Jeg er på tur i Danmark og ser på deres sosiale boligpolitikk, med 20% rimelige utleieboliger til familier, eldre og ungdom. Boligselskaper får tilskudd fra staten for å sikre at de kan gi en rimelig husleie og når låne er nedbetalt, skal leien kun dekke kostnadene ved drift og oppgradering. Det gir mange billige utleieboliger. Kommunene stiller opp med en del av byggekostnadene og får tilbake tildelingsrett til 25 % av boligene. Systemet er suverent i sin enkelhet: Boligpenger går til bolig og kommunen får muligheten til å tildele utleieboliger som driftes av andre enn dem selv. I Norge har studentsamskipnadene sine utleieboliger for studenter, boligbyggelagene sine boliger til ungdom (og noen eldre) samt kommunene sine utleieboliger. Stort sett har kommunene så få boliger at det kun er de som har størst levekårsproblemer som bor der. Det er mye bedre å lage bomiljøer med god blanding av folk og der leien går til å dekke kostnadene i stedet for å gå som utbytte til eierne. Der har vi noe å lære av Danmark.

Nettopp derfor har Regjeringen i dag satt ned et boligutvalg som skal levere forslag på en rekke felter i løpet av et år. Jeg er utrolig fornøyd med det, fordi det helt siden Stortinget behandlet boligmeldingen til Erna Solberg i 2004 har vært klart at det trengs nye grep i boligpolitikken for å få mer aktive komuner som sikrer at det bygges nok boliger, samt et eget lovverk omkring utleieboliger for å sikre rimelig leie og styrkede rettigheter som gjør at vi når målene om at ingen skal måtte flytte på hospits etter fengsel, rusbehandling eller psykiatrisk behandling, eller bli boende i midlertidig i bolig i mer enn 3 måneder. Disse målsetningene var faktisk alle partiene enige om i 2004, men likevel blir det flere bostedsløse og flere som bor lenge uten skikkelige gode og trygge boforhold. Det er massevis av forskning som viser at det er klar sammenheng mellom en god bolig og et bedre liv, samt hvordan både helse, utdannelse, boforhold osv. bidrar til å bringe de andre forholdene i positiv eller negativ retning.

Riksrevisjonen ga flengende kritikk til at Regjeringen i liten grad hadde redskaper til å følge opp Stortingets målsetninger om en sosial boligpolitikk. Her er hva Stortinget sa. Derfor er det bra at vi nå får et utvalg som går igjennom sakene slik at vi kan gjøre nødvendige endringer i løpet av Stortingsperioden.

Takk til Nanna Westerby i SFs folketingsgruppe, alle andre partifeller og Gert Nielsen, nylig avgått direktør i Boligselskapenes Landsforening  for inspill til hva vi bør arbeide videre med i Norge.

Hva mener dere er de viktigste grepene for en ny sosial boligpolitikk?

Harestua here I go!

Originally uploaded by Heikki Holmås

Min lengste skitur så langt. Harestua Kikut Sognsvann. Toget er topp!

Underveis møtte jeg hesten ponni. Han ga meg et kyss.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Torbjørnrudsubstitutt.

Helgen 5.-6. mars hadde vi årsmøte i Oslo SV der hovedtemaet var Inkluderingspolitikk. Etter en gode innledninger fra SFs Astrid Krag,  Gulay Kutal, Audun Lysbakken og meg selv, samt en mangfoldig og nyansert debatt vedtok vi følgende uttalelsen Ulik bakgrunn – Felles fremtid.

Her er innledningen min:

Gode kamerater – De er kjekt å stå foran dere alle igjen og jeg vil peke på dere og si:

Dere har gjort en forbasket god jobb det siste året! (more…)

Fredag vant Rederne rettssaken mot fellesskapet med knappest mulig margin i Høyesterett. Av de 11 dommerne som stemte i rettssaken (etter at 5 hadde meldt seg inhabile, to var i permisjon og en fratrådte for å få ulikt antall i retten), mente 5 at vi som utgjorde stortingsflertallet var i vår fulle rett når vi laget overgangslov som krevde inn skattepengene rederne skyldte. 6 dommere mente imidlertid at vi hadde lagt til grunn feil rettsnorm når vi laget overgangsregelen og ikke hadde gjennomført en grundig nok vurdering. Vi hadde grundig drøftet, både i Regjeringens forskjellige juskompetente organer, med eksterne juseksperter og i Stortinget at skatteinnkrevingen ikke var “sterkt urimelig og urettferdig”. Det gav 5 av dommerne oss medhold i at overgangsordningen ikke var. De 6 som utgjorde flertallet mente imidlertid at vi skulle vurdert om det forelå “sterke samfunnsmessige konsekvenser”. Det mente de at det ikke gjorde og at vi heller ikke hadde foretatt en grundig nok vurdering.

