Innlegg

Åpent brev til Eivind Reiten

August 8, 2007

Onsdag i Klassekampen hadde jeg på trykk et åpent brev til Eivind Reiten. Sånn gikk det.

Åpent brev til Eivind Reiten
Hva ville du gjort annerledes uten opsjoner?
Nå har debatten rundt avslutningen av Hydros opsjonsprogram pågått relativt lenge. Selv om du nå har valgt å gi fra deg noe av pengene styret hadde gitt deg, synes jeg det norske folk som den klart største eieren i selskapet fortjener svar på tre helt grunnleggende spørsmål. Jeg har ikke registrert at du har deltatt i debatten, derfor tar jeg meg den frihet å sende deg et åpent brev om saken.
Spørsmål 1: Ville du gjort en dårligere jobb for Hydro dersom du ikke hadde fått de 28 opsjonsmillionene?
Hvis svaret ditt er ja, vil jeg gjerne vite hva du ville gjort annerledes. Jeg antar at grunnlønnen din er tilstrekkelig til at den kan sees som en rimelig kompensasjon for en del kvelder og helger på jobb, samtidig som man må kunne forvente en rimelig innsats. Men dette går det selvsagt an å ha andre synspunkter på, og i tilfelle vil jeg gjerne høre dem.
Eventuelt kan det tenkes at du som toppleder for Hydro ville tatt andre avgjørelser hvis dette opsjonsprogrammet ikke hadde eksistert. Historisk er opsjonsprogrammer gjerne begrunnet som et motmiddel fra eierne mot ledelsesstyrte selskaper som fokuserte mer på vekst og trygghet enn lønnsomhet og aksjekurs. Tanken var at man gjennom å gi ledelsen i et selskap betaling for høyere aksjekurs (gjennom opsjoner), fikk lederne og eierne felles interesser i høyest mulig aksjekurs. I tråd med denne teorien kan det hende at Yara fremdeles hadde vært en del av Hydro uten dette opsjonsprogrammet, eller at det ikke hadde blitt noen ”fusjon” med Statoil. Hvis det er riktig, er jeg sikker på at det norske folk gjerne vil ha dette bekreftet fra deg.
For hvis denne teorien er riktig, betyr det at toppledere tar sine avgjørelser ut fra andre hensyn enn hva som er bedriftens beste. Jeg håper at det ikke er vanlig, men det vil selvsagt være av stor interesse dersom du kan gi infomasjon som tyder på noe annet.
Med tanke på det som i utgangspunktet var begrunnelsen for innføringen av opsjoner, er det en viss ironi i at forskning på effekten av opsjonsprogrammer viser at ledelsen i selskapene har vært for sentrale i utformingen av opsjonsprogrammene. Resultatet har ofte vist seg å bli programmer som er svært gunstige for topplederne, uten særlig effekt for eierne. Det tydeligste eksempelet på dette har nordmannen Erik Lie, som er professer ved University of Iowa, funnet. Gjennom sin forskning har han avdekket at aksjekursen som danner utgangspunktet for opsjoners verdi, systematisk ser ut til å være datert til det tidspunktet som var gunstigst for eieren av opsjonene, og dermed minst gunstig for eierne. Blant selskapene der dette ser ut tilå ha foregått, er ikke ukjente Apple og det norske rederiet Stolt-Nielsen. En annen forsker og forfatter, jim Collins har i boken Good to Great sett på suksessrike selskapene i USA og finner ingen sammenheng mellom ledernes finansielle beløninger og selskapets suksess. Lederne i selskapene som klarte seg best hadde mindre aksje- og opsjonsavtaler enn de øvrige.
Jeg kommer i farten ikke på hvem som har utformet forslag til opsjonsprogram i Hydro, men vedkommende har ikke vært veldig opptatt av å sikre at det er resultatet av ledelsens innsats som skal belønnes. Det korrigeres ikke for verken for endringer i aksjekursen som skyldes endringer i råvareprisene på verdensmarkedet eller andre forhold ledelsen i Hydro i liten grad har kontroll over. Strengt tatt har vel ledelsen i Kina som har sørget for økte priser på olje og aluminium på verdensmarkedet, minst like stor ære som deg i økte aksjekurser i Hydro, eller hva sier du?
Min oppsummering er at opsjonsprogrammet i Hydro har fungert som ekstralønn på 210 millioner kroner til ledelsen, derav 28 millioner kroner til deg, uten at det er grunn til å tro at det har ført til at ledelsen har gjort noe mer, eller noe annet enn dere ellers ville gjort. Siden Staten eier ca 44 pst. av Hydro-aksjene, er om lag 92 mill. kroner, er altså en gave fra det norske folk til ledelsen i Hydro, som allerede i utgangspunktet er svært godt betalt.
Mitt andre spørsmål til deg blir derfor: Kan du forsvare å ta imot pengene? Hvis svaret er ja, vil jeg gjerne høre den forklaringen. Kan du ikke, vil jeg slutte meg til dem som sterkt anbefaler deg å betale pengene tilbake.
Mitt tredje spørsmål er hvordan du som styreleder i et selskap vil stille deg til spørsmålet om opsjoner og bonusordninger til ledelsen. Vil du innføre det? I tilfelle, i like stort omfang som du selv har fått og med hvilke begrensninger? Selv etter at du har gitt fra deg 7,8 millioner mener styret og du selv at du er verdt over to ganger din egen vekt i gull. Det er slettes ikke verst.

