Bolig, Oslo

Bekymret for fjerning av husleieregulering

October 30, 2009
Folk på Frogner

Folk på Frogner

Et 60-talls mennesker kom på møte i Frogner SV på onsdag for å lytte til meg , Lars Aasen fra Leieboerforeningen, Merethe Hannestad og Anna Hellseth fra Aksjonsgruppen mot opphevelsen av husleieregulering, som skulle snakke om sosial boligpolitikk.

Her er panelet

Her er panelet

Særlig aktuelt på Frogner er opphevingen av husleiereguerlingsloven. Loven ble opphevet i 1999 av alle partiene på stortinget bortsett fra oss i SV som advarte sterkt mot konsekvensene og pekte på urettferdigheten i at gevinsten for leieboerne i å ha billig leie ble tatt fra dem og gitt til gårdeierne som plutselig ville få en bygård som økte i verdi med mange millioner.

Jeg har skrevet om det før både en, to, tre, fire og fem ganger før, helt fra 2006. Her er alle artiklene.

I tillegg har det vært en rekke oppslag med folk som blir rammet, VG i 2008, Dagbladet 2009.

Vår Regjering har tatt initiativ overfor Oslo kommune om å få på plass en støtteordning som hjelper en god del av de som sliter, men ordningen er ikke klar før i desember. Det er utrolig fortvilende for alle de som ikke vet om de har råd til å bli boende og som ikke får vite husleien før 1. desember. Derfor mener jeg at det ville være riktig å utsette opphevingen av husleiereguleringsloven og pålegge huseierne som nå setter opp loven en meldeplikt til det offentlige, slik at alle de som har behov for hjelp får det. I tillegg må Høyre og Frp-byrådet skaffe boliger til de som har behov for det, slik byrådslederen lovet i avisen. De har ennå ikke fortalt hvordan de skal få det til, så vi venter i spenning.

SV har god sosial boligpolitikk, både i programmet vårt og Soria Moria-erklæringen. Følgende fem punkter oppsummerer hva vi vil.

  1. Stabile boligpriser ved stabil høy boligbygging med tilbud om Husbankfinansiering og større bruk av fastrente
  2. Lovfestet rett til varig bolig, slik at alle får oppfylt menneskretten til bolig og kommunene begynner å føre en politikk for å sikre at alle har bolig..
  3. Flere ikke-kommersielle boliger som et billig alternativ for dem som vil leie heller enn å leie
  4. Husleieregulering og langsiktige leieavtaler for å sikre at folk ikke opplever sterk økning i husleien. Med mange billige ikke-kommersielle leieboliger vil dermed prisen på privateide utleieboliger holdes nede.
  5. Boligtilskudd til kjøp av bolig for folk som har fast inntekt, som tilbakebetales ved salg av bolig og tilbud om gunstige lån med fastrente gjennom Husbanken.

Hva mener dere skal til for å føre en mer sosial boligpolitikk?

You Might Also Like

  • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

    Heikki
    Det er flott at du har omsorg for leietakere (de fleste partiene er opptatt av boligeiere). Men husleieregulering av private utleieboliger er overhode ikke veien å gå, dette vil bare føre til at gårdeier gir blaffen i å vedlikeholde og øke kvaliteten (hvorfor skal de det dersom de ikke får noe mer inntekt?). Husleieregulering er dødfødt. La huseierne ta den prisen de vil, men behold gjerne noen rimelighetspunkt i husleieloven f.eks. for å beskytte eldre og syke mot oppsigelse.

    Bygg i stedet offentlige boliger (gjerne subsidierte), f.eks. for studenter slik at disse ikke behøver å gå i det private boligmarkedet.

    En mer sosial boligpolitikk bør begynne med å gjenninnføre skatt på bolig, dette vil dempe prispresset og gjøre det enklere å komme inn på eiemarkedet (dagens skattesubsidiering før bare til at terskelen for å komme inn på eiemarkedet blir stadig høyere).

    • http://intensedebate.com/people/Heikki Heikki

      Jeg er enig i begge de to siste punktene dine Konrad og det grepet vi har gjort i formueskatten for neste år gjør det mindre gunstig å spekulere i utleie av boliger.

      Leser du husleiereguleringsloven (lenken ligger i innlegget) ser du at huseier kan ta vedlikeholdskostnader og få de dekket. I tillegg er det viktig å understreke at de fleste andre europeiske land har former for husleieregulering, det samme har de størse statene i USA.

      Du kan ha to former for husleieregulering, den ene som regulerer prisen på boliger helt uavhengig av utvikilingen i markedet og den andre som hindrer stor økning i prisene og sikrer at det er umulig å ta for høy pris i forhold til det som er vanlig. Det er denne siste typen som er vanligst og som SV er tilhengere av å innføre.

  • Terje

    Jeg reagerer sterkt på at leietagerne til disse leilighetene fremstilles som ofre. I virkeligheten er det snakk om ekstremt priviligerte mennesker som er blitt subsidiert med millioner av gårdeierne. Husleieregulering er en hårreisende krenkelse av privat eiendomsrett, som ikke hører hjemme i et sivilisert samfunn. Og Heikki; hvor mange priser skal egentlig politikerne bestemme? Hadde appelsinmarkedet fungert bedre dersom politikerne bestemte prisen?