Jeg mener det var riktig å lage overgangsordningen og kreve inn den skattegjelden rederne uomvistelig har til fellesskapet. Høyesterett var ikke enig. Nå vurderer vi handlingsalternativene våre for å sørge for at fellesskapets interesser ivaretas på en best mulig måte. 

Her er Høyesterett og her er hele dommen.

I dag får det bergenske teknologiselskapet SWAY penger fra Staten til å bygge verdens største vindturbin på 10 MW – det er dobbelt så stor som de største som finnes i dag! Den skal bygges i Øygarden og kommer til å bli fire ganger så høyt som rådhuset i Bergen, eller nesten dobbelt så høyt som Oslo Plaza, med en rotordiameter på 147meter.

Prosjektet revolusjonerer vindmølleteknologien og kan bety like mye for utviklingen av miljøvennlig energi som Henry Ford betydde for bilindustrien. Bergensområdet blir med dette enda viktigere som kjerneormråde for utvikling av miljøvennlig energi.

Jeg har hatt stor tro på og vært en stor fan av prosjektet deres og fulgt det tett i mer enn to og et halvt år. I den perioden har vi satt av mer til fornybar energi enn noen gang tidligere, fått på plass rammeverk for offshore vind-energi og satset særlig på høyere støtte til offshore vindprosjekter.

All ære og gratulerer til Eystein Borgen og hele gjengen på SWAY og  ros til Regjeringen og ministeren som har vært med på å satse.

Folkedebatt på Grønland!

Originally uploaded by Heikki Holmås

Smekk fullt når moralpolitiet på Grønland ble diskutert på IKM i Tøyenbekken. Moralpolitiet hevet ikke stemmen, så og si.

Jeg og Randi Røvik, vår bydelsrepresentant i Gamle Oslo, har tatt initiativ til at bydelsutvalget i Gamle Oslo bør invitere foreninger, næringsdrivende, moskeer og andre med på en kampanje for å få slutt på moralpoliti-tendensene som Aftenpostens Hilde Lundgaard har slått opp den siste uken i en serie artikler i Aftenposten: Moralkontroll i Oslos gater, -Imamer bør ta det opp i Moskeen,  -Sosial kontroll er uakseptabelt, -Mange har sett en annen vei og tenkt at dette går over, Moralproblemet splitter, Drapstrues av ”moralpolitiet” og i dag var det oppslag med vårt initiativ.

Det viktige i denne saken er å si klart ifra om at dette ikke er noe minoritetene selv må ordne opp i, fordi alle de minoritetskvinnene og mennene som opplever trakasseringen på samme måte som homofile og andre som trakasseres, er våre kvinner og menn, ikke de andres. Det handler om at i min bydel så skal alle gutter og jenter  få vokse opp med den samme friheten til å velge hvordan de vil oppføre seg og kle seg, uten å måtte tåle trakassering. De er moralpolitiet som må begynne å oppføre seg som folk – ellers kan de bare pelle seg vekk.

Hva tror dere ville hjelpe for å få til bukt med moralpolitiet?

Erlend Danielsen fra Forsvaret på Rena og to ganger afghanisansoldat i de norske ISAF-styrkene viste lysbilder og fortalte om sine erfaringer fra innsatsen i Afghanistan på denne andre Oslo SV-cafeen.Vi arrangerer Oslo-café etter standen vi har på Egertorget annenhver lørdag (En takk til Bjerke SV for innsatsen i kulden!).

Han mente det er alt for lite kunnskap i debatten om utviklingen i Afghanistan og fortalte om hvordan han selv og medsoldatenes hverdag i Afghanistan er, hvor meningsfullt de finner arbeidet sitt, om det uklare fiendebildet og om enorme kulturforskjeller.