You Might Also Like

  • http://kjetilloset.nettblogg.no Kjetil

    Erling Reiten? Er det noe som har gått noen av oss hus forbi ;-).

  • Antisosalist

    Kjenner ikke denne Erling

    Men hvorfor sier dere femiidioter aldri noe om disse sakene?
    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1932709.ece

    Forøvrig var det en ny berikelse i Oslo i kveld. Tipepr barna som var vitner og mannen som ble påkjørt føler seg pokker så beriket

  • http://www.sv.no/oslo/personer/heikki.html Heikki

    Jeg kommenterer jo det. Vi har jo gitt masse penger og omorganisert skattedirektoratet for å bruke mer resursser til å ta skattesnytere innen drosjenæringen, kebabnæringen m.m. Slutt med å være så fordomsfull!

    Eivind ble Erling ble Eivind igjen og godt er det. Takk

  • Antisosialist

    Er det noen som burde slutte med å være så fordomsfulle så er det dere femifjotter

    Dere gjør absolutt ingenting for å stanse noe galt som innvandrere står bak, absolutt ingenting

  • http://www.heikki.no/ olav rotsvik

    deg blir derfor: Kan du forsvare å ta imot pengene? Hvis svaret er ja, vil jeg gjerne høre den forklaringen. Kan du ikke, vil jeg slutte meg til dem som sterkt anbefaler deg å betale pengene tilbake.
    Mitt tredje spørsmål er hvordan du som styreleder i et selskap vil

  • http://www.heikki.no/ olav rotsvik

    – Det multikulturelle eksperimentet er dødfødt og kommer til å ende som i Jugoslavia. Det hjelper ikke med nettsider med koseprat og “barn av regnbuen” mentalitet. I Norge kan utopistene holde ut en stund p.g.a norges enorme olje- og gassinntekter. Men utviklingen i resten av Europa, som i Frankrike og Storbritannia og Nederland, ser ikke lovende ut. Paralellsamfunnet vokser også i Norge, noe som merkes ved at stadig flere barn møter opp på skolene uten å kunne snakke norsk. Det er særlig muslimer som har “problemer” med integreringen. Er dette tilfeldig? jeg tror ikke det. Særlig ikke når man vet at muslimske foreldre sender barna sine på koranskoler i Pakistan og velger ektefeller fra landsbygdene i Pakistan. Med dette følger de Profetens plan, senere uttrykt av blant annet Imam Ayatollah Khomeini: “Vi kan ikke med militære midler vinne over Vesten. men vi kan ved å utvandre og bli mange nok overta makten.”

    Vellykket integrering”?

    Det kan synes som om dagens mål for en “vellykket integrering” er at Norges befolkning om noen tiår består av en brun grøt med dobbelt statsborgerskap som lever under sharia-lovgivning…

    Tror egentlig ikke setningen: “vellykket integrering” engang eksisterer. det er isåfall en selvmotsigelse, da ingen integrering noensinne har vært vellykket. Hvor venstrevridd og naiv tanketomhet må man ha for å engang ønske noe slikt?

  • http://www.heikki.no/ olav rotsvik

    Gjengvaldtekter – 100% muslimske gjerningsmenn
    Ein del skribentar ser ut til å ville redusere inntrykket av innvandra framandkulturelle som overrepresenterte gjerningsmenn når det gjeld valdtekter og især gjengvaldtekter.

    Nå veit dei fleste at politikarar og politi i mange år grudde seg fælt for å legge fram tal og synspunkt på innvandra kriminalitet, fakta var jo så politisk ukorrekt- så innmari i strid med kampanjene for “Det fargerike fellesskap”. Men politiets leiing kom ut tilslutt og kunngjorde at innvandrar og asylsøkarar, i hovudsak framandkulturelle, var overrepresentert på storparten av dei felt som gjalt grov kriminalitet. At dette skulle unnta valdtekter ville forundre meg, for vi får innspel og inntrykk frå ymse hald:

    AgderAvisen.com 4.10.06: “Antall gjengvoldtekter er mer enn doblet i løpet av fire år. Det viser statistikk fra Riksadvokaten. Alt tyder på at dette er en konsekvens av den økende innvandringen til Norge. Fremmedkulturelle står for 100% av gjengvoldtektene i Sverige. Tall finns ennå ikke for Norge…”

    Dagbladet.no 4.10.06 Hege Storhaug, Human Rights Service: “…Hvis de ønsker å se inn i Norges “helsetilstand” om 10 år med samme politikk, bør de lese om forholdene i enklavene i eksempelvis Sverige, Tyskland og Frankrike, som har hatt full gass på henteekteskapene. Integrasjonen har spilt fullstendig falitt. Kvinneundertrykkende verdier fra opprinnelseslandene har slått dype røtter. Forholdene er nær sagt ufattelige i disse enklavene. I Frankrike er det nå til og med eksempler på steining og levende brenning av jenter. Voldtektene, ofte gruppevoldtekter, av unge jenter er så mange og så grove at det nesten ikke er til å ta inn over seg. Det samme gjelder for Sverige, der det i 2004 ble anmeldt hele 2600 voldtekter. En offentlig rapport fra 2005 slo fast at menn fra Midtøsten, Nord-Afrika og Tyrkia er sterkt overrepresentert som overgripere, og ofrene er stort sett svensker, halvparten barn og unge jenter.”

