Innlegg

Åpen for thoriumkraftverk

February 21, 2007

Jeg har skrevet et innlegg i Klassekampen i dag der jeg er åpen for å se på om thoriumkraftverk kan være et alternativ vi kan gå for. Jeg er positiv, men mener det er viktig at det ikke fortrenger en satsing på annen fornybar energi som kan komme i sving lenge før. Samtidig er det atomkraft, med de sider det har, men hvis det lar seg gjøre og kan bidra til å redusere atomavfallet i verden bør vi jo ta det med som et alternativ.

Atomkraft, ja takk?

Er thoriumkraft et tveegget sverd, eller et uåpnet Kinderegg?

Regjeringen har akkurat bedt Forskningsrådet kikke på om thoriumkraft er noe vi skal arbeide videre med. Debatten har tatt de fleste på sengen. For et år siden visste nesten ingen hva thorium var og i hvert fall ikke hva det kunne brukes til. Hvorfor har thorium plutselig blitt aktuelt? Kjetil Solvik Olsen i Fremskrittspartiet vil gjerne ha æren for regjeringens beslutning. Faktum er at spørsmålet om vi bør utnytte våre thoriumressurser fikk en helt annen tyngde da det ble kjent at industrigründeren Alf Bjørset hadde sikret seg retten til å utvinne thorium fra Statens eiendom i Telemark. Alf Bjørset er mannen som sto for den største introduksjonen på børsen i 2006, som gründer av solcelleselskapet REC.

Hva er thorium? Hvordan kan vi lage kraft av det? Og er det interessant økonomisk? Thorium er et radioaktivt grunnstoff som vi har mye av. Faktisk er det anslått at Norge har 17 prosent av verdens kjente thoriumressurser, noe som er verdens tredje største forekomst etter Australia og India. Også USA og Canada har reserver av omtrent samme størrelse som oss. Thorium kan benyttes til produksjon av kraft på samme måte som ved atomkraftverk som er basert på uran. Og som ved urankraftverk er det finanskostnadene ved byggingen av kraftverket som er den avgjørende komponenten for produksjonskostnaden av strømmen.

Det er en gryende entusiasme for norsk atomkraft som løsningen på Norges energiutfordringer. Det er tre gode argumenter for å forske mer på thorium som en fremtidig energikilde. Norge vil ha stort behov for energi for å elektrifisere norsk sokkel i årene som kommer. Lavutslippsutvalget har foreslått at sokkelen skal elektrifiseres med gasskraftverk med CO2-rensing. Thorium kan bli et CO2-fritt alternativ. Thorium har et plutoniuminnhold i atomavfallet som er svært lavt, angivelig så lavt at det ikke lar seg bruke til fremstilling av atomvåpen. Her er en vesentlig forskjell fra dagens uranbaserte atomkraftverk, som nettopp produserer plutonium, nøkkelfaktoren for at land som Iran skal kunne skaffe seg atomvåpen.

I thoriumkraftverk kan plutonium trolig brukes som en del av prosessen og redusere lagringstiden betraktelig. På den måten kan radioaktivt avfall som utgjør et sikkerhetsproblem for verden benyttes som innsatsfaktor, og thoriumreaktorer teoretisk brukes til å redusere verdens atomavfallsproblem. Den tredje grunnen er rent strategisk. Dersom vi har store mengder av et grunnstoff som potensielt er mer interessant å bruke i kraftproduksjon enn uran, har vi all interesse av å bidra til å få frem en kommersiell produksjonsmetode av dette grunnstoffet. Ressursene vi har er så store at vi kan planlegge med dem i hvert fall i et hundreårsperspektiv.

De tyngste argumentene imot thoriumdrevne kraftverk fremsettes av miljøbevegelsen og er svært enkle og gode. Det er en lang vei å gå før vi får kommersielt brukbar teknologi slik at vi kan få et thoriumkraftverk opp og stå. De mest optimistiske anslagene er i 2017, men det kan ta vesentlig lengre tid. Thorium er derfor ikke løsningen på dagens energietterspørsel, men kan teoretisk være et bidrag i fremtiden. Å bruke penger på thoriumutvikling fortrenger satsning på alternative energikilder som sol, vind og bioenergi som er modne teknologier, og som bør tas i bruk. Det andre vesentlige argumentet er at selv om lagringsbehovet av thoriumavfallet er noen hundrede år, er lagringstiden på det øvrige avfallet rundt 1000 år. Selv etter 50 år med atomindustri har vi ikke løst lagringsutfordringer av den lengden.

