Browsing Category

Innvandring

Innlegg, Innvandring, Verden

Er det god feminisme å avskaffe dagens au pair-ordning?

March 18, 2017
HANDBOK-AUPAIR-1

Når vi SVere hører om polske mannlige arbeidere utnyttes på luselønn i byggeprosjekter med dårlig sikkerhet, så er ryggmargsrefleksen vår å jobbe for sterkere rettigheter og allmenngjøring av tariffavtaler.

Når vi hører om filipinske mannlige sjøfolk som jobber på norsk sokkel med laveste IMO-lønn og med uavklarte rettigheter, er ryggmargsrefleksen å fremme forsalg om lovverksendringer som sikrer arbeidsmiljørettigheter på linje med andre offshorearbeidere.

Hvorfor er ikke ryggmargsrefleksen den samme når vi hører om filipinske au pairer som tvinges til overarbeid og trakaseres av familiene de bor hos? Tvert imot fremmes da forslaget om å skrote au pair-ordningen og hindre dem adgang til Norge i stedet? Er det god feministisk praksis å behandle kvinner og menn så ulikt?

Jeg mener nei. Ikke fordi jeg er for at de med best råd, skal ha billigst mulig hushjelp og heller ikke fordi jeg mener det er logisk at den eneste arbeidsinnvandringen vi tillater fra land utenfor EØS, er de med høyest utdannelse og hushjelper.

Men min grunnholdning er at jeg alltid vil ta de svakestes parti og alliere meg med dem, og at jeg ikke vil behandle kvinner og menn ulikt.

Hva vil au pairene? De vil ha jobb, skikkelige arbeidsvilkår, norskopplæring og skikkelig inntekt. Fordi det å komme til Norge å jobbe er et bedre alternativ enn å jobbe i Saudi Arabia eller London og det gir en inntekt de ikke kan få i Filipinene.

I tillegg bør vi vurdere hva som skjer hvis au pair-ordningen avskaffes. Etterspørselen etter hushjelp/barnevakt er reel og det er et yrke som SV ikke har planer om å avskaffe eller forby. Sannsynligheten er derfor stor for at etterspørselen vil dekkes av bemanningsbyråer som tilbyr hushjelper/barnepassere fra Baltikum og Bulgaria, som vil kunne tilbys noenlunde samme arbeidsvilkår som dagens au pairer.

SVs krav burde derfor være:

  • Alle au pairer skal ha rett på minstebetingelser som gis i tariffavtaler for renholdere/barnehageassistenter for arbeid som utføres i hjemmet og til arbeidskontrakt for arbeidet som utføres.
  • Arbeidstilsynet, ikke UDI, skal ha myndighet til å etterse at arbeidskonrakt og arbeidsmiljølov følges
  • Familer som er tatt for overtredelse av reglene for au pairer, skal aldri kunne hente inn au pairer igjen.
  • Alle au pairer skal tilbys gratis bolig

Dette var det jeg og SV jobbet for sist gang spørsmålet var oppe til behandling rundt 2011, men dessverre ble stoppet av Arbeiderpartiet, og det er det mener vi bør gå for nå. Får vi ikke til dette, må kravet vårt være at au pairordningen avskaffes, men i den rekkefølgen.

Slik sørger vi for at vi sier det samme når både kvinner og arbeidere utsettes for uakseptable arbeidsfohold. Det blir galt av SV å gå på tvers av interessene til de som utnyttes som billig arbeidskraft og dermed støte dem fra oss og gjøre Høyres Nikolai Astrup til en bedre alliert for dem enn SV. Da blir både klasseanalysen og den feministiske praksisen feil.

Jeg oppfordrer derfor landsmøtet til å avvise forslag 90 om å avskaffe au pair-ordningen. Det må vi først gjøre om vi mislykkes med å forbedre den for de den virkelig er viktig for, nemlig au pairene.

Innvandring, Integrering, Miljø, Oslo, Verden

Stereokjærlighet – Om å elske to byer

December 22, 2013

Jeg er heldig som kan elske både Bergen og Oslo og reise fritt imellom begge byene uten nevneverdige problemer. Litt mer trøbbel får du hvis du har australsk far, iransk mor og er født og oppvokst i Norge.

