellomtiden får vi endre grunnloven og innføre en ny paragraf 2. “Alle mennesker er født frie og like for loven.”

Barn, unge og kunnskap, Integrering

Å lære norsk best mulig

September 1, 2010

Hvis unger lærer bedre norsk på en annen skole enn nærskolen, burde de ikke da tilbys å skifte skole?

Jeg mener jo og ønsker at vi skal gjøre et forsøk i Oslo, der barn som etter språkkartleggingen i førskolealder har dårlige norskkunnskaper skal tilbys å gå på en skole der det store flertallet kan flytende norsk. På den måten har foreldrene valgfrihet, men får samtidig anbefaling om hva som skal til for at barna skal lære norsk best. Min erfaring er at foreldre ønsker det som er best for barna og at de er takknemlig for å få hjelp til å velge.

Det er et stort problem at for mange minoritetsbarn ikke kan norsk godt nok før de begynner på skolen. Dermed risikerer de å sakke akterut i forhold til sine medelever allerede fra dag en.  Viktigste årsaken er at mødrene deres ikke er i jobb og at ungene dermed ikke får gå i barnehagen fra 3-årsalderen slik de burde, for å lære seg godt norsk. At Høyre og FrP i tillegg betaler kontantstøtte til foreldre som holder unger unna barnehagen hjelper heller ikke noe særlig.

I Oslo og i Drammen har regjeringen i gang forsøk med å tilby gratis halvdagsplass i barnehage for både 3-, 4- og 5-åringer. Erfaringene er positive. Bare snakk med lærerne til barna i Halagerbakken skole eller i Grorud bydel, der nesten samtlige velger å sende barna i barnehage.

Fra Århus kommer rapportene om at barn som kan dårlig dansk lærer bedre dansk av å gå på skoler med få minoritetsbarn. Vi bør lære av Århus og lage våre egne forsøk.

Høyre og FrP legger til rette for at flere skal velge en annen skole en nærskolenskole (fordi konkurransen vil skape bedre skoler, må vite) og gikk i tillegg inn for en massiv privatisering av skolen, som fort kunne ført til at en stadig større del av skolene i Oslo ville kunne blitt private og ført opptak hver for seg. I dag velger mange foreldre å sende ungene til andre skolerenn den offentlige sånn som, Steinerskoler, St. Sunniva og andre privatskoler.

Burde ikke de samme partiene som legger til rette for at flere skal gå på en annen skole en nærskolen også være tilhengere av at flere av de som nå går på skoler med høy innvandrerandel skal få velge å gå på skoler på denVestkanten der alle snakker flytende norsk og Høyre og FrP har velgerne sine?

Hva synes dere?

Integrering, Rettferdighet

Hjernevask – Vold

March 23, 2010

Altså. Jeg synes det var gøy med Harald Eia, selv om han som programleder kan benytte seg av alle grepene i verktøykassen og “disse” sine intervjuobjekter rett i dass – og gjør akkurat det, så jeg som seer får betydelige doser fjernskam.

I dag brukte han et helt program på å si at kultur (altså miljø/oppdragelse – i motsetning til arv/bilologi) var mye viktigere enn genene, for å forklare hvor ofte det skjer vold og drap utført av menn avhengig av kultur og tradisjon. Hvorfor det er færre drap i Norge enn i Sørstatenes i USA for eksempel. Samtidig mente han at det var biologiske grunner til at menn var mer voldelige enn kvinner. Kriminologen han intervjuet var ikke på det hakket og parerte helt streit med å sille spørsmålet om i hvilken grad et slikt syn var avgjørede for hva hvordan vi som samfunn ville forebygge vold?

Da var det hakket mer trøblete at hun nærmest unnlot å erkjenne at vold forekom mer i æreskulturer.

Det kan knapt kalles oppsiktsvekkende at menn som kommer fra stokk patriarkalske tradisjoner er mer tilbøyelige til å utøve vold overfor kvinner. Det er jo tross alt en av grunnene til at vi feminister i en årrekke har hevdet at synet på kvinner og vold utøvet mot kvinner, henger nøye sammen med om kvinner og menn er likestilte i samfunnet.

Jeg mener et samfunn med likestilling mellom kvinner og menn er et bedre samfunn enn et samfunn uten likestilling. Det mener jeg det er verdt å kjempe for.

