Search results for

husleieregulering

Bolig, Oslo

Bekymret for fjerning av husleieregulering

October 30, 2009
Folk på Frogner

Folk på Frogner

Et 60-talls mennesker kom på møte i Frogner SV på onsdag for å lytte til meg , Lars Aasen fra Leieboerforeningen, Merethe Hannestad og Anna Hellseth fra Aksjonsgruppen mot opphevelsen av husleieregulering, som skulle snakke om sosial boligpolitikk.

Her er panelet

Her er panelet

Særlig aktuelt på Frogner er opphevingen av husleiereguerlingsloven. Loven ble opphevet i 1999 av alle partiene på stortinget bortsett fra oss i SV som advarte sterkt mot konsekvensene og pekte på urettferdigheten i at gevinsten for leieboerne i å ha billig leie ble tatt fra dem og gitt til gårdeierne som plutselig ville få en bygård som økte i verdi med mange millioner.

Jeg har skrevet om det før både en, to, tre, fire og fem ganger før, helt fra 2006. Her er alle artiklene.

I tillegg har det vært en rekke oppslag med folk som blir rammet, VG i 2008, Dagbladet 2009.

Vår Regjering har tatt initiativ overfor Oslo kommune om å få på plass en støtteordning som hjelper en god del av de som sliter, men ordningen er ikke klar før i desember. Det er utrolig fortvilende for alle de som ikke vet om de har råd til å bli boende og som ikke får vite husleien før 1. desember. Derfor mener jeg at det ville være riktig å utsette opphevingen av husleiereguleringsloven og pålegge huseierne som nå setter opp loven en meldeplikt til det offentlige, slik at alle de som har behov for hjelp får det. I tillegg må Høyre og Frp-byrådet skaffe boliger til de som har behov for det, slik byrådslederen lovet i avisen. De har ennå ikke fortalt hvordan de skal få det til, så vi venter i spenning.

SV har god sosial boligpolitikk, både i programmet vårt og Soria Moria-erklæringen. Følgende fem punkter oppsummerer hva vi vil.

  1. Stabile boligpriser ved stabil høy boligbygging med tilbud om Husbankfinansiering og større bruk av fastrente
  2. Lovfestet rett til varig bolig, slik at alle får oppfylt menneskretten til bolig og kommunene begynner å føre en politikk for å sikre at alle har bolig..
  3. Flere ikke-kommersielle boliger som et billig alternativ for dem som vil leie heller enn å leie
  4. Husleieregulering og langsiktige leieavtaler for å sikre at folk ikke opplever sterk økning i husleien. Med mange billige ikke-kommersielle leieboliger vil dermed prisen på privateide utleieboliger holdes nede.
  5. Boligtilskudd til kjøp av bolig for folk som har fast inntekt, som tilbakebetales ved salg av bolig og tilbud om gunstige lån med fastrente gjennom Husbanken.

Hva mener dere skal til for å føre en mer sosial boligpolitikk?

Bolig, Oslo

Mange – men ikke alle – får hjelp når husleiereguleringen forsvinner

August 2, 2009

 

Husleiereguleringen ble opphevet i 1999 kun mot SV sine stemmer. Vi advarte mot at boligprisene generelt ville bli mer ustabile og dermed skape utrygghet for folk flest, flere ville leie ut midlertidig på treårskontrakter og det ville skje en enorm pengeoverføring fra de som hadde billige leiekontrakter i bygårder bygget før krigen til bygårrdseiere i de største byene og særlig i Oslo. Alt vi advarte om har slått til.

Jeg har tidligere skrevet om opphevingen av husleiereguleringen på bloggen min.

Kampen for rettighetene for beboerne i bygårdene i Oslo har vært viktig i sommerfordi det var viktig for oss i Regjeringspartiene bestemte oss for å få på plass en ordning for mange av dem som bor i husleieregulerte boliger. Innen 1. juli ville nemlig alle beboerne få beskjed av gårdeier om ny husleie og mange har fått groteske husleieøkninger. Den verste saken til nå gjaldt en dame som fikk husleien satt opp fra 10 000 til 23 000 i følge TV2 og Aftenposten.