Jeg skrev om dette i Bergens Tidende 22. desember 2013.

Er det lov å elske to byer? Er det lov å elske to land?

Hva er best med Bergen? Det er vanskelig å velge, men lite er for en utvandret bergenser som gjensynet med byen på Buekorpsenes dag.
Når jeg går i prosesjonen av buekorpsene med sine gamlekarer gjennom sentrum og de prestisjetunge konkurransene om hvem som er byens beste tamburmajor og hvem som er byens beste fanebærer avholdes – DA gløder mitt patriotiske bergenshjerte.
Men i Oslo kan jeg ta sesongens første skitur i begynnelsen av november! Det er intet mindre enn utrolig kult.
Det skjer bare ikke langs kysten på Vestlandet, men i Oslo er det mulig. I den deilige byen, bare et steinkast unna skogen. Hvor du kan gå fra kald utepils i solen på Karl Johan til skogstur i Østmarka på knappe 20 minutter.
Like raskt går det til badestranden. I Oslo krabber alle vintertryner ut i parkene på vårens første soldag, mens politiet tolerant overser alle ølbokser i piknikkurvene. Herlig!
Det sies at det er to ting du ikke kan bytte ut; foreldre og fotballag. Jeg regner meg som bergenser og «diehard» Brannsupporter.
Likevel: Jeg har bodd mesteparten av mitt voksne liv i Oslo. De ville ha meg som stortingsrepresentant, og her bor min kone. Derfor er jeg osloboer også.
Jeg klarer ikke å bestemme meg for om det vakreste med Norge er utsikten fra Storevarden over Vidden, eller markedet under Vaterlandsbroen med det yrende livet langs Grønlandsleiret når solen skinner i Oslo. Det skjer ofte.
Når jeg drar fra Bergen, sier jeg at jeg skal hjem til Oslo. Og når jeg drar fra Oslo, kommer jeg hjem til Bergen. Jeg elsker begge steder.
Og det er helt greit! Jeg er heldig som har lojalitet til to byer. For hvis du ikke elsker to byer, men to land, blir du tvunget til å velge.
Først tvinger systemet deg til å velge; I Norge er det i utgangspunktet ikke lov med dobbelt statsborgerskap. Hvis du eller familien din har innvandret til Norge, må du velge om du vil ha statsborgerskap i Norge eller i landet du opprinnelig kommer fra.
Ingen «ja takk, begge deler» her. Norge er ett av ni europeiske land som ikke tillater dobbelt statsborgerskap. Flere har beskrevet hvordan det føles å måtte gi avkall på statsborgerskapet sitt for å bli «helt norsk».
Jill Walker Rettberg, professor ved UiB, gjorde det senest i august i år, i denne avisen. Hun sammenligner det å ha bånd til flere kulturer med det å elske begge sine foreldre, og føle tilhørighet til og lojalitet for både fars og mors familier. Å velge land er like smertefullt som å velge forelder.
Jeg har en venninne som har vært så heldig å få dobbelt statsborgerskap gjennom et av unntakene som finnes i lovverket.
Hun kan reise hjem til sin far i Brasil og være hos ham så lenge hun vil, uten å måtte søke om visum. Og hun kan stemme ved nasjonale valg i Brasil og påvirke hvilket samfunn familien hennes skal leve i.
Men hun er SV-er, er engasjert for likestilling, går dør til dør i valgkampen med strikkegenser, og mener det fineste med skituren er kvikklunsjen og kakaoen. Hun er ikke noe mindre norsk fordi hun også har et brasiliansk pass.
Det andre valget du må ta er kulturelt. Men det er ikke lett. «Jeg har vært og kommer alltid til å være en utlending. Ikke bare i Norge, men i Pakistan også. Vet dere hvor fucked up det er?», skrev skuespiller Abubakar Hussain i et innlegg i Dagbladet i april.