    Bergens Tidende 14.11.03: ” De to kurderne er tiltalt for å ha voldtatt eller misbrukt 15 jenter. Den yngste var bare tolv år gammel. Politiet mener ofrene systematisk er lurt i sex-feller.”

    Drammens Tidende 5.1.01: “Kvinnene får ikke vite på hvilket grunnlag justisminister Hanne Harlem benådet mannen som voldtok dem. Alle sakspapirer er unntatt offentlighet, og det er ingen begrunnelsesplikt knyttet til vedtak i statsråd.”

    VG 12.11.04: “Tre ganger så mange ikke-vestlige innvandrere som nordmenn blir straffet for seksualkriminalitet. Det viser tall fra 2002, som ble publisert av Statistisk sentralbyrå (SSB) forrige måned. – Blant ikke-vestlige innbyggere var det tre ganger så mange straffede per 1000 innbyggere som nordmenn, når det gjelder seksualkriminalitet, sier rådgiver Ulla Haslund.”

    Dette skulle vel vise at særleg muslimske innvandrarar har eit sært syn på kvinner. Og ein må spyrje seg om kva tilstandane er der dei kjem frå. Eit glytt får vi i Dagbladet 7.10.06. Ein innsendar viser til Human Rights Watchs “Stop Violence Against Women in Pakistan”: “70-90 prosent av kvinnene er utsatt for vold i hjemmet; hver andre time voldtas en kvinne; over 450 æresdrap ble begått i 2002; samme år ble 280 kvinner drept og 750 vansiret for livet i syreangrep; hver dag brennes 1-3 kvinner i hjel i “ovnsulykker”.”

    Alt dette viser store kulturelle og religiøse skilnader især mellom muslimske innvandrarar og vesteuroparar. Så store at fredeleg sameksistens er umogeleg. Partia og politikarane som har skapt desse tilstandane vil helst ikkje snakke om masseinnvandringens ulemper, men vert det nevnt så vil dei kome med ytterlegare tiltak som skal bøte. Slik går åra og ingen tiltak virkar, Noreg halser etter Frankrike og dei andre toskane.

  • http://www.heikki.no/ olav rotsvik

    NORGES NAIVE SYN PÅ MUSLIMSK INNVANDRING:
    Dette var ikke et stortingsvalg, så selvsagt fortsetter innvandringen til Norge som før. Den muslimske (alias ikke-vestlig)innvandringen vil trolig sette rekorder hvert år fremover.

    Selv etter et valg i 2009 der H+FrP+Krf får flertall så blir det ingen endringer før man endrer utlendingsloven.

    I utlendingsloven er det et lite punkt om familigjenforening. Det er dette punktet som gjør at vi har massiv muslimsk innvandring til Norge idag.

    Punktet om familiegjenforening var godt ment, og ble satt inn i lovverket da Norge hadde mye innvandring fra Chile og Sør-Amerika på 70 tallet. De som kom til Norge skulle jo få lov til å hente kona eller mannen til Norge, noe jeg mener er riktig og humant.

    Idag, 30 år etter, utnyttes regelen rått og brutalt av muslimene. Hvert barn de får er et permanent visum for en slektnig. De fleste gifter seg med søskenbarn i arrangerte ekteskap hvorav svært mange er under tvang. Ofte er det store pengesummer involvert, der familien i Pakistan betaler svart enorme beløp til “Norske” muslimer. Pengene kommer skjelden fysisk til Norge, men går inn i palasser i hjemlandet.

    Problemet, som ikke naivistene på venstresiden forstår, er at muslimsk syn på personlig frihet er noe ganske annet enn det vi har her i Norge. I Islam er det klanen og slekten som bestemmer, og det er derfor f.eks. man dreper kone eller egne barn hvis de har krenket familiens og slektens ære. Denne krenkingen er stort sett bare at barna vil flytte for seg selv, få en jobb eller ha en norsk kjæreste.

    Det vil ikke bli noen endringer på muslimsk innvandring uten at man endrer reglene for familiegjenforening. Danmark stoppet denne innvandringen nesten over natten da de innførte 24 års grense for å få familiegjenforening og tilknytningskrav.

    Dette er ikke, som naivistene tror, en ny aldersgrense for å gifte seg. man kan gifte seg når man er 18 år uansett. Det denne regelen gjør er at men ikke kan få ektefellen inn til Norge på varig opphold. Man kan altså gjerne bo sammen i Pakistan. Det at ikke muslimene ønsker dette viser jo bare at det er velstanden og pengene man får gratis som her teller. INGEN ekteskap inngått i 2003 (før reglene ble skjerpet inn) mellom pakistanere i Pakistan og Danmark endte med at det unge paret bosatte seg i Pakistan!! Det samme for andre muslimske grupper.

