Browsing Category

Energi

Energi, Innlegg, Miljø, Rettferdighet

Den norske gassbløffen

December 13, 2016
StatfjordA(Jarvin1982)

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 12. desember 2016

I snart tjue år har norsk oljeindustri hevdet at det er viktig at Norge henter ut mest mulig gass fra norsk sokkel for å erstatte kullkraft. De har aldri klart å dokumentere påstanden. Tvert imot. Oljeindustrien sammen med Jens Stoltenberg, Høyre og FrP kastet Kjell Magne Bondeviks regjering i 2000 for å bygge Kårstø gasskraftverk i Norge, som skulle eksportere kraft til Europa «for å erstatte tysk kullkraft». I år ble kraftverket nedlagt og milliarder gikk tapt. Bedre har det ikke gått med Statkrafts gasskraftverk i Tyskland, der enda flere milliarder av fellesskapets penger forsvant.

Oljeindustrien er ute av stand til å dokumentere påstanden om at gass erstatter kull.

Dette har Aftenposten og NRK gjort en eksemplarisk jobb med å avsløre de siste ukene. Da kunne vi forvente en noe mer ydmyk oljeindustri som innrømmer at de har tatt feil. Det motsatte skjer. Norsk olje og gass, oljeindustriens bransjeorganisasjon, fortsetter å insistere på at norsk gass erstatter kull, uten å kunne dokumentere det. Å fortelle en usannhet mange ganger, gjør den ikke mer sann.

Er gass bedre enn kull? Det kan det være. Et toppmoderne gasskraftverk har om lag halvparten så høye utslipp som et gammelt kullkraftverk.

Men en rekke andre sammenligninger kommer ikke like godt ut. Gasskraftverk som kjører som balansekraft for fornybar energi er for eksempel ikke i nærheten av å være like effektive.

Moderne kullkraftverk er mer energieffektive enn gamle og om de i tillegg er koplet på et fjernvarmenett slik at overskuddsvarmen kan brukes fornuftig i stedet for å slippes rett opp i luften som damp, kan de forurense like mye som et gasskraftverk per energienhet de produserer.

I tillegg kommer faren for gasslekkasjer. Metangass er en cirka 20 ganger så kraftig klimagass som CO2. Det skal med andre ord ikke mye utslipp av gass til ved lekkasjer eller ulykker før en eventuell positiv klimaeffekt er helt borte.

Alt dette vet Norsk olje og gass. De vet også at gass per dags dato ikke har erstattet kull i Europa og etter alle solemerker ikke kommer til å gjøre det i fremtiden heller. Analyseselskapet Bloomberg New Energy Finance slår i en rapport fra 2016 fast: «Rollen gass vil spille som overgangsteknologi, virker å være overdrevet i verden utenfor USA.»

Det er det fire grunner til:

  • Energiforbruket har flatet ut, De fleste energiprodusenter planlegger for økt energiforbruk, men erfaringene fra Europa er at energiforbruket har flatet ut fordi vi bruker alle former for energi mer effektivt enn tidligere og har lav økonomisk vekst.
  • CO2-kostnadene er lave og vil forbli for lave frem til 2030. Siden gass er dyrere enn kull, må CO2-prisen være så høy at de gasskraftverkene som forurenser mindre enn kullkraftverk, tjener så mye penger på å ha lavere CO2-kostnader at de likevel utkonkurrerer kullkraft. Det er den ikke. I dag er prisen på å slippe ut CO2 4,5 euro per tonn. Den må trolig opp til 50–60 euro for tonnet for at gass til jevn kraftproduksjon skal slå kull. Det er det ingen i oljeselskapene eller andre analytikere som tror kommer til å skje innen 2030.
  • Ny fornybar energi er billigere enn gass. Både vindkraft og solkraft er i store deler av Europa billigere enn både kull- og gasskraft. Europas energibehov dekkes derfor av sol og vind, ikke av gass. Dette er fantastisk og en følge av at store fornybar-subsidier i en periode har fått produksjonen av solcellepaneler opp og prisen ned. Alle anslår at prisen kommer til å fortsette å falle både på fornybar energiproduksjon og energilagring i blant annet batterier.
  • Å erstatte kull med gass krever store infrastrukturinvesteringer for lagring og transportering av gass. Kostnaden ved slike infrastrukturinvesteringer svekker konkurransekraften til gass ytterligere. I tillegg vil aktører i EU neppe ønske å foreta slike investeringer når EUs mål er å ha en fullstendig fossilfri elektrisitetsproduksjon innen 2050.

Hvis Norsk olje og gass skal ha troverdighet som bransjeorganisasjon, må de snart dokumentere påstanden om at gass har erstattet kull i den europeiske energimiksen eller forklare hvordan i all verden de mener det skal komme til å skje i fremtiden. Hvis de ikke er i stand til det, må de heller være så ærlige å innrømme at de først og fremst er opptatt av å hente ut så mye gass som mulig for å tjene mest mulig penger.

Det er en ærlig sak, men bra for menneskeheten og for å stoppe de farlige klimaendringene er det virkelig ikke.