Ja, det er fucked up. Abubakar er ikke norsk i Norge, han har både andre tradisjoner og annen hudfarge, og han er ikke pakistansk i Pakistan, fordi han snakker så annerledes. Hva er han da?
Det er vel få som vil si at innbyggerne i Minnesota er mindre amerikanske, selv om de har et lutefiskkonsum langt over gjennomsnittet. Mange med norske røtter har bosatt seg i den nordlige staten, og mange holder på familietradisjonene.
«Trær har røtter, mennesker har føtter» skal Salman Rushdie ha sagt. Vi er skapt for å flytte på oss. Men jeg tror vi blir tryggere mennesker om vi får lov til å ha med oss røttene våre.
Det kan til og med være en styrke. Barn som vokser opp i en indisk verden hjemme (hvor en kanskje snakker indisk språk og spiser indisk mat) og lever i en norsk verden ute (der de snakker norsk og lever i norsk kultur) kan bygge seg en sterk kulturell kompetanse.
Jeg har sett det mange ganger i Oslo. Ungene blir språklig sterkere, flinkere til å oversette og forstå kulturelle koder og gode til å tilpasse seg. Dette er egenskaper som er viktige i en stadig mer globalisert verden.
Tenk om vi kunne latt disse ungene bygge trygge doble identiteter og oppmuntret og tatt i bruk den ressursen de er.
Tenk om ungene på Ny-Krohnborg skole kunne hatt arabisk som valgfag, med den prestisjen det ville gitt dem som kommer fra arabiskspråklige land. Det ville gitt ungene et stort konkurransefortrinn i et næringsliv som skriker etter språkkompetanse.
Jeg synes det er så sprøtt med politikere som insisterer på at elever skal ha andre fremmedspråk som tysk, fransk og spansk, men som ikke ser verdien av å legge til rette for at elever som kan bli enormt gode i russisk, vietnamesisk eller etiopisk skal få bli nettopp det. Enormt gode.
Jeg er imot at folk skal tvinges til å velge. Jeg er for valgfrihet, og ville aldri valgt mellom Bergen og Oslo.
Det må finnes mange måter å være norsk på, akkurat som det finnes mange måter å være osloboer på. Det gjør ikke folk mindre lojale borgere av verken Norge eller Oslo om de får være seg selv helt – ikke bare stykkevis og delt.
Det er lett å elske Norge for den fantastiske naturen, barnas 17. mai, den trygge velferdsstaten, små forskjeller mellom fattig og rik, brunosten og gode venner (når man først blir kjent med folk).
Jeg tror jeg vil elske Norge for alle disse grunnene, og flere, hvis jeg skulle ende opp i utlandet. Men jeg ser for meg at jeg vil kunne komme til å elske Tyrkia for de modne dadlene, den fantastiske maten og storfamiliekulturen der alle tar vare på hverandre.
Jeg kunne elsket Pakistan for de overdådige Bollywoodfilmene og ekstreme fjell som langt overgår de norske. Og jeg kunne uten tvil elsket de travle gatene i Tokyo – bygutt som jeg er.
Da jeg skulle begynne som student ved Norges Handelshøyskole i Bergen, sa daværende rektor, Victor D. Norman, i sin hilsningstale til oss, at vi måtte være glade for at det regner så mye i Bergen. Ellers hadde byen vært oversvømt av østlendinger.
Jeg er litt fornøyd med at alle østlendingene ennå ikke har oppdaget Bergens fortreffelighet. Men jeg sier som min far Stig, i boken «Regnbyen»: - Hvis du føler deg som bergenser – er du bergenser.
Heldige er vi som får lov å elske to byer.