    I tillegg har man et vesentlig problem rundt skillsmisser blandt muslimer. Reglene utnyttes grovt. Etter at man har giftet seg og tatt ektefellen inn til Norge, er det tre år der man må være gift for at ikke partneren skal bli sparket ut. Etter dette er det påfallende (nesten på dagen) hvor mange som tar ut skillsmisse (Norsk skillsmisse altså, ikke muslimsk) for så å bli giftet bort igjen til en ny slektning i hjemlandet.

    Runddansen går, og patriarkene i muslimske familier gifter bort, presser sine barn, skiller sine barn, tar penger og tjener grovt på reglene våre naive politikere har vedtatt.

    Den muslimske befolkningen i Norge vokser ca ti ganger så fort som den etnisk norske, så da er det jo lett å estimere hvor mange muslimer som vil være i Norge i fremtiden. Om tretti år vil det være ca 35% muslimer, om seksti år over 50%…..

    Og da er ikke utvandring av etniske Nordmenn tatt med. Denne vil nok ligge på mange titusner i året, og speede opp prosessen enda mer.

    Hvorfor er muslimsk innvandring et problem? På grunn av at Islam er en udemokratisk Ideologi og et levesett, ikke bare en religion som praktiseres hjemme. Islam hater jøder, homofile og kristne. Kvinner er verdt halvparten av en mann. Kvinner kan ikke selv bestemme hvor mange barn hun skal ha, eller når. Koranen bestemmer hvordan man skal leve, ned til minste detalj. Pedofili er lovlig, og flerkoneri like så. Islam er et krigersk testamente fra en tid 1400 år tilbake i tiden, og er ikke reformert eller tilpasset gjennom tidene. Norske sosialister kan ikke integrere eller reformere Islam.
    Et muslimsk flertall i Norge er som svenskene sier: Exit folkhemmet.
    Høyre må vokne opp! Sammen med FrP og Krf må disse partiene redde Norge! KrF dere er kristne mennesker. Hvorfor står dere å ser på det som skjer med luen i hånden? Dere burde være de første til å sette ned foten for den utviklingen vi ser i Norge idag!

  • http://www.heikki.no/ olav rotsvik

    Hvorfor elsker sosialistene muslimer?

    Mange bemerker den eiendommelige tendensen hos sosialistene til å skjule og benekte muslimenes undertrykkelse av kvinner, muslimers homofobi osv. Vi ser i Norge en voldtektsepidemi fra muslimenes side mot norske (såkalte ’vantro’) kvinner. Samtidig som SSB skjuler og forfalsker statistikker som bekrefter dette, og den norske pressen lyver om dette.

    Grunnen er ganske enkel: Sosialistene ser på muslimene som en alliert – en alliert som kan hjelpe sosialistene til å ødelegge det tradisjonelle norske samfunnet bygget på kristne verdier. Sosialistene vet utmerket godt at de aldri mer vil vinne noe valg på ærlig vis i Norge. Grunnen til at sosialistene driver masseimport av muslimer, er at mer enn 80% av innvandrerne stemmer sosialistisk. En fortsatt masseimport av muslimer vil derfor sikre fortsatt sosialistisk styre i Norge. Og muslimene er foreløpig fullt ut villige til å løpe sosialistenes ærend. En av grunnene til at muslimene kom til Norge, er for å snylte på den norske velferdsstaten. Og muslimene ser sosialistene som den viktigste garantist for at den norske julenisse- mentaliteten skal fortsette.

    Sosialistene er besatt av et intenst hat mot tradisjonelle norske verdier, og er, akkurat som muslimene, ekstremt anti- Israel og anti- USA. De ønsker å bruke muslimene som en rambukk for å ødelegge det tradisjonelle norske samfunnet, bygd på kristne verdier. Sosialistene tror at muslimene vil bli temmet av fri adgang til porno og sprit, og at muslimene etter hvert vil finne sin plass i sosialistenes multikulturelle Utopia.

    Vi vet at sosialistene tar feil – grundig feil. Meningsmålinger viser at annen og tredjegenerasjons innvandrere er betydelig MER radikale enn sine foreldre. Forklaringen er ganske enkel: Unge mennesker er på jakt etter meningen med livet, og sosialistenes religion – religionen om menneskerettighetene – kan ikke tilfredsstille andre en de aller mest overfladiske. Unge muslimer faller derfor tilbake på sine forfedres religion, og til de mest ekstreme tolkninger av denne religionen. Muslimene ønsker ikke å være klienter i sosialistenes multikulturelle paradis, men de ønsker tvert i mot og være herskere i et fremtidig ISLAMSK Norge. Så muslimene vil ikke bare ødelegge restene av det kristne Norge som sosialistene ønsker, men de vil også, etter hvert som de blir sterke nok, vende seg mot det sosialistiske, multikulturelle paradiset.