Integrering

En inkluderende inkluderingsdebatt

March 3, 2010

I forkant av årsmøtet har det vært mye debatt og spørsmål knyttet til bruk av hijab i barneskolen. Mitt utgangspunkt i den diskusjonen har vært tilbakemeldinger jeg har fått både fra partifolk, forskere og foreldre som er bekymret for utviklingen der stadig flere og yngre barn bruker hijab. Jeg vil at barn skal få være barn og at hijab er noe som hører voksenverdenen til. Jeg deler fullt og helt analysen som Noman Mubashir hadde i Dagbladet for en tid tilbake da han skrev at dette er et integreringsproblem og man trenger en tydelig dialog med de dette gjelder.

Tilbakemeldingen fra lokallagene på dette spørsmålet er blandet, men samlet sett rimelig klar: De fleste SVere ønsker å motarbeide økt bruk av barnehijab, men de fleste ønsker ikke et forbud. Det er bedre å gå i aktiv dialog med foreldre, minoritetsorganisasjoner og skolene og se på hva som kan gjøres. Det var også fylkesstyrets utgangspunkt, men vi la inn ”vurdere forbud” siden flere både med og uten minoritetsbakgrunn ønsket å reise den debatten. En slik vurdering må også ta høyde for andre former for markering av religiøs tilhørighet i barneskolen. Jeg er derfor enig i barneombudet som i Aftenposten i dag tar til orde for at vi trenger en bred diskusjon om alle former for religiøs tvang mot barn.

Personlig har jeg ikke tro på at forbud er riktig vei å gå, noe jeg også har gitt uttrykk for både i Klassekampen og i debatt på Politisk Kvarter. Jeg er uansett helt sikker på at årsmøtet både kan diskutere og lande denne saken på en måte som bringer partiet videre i inkluderingsdebatten.

For mange SVere melder tilbake at de er glad debatten kommer, fordi de mener at vi har vært for lite til stede i sentrale verdidebatter om både ytringsfrihet og likestilling.  Jeg kjenner godt igjen følelsen av å være redd for å tråkke feil eller å fremstå som for innvandrerkritisk, når krevende verdidebatter dukker opp, eller når utfordringer i det flerkulturelle Norge skal diskuteres.

Vårt hovedspor i inkluderingsdebatten er kampen for utjevning av makt og sosiale forskjeller, men vi må også diskutere spørsmål om religion og kultur. Ingen skal være i tvil om at SV er de beste allierte til de som ønsker mer likestilling og frigjøring både i majoritets- og minoritetsmiljøene, selv om dette kan føre til krevende diskusjoner for partiet. SVs utfordring er å finne balansegangen mellom kritikk og aktiv dialog. Det gode med den debatten som går i partiet nå er at vi diskuterer disse tingene åpent og ulike syn i partiet får komme frem før vi drar en endelig konklusjon.

Jeg mener at inkluderingspolitikken kan bli en vinnersak for SV dersom vi klarer å meisle ut en tydelig profil på hvilke fellesverdier vi vil basere samfunnet på, samtidig som vi er kompromissløse i kampen mot rasisme og utjevning av forskjeller. I forslaget til uttalelse er det en rekke gode forslag for hvordan SV kan gjøre Oslo til en integreringssuksess der alle skal ha like muligheter og ingen barn skal begynne på skolen uten å kunne norsk. I motsetning til høyresiden tar vi også utviklingen med segregering og økende klasseskiller på alvor og vil ha klare tiltak for å bekjempe den utviklingen. I uttalelsen er også gode tanker om hvordan vi kan fremstå med en tydeligere verdiprofil ved å sørge for at vi tar med oss videre erfaringene fra verdikampene med konservative kristne miljøer.

Jeg håper at så mange som mulig kommer på årsmøtet for å delta i den debatten i en god og kameratslig tone som viser at SV er det partiet som har den nødvendige takhøyden for å ta den store inkluderingsdebatten. SV skal være det partiet som konsekvent arbeider for utjevning, likestilling og frigjøring: For etniske minoriteter, for kvinner, for lesbiske og homofile og for dem som opplever tvang i et lukket religiøst miljø.

Integrering

Kjør inkluderingsdebatt!

February 24, 2010

De siste ukene har debatten rast om karikaturer, ekstrem islam og burka. Jeg mener at SVs rolle skal være å føre to debatter på en gang.

På den ene side skal vi sloss knallhardt for at folk med minoritetsbakrunn skal ha like muligheter som andre her i landet og bekjempe utviklingen av klasseforskjeller som følger hudfargen slik vi ser i flere bydeler i Oslo idag. I min bydel Gamle Oslo vokser om lag 40% av barna opp i fattige familier og 9 av 10 av dem har minoritetsbakgrunn. I Oslo styrer FrP og har alt ansvar og ingen løsninger.