 

Barn, unge og kunnskap, Innvandring

Retten til familieliv

February 10, 2012
familiebilde firkantet (2)

Reglene for familiegjenforening er så firkantede at helt vanlige nordmenn nektes å leve helt vanlige liv i Norge med sine barn og den de er gift med. Dette må det ryddes opp i, skriver jeg i Dagbladet.

For å få familien sin til Norge, er det et krav etter utlendingsloven at personen som bor i Norge har inntekt på minst 232 400 kr. Både Aftenposten og TV2 har fortalt om flere familier som ikke får mulighet til å bo sammen i Norge, som følge av strenge regler. Vi har blant annet hørt historien til Morgan Spro som ikke får mulighet til å være sammen med sønnen sin og ektefellen sin fordi han ikke oppfyller dette inntektskravet.

Bakgrunnen for kravet er at personer som bor i Norge må kunne forsørge ektefelle og barn som kommer på familiegjenforening. I Spros tilfelle er ikke problemet at han ikke har nok inntekt, men at han har feil inntekt. Arbeidsledighetstrygd er en midlertidig ytelse og kan derfor ikke regnes med. Både i Sverige og i Danmark gir arbeidsledighetstrygd opphold.

I ny utlendingslov er det helt klart slått fast at hensynet til hva som er best for barnet skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som gjelder barn. Jeg synes ikke at regelverket tar nok hensyn til hva som er bra for barn i dag.

Et utgangspunkt er at det er barnets beste å vokse opp sammen med sine foreldre. Da kan vi ikke ha regler som gjør at foreldrenes økonomi hindrer dem fra det.

Barn trenger trygghet og stabilitet, og det får de best ved å være sammen med begge sine foreldre uavhengig av deres inntekt. Verken Sverige eller Danmark stiller underholdskrav for barn som søker familiegjenforening med sine foreldre.

Regjeringen har i Gjennomføringsplanen for utlendingsfeltet fra 2010 sagt at ”det skal foretas en gjennomgang av regelverket (…) for å sikre at dagens regelverk ikke virker urimelig begrensende for barns rett til familiegjenforening med foreldrene. Departementet vil vurdere å justere ned underholdskravet, samt vurdere om dagens ordning om dokumentasjon om inntekt er hensiktsmessig.” UDI har heldigvis kommet med innspill om at dette er urimelig. Nå er det opp til Regjeringen.

Jeg mener reglene må endres slik at alle barn som hører hjemme i Norge skal kunne få vokse opp i Norge med begge foreldrene sine. I tillegg mener jeg at vi burde lære av Canada, der alle får lov til å la den de er gift med komme til landet, men til gjengjeld har de ansvar for at ektefellen ikke blir en utgift for staten.

Vi kan ikke ha et regelverk som er firkantet. Dette må endres så fort som mulig. Her i Norge må helt vanlige folk få leve helt vanlige liv – sammen med sine kjære.

Illustrasjonsfoto copyright: ~deiby for non-commercial use.

Barn, unge og kunnskap, Innvandring, Integrering, Verden

Statsborgerskap i julegave

December 16, 2011
Pass firkantet

Endelig fikk vi det på plass. I en årrekke har barn som har vokst opp med forelder med identitetstvil ikke hatt muligheten for å få statsborgerskap. Dermed har en haug med ungdommer hatt trøbbel med å være med andre i klassen på skoletur, eller med idrettslaget på fotballturnering. Fredag 16. desember kommer med forlsag til endringer i Statsorgerskapsloven og Statsborgerskapsforskriften som gjør at 4 ny grupper kan få statsborgerskap:

  1. søkere som er født i Norge og registrert i folkeregisteret
  2. søkere som kom til Norge som mindreårig og har én forelder med klarlagt identitet
  3. søkere som var under 14 år ved innvilgelse av sin første oppholdstillatelse og som har hatt opphold i Norge med oppholdstillatelse i fem år
  4. søkere som var mellom 14 og 17 år ved innvilgelse av sin første oppholdstillatelse og som har hatt opphold i Norge med oppholdstillatelse i 10 år

En av de som får bli Norsk nå er Ranya som TV2 har laget reportasjer om. En annen er Yousef, som også skrev innlegg om det å savne det lille røde passet.

Det er flere tusen barn, minst 2000, som de siste årene har fått avslag og som nå får bli like norske som de føler seg.

Hovedgruppen av barn som nå får bli norske er barn som enten selv har flyktet eller som har foreldre som flyktet fra Somalia, Afghanistan og kurdisk Irak. I disse landene stoler nemlig ikke UDI nok på dokumentene som myndigheten utsteder til å legge legge dem til grunn når Norsk statsborgerskap skal utstedes. Mange av foreldre ble bedt av smuglerne sine om å oppfi feil navn når de skulle registrere seg. Selv om de seinere har forsøkt å rette dette opp, stoler ikke UDI på papirer de legger frem, dermed har det blitt umulig for dem å gjøre opp for den feilen de gjorde da de kom til Norge første gang. Jeg og SV har derfor jobbet for at vi skal innføre regler som de har i Sverige og i Finland der myndighetene innvilger statsborgerskap til mennesker som har levd under samme ID i ti år. De må med andre ord vente lenger på å få statsborgerskap. Dette har vi ikke fått med oss AP og SP på, så vi må ta en ny diskusjon om dette etter valget i 2013.