    • http://konradstankesmie.blogspot.com/ Konrad

      Jeg er redd Terje har et poeng. Administrerte priser på utleieboliger innebærer at huseierne subsidierer leietakerne. Det er riktig som Heikki sier at en del land har dette, men det er ingen ubetinget suksess. Land eller byer med streng husleieregulering har opplevd at gårdene forfaller fordi eierne ikke ser seg tjent med å holde ved like, bedre å vente til de blir så falleferdig at leietakerne flytter ut og det blir satt ny pris etter rehabilitering. Husleieregulering kan altså ha motsatt effekt av det SV tenker seg. Bygg i stedet offentlige/subsidierte boliger rettet mot særskilte grupper man ønsker å tilgodese (f.eks. studenter, funksjonshemmede) og overlat resten av markedet til de private.

  • Stig Høisæther

    Jeg er sjokkert over leiepris utviklingen i Oslo og denne saken. Gapet mellom en regulert husleie og de regulert husleie er for stor for de med lave inntekter.
    Urettferdigheten lyser og er så påtagende at kommunalministeren bør utsette og beholde husleierguleringen i Oslo. Kanskje en bør gjenninnføre husleiereguleringen i de største byene.

  • http://no.wikipedia.org/wiki/Eva_Røine Eva Røine

    Ditt navn er kommet opp ganske hyppig i det siste, og jeg går derfor ut fra at det er du som
    blir stående som SV s frontfigur den l. januar 20l0. Det er ikke tid til å komme inn på altfor
    mange detaljer. En viktig side er ikke tatt opp på ansvarlig vis. Og her kan vi gjerne gå
    tilbake til den fatale avgjørelsen som ble tatt i Stortinget i l999. Nå er det ikke snakk om de
    mange leietagere i boliger oppført før l940 som burde ha skaffet seg annet husly enn å vente i
    tafatthet fordi de enten ikke har hatt kontanter eller helse til å komme seg ut av boliger de har
    bebodd i flere generasjoner. Nå må fokus være på den planlegging som myndighetene burde
    ha gjort før november 2009.
    Kleppa og Lae forsvant med noe så svevende som et forslag om 40 millioner som en
    midlertidig løsning. Håkon Bjarne Hansen fant det for godt å forsvinne uten informasjon om
    de mange eldre som ved årsskiftet vil trenge seniorboliger, sykehus og pleiehjemsplasser. som
    et tillegg til alle de andre som var Hansens problemområde. Mange som ellers kunne blitt
    boende hjemme, må ut av hjemmene sine. Men hvem planla dette?
    Når nå panikken er blitt helt synlig, blir vage og direkte feilaktige opplysninger kommet frem,
    i tillegg til en tåkelegging av hvor mange personer det egentlig er som blir rammet i
    Nyttårshelgen. Derfor er mitt enkle spørsmål til deg, Heikki Holmås og SV for øvrig. Her er
    en anledning til å minne om at Sv stemte imot vedtaket i Stortinget. Nå kan dere avhjelpe den
    værste skandalen ved å finne ut av HVOR MANGE ER DET SOM EGENTLIG ER
    BERØRT? Av 3 5oo husstander skal det angivelig være ca. 200 som er fanget opp i siste
    liten, før det står om utkastelse eller penger som ikke finns, ”antar man” at det ikke er så farlig
    når det er så få. Men hvor skal de få plasseres? Omplasseres? Hvor mange er
    minstepensjonister som trenger bostøtte (som skattebetalerne gir direkte til huseierne) Hvor
    mange andre – eldre og middelaldrende og de yngre som ikke hadde penger i perioden l999-
    20l0? Hvor skal de gjøre av seg?
    Jeg ønsker at SV skal kartlegge det som selvsagt burde vært gjort for lenge siden. Det må
    finnes en metode som synliggjør problemområdet og tar ansvar for de forsvarsløse som står
    foran en fornedrelse Norge ikke kan være bekjent av Eller er alt bare greit?

    Med hilsen

    Eva Røine
    Tlf, 22 55 5l 84

  • http://www.leieboerportalen.no Stig Høisæther

    Jeg har vært i mange debatter rundt det fatale vedtaket i 1999 og før det i 1983. Det dreier seg her om husleiereguleringen som ble borte og der Oslo fikk en nedtrapping på 10 år. Argumentasjonen rundt frykten for et svart marked er liksom mot argumentet som brukes når noen snaker om reguleringer. Men det merkelige er svarte penger handler om ulovlige pengekrav.
    Så det var litt bedre med husleieregulering enn uten som nå, det er faktum.
    Jeg kan bare si at vi har aldri før hatt flere ulovlige penge krav i form av udokumenterte penge krav over for leieboerne som det er i dag. De krever husleien rett opp i neven uten å gi kvittering og de kan gå til namsmannen å kreve de utkastet om de er frekke nok fordi leieboeren har ingen dokumentasjon eller kvittering å vise til. Der kreves mange ulovlige penge krav på leiemarkedet, alt fra ulovlige husleieøkninger, til ekstra ulovlige krav som ikke dekkes av husleieloven og samt tjuv koblinger av strøm eller at leieren betaler for utleiers strøm uten å vite det inntil en oppdager hva som skjer. De som krever penge beløp rett opp i neven er useriøse private utleiere som utnytter leieboerne på en grov måte for å unslippe skatt på husleien eller som leier ut en ulovlig bolig som ikke har godkjenning. Der finnes både dokuemnterte ulovlige penge krav og udokuemnterte, de udokuemnterte er verst. Før under husleiereguleringen var der noen få utleiere som forsøkte seg på å ta seg betalt for å underskrive leieavtalen og da kunne en bare skippe den useriøse utleieren og gå videre til en mer seriøs som forholdt seg til loven. Mens i dag er man bundet til ett leieforhold og har betalt svart i lange tider og pengene ser en kanskje aldri igjen.