Browsing Category

Innvandring

Bolig, Innvandring, Livet, Miljø

9. november

November 10, 2009

I dag er det 9. november. Både Krystallnatten og 20-årsdagen for Berlinmurens fall. Det er litt til å føle seg gammel av. Når noe viktig skjedde for 20 år siden, så betyr det at de som i dag er yngre enn 30 år ikke har noe forhold til det og at de som går på videregående skole ikke var født da det skjedde.

Jeg husker det. Jeg gikk på Katten, Bergen katedralskole, og vi jublet, min fetter var i Berlin samme året og fikk med seg en bit av muren. Alle partier i Norge måtte skrive om programmene sine fordi muren, selve definereren av partienes internasjonale stilling, var vekk. Alle gikk for utvikling og demokrati, så overtok oligarkene alle verdiene i mange av de Østeuropeiske landene, diktatur bestod flere steder (den dag i dag), levealderen falt og mange fikk det verre når rabiate økonomiske høyre-liberalister fikk styre utviklingen. Men alle fikk stemmerett og selv om ytringsfriheten er truet eller ikke-eksisterende  i flere av de tidligere Østblokk-landene så er det ingen lenger som tror at det blir atomkrig mellom øst og vest. Det tilhører en fjern, fjern fortid.

Både Torbjørn Røe Isaksen, Ali Esbati og Paul Chaffey skriver om murens fall i dag og.

Ellers har jeg hatt min reise-i-landet-dag i dag. Det er kjekt. Opp klokken 5, fly til Trondheim,  besøk til Enova og møte med direktøren om energieffektivisering i bygg (og litt offshore vindkraft), Husbanken i Trondheim som har ansvaret for energieffiktivitet i bygg – ingen tvil om at vi må biffe opp planene for energieffektivisering når vi nå påtar oss mål om 40% klimautslippsreduksjoner, Smartmotor som lager elektromotorer og generatorer, ordføreren i Trondheim, Rita Ottervik, og SVs varaordfører Knut Fagerbakke, fly tilbake til Oslo og lytte til debatt på Litteraturhuset mellom NUPIs Jan Egeland, Eropabevegelsens Trygve Nordby og Høyres Erna Solberg om vi bygger nye murer mot innvandring rundt Europa (Egeland sa at flere var drept langs muren mellom Mexico og USA enn på Berlinmuren), før jeg avsluttet med siste episoder om den rettskafne seriemorderen Dexter, sesong 2. Da jeg kom hjem lå bok 12 i Tidshjulserien i posten til meg fra Amazon.com. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Innvandring, Integrering, Rettferdighet

Rogaland SV

November 8, 2009

Lørdag var jeg i Stavanger og snakket om hvordan vi kan få til rettferdig fordeling og utjevning for å avskaffe fattigdom. Fredag besøkte jeg desentraliserte mottak drevet av Hero. Ahmed Bozgil viste meg rundt. Et desentralisert mottak er organisert slik at folk ikke bor samlet et sted, men er spredd rundt i vanlige leiligheter og hus. Et sted jeg besøkte, bodde to familier med tilsammen tre barn i en treroms leilighet. De mente det var bedre å bo der enn i mottak, fordi de kunne bo som vanlige folk. Et annet sted bodde 8 mann i køyesenger 4 på rommet i en treroms leilighet. Den eneste gangen jeg har bodd så trangt, var i Forsvaret på Madla. Takk til Hero for omvisningen. Det var interessant og jeg fikk i hvert fall to ideer til å endre dagens politikk. De kommer snart.

PS! SU arrangerte Vaffelaksjon med feministiske priser, for å kompensere for at kvinner eier mindre og tjener mindre enn menn. Skamgode vafler!

Barn, unge og kunnskap, Innvandring, Integrering, Oslo

Drøy selvbiografi – mye å ta fatt i

November 2, 2009

Jeg er akkurat ferdig med Amal Adens (forfatterpseudonym) selvbiografiske fortelling, Min drøm om frihet. Det er det drøyeste jeg har lest på fryktelig lenge. Fortellingen om et hva et foreldreløst barn som vokser opp under krigen i Somalia opplever, gjorde at jeg ble sittende med frysninger gang på gang. Hun slipper unna krigshelvetet ved at hun hentes til Norge av en onkel som vil ha en pliktoppfyllende hushjelp, dumpet hos barnevernet når hun ikke vil ha den rollen, havner på kjøret og gifter seg purung med en somalisk mann som kun bruker henne som inngangsbillett til Norge.