Målet må være at alle som har tenkt å bli boende i Norge bør bli norske statsborgere.

Det er viktig for Norge fordi det betyr at vi binder menneskene til oss og skaffer oss lojalitet og så er det viktig for den det gjelder for å kunne avtjene førstegangstjeneste, stemme ved valg og kunne reise fritt sammen med sine kollegaer. Jeg tror ikke vi som er norske statsborgere er i stand til å forstå hvor mye trøbbel en somalier, afghaner eller kurdisk iraker opplever hver eneste gang de skal ut å reise. Problemer med å få visum. Nedverdigende behandlig i immigrasjonen og ikke minst alle spørsmålene i toll når de kommer hjem til sitt elskede Norge.

Det vi får til for de voksne er at vi ber UDI sette i gang et godkjenningsprogram sammen med det lokale landets myndigheter for å se om vi kan fastlegge identiten en gang for alle. Dette gjorde vi vellykket for gruppen av kurdiske irakerne som ble kalt MUF-ere og målet er at en minst like stor andels skal får opphold i denne omgang.

Hva synes dere? Bør folk som har lyst til å bli norske, men oppgitt feil ID en gang underveis på flyktningruten sin likevel kunne få norsk statsborgerskap, som i Sverige og Finland?

Energi, Innvandring, Miljø

Klima først

October 4, 2011

På Stortinget i dag har vi diskutert hva som er viktigst i Norge og verden i året som kommer. Her er omtrent det jeg sa:

Siv Jensen og hennes partis politikk er den største trusselen i Norge for min generasjon.
Ikke først og fremst fordi hun vil behandle mennesker på flukt fra diktaturer i Iran og Etiopia som kriminelle inntil det motsatte er bevist. Hun er dermed er villig til å frata dem det grunnleggende menneskeverdet det er å bli behandlet som andre folk.

Ikke først og fremst fordi hun spiller på mørkebrune strenger og påstår at Norge snikislamiseres.

Alt dette er ille og fortjener å bli diskutert grundig . Vi er mange her på Stortinget som husker at det var rasistpenger fra Sør-Afrika som støtter Anders Langes partis første valgkamp som førte Carl I Hagen på stortinget. Resten er historie.

Nei, det som er ille og som gjør Siv Jensen så farlig er at hun fortsetter å avfeie spørsmålet om klimaendringene er menneskeskapte med et lettvint ”det debatteres”.

For det er riktig det. Om klimaendringene er menneskeskapte debatteres. På samme måte som det diskuteres i USA om Gud har skapt hvert eneste art på jorden eller om vi har utviklet oss som følge av evolusjon. Det finnes vel knapt noe forskningsmiljø som går god for kreasjonistenes ideer, likevel er det riktig at det debatteres, men jeg holder en knapp på Darwin.

FNs ansamling av verdens fremste klimaforskere er 95% sikker på at klimaendringene er menneskeskapte.

Hvis Siv Jensen og hennes parti mener at 95% sannsynlighet ikke er nok, så er jeg glad det ikke er hun som skal avgjøre om barn får skøyte på isen om vinteren. Hvis det er 95% sjanse for at isen brekker, vil jeg ikke ha Siv Jensen stående og si til små unger at det kan debatteres hvorvidt isen er trygg eller ei. Da er jeg mer glad i unger enn Siv Jensen.

Jeg mener kampen mot de farlige klimaendringene er min generasjons viktigste oppgave, men folk er forvirret. For hvis alle sier at det er den viktigste oppgaven, hvorfor blir ikke folk og politikere enige om en avtale som løser problemet?