  • http://www.heikki.no/ olav rotsvik

    1
    Mohammed
    Våren 2000 kommer Mohamed, en somalier på 35 år, for første gang til Haugen
    sosialsenter i Oslo. Han har med seg en norskktalende bekjent, og sier han ønsker hjelp til
    livsopphold og bolig. Sosialkonsulenten Astri stiller noen spørsmål for å kartlegge
    Mohameds situasjon.
    Han kom til Norge i 1998 og var først ett og et halvt år i asylmottak, mens han ventet på
    oppholdstillatelse og deretter avtalt bosetting. Han ble bosatt i Aurskog kommune, men
    dro etter bare noen måneder til Oslo. Her har han folkeregistrert seg og bodd 3 måneder
    på hybelen til en kamerat. Han har hørt at han kan få sosialhjelp i Oslo hvis han har
    oppholdt seg her i minst 3 måneder. Han har ikke funnet arbeid og har levd av å låne
    penger fra andre. Han står på venteliste på norskkurs ved Rosenhoff og har søkt
    familiegjenforening med kone og barn i Somalia.
    Før syntes Astrid at slike henvendelser var vanskelige og vonde å håndtere. De verdiene
    hun som sosialarbeider og ansatt i sosialtjenesten pleier å argumentere med synes
    irrelevante for mennesker i Mohameds situasjon. Henvendelsene fra slike ”selvbosettere”
    og ”sekundærbosettere” økte kraftig de siste 8-9 årene. Sosialtjenesten henvendte seg
    flere ganger til Rådhuset og ba om retningslinjer, uten å få svar. Fylkesmannen fortvilte
    også over den økende mengden klagesaker, og inviterte til slutt sosialtjenesten og
    Utlendingsdirektoratet (UDI) til et dagsseminar. Seminaret forløp ubemerket, ingenting
    kom ut i media og ingenting ble formalisert. Resultatet var likevel betydelig. Det førte til
    utvikling av praksisrutiner og en felles forståelsesplattform. Astri benytter nå i større
    grad en regelorientering, og synes det forbedrer håndteringen for begge parter.
    På ny samtale med tolk får Astri vite at Mohamed hadde en 1-roms leilighet i Aurskog
    med kjøkken og bad, han gikk på kombinert norskopplæring og praksis som renholder på
    et sykehjem. Han mener at det var for ensomt der, han ønsker et liv i mer kontakt med
    somalisk kultur for seg og sin familie enn han kan i Aurskog. Astri sier at i Aurskog
    hadde han bolig og tiltak, noe som vil gjøre ham raskere selvhjulpen der enn i Oslo.
    Mohamed vil ikke reise tilbake. Søknaden hans blir avslått under henvisning til at han har
    oppnådd minimal grad av tilknytning til Oslo i form av bolig og sysselsetting, og at det i
    hans tilfelle heller ikke er åpenbart urimelig å avslå. Mohamed klager på avslaget.
    Sosialsenteret opprettholder avslaget. Klagen sendes raskt til Fylkesmannen som
    prioriterer slike saker. Allerede etter en måned kommer svaret. Mohamed får ikke
    sosialhjelp til å etablere seg i Oslo.
    Sosialsenteret hører ikke mer fra Mohamed før i august 2002. Han viser frem et vedtak
    fra UDI hvor han er innvilget familiegjenforening med kone og fem barn. Han ønsker
    hjelp til bolig og livsopphold for seg og familien når de kommer. Han har vært i Oslo
    hele tiden og klart seg selv ved å jobbe. Han bor fortsatt på hybelen til en kamerat. Han
    har ikke noe arbeid eller penger nå. Han måtte si opp jobben da han i sommer dro til
    Etiopia og var sammen med familien der i 3 måneder. Hans utlendingspass forbyr ham å
    reise til Somalia. Familien er nå i Etiopia og venter på billetter.
    2
    Astri diskuterer forespørselen med sin leder. De blir raskt enige om at Mohamed må
    henvises til å ordne mest mulig selv. Han har åpenbart ressurser siden han har klart seg i
    Oslo i to år uten sosialhjelp. Utlendingsloven stiller ikke noe krav om forsørgelsesevne
    ved familiegjenforening for mennesker med opphold på humanitært grunnlag. Men
    prinsippet i lov om sosiale tjenester om at sosialhjelpssøkere har plikt til utnytte alle
    andre muligheter før det søkes sosialhjelp gjelder for alle.
    Mohamed bør vente med å få familien til Norge til han har funnet arbeid og selv har
    spart opp penger til å leie en bolig. Astrid sier dette til Mohamed. Mohamed er ikk enig.
    Da han søkte om familiegjenforening hadde han verken inntekt eller bolig. Han har fått
    innvilget familiegjenforening og det er sosialsenterets plikt å hjelpe ham nå. Astrid sier
    at det vil ta tid både for bydelen og for Mohamed selv å finne stor nok bolig, derfor vil
    hun ringe UDI for å høre om det er mulig å få utsatt familiegjenforeningen. Da samler
    Mohamed sammen papirene sine og går.
    Fredag ettermiddag en måned senere dukker Mohamed opp med kone, 5 barn og bagasje
    på sosialsenteret. Familien fyller nesten hele venterommet, barna krabber høyt og lavt
    mens de skriker og roper. Mohamed gir beskjed i skranken at sosialsenteret må skaffe
    ham og familien et sted å være. Astri tilkalles. Mohamed har hentet familien sin på
    Gardermoen i dag, de tok taxi derfra rett til sosialsenteret. Astri sier til Mohamed at hun
    ikke kan gjøre noe nå. Kontoret stenger snart, men de kan få time på mandag. Over
    helgen må de selv finne en løsning. Mohamed sier at han ikke kan skaffe dem noe sted å
    være, de er alt for mange. Han og familien vil sitte her inntil de har fått et sted å bo.
    Astris sjef er ikke tilsted i dag. Kontorets jurist fungerer i hennes sted, og må i all hast
    settes inn i saken. Han går ut på venterommet for å snakke med Mohamed. Mohamed