Han utfordret SVs syn på Afganistaninnsatsen, ga oss innblikk i sine førstehåndserfaringer og skapte en livlig debatt.

Neste lørdagscafé blir om to uker – antakelig  vil den handle om debatten om hodeplagg i politi og domstoler og om syn på hva som er nøytralt i et flerkulturelt samfunn.

Jeg og Bård Vegar Solhjell er ute i Aftenposten og argumenterer for at redaksjoner ikke må bedrive selvsensur og la være å trykke karikaturtegningene av Muhammed, når det er journalistiske grunner for å trykke dem.

I SV har vi forskjellige syn på denne saken og det viser at vi har behov for en skikkelig debatt om ytringsfrihetens kår i hele sin bredde. Les hva Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken og  Akhtar Chaudhry mener om saken.

Jeg mener ytringsfriheten i vår tid er under press. Både fra religiøse som krever at ting blir forbudt, eller bare mener at ting ikke burde vært ytret. Her er eksemplene mange, fra rettssaken mot Arnulf Øverlands “Kristendommen den tiende landeplage”, via forbudet mot Monte Pythons “Life of Brian” som seinere ble opphevet mot at det ble lagt inn en kommentar foran i filmen som understreker at filmen ikke handler om Jesu liv, via bokbrenningen og kravet om forbud mot Salman Rushdies “Sataniske vers” til Jyllandspostens karrikaturtegninger av Muhammed.

Når vi først svekker statusen til ytringsfriheten ved å si at visse ting ikke burde vært trykket, svekker vi eter min mening legitimiteten til den som ytrer. Når politikere og andre mente at ”Sataniske vers” ikke burde vært utgitt og at forlag burde vurdere å droppe å utgi den, svekkes ytringsfrihetens stilling. I Norge gikk flere tusen i tog mot utgivelsen av “Sataniske vers” og jeg kan ikke huske at liberale SVere sto i spissen i forsvaret av en kunstners rett til å kritisere religionen, selv om jeg kan huske feil. Det burde vi. Andre og, men særlig vi, som har hatt den rollen i forhold til kritikken av kristendommens stilling i Norge. Begynner vi først å akseptere at ytringsfriheten ikke bør brukes, man at det bør utøves selvsensur er vi på en “slippery slope” og ytringsfriheten relativiseres.  I ly av den såkalte krigen mot terror har det blitt lagt bånd på folks rett til å ytre seg og land som USA og Storbrittania slår i større grad ned på ytringer som er antipatriotiske og nærmer seg dermed Tyrkia, som har brukt lovebestemmelsen mot antityrkiske ytringer som grunnlag for å fengsle kurdere som har jobbet for legetime kurdiske rettigheter.

Det er derfor jeg mener det er så viktig å slå fast at krenkende ytringer må tolereres. Det er dessuten helt nødvendig i forhold til både reigioner og politiske ideologier som er maktsystemer. Jeg mener i tillegg at det i et flerkulturelt samfunn der vi er for at mangfold skal aksepteres, selv om det utfordrer også må akseptere og tolerere ytringer som kan virke krenkende.

Et annet perspektiv som er viktig, er de faktum at de færreste virkelig føler seg krenket, selv om noen benytter muligheten til å hevde seg krenket på vegne av mange, for på den måten å skaffe seg politisk makt. De er for eksempel ingen tvil om at Ayatolla Khomeinis Fatwa mot Salman Rushdie var en måte å tilrane seg initiativet på i den tusenårgamle kampen mellom Iran og Saudi-Arabia om hvem som taler på vegne av allverdens muslimer.

Jeg synes en av dem som har skrevet bra om dette er Kenan Malik i sin bok “Fra Fatwa til Jihad” Han har også skrevet en kort kommentar om temaet i Bergens Tidende.

Helt til slutt handler dette om hvor vi skal være om ti år og hvem jeg har lyst til å være på lag med. Jeg vil heller være på lag med liberale muslimer og kristne enn de reaksjonære. Her er video fra LIMs markering for ytringsfrihet og mot ekstremisme og deres facebookgruppe.

Årets første skitur fra Skullerud til Ellingsrud. Ble blid!