Noen har argumentert med at der er urimelig at folk får bo i store leiligheter på Frogner til 10000 kroner når markedspris er 23 000. Særlig har Oslo Høyres leder Michael von Tetzschner gått hardt ut mot husleieregulereing og for gårdeiernes rett til å kreve markedspris.

La meg ta et regneeksempel. Hvis en bygårdseier leier ut 10 leiligheter med leieinntekter på 10 000 kroner hver i måneden ville han kunne tjene 1,2 millioner i året og markedsprisen på leiegården vil ta utgangspunkt i det. Hvis han derimot kan tjene 20 000 kroner måneden per leilighet blir leieinntektene kjapt doblet til 2,4 millioner kroner og verdien på gården øker tilsvarende. Det som skjer når husleiereguleringen oppheves er altså at leieboerne mister verdien som ligger i å ha en billig leiekontrakt i en nedbetalt bygård (de ble bygget før krigen og er nedbetalt for lenge siden) og hele denne verdien overføres til gårdeirne som kan selge videre med kjempegevinst på grunn av lovvedtaket i 1999.

Høyre har alltid vært et parti som kjemper for de store eiendomsbesitterne i Oslo sin rett til å tjene mest mulig penger på andre. De er blant annet mot eiendomsskatt i Oslo, selv om den i all hovedsak ville blitt betalt av Olav Thon og andre som eier næringseiendom.

Jeg og SV mener at Norge, som de fleste land i EU og USA, bør gjeninnføre husleieregulering for å sikre  trygghet for leietakere og mer stabil vekst i leieprisene. Dette vil og kunne føre til mer stabile priser på boligmarkedet generelt. Så langt er det kun SV og Oslo AP som mener dette.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa skal ha ros for å har gjort en skikkelig jobb for å bøte på skadene med opphevingen av leieprisene, når Regjeringen nå innfører et eget boligtilskudd til mange av de som bor i de husleieregulerte boliger og ikke får råd til det. Hun skal og ha ros for både ha satt i gang utredning av hvordan det kom til å gå med de som bodde i boligene, nedsatt arbeidsgruppe for å utrede hva som kunne gjøres for å hjelpe, og til slutt å lytte på mange av innspillene som kom fra leieboerforeningen og aksjonsgruppen. Uten aksjonsgruppen og leieboerforeningens innsats, lokalpolitikere fra flere partier på Frogner og Sagene, vi i Oslo SV og Oslo AP, samt Kleppa som minister, ville mange flere gått en usikker fremtid i møte. Likevel er det folk som må flytte fordi reguleringen forsvinner og leilighetene blir for dyre.

Det er ille og saken ligger nå i byrådsleder Erling Laes hender når han skal lage forskriften for tildeling av boligtilskudd til de det gjelder. Jeg mener Oslo kommune har et ansvar for å finne en løsning for alle beboerne. Bystyret må følge nøye med.

Konsekvensene av det helerer jo ganske absurd: Gårdeierne får mer, leieboerne kastes ut og Stat og kommune må stille opp med penger og kommunale utleieleiligheter. Sånn går det når det blir ført høyrepolitikk.

Oslo, Rettferdighet

Husleieregulering i Oslo

June 15, 2009

De 3000 beboerne i de husleieregulerte boligene i Oslo og Trondheim skal få avklart hvilken støtte de skal få før 1. juli.

I 1999 vedtok alle partiene på Stortinget mot SVs stemmer å oppheve husleieregulering av leieboligpriser og gjorde Norge til landet med mest markedsliberalisme på boligmarkedet. Dette på tross av at det å bo er en menneskerett og ikke noe som burde overlates helt og holdendt til markedet.

1999-reguleringen som ble opphevet var todelt. En generell del som gjaldt alle boliger og som sikret at folk ikke kunne utnyttes av hushaier med urimelig mye høyere priser enn andre og en del som gjaldt boliger som var bygget før krigen som var regulert til mye laver priser. Leieprisene i førkrigsboligene skulle justeres opp til gjennomsnittlig markedspris, såkalt gjengs leie, i løpet av en tiårsperiode. Datoen for innføring av markedspris er 1. januar 2010 og det betyr at folk får brev med leieøkningen før 1. jui i år. For en del er husleieøkningen formidabel, på mange tusen kroner.