    nekter å svare på flere spørsmål, men står steilt på sitt. Skrankepersonalet, Astri og
    juristen er stresset og frustrerte. De deler oppfatningen om at Mohamed bruker familien
    og barna som pressmiddel til å få den hjelp han ønsker, men det er vanskelig å raskt bli
    enige om hva de skal gjøre. Det virker rimelig å la Mohamed prøve å finne en midlertidig
    løsning selv, iallefall over helgen. Likevel er det vanskelig å la være å gjøre noe. Politiet
    vil ikke like å bli tilkalt for å tvinge fanilien ut på gaten uten noe sted å henvise dem til.
    Etter stengetid bestilles det derfor 3 rom på Deichmansgate hospits.
    Mohamed kommer på time for å utrede hva han og familien trenger. Nå benyttes en av
    bydelens minoritetsrådgivere fra Somalia, i en tre-veis dialog. En rutinemessig sjekk av
    siste likning avdekker at Mohamed tjente over 400.000 i 2001. Han forteller at han hadde
    to vaskejobber. Pengene er brukt på familie og reiser. Han har flere barn som fortsatt bor
    i Somalia og som han må forsørge. Han har også betalt for reiser fra Norge og Somalia til
    Etiopia, slik at han og familien kan møtes. Minoritetsrådgiveren kommenterer smilende
    at Mohamed oppfostrer mange sønner til å kjempe i borgerkrigen i Somalia.
    Astri tenker at pengene han har tjent kunne blitt brukt til å skaffe en bolig og innbo i
    Norge. Hadde han ikke vært borte fra Norge så mye, ville han fortsatt hatt jobb.
    Mohamed har trolig en eller flere koner til i Somalia. Han er tydelig flink til å ta seg av
    familien sin, han oppfyller forpliktelser i Somalia gjennom en målrettet kombinasjon av
    3
    arbeid og sosialhjelp. Hadde han prioritert livet i Norge, ville han trolig klart seg uten
    sosialhjelp. Astri sier ikke noe av dette. Tiden brukes til å utrede de mange tingene
    familien trenger her og nå. Så lenge de ikke har noen midler selv , må de få sosialhjelp til
    det mest nødvendige.
    Etter en måned på hospits til en pris av kr. 36.000, finner sosialsenteret en stor 4- roms
    leilighet, som familien flytter inn i. De får kontantdepositum på kr. 30.000, stønad til
    husleie på kr. 10.000 og kr. 9.640 til livsopphold. De får og kr. 30.000 til hvitevarer,
    møbler, innbo og klær. Mohamed blir bedt om å forsøke å få seg ny jobb så fort som
    mulig. Han forteller at kona er gravid igjen. Hun er ikke frisk, har underlivsplager og
    vondt for å gå og ber seg fritatt fra norskkurs med gratis barnepass.
    Astri spør om Mohamed har tenkt på familieplanlegging. Nei, det har han ikke, han vet
    ikke noe særlig om prevensjon. Han vet heller ikke om andre somaliere som bruker det,
    dette regnes som en privatsak. Astri formaner Mohamed til å vurdere sterilisering eller
    prevensjon for seg selv eller kona av hensyn til fremtiden til de barna han allerede har.
    Det å oppdra barn i Norge krever mye mer innsats og materielle ressurser enn han er vant
    til. Hun håper og at han vil tenke på sine døttres helsetilstand, og la være med å
    omskjære dem.
    To måneder senere leverer Mohamed fornyet sosialhjelpssøknad om livsopphold,
    husleie, og ekstra til barnevogn og mer klær. Han sier at han har fått vaskejobb, og første
    lønning på netto kr. 12.000. Astri sier flott, nå kan han selv betale sitt livsopphold og
    deler av husleia. Men nei, han har brukt hele lønningen til ”havala”- et slags kontor for
    pengesendinger til Somalia. Mens familien oppholdt seg i Etiopia, utbetalte det kr.
    15.000,- til familiens utgifter til mat, boutgifter, visum, registreringsavgifter, vaksiner,
    papirer og eskorte. Astrid sier at han ved å bruke pengene sine på gjeld istedenfor
    livsopphold og bolig har brutt sin plikt som søker. Mohamed svarer at han ønsket å
    betale sin gjeld, ”havala”-systemet er svært viktig for somaliere. Astri sier det er noe han
    selv velger, men da reduseres sosialhjelpen. Barnevogn og ekstra klær avslås, og
    livsoppholdet reduseres i to måneder.
    Mohameds kone får sitt barn i mars. Familien informeres om at de i april og mai
    forventes å være selvhjulpne gjennom Mohameds arbeidsinntekt og konas fødselsengangsstønad
    på kr. 32.000 fra trygdekontoret. Sosialsenteret hører ikke noe fra
    Mohamed før i august. Da kommer han med et varsel om tvangsfravikelse fra leiligheten
    for skyldig husleie på kr. 40.000,- for perioden april-juli. Han sier at han har vært
    sykemeldt fra jobben siden mai fordi han har så mye å bekymre seg over, både med
    familien i Norge og med resten av familien i Somalia, og hans moren ble syk og døde.
    Astri ser at Mohamed har hatt månedlige utbetalinger av sykepenger på kr. 12.000 netto,
    og i tillegg fikk han feriepenger på over 30.000 kr. Mohamed sier at sykepengene og
    feriepengene er gått til å til å dekke begravelse for hans mor og reise og opphold for ham
    for å ordne med praktiske ting. Astri spør om han skjønner at han bryter sine plikter i
    Norge ved ikke å gjøre alt han kan for å unngå å søke sosialhjelp. Mohamed ser rolig på
    henne og sier at hans loyalitet først og fremst ligger til hans familie og til Somalia. Astrid
    4
    respekterer Mohamed for at han åpent står inne for sine egne valg og prioriteringer. Men
    det gjør at dilemmaene ikke så lett kan skjules. Hva slags hjelp skal familien få fremover,
    hvilke krav skal stilles, og hvilke konsekvenser skal gjennomføres hvis de brytes?
    Fra konferansen Makt, menneskesyn og medborgerskap