Bare nullutslipp er godt nok. Gass er ikke i nærheten.

Energi, Innlegg, Miljø, Næring, Verden

På tide med oljekutt

December 21, 2015

Jeg hadde dette innlegget på trykk i Klassekampen 19. desember 2015.

Bjørgulv Braanen argumenterer i sin leder i Klassekampen 17. desember mot å kutte i den norske oljeproduksjonen. Det er et argument for klimaendringer.

I følge FNs klimapanel inneholder de påviste reservene av fossil energi i verden fem til ni ganger så mye CO2 som det vi kan tillate å slippe ut om vi skal hindre mer enn to grader oppvarming. Nå har verdens ledere skjerpet ambisjonene. Vi skal hindre mer enn 1,5 graders oppvarming.

Spørsmålet er hvilke fossile ressurser som skal bli liggende for å nå klimamålene. I hvert fall ikke de norske, mener Braanen.

Argumentet er at det er forbruket, ikke produksjonen, av fossil energi som må kuttes.

Men om vi lar oljepumpene gå helt til verden ikke føler behov for fossil energi, så hindrer vi ikke de menneskeskapte klimaendringene. Braanen mener at om Norge kutter i sin fossile energiproduksjon, så vil andre land bare øke sin. Forskningsrapporter fra blant annet SSB betviler dette.  Og til syvende og sist er klimakampen også et spørsmål om fordeling.

Den rike delen av verden har bidratt med omtrent to tredeler av klimagassene som er sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen. Tidligere tiders energibruk har dannet grunnlaget for veksten i rike land. Hvem skal få lov til å slippe ut CO2 i framtiden? Hvem skal få tjene enda mer penger på fossil energi? Er det rike land som Norge? Få fattige land vil mene det. Da blir det mindre igjen av karbonbudsjettet til dem. Og bryter vi karbonbudsjettet, så bryter vi klimamålene vi har satt oss.

Derfor må Norge så raskt som mulig styre mot null utslipp. Fortsatt leting etter olje og gass, betyr det motsatte. Det er riktig som Braanen sier at verden også i framtiden vil føle behov for olje og gass. Slik vil det være helt til vi bestemmer oss for et virkelig grønt skift. Teknologikompetansen vi har bygd opp i oljealderen må nå ta oss inn i nullutslippssamfunnet.

Beskjeden fra Paris er at alle land må gå hjem og gjøre det de kan for å kutte sine bidrag til klimautslipp. Norges største bidrag er oljeproduksjonen vår.

Foto: Jarle Vines (1982)

Energi, Miljø, Verden

Kongen bedre enn Erna

October 8, 2014

Bilde: Åpningen av Stortinget 2. oktober 2014 av Sverre Chr. Jarild/Stortinget (Some Rights Reserved)

Her er innlegget jeg holdt i trontaledebatten der jeg kritiserte Erna Solberg for å droppe klimamålene Stortinget har vedtatt.

Torsdag i forrige uke sto kongen her i salen og sa at regjeringen vil «forsterke klimaforliket». I dag kunne vi høre Erna Solberg si at nei, vi må være edruelige, det blir vanskelig å nå klimamålene. Kan statsministeren forklare meg hvordan det går an både å forsterke klimaforliket og samtidig ikke nå klimamålene? Sier statsministeren at kongen tar feil? Sier statsministeren at kongen fører Stortinget bak lyset?

Vi må huske at den eneste grunnen til at Erna Solberg sitter i den stolen der, er at hun lovet Venstre og Kristelig Folkeparti å forsterke klimaforliket. Jeg beklager, men med respekt å melde er det ikke mye å se til at noe har skjedd for å gjøre akkurat det.

Det som er sikkert, er at når verdens ledere samles på klimatoppmøtet i Paris neste år, kommer det ikke en klimaavtale som pålegger oss klimaforpliktelser. Alle som har fulgt utviklingen, vet at vi i beste fall får en avtale der alle land forplikter seg til å delta på en klimadugnad der vi tydelig spiller inn hva det er vi har tenkt å bidra med fram til 2020 og 2030.

Så langt har vi en stolt statsminister som inviterer til klimadugnad, men som ikke stiller opp selv. I ett år har hun gjentatt frasen om at regjeringen skal forsterke klimaforliket, uten å fylle den med innhold. I et halvt år har hun og miljøvernministeren skrytt av at de har fått laget en liste hos Miljødirektoratet over hva som skal til for å nå Norges klimamål. Men i løpet av det halve året som har gått siden listen kom, har de ikke fremmet ett eneste av de foreslåtte forslagene for Stortinget – ikke ett.

Nå er det nok. Når ikke regjeringen har tenkt å bidra til Norges klimadugnad, må Stortinget lede an i å gjøre det. Derfor fremmer SV i dag forslag basert på Miljødirektoratets anbefalinger, som vil ta over halvparten av innsatsen av det som skal til for å nå Norges klimamål innen 2020. Målene Stortinget har bestemt, er kutt i utslippene i oljesektoren, at det offentlige stiller krav om nullutslipp fra alle busser, biler og andre ting som det offentlige kjøper, gjennomføring av elbilrevolusjonen fram til 2020, som vi allerede er svært godt i gang med, samarbeid med industrien om kutt og fjerning av all fyring med fossil olje – ikke bare litt av fyringen med fossil olje, som Erna Solberg lovet landsmøtet sitt. Hvis Erna Solberg mener det blir vanskelig å nå målet, har hun hastverk med å komme i gang med det som kan gjøre at vi når det målet.