Beboerne har organisert seg og bedt om at husleiereguleringen ikke oppheves, og at det i hvert fall må komme ordninger på plass for å sikre at beboerne skal kunne bli boende. Her er aksjonsgruppeleder Anne Hellsets rapport om beboerne i de husleieregulerte boligene. 

Et offentlig utvalg har sett på hvem som burde få hjelp og hvordan slik hjelp skulle kunne gis. Her er utvalgsinnstillingen og hva Leieboerforeningen mener om saken.

Jeg mener flere burde få hjelp og støtte. Det er tross alt slik at folk i sin tid valgte å leie i stedet for å eie, nettopp fordi de hadde billige husleiekontrakter. Her er artikkel om tips til husleiekontrakter.

Noen har ment at husleiereguleringen hindret vedlikehold av gårdene. Det er bare tull. Loven inneholdt klare regler for at husleien kunne justeres for å betale vedlikehold ved behov.

Det å oppheve husleieregulering av bestemte leiegårder var en gavepakke til huseierne og en kalddusj for beboerne og innebar i realiteten en overføring av enorme verdier fra leieboerne til huseierne. Leieboernes husleieregulerte leiekkontrakter som var tidsubestemte ble plutselig mindre verdt og gårdene som plutselig kunne få ta inn mye høyere husleie og dermed generere større inntekter for eierne steg drastisk i verdi.

Magnhild Meltveit Kleppa var Sosialminister i den regjeringen som opphevet reguleringen den gangen, Bondeviks første . Hun var skeptisk til opphevingen og sitter i dag som Kommunalminister 10 år etter og må bruke Statens penger for å finansiere at eiendomsbesittere i Oslo skal kunne få tjene mer penger på sine gamle bygårder. Heldigvis har hun et sterkt sosialt engasjement. Spør du meg er det et ekstremt godt eksempel på vellykket lobbbykampanje av Petter Batta på vegne av landets rikeste. Ta fra folk flest og gi til de rikeste – Høyresidens fordelingspolitikk.

I Revidert nasjonalbudsjett har vi gitt klar beskjed til Regjeringen om at en ordning må komme på plass før 1. juli slik at folk har anledning til å vite om de har råd til å bli boende eller ei og at folk skal kunne å informasjon, hjelp og støtte.

Her er det vi sa.

Fleirtalet viser til at husleigereguleringa av førkrigsbustader, oppheva i vedtak i Odelstinget i 1999, blir avvikla 1. januar 2010. Dette inneber at ca. 3 000 bebuarar i desse bustadene får melding om vesentleg auke i leiga innan 1. juli i år. For å skape føreseielege vilkår for bebuarane meiner fleirtalet at det er avgjerande at den varsla løysinga mellom Regjeringa og Oslo kommune kjem på plass innan det nemnde tidspunktet, og ber Regjeringa medverke til dette.

SV mener det er behov for ny husleieregulering for å sikre mer stabile boligpriser og at de husleien ikke skal kunne stige med 14 % fra ett år til et annet, slik den gjorde i Oslo i fjor. Jeg tipper det burde være mulig å ta ungangspunkt i den gamle husleieloven og innføre den nesten helt uten videre, med Husleietvistutvalget som håndhevere. Det er det ikke flertall for i dag, men med et sterkere SV bør det bli en del av ny Rødgrønn fellesskapspolitikk fra høsten av.

En ting til slutt. DN har i dag to oppslag om boligprisutviklingen – Den ene sier at boligprisene går opp og den andre advarer mot ny boligboble. Mer stabile leieboligpriser og flere ikke-kommersielle utleieboliger vil og bidra til mer stabile boligpriser. I tillegg til mer fastrente, slik at folk forholder seg ikke til alt for lave renter som blåser opp boligbobler, men til en rente som stort sett bare svinger mellom 5 og 7 prosent.

Hva synes dere om husleieregulering?

Rettferdighet

Husleietak må på plass

December 5, 2008

Jeg har lenge vært for husleieregulering, men etter at leieboligprisene har steget med 14% det siste året, har jeg tro på at det er mulig å få med seg flere folk for å gjeninnføre husleieregulering av leieboligmarket i Norge. Husleieregueleringen ble fjernet i 1999 kun mot SVs stemmer.