Men samtidig som vi sloss for utjevning og mot diskriminering må vi ta ta tilbake eierskapet og være knallharde på hvilke verdier vi vil basere det norske samfunnet på: Demokrati, likestilling og ytringsfrihet. For å få til det må vi ta debatter og konkludere i alle de sakene vi ikke har et avklart standpunkt. Hva mener vi om utviklingen av skoler og barnehager med over 90 % med minoritetsbakgrunn? Jeg synes det er trøblete for ungenes norskopplæring og mener vi må vurdere alle tiltak som kan bidra til god blanding i barnehage og skole. Synes vi at en sikh skal kunne bære turban som dommer? Jeg mener ja – en 50-åring fra Groruddalen med turban er ikke mindre nøytral enn en 50 år gammel hvit mann fra Bærum. Skal vi tåle ytringer som Salman Rushdies Sataniske vers, selv om religiøse føler seg krenket? Jeg mener klokkeklart ja. Ytringsfrihet er det viktigste bolverket om demokratiet. Folk må tåle ytringer som er kritiske mot religion og religiøse figurer, enten de heter Jesus eller Muhammed. Religion er maktsystemer og vi skal være akkurat like klare i fht konservativ Islam som vi alltid har vært mot konservativ Kristendom. De siste uken har vist at på den måten røker vi ut ekstreme islamister som forrige fredags demonstrasjonstaler Mohammad, som mener at demokrati ikke er forenelig med Islam og mener det er riktig å steine homofile til døde. De aller fleste muslimer i Norge tar avstand fra uttalelsene og dermed har offentlig debatt brakt muslimer, kristne og oss andre nærmere hverandre.

Jeg har ledet en gruppe i Oslo SV der vi har diskutert prinsipper for inkluderingspolitikken i Norge. Fylkesstyret har innstillt uttalelsesforslaget til årsmøtet 5-6 mars. Der kommer for å debattere: Dansk SFs leder Villy Søvndal, SVs nestleder Audun Lysbakken, Etnisk likestillingsutvalgs leder Gulay Kutal og jeg – og mange, mange andre.

Delta i debatten, gjør deg opp en mening og bli med å avgjøre hva som skal være Oslo SVs og SVs inkluderingspolitikk i årene som kommer. Vi skal ha takhøyde til det meste, så lenge vi holder en kameratslig tone. Her er oppslaget om uttalelsen i Klassekampen.

Hva synes dere?

Integrering

Ny Hijab-runde

January 15, 2010

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gått ut og sagt at justisdepartementet bryter likestillings og diskrimineringsloven når de ikke åpner for Hijab i Politiet. Justisdepartementet er uenig. Ombudet har også uttalt seg i forbindelse med at domstolsadministrasjoen har et liknende forslag ute på høring.

SVs arbeidsprogram sier:

“En forutsetning for vellykket inkludering i et flerkulturelt samfunn er gjensidig tillit og respekt. Det må derfor være rom for forskjell i levemåter, religioner og kultur. Ulike klesdrakter og kleskoder kan være viktige uttrykk for kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV er mot å forby klesdrakter eller kleskoder som uttrykker kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn dersom det innføres begrensninger i retten til å bære slike.”(Du finner det her)

Dermed får vi en ny runde med saken om hvorvidt kvinner skal kunne bære hijab og menn skal kunne bære turban eller kippa i politi, tollvesen, domstol og forsvar. I Oslo SV tar vi debatten på årsmøtet vårt den 5. og 6. mars.

Innvandring, Integrering

Lørdagskafe nr 1

December 12, 2009

Gerhard Helskog i samtale på SV-cafe

Lørdag inviterte Oslo SV til Lørdagscafe på SV-kontoret i Akersgata 35. Etter standen, vel gjennomført av Frogner SV, hadde vi halvannen times samtale med Gerhard Helskog, som har skrevet bok om hva vi vi kan lære av USA om integrering og inkludering av innvandrere og minoriteter. Han hadde mange gode poenger og viktige utfordringer som er viktige for oss i debatten frem mot årsmøteuttaleslsen om Prinsipper for et flertkulturelt Norge.

Han argumenterte for:

  • bussing av folk fra vestkanten og fra skoler med lav minoritetsandel til skoler med høy minoritetsandel slik at 60-70% av elevene hadde norsk som førstespråk hjemmefra.
  • for at frivilige organisasjoner skulle få en viktigere rolle i integreringen av innvandrere.
  • lavere skatter for lavtlønnede så det helt sikkert lønner seg betydelig for folk å jobbe i stedet for å gå på trygd eller sosialhjelp.
  • for å kaste flyktninger og sasylsøkere rett ut i jobb og lære norsk den veien i stedet for å sette dem på skolebenken.
  • Satse knallhardt på at innvandreres barn får like muligheter som alle andre og satse litt mer sink or swin- på de som innvandrer selv.