Etter årets trontaledebatt er det bare å konkludere med at kongen var bedre enn statsministeren. Vi trenger en statsminister som kommer tilbake og sier: Klimamålene skal nås.

Energi, Miljø, Rettferdighet, Verden

Beredskap for Niger

August 30, 2012
Foto: Hege Magnus

Det snakkes mye om beredskap for tiden. Det er en viktig og riktig diskusjon for Norge etter at terroren rammet oss så nådeløst.  Som utviklingsminister vil jeg likevel minne om at også verdens fattigste nå trenger vår støtte til å bygge beredskap. Og vi har et ansvar for å stille opp.

Rett sør for Sahara, i land som Niger og Mali, regnet det mindre enn man håpet i fjor. Dårlige avlinger presset prisene på mat i været. Ifølge FN rammes nå 19 millioner mennesker av krisen i regionen. Bare i Niger har 6,4 millioner mennesker strevd med å overleve tørken.

Så plutselig kom regnet, men alt for mye på en gang.  Flere elver har gått over sine bredder, og vannmasser har skylt inn over mange byer og landsbyer. Flommen ødelegger hus og avlinger. Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA), er mer enn 400.000 mennesker rammet av flommen i Niger.

Dette er fortvilende å tenke på. Niger er allerede et av verdens fattigste land. Hele 64 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Ni av ti kvinner kan verken lese eller skrive. Landet balanserer hele tiden mellom langsiktige utfordringer og akutte kriser.

Det er umulig å si om akkurat dette krisen er et resultat av menneskeskapte klimaendringer. Forskerne forteller oss likevel at hyppigheten av ekstremværet er skapt av vårt overforbruk av olje kull og gass. Naturkatastrofer rammer oftere, sterkere og på nye steder.  Før rammet tørken i Niger hvert tiende år. Nå rammer den oftere. Årets krise er preget av at folk knapt har rukket å komme seg etter den forrige tørken i 2010.

De mennesklige lidelsene minner oss om hvorfor det haster for verden å fase ut sitt forbruk av fossil energi og gå over i fornybaralderen. Noen mener det spiller liten rolle hva lille Norge gjør i den store sammenhengen. At det er utslippene i store land som betyr noe. Da bør man tenke gjennom følgende: I lille Norge slipper vi ut 105 ganger så mye klimagasser per innbygger som lutfattige Niger. Men det er de som har tørke hvert annet år og nå har 400 000 flomrammede.

Nigers myndigheter tar situasjonen på alvor.  Likevel, i et av verdens fattigste land, er det grenser for hva myndighetene klarer å stille opp med. Norge og andre land må stille opp i den akutte krisen. Og på lang sikt må vi støtte landenes beredskapsarbeid slik at de kan takle og unngå krisene i framtida.  Rike land med høye utslipp, som Norge, har et spesielt ansvar for å bidra.

Barn, unge og kunnskap, Energi, Miljø, Næring, Rettferdighet, Verden

Fremtiden slik vi vil ha den!

June 18, 2012
rio

I dag begynner Rio+20 i Rio de Janeiro i Brasil. Konferansen heter Rio + 20 fordi det er 20 år siden verdens statsledere og frivillige organisasjoner var samlet i Rio og diskuterte hvordan vi skal få til bærekraftig utvikling, som kort sagt går ut på å overlevere en klode til ungene våre som er i minst like god stand som i dag, samtidig som vi oppnår både mer rettferdig fordeling og bedre velferd for alle.

Det var målet for 20 år siden. Hvordan har det så gått med verden siden sist i Rio?

Klimautslippene har gått opp 50% og flere opplever tørke og natutkatastrofer.
Forskjellene mellom rike og fattige på kloden har økt, 1,4 milliarder lever fortsatt i absolutt fattigdom med mindre enn 7 kroner om dagen å leve for, samtidig bruker den rikeste femtedelen på kloden fortsatt fire femtedeler av verdens ressursser.

Som sosialist synes jeg dette er dypt urettferdig og nødvendig å gjøre noe med. At verden er utettferdig handler først om fremst om urettferdig fordeling av rikdom og makt.

Heldigvis er det flere ting som går i riktig retning:
Antallet demokratier er omtrent fordoblet.
Folk lever 5 år lenger i dag enn i 92 og sjansene for at barn dør før de er fem år har gått ned fra 89 til 60 per 1000 barn.
Andelen av barn som begynner på skole har økt fra 82 til 87 %. I Afrika er økingen fra 58 til 78%.
21 av landene som var fattige i 1992 er mellominntektsland i dag.
Ozonhullet som var det vi snakket om som det største miljøproblemet da jeg var 19, har vi nærmest løst i dag.

