Innlegg, Rettferdighet, Verden

Barnearbeidsfri sone

December 10, 2014

Regjeringen har hyllet Nobelprisvinner Kailash Satyarthis arbeid. Nå må ord følge handling.

Offentlig sektor er den største og mest innflytelsesrike kunden i Norge med innkjøp av varer og tjenester for over 400 milliarder kroner årlig. Som en stor innkjøper følger det et betydelig ansvar for å sikre anstendige arbeidsforhold for arbeiderne som produserer varene som kjøpes inn. Norske sykehus importerer for eksempel kirurgiske instrumenter og tekstiler produsert i land der risikoen for barnearbeid er stor.

Tvangsarbeid. Fagforeningsknusing. I den globaliserte vareproduksjonen skjer omfattende brudd på grunnleggende rettigheter. Mye av det kirurgiske utstyret i verden blir produsert i Pakistan under svært dårlige arbeidsforhold. Og hvem syr klærne til soldatene i forsvaret og sykepleierne på norske sykehus?

Det gjenstår mye i kampen for anstendige arbeidsforhold for verdens tekstilarbeidere. I Bangladesh i fjor døde over 1100 tekstilarbeidere da bygningen de arbeidet i, kollapset. Jenter som overlevde kunne hjerteskjærende fortelle at fabrikkledelsen truet dem tilbake inn i en utrygg bygning.

En av dem var et barn, yngre enn den nasjonale minstealderen for å jobbe i fabrikk.

Nobelprisvinner Kailash Satyarthi mener barnearbeid og fattigdom er en ond sirkel og en fattigdomsfelle som undergraver framtiden for barn og unge. Satyarthi har vært en sentral aktivist for å få på plass konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid.

Kampen mot barnearbeid er en av vår tids viktigste globale utfordringer, uttalte statsminister Erna Solberg da Nobelprisen til Satyarthi ble kjent. Da må ord følge handling.

I dag er ikke offentlig sektor i Norge pålagt å hindre innkjøp av varer produsert gjennom de verste formene for barnearbeid. For fremtiden er det helt uakseptabelt. Det offentlige er en stor og profesjonell innkjøper Dersom statsminister Erna Solberg påla alle offentlige virksomheter å stille etiske krav ved store innkjøp, ville det vært et viktig norsk bidrag for å bekjempe barnearbeid og uverdige arbeidsvilkår i verden.

Juridiske utredninger har vist at det offentlige har mulighet til å stille etiske og sosiale krav i offentlige anskaffelser og ved tildeling av kontrakter, så sant de etiske kravene ikke er formulert på en diskriminerende måte.

Å stille krav til at de mest grunnleggende internasjonale konvensjoner om anstendig arbeidsliv skal overholdes, slik som forbudet mot barnearbeid og tvangsarbeid, burde det være mulig å samles om. Stadig flere oppdragsgivere vurderer å innlemme etikken allerede i kvalifikasjonskravene for å få lov til å delta i anbudskonkurranser.

En slik fremgangsmåte er mindre ressurskrevende og det blir enklere å diskvalifisere useriøse leverandører, enten det gjelder arbeidsforhold i sør eller svart arbeid her hjemme.

For få offentlige virksomheter vurderer etikken når de kjøper inn store partier med varer, men det fins hederlige unntak. Helse Sør-Øst utestengte nylig halvparten av tilbyderne fra en konkurranse om å levere kirurgiske instrumenter. Enkelte av tilbyderne klarte ikke å dokumentere sin vilje og system for etikk bakover i leverandørkjeden, og andre ble derfor valgt.

Helseforetaket utfører også kontroller av leverandører som får tildelt kontrakter. Slike stikkprøver er ingen garanti mot at barnearbeid og uverdige arbeidsforhold forekommer, men det øker presset på å levere varer produsert på en anstendig måte.

Tross engasjementet mot barnearbeid, er det grunn til å frykte at regjeringen vil gå stikk motsatt vei. Den største fienden til etikk- og miljøkrav er jaget etter forenkling. Det fins gode grunner til å forenkle anbudsprosesser, og flere måter å gjøre det på, men dersom forenkling betyr at etikken droppes, blir livet vanskeligere for vanlige folk som lager varene offentlig sektor trenger. Det kan vi ikke akseptere.

Folk i Norge er i ferd med å våkne og skjønne at arbeiderrettigheter i fattige land også er vårt ansvar. Tidligere i år dro tre norske ungdommer til Kambodsja for å jobbe på fabrikk.

Ved hjelp av Aftenposten TV fikk vi se dem gråte fordi de skjønte at arbeiderne, det er folk som oss. Uten våre rettigheter. En av ungdommene, Frida Ottesen, deltar på seminar på Stortinget i dag for å fortelle norske politikere at arbeidere i sør trenger vår solidaritet.

Dersom statsminister Erna Solberg møter fredsprisvinner Satyarthi med et løfte om å gjøre sin del av jobben mot barnearbeid og for anstendige arbeidsforhold, ville det vært den beste gaven nobelprisvinneren kunne fått. La oss gi ham den.

168 millioner barn står hver dag opp for å gjøre seg klare til å gå på jobben. Om lag 85 millioner av disse barna, altså mer enn halvparten, jobber under farlige forhold.

Tenk om det var ditt barn.

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 16. oktober 2014.

You Might Also Like