Svaret er dessverre enkelt. Løsningen for klimaspørsmålet handler grunnlegende sett om fordeling. Fordeling av retten til å forurense med CO2. Fordi det er når det lages energi av olje, kull eller gass eller skog at CO2-dannes og det er akkurat den energien som skaper velferdsvekst og utvikling i fattige land så vel som Norge. Det er bare det at Norge er blant de seks landene i verden som bruker mest energi per innbygger og vi slipper ut 3 ganger så mye CO2 som en gjennomsnittlig kineser og 8 ganger så mye som en gjennomsnittlig inder. Og vet du hva. Jeg kjenner ingen stortingsrepresentanter som tør se en kineser eller inder inn i øynene og si. Du må stagge din velstandsutvikling og kutte utslippene, for at vi skal fortsette å forurense mange ganger det du gjør og ha det mye bedre enn deg.

For er vi villige til å kutte klimautslipp i Norge?

Høyre og FrP vil ikke elektrifisere sokkelen, men kjøre på med økt oljeutvinningstempo.
Høyre og FrP durer på for å bygge ut breiere motorveier over hele landet, men lukker øynene helt for at det vil føre til økte utslipp.
FrP mener det er skandale at vi ikke bygger ut massevis av ny forurensende industri og mener gasskraftverk bør bygges uten rensing av CO2-en.  Dette henger ikke på greip.

Regjeringen kommer med en klimamelding i løpet av våren. Det har tatt lang tid, men det er en overdrivelse å si at vi får drahjelp fra høyresiden til å foreslå konkrete utslippskutt.

Klimameldingen må vise vei til hvordan vi skal gjøre drastiske kutt fra bil og fly og fra oljeutvinningen. Samferdsel og oljeutvinning er Norges klimaverstinger.

Industrien har sakte men sikkert omstilt seg og det skal den fortsette med. Ny teknologi for lavutslippsaluminiumproduksjon, energieffektivisering og ny fornybar energisatsing er alle måter å få ned klimautslippene og samtidig skape fremtidens arbeidsplasser.

Miljøkrav og næringsutvikling går nemlig hånd i hånd. FrP-ordføreren på Austevoll er en av dem som viste meg noen av eksemplene på det. Når det forbys å rense skipsskrog i havn i Europa, utvikler næringslivet på Austevoll renseteknikker som samler opp avfallet. Når det stilles strengere HMS-krav ved sandblåsing av rør, så utvikler næringslivet på Austevoll sandblåsingsteknikker der sanden samles opp og dermed skapes nye verdier og arbeidsplaasser.

Vi her i Norge er verdens heldigste land. Vi har evigvarende vannkraft og evigvarende vindressursser. Det regner og blåser mye i Norge. La oss bruke det til å vise utviklingslandene at det går an å bruke muligheten som ligger i å stoppe de farlige klimaendringene slik at vi skaper fremtidens arbeidsplasser i et nytt næringsliv, med bærekraftig vekst som er rettferdig fordelt.

Siv Jensen kan ødelegge mye både for det norske flerfargede samfunnet og for klima på kloden. Jeg sier som Lars Vaular. Det er en ting hun åpenbart ikke tåler – hvitløk.

Innvandring

Når feil blir alvorlige

March 22, 2010

Noen ganger er det sprøtt hvor viktig det er med en kritisk presse som tar opp saker der enkeltmennesker rammes av feil som begås av det offentlige. Torsdag fortalte VG om kvinnen som omkom av svangerskapsforgiftning, med påfølgende komplikasjoner, fordi en lege gjorde en alvorlig feilvurdering. Fredag meldte Aftenposten om en asylsøkende kvinne, som sammen med sin sønn var blitt sendt tilbake til Italia, det landet i Europa der hun først søkte om asyl, for å få saken behandlet der. Det som gjorde saken så forferdelig var at kvinnen var til psykisk og fysisk behandling etter ha blitt utsatt for omfattende overgrep på fluktruten til Europa.

Jeg reagerte og det endte med at UNE på egenhånd bestemte seg for å ta saken opp til ny behandling.