Dette gir meg håp om at det går an å forandre verden, men det kommer ikke av seg selv. Ikke når så mange har så mye å tjene på at verden fortsetter som før, alt fra eiere i tømmerhogstindustrien, olje- og kullindustrien, til direktører og styreledere som tjener mer enn tusen ganger så mye som sine ansatte. Derfor er det faktisk et poeng å samles i Rio – Både for å forsøke om å enes om å bringe verden fremover mot en grønnere og mer rettferdig vekst og for å samles for å utveksle ideer mellom oss som har tro på at en annen verden er mulig. Alt fra fagforeningsrepresentanter, til miljøaktivister til bedrifter som tjener på å løse miljøproblemene eller vil gå foran i arbeidet for et anstendig arbeidsliv.

Jeg leder Norges delegasjon når ikke statsministeren er her og vi har fire saker vi jobber hardt for å få til:
Grønn strøm til alle: 1,4 millarder av verdens 7 millarder mennesker mangler strøm. Vi jobber for å få til en mest mulig konkret plan for at alle skal kunne få strøm og vi jobber for at den skal være så fornybar som mulig for flest mulig.
Mat til alle: Med mer tørke, mer regn, flere stormer og mer flom, får flere folk trøbbel med å skaffe mat. Vi jobber for å prioritere de fattigste bøndenes mulighet for å drive et jordbruk som takler klimaendringene og å ta bedre vare på verdens fiskeressursser som i dag er sterkt overfisket.
Verdsette naturen: Fryktelig mye av ødeleggelse av verdens natur skjer i dag fordi det eneste som gir inntekter er å ødelegge naturen, slik som det å hugge trær i regnskogen og starte med kvegdrift. Det å gjøre slik Norge gjør, nemlig å betale for å ta vare på regnskogen, gir et ekstra argument til alle som vil ta vare på naturen og gir penger til å investere i annet næringsliv for de som ellers ville tjent penger på å ødelegge
Skaffe penger til å avskaffe fattigdom på flere måter enn bistand: Vi jobber for å få på plass internasjonal valutaskatt eller flyavgift for å finansiere kamp mot fattigdom. I tillegg må vi få til at private investeringer i større grad går til utviklingsland sammen med bistanden vi bidrar med.

I tillegg jobber Norge for at likestilling og rettferdig fordeling skal gjennomsyre alt vi vedtar og at verden skal sette noen nye konkrete bærekraftsmål som forplikter land til å jobbe for en grønnere og mer rettferdig verden både hjemme i eget land og i resten av verden.

Får vi det til? Vi får se. EU er i økonomsik krise og USA har valg til høsten. Det er dårlige nytt. På toppen av dette kommer det at skillet mellom den fattige og rike verden forsatt er det som preger forhandlingene, noe som henger igjen fra tyve år tilbake og derfor er temmlig utdatert. Brasil, India og Kina er ikke lenger fattige land, men blant verdens største økonomier og kan derfor ikke lenger sidestilles med virkelig lutfattige land som Niger og Nepal som bistandsmottakere. Derfor har de ofte heller ikke har felles interesser.

Oppdatering kommer. Følg med på @SVHeikki på Twitter.

Energi, Forny!, Miljø, Næring, Verden

LO må ta klimateten

December 20, 2011
lyntog firkantet

Vi er i ferd med å få en alvorlig utfordring i arbeidet for å redusere Norges ekstremt høye klimautslipp. Våre utslipp er nå på over 11 tonn i året per innbygger, noe som er 50% mer enn EU-innbyggerne og 7 ganger så mye som inderne.

Problemet er at et stort flertall av APs fylkesledere mener at vi ikke bør kutte CO2-utslipp av hensyn til arbeidsplasser i Norge. Det er å snu ting fullstendig på hodet og en misforståelse LO må ta et hovedansvar for å oppklare for AP-toppene.

Det å kutte utslipp i Norge er nemlig å ta lederskap i omstillingen av næringslivet til å bli vinnere i det lavutslippsamfunnet som vi vet vi må tilpasse oss. Underveis vil vi spare energiutgifter, utvikle ny teknologi som vi kan leve av og skape en rekke flere bærekraftige arbeidsplasser – ikke få færre. La meg ta noen eksempler:

Vi skal sattse på lyntog, tog, annen kollektivtrafikk, gang og sykkelveier i stedet for bil, og biler på strøm og hydrogen. Da trengs det anleggsarbeidere til å sørge for å gjennomføre utbyggingen som trengs og utviklingen av gode løsninger til å frakte mer gods på båt og jernbane.

Vi må erstatte bensin og diesel med biodrivstoff fra skog og matavfall. Det vil gi muligheter for Borregaard, Weyland og andre som nettopp prioduserer og videreutvikler teknologier til å lage biodrivstoff fra skogsavfall.

Vi må erstatte gass- og dieselkraftverkene som står på hver eneste platform, med strøm fra land eller fra vindmøller til havs. Dette vil gi oppdrag til kabelprodusenter i Norge, eksempelvis ABB og Nexans som vil gi flere arbeidsplasser og mulighet til å utvikle forbedret kabelteknologi, omformere og vindmøller til havs.