Boken er en ramsalt kritikk av barnevernets evne og vilje til å ta vare på barn som har opplevd grusomheter i krig og som ender opp i Norge. Jeg håper og tror mye er skjedd siden den gang hun kom. Den tegner og et lite flatterende bilde av deler av det somalske miljøet i Norge med en beskrivelse av svært mange somaliere som isolerte fra samfunnet og mange somalske menn som sterkt kvinneundertrykkende .

Samtidig er det en bok om betydningen av vennskap, viktigheten av å bli satt pris på, det å oppleve kjærlighet og nærhet. Ikke minst er det en bok om en sterk kvinne som ser seg tilbake på et ungt liv fyllt med grusomheter og som ønsker å stå for de valgene hun har tatt når hun ser fremover.

Mandag skal jeg møte Amal Aden til en prat om boken hennes i Dagsnytt 18 på NRK P2. Det gleder jeg meg til. Hun har tidligere utfordret oss SVere til å stå på for likestilling og minoritetskvinners rettigheter i sin forrige bok ABC i integrering. Det gjør vi og skal vi fortsette å gjøre. Som leder av kommunalkommiteen, med Audun Lysbakken som minister med ansvar for inkluderingsarbeidet og en haug med engasjerte feministiske SVere har vi de beste muligheter for å klare det på en måte som kan lede diskusjonen i en retning som både vektlegger viktige prinsipper, engasjerer og virker.

Damer som Amal Aden er viktige i en slik debatt. Hun  bringer inn perspektiver og erfaringer som må opp og frem. Da får vi en skikkelig debatt der vi kan være enige i det meste og uenige om noe, som de fleste av oss er i alle deler av samfunnsdebatten. En av de bra tingene med Norge i fht Danmark er nettop det: At vi har mange stemmer i detbatten, inkludert en rekke folk med minoritetsbarkgrunn som mener forskjellige ting om hvordan vi ønsker det flerkulturelle og mangfoldige Norge i årene som kommer.

Innvandring

Hodepinen Hellas

October 23, 2009

Da Norge noen år tilbake neket å sende asylsøkere tilbake til Hellas, selv om de kom derfra, skapte det furore i EU-systemet. Her tøffet lille Norge seg opp og mente at behandlingen av asylsøkere i Hellas var så humanitært sett dårlig og at den ikke kunne  kalles rettssikker.

I forbindelse med innstrammingene i asylpolitikken for vel et år siden, ble retur til Hellas satt igang igjen. Ett av argumentene var at det ikke var mulig for kun ett land å ikke sende folk tilbake til Hellas, for da ville alle søke seg videre hit. Dette viser hvor sårbart et felles asylbehandlingsregime i Europa er og hvor lett det kan skje at land etter land strammer inn asylpolitikken fordi alle andre gjør det.

Klassekampen skriver i dag om NOAS, Helsingforskomiteen og en samarbeidende gresk organisasjons rapport som mener at behandlingen av asylsøkere i Hellas er i strid med flyktningkonvensjonen. Jeg har bedt Justisministeren foreta en gjennomgang av rapporten og norsk utsendelsespolitikk til Hellas. Regjeringen er nemlig klokkeklar på at ingen skal sendes tilbake til et annet europeisk land i strid med de internasjonale konvensjonene om vern mot forfølgelse eller umenneskelig behandling.

En siste ting. Det er helt åpenbart at Hellas, sammen med Italia og Spania, så grunn av sin geografiske plassering tar imot flere asylsøkere enn land lenger nord i Europa. Derfor er det behov for at Norge og andre land bidrar til å fordele ansvaret land i Europa imellom og at Norge derfor bidrar med penger til behandling av asylsøknader i Hellas. Et kryustallklart krav i den anledning må være at Hellas følger de konvensjoner og avtaler de har inngått.

Bolig, Innvandring, Integrering, Kommunene

Kommunalkomiteen

October 11, 2009

Jeg blir valgt som leder av kommunalkomiteen på Sortinget. Det blir kanonspennde.

Ledervervet skal jeg bruke til å:

  • Diskuere og forsøke å etablere hvilke prinsipper vi skal ha for det flerkulurelle og mangfoldige Norge, så alle som vokser opp har har like muligheter.
  • Jobbe for  en boligpolitikk som sikrer at alle får tilbud om en varig bolig og at alle unge som skal etablere seg får mulighet til det de neste ti årene.
  • Jobbe for at pengene de neste årene ikke går til skattelettelse til de mest formuende, men heller går til bedre skole, eldreomsorg, næringsutvikling og kultur i kommunene i hele landet.

I tillegg skal vi ta en skikkelig debatt om hva som er en anstendig innvandringspolitikk.