Og mye mer.

Heldivis er vi enige om at det går ganske bra for de som kommer til Norge, men noen grupper klarer seg dårligere. Her er integreringskartet laget av IMDI og SSB sin rapport om Innvandrere i Norske kommuner.

Hva synes du er de viktigste grepene for å sikre at innvandrere skal klare seg bedre og for at minoritetsbarn skal få like mulighter som alle andre barn?

Frogner SV på Stand på stortorget

Innvandring, Integrering, Rettferdighet

Rogaland SV

November 8, 2009

Lørdag var jeg i Stavanger og snakket om hvordan vi kan få til rettferdig fordeling og utjevning for å avskaffe fattigdom. Fredag besøkte jeg desentraliserte mottak drevet av Hero. Ahmed Bozgil viste meg rundt. Et desentralisert mottak er organisert slik at folk ikke bor samlet et sted, men er spredd rundt i vanlige leiligheter og hus. Et sted jeg besøkte, bodde to familier med tilsammen tre barn i en treroms leilighet. De mente det var bedre å bo der enn i mottak, fordi de kunne bo som vanlige folk. Et annet sted bodde 8 mann i køyesenger 4 på rommet i en treroms leilighet. Den eneste gangen jeg har bodd så trangt, var i Forsvaret på Madla. Takk til Hero for omvisningen. Det var interessant og jeg fikk i hvert fall to ideer til å endre dagens politikk. De kommer snart.

PS! SU arrangerte Vaffelaksjon med feministiske priser, for å kompensere for at kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn. Skamgode vafler!

Barn, unge og kunnskap, Innvandring, Integrering, Oslo

Drøy selvbiografi – mye å ta fatt i

November 2, 2009

Jeg er akkurat ferdig med Amal Adens (forfatterpseudonym) selvbiografiske fortelling, Min drøm om frihet. Det er det drøyeste jeg har lest på fryktelig lenge. Fortellingen om et hva et foreldreløst barn som vokser opp under krigen i Somalia opplever, gjorde at jeg ble sittende med frysninger gang på gang. Hun slipper unna krigshelvetet ved at hun hentes til Norge av en onkel som vil ha en pliktoppfyllende hushjelp, dumpet hos barnevernet når hun ikke vil ha den rollen, havner på kjøret og gifter seg purung med en somalisk mann som kun bruker henne som inngangsbillett til Norge.

Boken er en ramsalt kritikk av barnevernets evne og vilje til å ta vare på barn som har opplevd grusomheter i krig og som ender opp i Norge. Jeg håper og tror mye er skjedd siden den gang hun kom. Den tegner og et lite flatterende bilde av deler av det somalske miljøet i Norge med en beskrivelse av svært mange somaliere som isolerte fra samfunnet og mange somalske menn som sterkt kvinneundertrykkende .

Samtidig er det en bok om betydningen av vennskap, viktigheten av å bli satt pris på, det å oppleve kjærlighet og nærhet. Ikke minst er det en bok om en sterk kvinne som ser seg tilbake på et ungt liv fyllt med grusomheter og som ønsker å stå for de valgene hun har tatt når hun ser fremover.

Mandag skal jeg møte Amal Aden til en prat om boken hennes i Dagsnytt 18 på NRK P2. Det gleder jeg meg til. Hun har tidligere utfordret oss SVere til å stå på for likestilling og minoritetskvinners rettigheter i sin forrige bok ABC i integrering. Det gjør vi og skal vi fortsette å gjøre. Som leder av kommunalkommiteen, med Audun Lysbakken som minister med ansvar for inkluderingsarbeidet og en haug med engasjerte feministiske SVere har vi de beste muligheter for å klare det på en måte som kan lede diskusjonen i en retning som både vektlegger viktige prinsipper, engasjerer og virker.

Damer som Amal Aden er viktige i en slik debatt. Hun  bringer inn perspektiver og erfaringer som må opp og frem. Da får vi en skikkelig debatt der vi kan være enige i det meste og uenige om noe, som de fleste av oss er i alle deler av samfunnsdebatten. En av de bra tingene med Norge i fht Danmark er nettop det: At vi har mange stemmer i detbatten, inkludert en rekke folk med minoritetsbarkgrunn som mener forskjellige ting om hvordan vi ønsker det flerkulturelle og mangfoldige Norge i årene som kommer.