Jeg mener det er nødvendig at klagesaksutvalget ser på om asylsøkere får tilstrekkelig advokathjelp til å ivareta sin rettssikkerhet. Ordningen ble endret på for om lag 6 år siden til 0 timer hjelp ved søknad om asyl og 5 timer i klagesakene, men kun 2 timer i saker som har med retur til annet land i Europa (Dublin-området) for behandling av saken der. Jeg mener at saken som var oppe på fredag viser at det er behov for å få til en skikkelig gjennomgang av om rettsikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt med dagens klageordning ag advokatbistand og synes det ville være riktig om det utvalget som ser på klagesaksbehandlingen også så på advokatbistanden som en del av rettsikkerhetsvurderingen.

Hva synes dere?

Innvandring

Ingen militær seier

December 15, 2009

I dag sprengtes en bombe like i nærheten av Den norske ambassaden i Afghanistan. Det er nok et eksempel på at krigen vi deltar i Afghanistan går feil vei. Flere sivile er blitt drept de siste to årene, 2100 i fjor og over 1000 i år. Svært mange av dem drept av NATO og andre av våre allierte.

Jeg deltok i Redaksjon EN i dag om temaet. Det mest oppløftende er at alle norske partier fra Høyre til RV nå er enige om at det ikke er mulig å vinne militært i Afghanistan. Det var på tide og noe SV har sagt i flere år. Det var blant annet derfor SV fikk gjennomslag og Regjeringen i 2005 trakk oss ut av Operation Enduring Freedom (OEF), som er navnet på amerikanernes Talibanjakt i Sør- og Øst-Afghanistan, en krigføring som skaper nye Talibansoldater for hver som derepes. Alle har en bror, en onkel eller en fetter.

En fred i Afghanistan er helt avhengig av at folk opplever sikkerhet og utvikling, at parlamentet og staten styrkes og at korrupsjonen bekjempes, blant annet ved opplæring av det afganske militæret og byråkratiet og til slutt, men ikke minst, at det settes i gang forhandlinger med de moderate gruppene av Taliban.

Jeg synes ikke dette er ideelt, men etter å se hvor åtte års mislykket krigføring har ledet oss, er det bare å forholde seg til situasjonen på bakken. Bomber slippes, bomber sprenges, Taliban rykker fremover og sivile drepes. Det finnes ingen militær løsning.

De eneste som er helt på siden av debatten er Bush-fan FrPs Siv Jensen, som i en debatt med Bård Vegar Solhjell virker mer opptatt av at SV har innflytelse på norsk utenrikspolitikk enn av Afghanistan.

Her er Obamas tale der han presenterte USAs strategi og her er anbefalingene fra General McChrystal som er øverskommanderende for ISAF (COMISAF).

Jeg har ingen tro på at 30 000 flere soldater er det som skal til for å skape fred. Så langt er det det som er det mest konkrete i Obamas tale, men McChrystal skal ha for at han vil dreie innsatsen over på beskyttelse av sivile, sterkere fokus på trening av Afghanske soldater og sterkere FN koordinering av den internasjonale innsatsen. Det er antakelig bare så alt for alt for seint. Det sies at Taliban har et ordspråk: Amerikanere kan ha klokker, men vi har tiden.

For å føre krig i utlandet trengs det folkelig støtte. Mange har støttet USAs invasjon fordi den kom etter 11. september, men nå ser folk at sivile dør, egne soldater dør og ting går i feil retning. Da forsvinner folks støtte, slik vi ser det i NATO-land etter NATO-land.

Vi følger utviklingen og sover urolig. All ære til alle som gjør en innsats i Afghanistan og resten av verden for å skape fred og utvikling i landet og til dem som lider eller er på flukt som følge av krigen.

Innvandring, Integrering

Lørdagskafe nr 1

December 12, 2009

Gerhard Helskog i samtale på SV-cafe

Lørdag inviterte Oslo SV til Lørdagscafe på SV-kontoret i Akersgata 35. Etter standen, vel gjennomført av Frogner SV, hadde vi halvannen times samtale med Gerhard Helskog, som har skrevet bok om hva vi vi kan lære av USA om integrering og inkludering av innvandrere og minoriteter. Han hadde mange gode poenger og viktige utfordringer som er viktige for oss i debatten frem mot årsmøteuttaleslsen om Prinsipper for et flertkulturelt Norge.