Vi må kutte på strømregningen gjennom å kutte strømforbruket. Det vil gi nye oppdrag til NorDan og andre byggevareprodusenter til å utvikle ernergieffektive vinduer, styringssystemer for energiforbruket, og nye byggeteknikker. I tillegg trengs det masse elektirikere, tømrere, rørleggere og andre fagarbeidere til å gjøre jobben og lære hele tiden.

Vi skal bygge ut 10% ny fornybar energi i Norge (ca. 13,5 TWh) noe som vil gi muligheter til alle deler av norsk vind- og vannkraftbransje, fra leverandørindustri, lokale teknologiutviklere til strømprodusenter.

Vi må kutte utslippene i industrien gjennom avtaler og klimafond som forplikter industrien til å omstille seg og Staten til å bidra. Slik vi har gjort det når vi støtter Finnfjord smelteverk med energieffektivisering og ved å støtte Elkems omstilling til lavutslipps-aluminium i fremtiden.

Vi må fullføre CO2-rensingen av Mongstad og Kaarstø slik at vi får prøvd ut teknologien i full skala og kuttet utslipp. Slik SaskPower renser kullkraftverk i Canada, må Norge rense gasskraftverk her. Går vi foran får vi en enestående kompetanse og kan selge lagring av CO2 i Nordsjøen til en rekke Europeiske land.

Vi må legge om skattelettene til fiskerinæringen og landbruksnæringen slik at det blir mer lønnsomt å spare drivstoff også for dem, uten å øke de samlede skattene for næringene. De er i dag fritatt for alle CO2-avgifter. Slik omlegging kan åpne for mer effektiv struktur på fiskeflåten med mer kystfiske, fersk fisk og gi arbeidsplasser til utvikling av mer effektive motorer.

Vi må kvitte oss med organisk avfall og kloakk og utvikle biogassanlegg som kan drive store deler av bussparken eller fjernvarmen på biogass (metan). Det sparer klima, gir energi og skaper nye arbeidsplasser i Norske bedrifter som Cambi, som vant Innovasjon Norges internasjonaliseringspris ved blant annet å gjøre kloakken fra president Obamas Hvite hus om til fornybar energi.

Listen er lang over nye arbedsplasser som kan skapes hvis vi velger å gjennomføre klimakutt hjemme. Velger vi å gjøre det i utlandet vil utlendingene sitte med teknologien og investeringene, mens vi om en ti års tid, vil sitte igjen med et akterutseilt næringsliv som ikke har omstilt seg til fremtiden.

Dette er ikke bare noe jeg og SV mener, nei dette er hovedstrategien til EU, frontet av klimakommisjonær Connie Hedegaard. At EU mener alvor kan du lese i deres egne strategidokumenter for hvordan det å omstille seg til et mer klimavennlig samfunn vil gi massivt med investeringer og arbeidsplasser. Som et eksempel er antallet mennesker som jobbet i vindmølleindustrien ett år tilbake om lag en halv million men det er forventet å øke til en million i løpet av 2012.

Suksessen til norsk næringsliv har vært at fagbevegelse, stat og eiernes organisasjoner har stått sammen om å hele tiden å drive frem fremtidsrettet omstilling. Det har vi klart å gjøre gjennom å kombinere strenge miljøkrav og støtte til utvikling og trygghet for arbeidsfolk.

Er det en ting vi vet er fremtidsrettet, så er det å satse på å stoppe de farlige klimaendringene.

Det er dette budskapet LO  må gå ut med til Arbeiderpartiets tillitsvalgte  land og strand rundt. Hvis ikke fagbevegelsen og eierorganisasjonene NHO og HSH ser mulighetene som ligger i å tidlig omstille seg til det klimavennlige samfunnet for verdiskapning og arbeidsplasser, vil vi ikke komme i mål.

Det er tid for å vise lederskap – om ti år kan det være for seint.

Energi, Miljø, Næring

Kaldt for kråken

December 14, 2011
Strømmåler Firkantet

Dette innlegget sto på trykk i Dagbladet 13. desember. Bakgrunnen var en tur jeg og rådgiveren min Bernt Sverre Mehammer hadde til London, der vi så på hvordan de hadde fått til energieffektivisering med sosial profil. Vi er rimelig gode i Norge i dag på å bygge energieffektivt og i årene som kommer skal vi stille enda strengere krav. Den store utfordringen er å få til energieffektivisering i alle bygningene som finnes i Norge i dag. Hvert år bruker vi 80 TWh (Terrawattimer) i ernergi i tilknytning til bygninger. (TIl sammenlikning lager vi vannkraft her i landet for ca 125 TWh i året, så det går mye energi til bygg!) Et Regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Eli Arnstad, Arnstadutvalget, har lagt en plan for hvordan vi kan nå et mål om å redusere energibruken i bygg med 10 TWh i tiden frem mot 2020 (8 TWh i eksisterende bygg) og 40TWh frem til 2040.