Dette blir spenndende og jeg gleder meg. Gi meg innspill på hva dere mener er viktigst å gripe fatt i.

Innvandring, Miljø

NATO-klima i Folkets hus

May 24, 2009

Folkets hus, Oslo, Norge

Pierre Noland, Erik Solheim, Lothar Ibrugger på podiet i Folkets hus der de sikkerhetspolitiske konsekvensene av klimaendringene ble diskutert.

Vi trenger en teknologisk revolusjon for å løse klimaproblemet, sa Erik Solheim og viste til at for 14 år siden var det kun nerdene som snakket om internett, mens det nå er over hele verden hvor det finnes snev av middelklasse. Jeg er enig, vi trenger en teknologirevolusjon for å få frem mer effektive fornybare energikilder og mer effektiv bruk av energi. 85% av energibruken kommer nemlig fra kull, gass og olje og er hovedårsaken til klimakrisen. Den kanadiske senatoren Pierre Noland kom med følgende forslag: Siden militær forskning brenner av hundreder av milliarder i året, bør vi stille krav til at den skal fokusere på redusert energibruk og utvikle nye teknologier som etterhver også må kunne tas i bruk i det sivile.

Eriks andre poeng var å peke på hvordan sårbare stater med stor grad av fattigdom og ulikhet rammes hardere av klimaproblemene enn andre.

Sammenhengen mellom kriger og fattigdom er tredelt, sier Erik:

  1. For fattigfolk vil et tilbud om to måltider om dagen og en kalashnikov faktisk være forlokkende.
  2. En sterk stat er et godt virkemiddlel for å hindre militærkupp og opprør. Fattigdom og ulikhet bidrar til å skape mer ustabile stater.
  3. Når du bate ser fattigdom rundt deg er det lettere å mobilisere folk for en hvilken som helst sak, selv om hverken Osama bin Laden eller Adolf Hitler var fattige selv.

Klimaendringene angriper de svakeste statene på en mye hardere måte, rammer de fattigste hardt og skaper mer fattigdom. På den måten utgjør klimaendringene en av de sterkeste sikkerhetstruslene for menneskeheten i tilllegg til å være trussel mot selve livsgrunnlaget til menneskene.

Jeg blir alltid optimist av at parlamentarike i NATO diskuterer klimaendringene og hva som bør gjøres, samtidig som det er alltid deprimerende å høre amerikanerne peke på at Kina nå slipper ut mer CO2 enn USA, og så bruke det som et argument for at det er urimelig å kreve at at amerikanerne skal gjøre noe særlig. Kineserne er ca 5 ganger flere folk. Det betyr at gjennomsnittsamerikaneren slipper ut 5 ganger mer CO2 enn gjennomsnittskineseren. Det å bruke energi og dermed forurense med CO2 henger historisk sett tett sammen med økonomisk utvikling og det å kreve å få forurense mer enn andre er dermed et krav fra velstående om at økonomiske forskjeller skal opprettholdes. Det er ikke rart de minst vestående ikke finner seg i et slikt argument. I klimasaken er det faktisk de rikeste som må gi seg.

Er dere enig med meg i at det eneste rimelige prinsippet å legge til grunn for en langsiktig klimaavtale er at alle mennesker skal kunne forurense like mye? Det innebærer et kutt på 40% av Norges CO2 utslipp i forhold til 1990 (nesten 50% ifht i dag) frem mot 2020, noe som krever handling og bremsing i ny oljeutvinning, men som like fullt er mulig – hvis vi synes det er viktig nok.

Innvandring

Lengsel, lidelse, Lisboa

May 23, 2009

Stig Holmås kom med bok om Lisboa for knappe to uker siden. Det er en kjærlig beskrivelse av favoritthovedstaden han stadig reiser tilbake til. Boken er full av Stigs ofte overraskende opplevelser, sterke inntrykk og utdrag fra Portugals historie, selvfølgelig med en understreking av betydningen av Nellikrevolusjonen 25. april 1974 da Portugal kvittet seg med diktaturet. (Jeg synes det alltid det er spesielt å tenke på at både Portugal og Spania var diktaturer til etter at jeg ble født.)

Her er mottakelsen boken har fått i Bergens Tidende, og Forlaget Spartacus’ presentasjon hvor du og kan kjøpe boken.

Jeg koste meg glugg på altanen min på Tøyen, gråt en skvett og lo høyt. Jeg vil hevde med stor tyngde at Lisboa er den fineste utenlandske hovedstaden i hele Europa og lengter tilbake til sol, kjærlighet og utsikten fra Chapito. Er det noen av dere som har vært i Lisboa og kommet uberørt hjem av byens lengtende hjerte?