Hvorfor skal vi ha husleieregulering: Helt enkelt mener jeg at det å ha et sted å bo er en menneskerett, og vi overlater ikke til markedet å innfri menneskerettigheter. Litt mer nøkternt går det vel an å si at boligmarkedet slik det fungerer i dag er svært ustabilt og skaper alt for mange tapere. Det gjelder unge par som kjøper seg inn når boligprisen er på topp og må selge når prisene er på bunn hvis de skiller seg 2 år seinere. Slik er frykten i dag. Tilsvarende ser vi at leieprisene gallopperer oppover når færre får råd til å kjøpe og den absurde situasjonen oppstår at alle økonomiske piler peker nedover, bortsett ifra leieprisene. Markedet har spilt fallitt i forhold til å levere stabilitet og trygghet, som er det folk trenger ifht bolig. Alle må bo.

Hvordan kan vi reguelere: Tar vi hensyn til boligens beliggenhet, størrelse og kvalitet kan vi finne hva slike boliger koster i gjennomsnitt og sette makspris rundt det nivået. Både klager på høy leie og obligatorisk rapportering fra profesjonelle utleiere (de som leier ut mer enn eget hjem) bør kunne danne grunnlag for regulering.  Hva som er gjennomsnittlig leie er mulig å finne ut. Boligbygg i Oslo driver allerede en slik leiepriskalkulator og Statistisk sentralbyrå kan få en tilsvarende sak klar for hele landet hvis vi får på plass en husleieregulering sterkere enn i dag.

Det viktige blir da hvilke boliger som danner grunnlaget for gjennomsnittsleien. Jeg mener både kommunale leiligheter, privat utleie, studentboliger og profesjonelle utleieres leiligheter må med. På den måten vil det å bygge flere ikke-kommersielle utleieboliger bidra til å holde prisene i sjakk på leiemarkedet og skape trygghet og stabilitet for folk flest. FrP er uenige og FrPs Christian Tybring-Gjedde slapp katten ut av sekken da han mente folk burde flytte “en halvtime ut av byen” hvis de ikke hadde råd til leien som nå går opp.

Oslo AP er med oss i denne saken og fremmer forslag til APs landsmøte. Flere LO forbund er også igjen begynt å interessere seg for sosial boligbygging og regulering av utleiemarkedet og Leieboerforeningen arrangerte fakkelmarkering utenfor Stortinget om saken i dag. Se forøvrig mitt Haikudikt om markeringen.

Får jeg en periode til i flertall på Stortinget, er jeg sikker på at vi skal få dette på plass.

Oslo, Rettferdighet

Seier i andre runde for leieboerne

November 26, 2008

I 1999 fjernet alle partiene, mot SV sine stemmer, husleiereguleringen av førkrigsboliger i Oslo. Siden den gang har det vært meningen at prisene skulle stige med opp til 20%(!) årlig frem til 1. januar 2010 når reguleringen skulle helt fjernes og vanlig leie i markedet innføres for alle. Dette er kjempeproblematisk for de om lag 3500 som har bodd lenge i leiligheter de trodde de kunne bo trygt i. Flere av dem har dårlig råd og risikerer å bli kastes ut fra leiligheten de har bodd i lenge.

Jeg har jobbet sammen med Anne Helset i Aksjonsgruppen, Leieboerforeningens Lars Aasen, SVs Rezae Rezaee  og Rolf Reikvam for å få på plass en god permanent løsning for beboerne. I mellomtiden anbefalte Konkurransetilsynet at husleien skulle økes med nye 20% fra 1. januar. Etter god samordnet jobbing fikk aksjonistene og jeg med oss statsråd Heidi Grande Røys på å øke prisen med vanlig prisstigning, 5,5% mens vi venter på å få på plass løsningen for leieboerne. Dermed er en foreløpig seier vunnet, noe som viser at det nytter å organisere seg og tørre og hvor viktig det er å ha SVere som allierte på Stortinget og i Regjering. Nå må vi sikre en skikkelig løsning som sikrer trygghet for alle i det som må bli siste omgang av denne saken som snart har ødelagt nattesøvnen for folk i 10 år.