De mener at dagens støtteordninger vi har til å få til den energieffektiviseringen er for dårlig, blant annet fordi den er byråkratisk å forholde seg til. De vil derfor ha enten: 1)Skattefradrag, 2)rettighetsbaserte støtteordninger eller 3)energisparebevis – en ordning som pålegger for eksempel kraftleverandøren å sørge for at det gjennomføres en viss mengde energieffektivisering i vanlige hus, borettslag, utleieboliger og næringsbygg, så må de finansiere det med å øke strømregningen litt, men besparelsene er mange ganger så store viser erfaringene i andre land som har innført slike ordninger. Bellona og Norsk teknologi har laget en egen rapport om dette.

Det er dette jeg og SV er for. Fordi det gjør at det blir skikkelig trøkk på energieffektiviseringen når kraftleverandørene pålegges et slikt ansvar – de MÅ levere. I tillegg kan det gjøres med en sosial profil, slik at de som har dårligst råd kan få mere støtte.

Da kan vi spleise på å kutte folk sin stømregning samtidig som vi får mer komfortable boliger med mindre trekk, bedre isolasjon og mindre kulderas fra vinduene. Og strømmen kan brukes til andre ting.

I hvert fall. Her er innlegget:

Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen.

Jeg tilbyr landets boligeiere en pakke som det bør være vanskelig å si nei til. Gjør investeringer som gjør boligen din bedre og mer verdifull, og spar fire milliarder kroner per år på å fyre mer for deg sjøl og mindre for kråken. Det viktige er å kutte strømregningen, ikke strømprisen.

Potensialet for å spare strøm og annen energi for norske boligeiere er beregnet til 8 TWh innen 2020. Med en gjennomsnittlig strømpris på 50 øre per kWh tilsvarer det fire milliarder kroner for norske boligeiere. Hvert år. På lengre sikt er potensialet mye større.

Den gode nyheten er at det meste av det vi trenger å gjøre for å oppnå dette allerede er lønnsomt for den enkelte boligeier. Redusert strømregning vil i løpet av få år dekke inn merkostnadene ved å velge løsningene som gir minst strømforbruk.

Den dårlige nyheten er at boligeierne likevel ikke gjør dette. De lar være å legge inn ekstra isolasjon når de bytter bordkledning på huset. De setter inn vinduer som slipper ut mer varme enn nødvendig. De monterer ikke systemer for styring av strømforbruket i boligen gjennom døgnet og uka. De gjenvinner ikke varmen fra ventilasjonen. Sjøl om de fleste av tiltakene er lønnsomme, og vil bidra til økt bokomfort og økt verdi.

Derfor trenger vi et virkemiddel som får ting til å skje. Problemet i dag er at ansvaret for disse beslutningene ligger hos landets mange boligeiere. Litt enkelt sagt – vi kan ikke nok om strømsparing til å utnytte mulighetene som finnes. Derfor må vi gi ansvaret til energiselskapene, slik at de kan sørge for større trøkk i dette arbeidet.

I Storbritannia har de gjennomført flere perioder der de stiller krav om energisparing til energiselgerne. De har gjennomført tiltak som har kuttet deres regning med 17 milliarder kroner i året.

I Norge er det bare de med penger som har råd til å spare strøm. I Storbritannia har de sørget for at halvparten av strømsparingen kommer de med dårligst råd til gode.

Dette har ført til at 1,1 millioner familier med lav inntekt har fått gjennomført etterisolering eller andre vesentlige forbedringer av husene.

Nå må vi lære av det som skjer i andre land. Kraftselskapene må få et ansvar for å bidra til at hver enkelt av oss sparer strøm, ved å skifte vinduer, isolere loftet og styre temperaturen. Sosiale kriterier vil sørge for at innsparingene særlig kommer hos dem som trenger det mest – i familier med lav inntekt og høy strømregning.

Energi, Integrering, Miljø, Oslo

Akershus rundt

October 25, 2011

De siste to dagene har Kommunalkomiteen besøkt Akershus, fylket som nesten omringer Oslo. Vi besøkte Nesodden, Ås, energisentralen på Lillestrøm, overnattet i Gjerdrum, for opp til Eidsvollsbygningen som restaureres for 200-årsjubileet for grunnloven (Sett av datoen 16. februar 2014!), besøkte Ahus for diskutere samhandlingsreformen, sneiet innom Oslo for å besøke en velferdsteknologibedrift og dro deretter til Bærum for å høre om det samme temaet, få innspitt til god integreringspolitikk og se hvordan det ser ut på Fornebulandet. Kort sagt: Et hektisk todagersprogram i regi av Akershus fylkeskommune. De hadde gjort en meget god jobb.