Dagens alternativ til thoriumbasert atomkraft er uranbasert atomkraft. Prisen på uran er tidoblet de siste årene etter som verdens energibehov øker og bevisstheten rundt klimaendringene har tiltatt. Alle vet at det vil komme til å koste å slippe ut CO2 i årene som kommer. Norge sitter derfor på det som kan komme til å bli en svært verdifull ressurs. Vi bør vurdere om det er grunnlag for å innføre grunnrentebeskatning på utvinning av thorium på samme måte som for utvinning av olje og gass.

Engasjementet rundt thorium er stort. Frp er for og Arbeiderpartiet skal behandle fem forslag om thorium til landsmøtet sitt. Selv er jeg glad for at regjeringen har startet prosessen med å se på mulighetene som ligger der. Vi må tenke langsiktig når det gjelder energi og lete etter alle typer løsninger. Men fører ikke thoriumkraften til reduksjon av atomavfall er det uaktuelt for meg. Blir det dyrere en moderne alternative energikilder utelukker det seg selv. Vi må bruke landets ressurser og hjerner på de alternative energikildene som finnes i dag og for å finne måter å redusere energibruken på. Thoriumkraft er en spennende tanke, men ikke løsningen på dagens klimautfordringer

You Might Also Like

  • Lars

    I kampen mot klimaendringene må vi se på alle mulige løsninger. Vi kan ikke til atomkraft ihjel, men faktisk se på om dette er noe som kan gjøres bedre både i forhold til sikkerhet (våpenproduksjon) og med tanke på lagringsproblematikken.
    Det er dessuten gledelig å se at ALLE partier unntatt nå tør å se på miljø med nye øyne. SV er ikke lengre imot å bruke markedskreftene for miljøet og FrP er ikke lengre like skrpsikre i sin fordømmelse av at det er noe som foregår med klimaet..

    På sikt tror jeg dette går rett vei, men det er klart at den største jobben ligger foran oss. Synd vi ikke er med i EU og kan være med å jobbe i dette viktige foraet for utvikling…

  • Stig’en.

    Jeg syntes det er interessant og spennende at thorium kraftverk er et tema. Det er helt klart at det finnes utfordringer rundt all form for atom energi som må sikkres og vernes imot. Nå er dette helt nytt i og for seg, men slik jeg forstår det har et energi selskap i Bergen søkt om å bygge et atomkraftverk på thorium.

    Her må en kvalitetssikre alle sider ved mulig forurensing av radioaktivt avfall, drifts sikkerhet og hvordan slike atomkraftverk er i forhold til de som går på uran. Her må en også legge til rette for at alle får en god faglig innsikt før debatten er i gang.

    Jeg ser ikke at EU har eneretten på slike atromktraftverk og at om regjeringen her går inn for det, så kan vi ligge foran EU. Her må forurensing og sikkerhet viktig slik at en kan føle seg konfertabel med denne type atomkraftverk. Kanskje Iran kan bli en
    utmerket “forsøks kanin” slik at frykten for atombomben kan roe ned
    de millitante statene som USA og Irael 🙂

  • http://www.torsblogg.blogs.no Tor

    Bra at du vurderer mulighetene med Thorium objektivt, og ikke aviser det blankt kun fordi det er kjernekraft, som alt for mange andre gjør. Håper SV snart kan komme på banen og ønske bygning av et prøvekraftverk for thorium i Norge. Synd om FRP skulle være bedre enn SV i en miljøsak.

  • Nils Henrik Smith-Øvland

    ATOMKRAFT- OG SPESIEL THORIUMKRAFTVERK ER DET ENESTE SOM KAN REDDE VERDEN FRA Å DRUKNE I CO2!
    Men det er et stort problem: Helt siden Tsjernobyl-katastrofen for vel 20 år siden har det nærmest vært tabu å nevne atomkraft. Folk er fortsatt redde, og politikerne, som må ha velgerne med seg, har ikke funnet tiden moden for å snakke om atomkraft.
    Men så dukket thoriumkraftverk opp på Schaødingers Katt i TV i høst. Det fortelles at et thoriumkraftverk ikke kan løpe løpsk. Det kan stoppes når tid somhelst, det brenner opp sitt eget plutonium, det kan til og med brenne plutonium fra uran-atomkraftverk. Det får avfall som meget vanskelig kan bruke til atombomber. Det får plass på en middels eneboligsomt og kan gjerne bygges i tettbygd strøk. Norge har 180 000 tonn thorium i fjellene på Ulefoss i Telemark – bare 3 land har mer. Professor Egil Lillestøl i Bergen forteller at Carlo Rubbia – nobelprisvinner i fysikk i 1984 – hadde allerede i 1990-årene planene klare for bygging av et thoriumanlegg. Bygger vi mange slike anlegg, kan vi hindre Gllfstrømmen fra å stoppe om kanskje 40 – 50 år og at Europa blir en isørken ubebolig for folk.