  • http://www.heikki.no/ olav rotsvik

    Kåre Willoch frykter franske tilstander hvis man ikke får begrenset innvandringen.
    Det er grunn til å frykte at en fortsatt innvandring av asylsøkere av det omfang som man har hatt i de senere år, vil føre til alvorlige motsetninger mellom folkegrupper i Norge. Det kan ikke være umoralsk å mene at man bør ta hensyn til reaksjoner mot denne innvandringen – for å forebygge konflikter. Det kan heller ikke være umoralsk å mene at man bør forebygge for raske forandringer av det helhetspreg som vår befolkning har. »

    Det skrev Kåre Willoch i Aftenposten 1988 under overskriften «Innvandringens følger». 19 år senere mener Willoch det fortsatt var godt tenkt.

    – Det er en utmerket kronikk. Jeg mener det samme i dag, sier Willoch til Dagbladet.no. Han mener man må bli flinkere til å se faremomentene med innvandring.

    – For tiden argumenterer næringslivet for å åpne for mer arbeidsinnvandring. Det er helt feil og vil ikke hjelpe til å løse problemet med mangel på arbeidskraft. Innvandring skaper behov for mer arbeid og absorberingsevnen i det norske samfunnet er begrenset, sier Willoch, som frykter «franske tilstander» hvis man ikke lykkes.

    – Det er utrolig viktig at vi mestrer å heve vilkårene for de som allerede er her. Ellers kan man få en farlig situasjon. Det mest notable eksemplet på hva som kan bli konsekvensene av et motsetningssamfunn er vel Frankrike, sier Willoch.

    – Vi må begrense innvandringen så mye vi kan – samtidig som vi må respektere de internasjonale forpliktelsene, sier Willoch, som ikke tror det er mulig å begrense innvandringen fra EU-land.

    – De som kommer fra EØS-området har vi ingen styring på. Jeg tror heller ikke denne arbeidsinnvandringen vil skape så integrasjonsproblemer. Kanskje på kort sikt – men ikke på lang sikt. Det er ikke-vestlig arbeidsinnvandring vi må unngå, sier Willoch.

    Han mener det er viktig å skille mellom to spørsmål når det gjelder innvandringsspørsmålet:

    – På den ene siden må vi jobbe for å begrense innvandringen. Samtidig må vi ta vare på de som allerede bor her på en bra måte – slik at vi ikke skaper et motsetningssamfunn, sier Willoch.

    «Historiebøkene gjør det nærliggende å oppfatte begrepet folkevandring som noe som hører til overgangen mellom oldtiden og middelalderen. Men historien er jo full av folkevandringer. Også vår egen tid er preget av dem. Og det er dessverre lite som tyder på at de går mot slutten.»

    Willoch er uenig i at man har vært naiv i innvandringsspørsmålet.

    – Vi prøvde å begrense innvandringen, men det var ingen enkel sak. Store konflikter har ført til store flyktningstrømmer og vi har ikke ønsket å bryte våre internasjonale forpliktelser, sier Willoch, som sier at antallet innvandere i Norge i dag er som forventet.