Et par ting som var superspennende:
1. Kommunehuset på Nesodden. SVs ordfører i to perioder, Christian Hinze-Holm, sitt stiligste prosjekt er forsøket på å bygge skole, bibliotek, kommuneadministrasjon, kulturskole i ett bygg som er mer energieffektivt enn Bellonabygget! Vi lærte tre ting:
a)Det er vanskelig, men ikke dyrere å velge å bygge et superenergieffektivt bygg (passivhus-standard) i stedet for et vanlig et.
b) Kommuner bør velge samhandlingskontrakter der kommune og entreprenør samarbeider og deler både gevinster og tap, i stedet for vanlige entrepriser der det eneste det konkurreres om er pris og der alt som ikke spesifiseres i anbudet blir en krangel.
c) Betong er et utrolig bra matriale som både tar opp i seg og avgir varme, slik at temperatursvingninger jevnes ut, samt at det kan absorbere fuktighet, noe som bidrar til bedre inneklima. I kommunehuset på Nesodden var det brukt 5 000 000 liter betong.
Konklusjon: Regjeringen skal lage byggemelding til neste høst. Vi kan stille kjempestrenge krav til byggebransjen. De er klare for å levere!

2. Vi trenger grep for å sikre at det bygges ut nok boliger rundt Oslo, men skal kommunene klare det aleine, skal Staten ved Fylkesmannen eller Husbanken påse at det planlegges nok boliger, eller bør fylkeskommunen få jobben? (Det er helt vilt at Bærum sier nei til bygging av flere enn 5000 boliger på Fornebu! Det ble 6000 etter at Staten overprøvet Bærum, men likevel. Burde antakelig vært nærmere 20 000.)

3. Nye enzymer fra UMB kan revolusjonere biodrivstoffproduksjonen fra tømmerstokker.

4. Akershus energi har laget et av verdens stiligste fjernvarmeanlegg. De har biogass fra fyllingen i Lillestrøm, treflis fra Eidsvoll, de skal installere solfangere til å ta seg av sommervarmen og de bruker bioolje for å ta de kaldeste vinterdagene. Med Enova-støtte er de allerede begynt å tjene penger! Alle byer: Look to Lillestrøm!

5. Regjeringen må heve ambisjonene for kommunenes integrering av flyktninger. Ambisjonen i dag er at 45% skal være i jobb eller utdanning ved ent introduksjonsprogram. Bærum klarer ca 70% og egentlig bør nesten alle være i jobb eller utdanning. Vi er nødt for å se på introduksjonsprogrammet. Analfabete trenger 5 år for å kunne gå videre og uten grunnskole klarer man seg knapt i det norske samfunnet.

6. Det finnes et enormt potensiale for at eldre skal kunne bo hjemme så lenge de vil, hvis vi bruker forskjellige typer velferdsteknologi. Antakelig bør vi lage et nasjonalt kompetansesenter. Forøvrig må kommunene må redde AHUS og ta imot utskrivingsklare pasienter.

PS! Grunnlovsjubileet blir bra. 17. mai 2014 ses vi på Eidsvoll. I mellomtiden får vi endre grunnloven og innføre en ny paragraf 2. “Alle mennesker er født frie og like for loven.”

Energi, Innvandring, Miljø

Klima først

October 4, 2011

På Stortinget i dag har vi diskutert hva som er viktigst i Norge og verden i året som kommer. Her er omtrent det jeg sa:

Siv Jensen og hennes partis politikk er den største trusselen i Norge for min generasjon.
Ikke først og fremst fordi hun vil behandle mennesker på flukt fra diktaturer i Iran og Etiopia som kriminelle inntil det motsatte er bevist. Hun er dermed er villig til å frata dem det grunnleggende menneskeverdet det er å bli behandlet som andre folk.

Ikke først og fremst fordi hun spiller på mørkebrune strenger og påstår at Norge snikislamiseres.

Alt dette er ille og fortjener å bli diskutert grundig . Vi er mange her på Stortinget som husker at det var rasistpenger fra Sør-Afrika som støtter Anders Langes partis første valgkamp som førte Carl I Hagen på stortinget. Resten er historie.

Nei, det som er ille og som gjør Siv Jensen så farlig er at hun fortsetter å avfeie spørsmålet om klimaendringene er menneskeskapte med et lettvint ”det debatteres”.

For det er riktig det. Om klimaendringene er menneskeskapte debatteres. På samme måte som det diskuteres i USA om Gud har skapt hvert eneste art på jorden eller om vi har utviklet oss som følge av evolusjon. Det finnes vel knapt noe forskningsmiljø som går god for kreasjonistenes ideer, likevel er det riktig at det debatteres, men jeg holder en knapp på Darwin.

FNs ansamling av verdens fremste klimaforskere er 95% sikker på at klimaendringene er menneskeskapte.

Hvis Siv Jensen og hennes parti mener at 95% sannsynlighet ikke er nok, så er jeg glad det ikke er hun som skal avgjøre om barn får skøyte på isen om vinteren. Hvis det er 95% sjanse for at isen brekker, vil jeg ikke ha Siv Jensen stående og si til små unger at det kan debatteres hvorvidt isen er trygg eller ei. Da er jeg mer glad i unger enn Siv Jensen.

Jeg mener kampen mot de farlige klimaendringene er min generasjons viktigste oppgave, men folk er forvirret. For hvis alle sier at det er den viktigste oppgaven, hvorfor blir ikke folk og politikere enige om en avtale som løser problemet?