Han argumenterte for:

  • bussing av folk fra vestkanten og fra skoler med lav minoritetsandel til skoler med høy minoritetsandel slik at 60-70% av elevene hadde norsk som førstespråk hjemmefra.
  • for at frivilige organisasjoner skulle få en viktigere rolle i integreringen av innvandrere.
  • lavere skatter for lavtlønnede så det helt sikkert lønner seg betydelig for folk å jobbe i stedet for å gå på trygd eller sosialhjelp.
  • for å kaste flyktninger og sasylsøkere rett ut i jobb og lære norsk den veien i stedet for å sette dem på skolebenken.
  • Satse knallhardt på at innvandreres barn får like muligheter som alle andre og satse litt mer sink or swin- på de som innvandrer selv.

Og mye mer.

Heldivis er vi enige om at det går ganske bra for de som kommer til Norge, men noen grupper klarer seg dårligere. Her er integreringskartet laget av IMDI og SSB sin rapport om Innvandrere i Norske kommuner.

Hva synes du er de viktigste grepene for å sikre at innvandrere skal klare seg bedre og for at minoritetsbarn skal få like mulighter som alle andre barn?

Frogner SV på Stand på stortorget

Innvandring, Kommunene

Sana i Lillesand

December 1, 2009

Mandag 30. november var jeg i Aust-Agder på reiserunde. Jeg startet i Arendal der jeg traff miljøfolk i kommuneadministrasjonen som jobbet for å kutte Arendals klimautslipp. Så dro jeg og traff ordførerne og administrasjonen i Grimstad og Lillesand. I Lillesand traff jeg i tillegg lederen for Sana asylmottak som ga meg noen gode ideer og reine ord for pengene. Sana mottakk er desentralisert, noe som betyr at asylsøkerne bor i leiligheter og hus i stedet for i store fellesbygninger. Det gir mer privatliv for familier og bedre integreringsmuligheter i lokalsamfunnet, men kan gi noen utfordringer i fht f eks standard. Ca 40 % av mottakene er desentralisert. Jeg avsluttet dagen med medlemsmøte i Aust-Agder SV. Skikkelig inspirerende. Til helgen skal jeg til Vesterålen.

Innvandring

Nederland og Norge mot krig

November 15, 2009


Tiny Kox, senator i det nederlandske parlamentet og jeg i Edinburg. Vi er en del folk på venstresiden i NATO-parlamentet som argumenterer sterkt for atomvåpennedrustning og som samtidig benytter anledningen til å støtte de lokale fredsaktivistene. Obama har uttalt at han ønsker å jobbe for en atomvåpenfri verden og vår Regjering  i Soria Moria 2 har uttalt at:

“Regjeringen vil arbeide for et NATO som har fokus både på alliansens kjerneoppgaver og internasjonalt medansvar for fred og sikkerhet. Vi vil engasjere oss aktivt i alliansens arbeid med et nytt strategisk konsept: Vi vil ta initiativ til en diskusjon i NATO om hvordan alliansen kan bidra til å realisere målet om en verden uten atomvåpen gjennom forpliktelser som omfatter alle land. Spørsmålet om atomvåpnenes rolle i alliansen vil være en viktig del av dette arbeidet.”

Jeg jobber i hver fall for at NATO skal fjerne førsteslagsstrategien sin (planen som går ut på at NATO er villige til å bruke atomvåpen først, hvis vi bli invadert) og at landene i Europa som i dag har amerikanske aomvåpen (Tyskland, Nederland og Italia) slutter med det, samt at det ikke investeres i nye atomvåpenprogrammer (les:Trident i UK). Får vi til en slik endring i NATOs politikk vil det bringe verden kjempeskritt i rikig retning og være en seriøs invitasjon til å få til en forpliktende avtale blant alle atomvåpenland til å bevege seg i retning av en atomvåpenfri verden.

Hva synes dere vi burde gjøre for å få det til?

Innvandring

Fredsveteraner

November 15, 2009

Erfarne fredsaktivister heiste fredsflagget på en demonstrasjon jeg deltok på i Edinburgh. Hovedtemaene var tilbaketrekning av soldatene i Afghanistan og protest mot Statsminister Browns vilje til å bruke 750 milliarder(tilsvarende 1/3 av oljefondet) på Trident, våpenprogrammet med tre nye atomvåpenbærende ubåter.