    – Vi ble forelagg slike scenarier allerede for 19 år – så vi visste hvor det bar hen, sier den tidligere norske statsministeren.

  • http://www.heikki.no/ Svik raude

    De dramatiske perspektivene strekes opp i NHOs magasin Horisont, som utkommer denne uken. Sammen med flere fremtredende forskere beskriver NHOs egne eksperter en utvikling som har gått fra galt til verre de siste årene, og som vil akselerere ytterligere i nær fremtid:
    Bare frem mot 2015 vil andelen innvandrere i befolkningen fordobles, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Andelen unge med bakgrunn fra den tredje verden vil vokse sterkt.
    Deltar ikke
    Denne gruppen, spesielt den mannlige halvdel, har store problemer med å komme seg gjennom utdanningssystemet. Fra før av har innvandrere fra ikke-vestlige land langt lavere yrkesdeltagelse enn den etnisk norske befolkningen. Så langt er det lite som tyder på at dette endres til det bedre, snarere tvert i mot.
    Denne utviklingen vil i tid sammenfalle med eldrebølgen i den etnisk norske befolkningen. Arbeidslivet og norsk økonomi vil havne i kryssilden fra en stadig eldre norsk befolkning og en sterkt økende innvandrerbefolkning med lav yrkesdeltagelse og høyt trygdeforbruk.
    Resultatet blir et fall i andelen sysselsatte i Norge. En reduksjon av arbeidsstyrken med syv prosent tilsvarer tapet av hele oljeformuen. At det kan skje, kan ikke utelukkes, fremgår det av NHOs egne beregninger.
    Dansk omen
    I Danmark er det noen flere innvandrere fra den tredje verden enn i Norge. Samtidig er yrkesdeltagelsen til denne gruppen enda lavere enn her. En dansk tenketank har foretatt det den hevder er et forsiktig anslag av innvandrernes bidrag til det danske samfunnet. Resultatet er mellom minus 30 og minus 50 milliarder kroner hvert eneste år.
    Noen tilsvarende undersøkelse er aldri gjort i Norge. Men professor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo sier til Horisont at innvandrernes bidrag til økonomien antakelig også i Norge er negativt.
    Storesletten sier at sannsynligheten for at en innvandrer kommer i arbeid og blir der, avhenger av opprinnelseslandet. Innvandringen til Norge de siste år har vært sterkest nettopp fra de land der innvandrerne har de svakeste kvalifikasjoner.
    – Å ta inn innvandrere med lav utdannelse, fører ingen steds hen. Vi kan ikke fortsette den innvandringspolitikken vi har ført, sier Storesletten.
    Slakter innvandringspolitikken
    NHO-ekspertene Kenneth Stien, Torill Lødemel og Baard Meidell Johannesen retter i en egen artikkel en bredside mot den tenkning som har preget norsk innvandringspolitikk de siste årene. Stikk i strid med hva mange politikere fra skiftende regjeringer har sagt de siste tiår, er det ikke slik at problemet med eldrebølgen kan løses gjennom masseinnvandring. Økt innvandring vil i beste fall bare forskyve den demografiske krisen vi før eller siden vil møte.
    Imidlertid er perspektivet for Norges del mye mørkere enn som så: I Norge er de sosiale godene mange og lønningene for ukvalifisert arbeidskraft blant de høyeste i verden. Samtidig er lønningene for høyt kvalifisert arbeidskraft lave, og skattene er høye. En innvandrer som får bosettingstillatelse i Norge, får del i et omfattende velferdssystem.
    Samlet fører dette til at fortrinnsvis personer med lav utdannelse og kvalifikasjoner søker seg til Norge. Tilgjengelig statistikk viser at det er en klar sammenheng mellom utdanning fra hjemlandet og yrkesdeltagelse i Norge – jo lavere utdanning, desto lavere yrkesdeltagelse. Hva norsk arbeidsliv trenger, er høyt kvalifiserte arbeidstakere. Men de kommer ikke.
    Går man inn i utdannelsesstatistikken, viser det seg at 40 prosent av innvandrerelevene som begynte videregående opplæring i 1999, avbrøt utdannelsen i løpet av fem år. Denne gruppen vil ha størst vanskelighet for å skaffe seg jobb senere i livet. – Vi er i ferd med å få en gruppe unge, både med norsk og utenlandsk bakgrunn. som går rett ut i en trygdeordning uten noen gang å ha vært innom arbeidslivet, skriver de tre.

  • http://www.heikki.no/ Svik raude

    En dansk imam utbroderte dette ved å forklare at det er mindre alvorlig å voldta en “dansk jente” enn en “muslimsk jente”, ettersom de danske jentene ikke er jomfruer uansett.

    Legg til alt det ovenstående at folk flest etter hvert nå vet hvor vanlig det er i mange innvandrermiljøer at vestlige jenter betraktes som billige horer som ikke fortjener noen respekt, og man har, alt i alt, potente ingredienser for sosial oppsplitning, mistillit, indignasjon og vrede. En skikkelig sosial bombe med andre ord.