Svaret er dessverre enkelt. Løsningen for klimaspørsmålet handler grunnlegende sett om fordeling. Fordeling av retten til å forurense med CO2. Fordi det er når det lages energi av olje, kull eller gass eller skog at CO2-dannes og det er akkurat den energien som skaper velferdsvekst og utvikling i fattige land så vel som Norge. Det er bare det at Norge er blant de seks landene i verden som bruker mest energi per innbygger og vi slipper ut 3 ganger så mye CO2 som en gjennomsnittlig kineser og 8 ganger så mye som en gjennomsnittlig inder. Og vet du hva. Jeg kjenner ingen stortingsrepresentanter som tør se en kineser eller inder inn i øynene og si. Du må stagge din velstandsutvikling og kutte utslippene, for at vi skal fortsette å forurense mange ganger det du gjør og ha det mye bedre enn deg.

For er vi villige til å kutte klimautslipp i Norge?

Høyre og FrP vil ikke elektrifisere sokkelen, men kjøre på med økt oljeutvinningstempo.
Høyre og FrP durer på for å bygge ut breiere motorveier over hele landet, men lukker øynene helt for at det vil føre til økte utslipp.
FrP mener det er skandale at vi ikke bygger ut massevis av ny forurensende industri og mener gasskraftverk bør bygges uten rensing av CO2-en.  Dette henger ikke på greip.

Regjeringen kommer med en klimamelding i løpet av våren. Det har tatt lang tid, men det er en overdrivelse å si at vi får drahjelp fra høyresiden til å foreslå konkrete utslippskutt.

Klimameldingen må vise vei til hvordan vi skal gjøre drastiske kutt fra bil og fly og fra oljeutvinningen. Samferdsel og oljeutvinning er Norges klimaverstinger.

Industrien har sakte men sikkert omstilt seg og det skal den fortsette med. Ny teknologi for lavutslippsaluminiumproduksjon, energieffektivisering og ny fornybar energisatsing er alle måter å få ned klimautslippene og samtidig skape fremtidens arbeidsplasser.

Miljøkrav og næringsutvikling går nemlig hånd i hånd. FrP-ordføreren på Austevoll er en av dem som viste meg noen av eksemplene på det. Når det forbys å rense skipsskrog i havn i Europa, utvikler næringslivet på Austevoll renseteknikker som samler opp avfallet. Når det stilles strengere HMS-krav ved sandblåsing av rør, så utvikler næringslivet på Austevoll sandblåsingsteknikker der sanden samles opp og dermed skapes nye verdier og arbeidsplaasser.

Vi her i Norge er verdens heldigste land. Vi har evigvarende vannkraft og evigvarende vindressursser. Det regner og blåser mye i Norge. La oss bruke det til å vise utviklingslandene at det går an å bruke muligheten som ligger i å stoppe de farlige klimaendringene slik at vi skaper fremtidens arbeidsplasser i et nytt næringsliv, med bærekraftig vekst som er rettferdig fordelt.

Siv Jensen kan ødelegge mye både for det norske flerfargede samfunnet og for klima på kloden. Jeg sier som Lars Vaular. Det er en ting hun åpenbart ikke tåler – hvitløk.

Energi, Innlegg, Miljø, Næring

Endelig flyter SWAYen!

June 10, 2011
sway_3_482_271

Fredag 10. juni fikk jeg være med på noe gøy. SWAY, selskapet jeg har fulgt og støttet siden 2007 fikk på plass en prototype på sin flytende vindmølle utenfor Kollsnes i Hjeltefjorden mellom Øygarden og Bergen. Gründeren av selskapet Eystein Borgen og Michal Forland, CEO i SWAY hadde trommet sammen gjester og interessenter fra Caleforinia og Japan i Vest til Oslo i øst.

Jeg jublet og Trond Giske var der fra Regjeringen, Gunn  Ovesen døpte SWAY 1, eller “SWAYen”, som vi andre gjerne sier.

Hvorfor er dette bra. Jo, fordi SWAYs konsept, når de får det testet og bevist, viser at det er like billig eller billigere å lage flytende understell til havvindmøller på 70 meter enn å lage bunnfaste vindmøllet på 50 meter. Det snur opp ned på både hvordan Statkraft og Statoil skal bygge ut “Doggerbank”, som de har konsesjon på i Stobrittania og på debatten om elektrifisering av norsk sokkel. Det er svært mange platformer som kunne valgt å la flytende havvindmøller del-elektrifisere oljeplatformene som i dag drives av diesel eller fossil gass. På den måten kunne vi både redusert CO2-utslippene og utviklet norsk teknologi og industri.

BT var der og NRK Hordaland var der og jeg og en haug med andre var der.

Det var utrolig hyggelig at Michal Forland takket meg for innsatsen for selskapet. Jeg har jobbet for å styrke støtteordningene til det å bygge offshore vind og tidligere olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen, var lydhør for mine forslag.

PS! Brann slo Sogndal 2-0. Urimelig vakkert resultat på en heller slett dag, men alle hjerter gleder seg.