Innlegg

Vill vest på leiemarkedet

May 24, 2006

I går var jeg på Asylet på Grønland i Oslo og diskuterte husleieregulering hos Leieboerforeningen. Der var det masse mennesker som gikk en utrygg fremtid i møte på grunn av følgende: I 1999 fjernet alle partiene på Stortinget, med unntak av SV, den egne husleiereguleringsloven her til lands. I tilleg skjedde to viktige ting med Husleieloven:

  • Det ble lov til å inngå tre-årskontrakter som normalkontrakt. Før hadde evigvarende leie med oppsigelsesrett til leietaker vært utgangspunktet.
  • Gjengs leie bli innført som begrep.

Konsekvensen av disse to grepene ble at flere inngår kontrakter som kan sies opp fra huseieers side hvert tredje år dersom ikke leietaker klarer å matche høyeste markedspris.

I tillegg steg husleien stort sett i tråd med konsumprisindeksen før, mens den nå kan hvert tredje år kan reguleres til såkalt “gjengs leie” (det som er normalt i området – skikkelig uklart begrep) Leiemarkedsundersøkelsen som ble satt igang for å finne gode måter å fastslå gjengs leie på konkluderte med at det var vanskelig og med at det var klar sammenheng mellom et par ting:

  • Det er dyrere å leie i Oslo og Akershus enn resten av landet.
  • Det er dyrest å leie av profesjonelle, dernest av privatpersoner og billigst å leie av venner og familie.
  • Det er dyrere med korte leieavtaler enn med lange.

Skikkelig mange folk var bekymret for at de gamle, tidligere billige leilighetene de bodde i nå var i ferd med å bli skikkelig dyre og at kommunen håvet inn store summer på utleie av boliger.

Mange kom med innspill. En av dem var Ola Fæhn som er leieboerrepresentant i Husleietvistutvalget.

Han mente at:

  1. Oslo kommunes priser er høyere enn gjengs leie(se gjengs leie over). 
  2. de som nå ble rammet av fjerningen av husleiereguleringsloven og får 10% husleieøkning hvert år må få en videre overgangsordning fra 2009 så ikke husleien øker veldig fort.
  3. de som bor i tidligere husleieregulerte boliger bør det lages en spesialordning for så de kan fortsette å få bli boende.
  4. folk må benytte husleietvistutvalget mer til å få løst trøbbel
  5. hele landet må få husleietvistutvalg

I tillegg tok noen opp at de pengene folk i Oslo har betalt for mye inn i leie må kunne kreves tilbake, både av Oslo kommune og private utleiere.

Alle forslagende er gode, men i tillegg har jeg tre viktige om regulering av priser:

  • Gjeninnføre evigvarende husleiekontrakter som norm og fjerne vanlige utleieres muligheter til treårskontrakter.
  • Utrede lov om ikke-kommersielle boliger og bygge flere billige utleieboliger. Det står i Soria Moria-erklæringen og skal bare gjøres. En lov om ikke-kommersielle boliger skal sikre at kommuner, boligstiftelser og boligbyggelag ikke skal kunne tjene penger på å eie utleieboliger, men tvert imot kun bruke penger på vedlikehold og bygging av nye boliger. Liknende system har de i Danmark – de såkalte boligselskapene.
  • Skaffe husleietvistutvalgene kontroll over gjengs leie gjennom å tvinge alle utleiere til å innrapportere hva de tar i husleie til Husleietvistutvalget for på den måten gi HTU en skikkelig oversikt over hva gjengs leiepris reelt sett er.  

Det er utrolig mange som rammes av at markedsfundamentalistene slapp markedskreftene fullstendig fritt på boligmarkedet. Bolig er en menneskerett ikke alle får oppfylt i dag, i tillegg rammer stigende husleiepriser de med dårlig økonomi og folk, mye eldre, som ikke kjøpte seg leilighet da de var unge. Enhver økonom skjønner at vitsen med markedsmekanismen er at noen ikke skal ha råd til et gode som bolig er, og dermed styrer vi mot at noen ikke har råd til å leie bolig. Slik er det for 5500 folk som er bostedsløse og mye flere som sliter med høye boligpriser. Det har Erna Solberg skylden for med sin veike boligpolitikk som feide problemene under teppet og som skapte flere bostedsløse. Nå får vi vise at vi vil det annerledes.