I forkant av årsmøtet har det vært mye debatt og spørsmål knyttet til bruk av hijab i barneskolen. Mitt utgangspunkt i den diskusjonen har vært tilbakemeldinger jeg har fått både fra partifolk, forskere og foreldre som er bekymret for utviklingen der stadig flere og yngre barn bruker hijab. Jeg vil at barn skal få være barn og at hijab er noe som hører voksenverdenen til. Jeg deler fullt og helt analysen som Noman Mubashir hadde i Dagbladet for en tid tilbake da han skrev at dette er et integreringsproblem og man trenger en tydelig dialog med de dette gjelder.

Tilbakemeldingen fra lokallagene på dette spørsmålet er blandet, men samlet sett rimelig klar: De fleste SVere ønsker å motarbeide økt bruk av barnehijab, men de fleste ønsker ikke et forbud. Det er bedre å gå i aktiv dialog med foreldre, minoritetsorganisasjoner og skolene og se på hva som kan gjøres. Det var også fylkesstyrets utgangspunkt, men vi la inn ”vurdere forbud” siden flere både med og uten minoritetsbakgrunn ønsket å reise den debatten. En slik vurdering må også ta høyde for andre former for markering av religiøs tilhørighet i barneskolen. Jeg er derfor enig i barneombudet som i Aftenposten i dag tar til orde for at vi trenger en bred diskusjon om alle former for religiøs tvang mot barn.

Personlig har jeg ikke tro på at forbud er riktig vei å gå, noe jeg også har gitt uttrykk for både i Klassekampen og i debatt på Politisk Kvarter. Jeg er uansett helt sikker på at årsmøtet både kan diskutere og lande denne saken på en måte som bringer partiet videre i inkluderingsdebatten.

For mange SVere melder tilbake at de er glad debatten kommer, fordi de mener at vi har vært for lite til stede i sentrale verdidebatter om både ytringsfrihet og likestilling.  Jeg kjenner godt igjen følelsen av å være redd for å tråkke feil eller å fremstå som for innvandrerkritisk, når krevende verdidebatter dukker opp, eller når utfordringer i det flerkulturelle Norge skal diskuteres.

Vårt hovedspor i inkluderingsdebatten er kampen for utjevning av makt og sosiale forskjeller, men vi må også diskutere spørsmål om religion og kultur. Ingen skal være i tvil om at SV er de beste allierte til de som ønsker mer likestilling og frigjøring både i majoritets- og minoritetsmiljøene, selv om dette kan føre til krevende diskusjoner for partiet. SVs utfordring er å finne balansegangen mellom kritikk og aktiv dialog. Det gode med den debatten som går i partiet nå er at vi diskuterer disse tingene åpent og ulike syn i partiet får komme frem før vi drar en endelig konklusjon.

Jeg mener at inkluderingspolitikken kan bli en vinnersak for SV dersom vi klarer å meisle ut en tydelig profil på hvilke fellesverdier vi vil basere samfunnet på, samtidig som vi er kompromissløse i kampen mot rasisme og utjevning av forskjeller. I forslaget til uttalelse er det en rekke gode forslag for hvordan SV kan gjøre Oslo til en integreringssuksess der alle skal ha like muligheter og ingen barn skal begynne på skolen uten å kunne norsk. I motsetning til høyresiden tar vi også utviklingen med segregering og økende klasseskiller på alvor og vil ha klare tiltak for å bekjempe den utviklingen. I uttalelsen er også gode tanker om hvordan vi kan fremstå med en tydeligere verdiprofil ved å sørge for at vi tar med oss videre erfaringene fra verdikampene med konservative kristne miljøer.

Jeg håper at så mange som mulig kommer på årsmøtet for å delta i den debatten i en god og kameratslig tone som viser at SV er det partiet som har den nødvendige takhøyden for å ta den store inkluderingsdebatten. SV skal være det partiet som konsekvent arbeider for utjevning, likestilling og frigjøring: For etniske minoriteter, for kvinner, for lesbiske og homofile og for dem som opplever tvang i et lukket religiøst miljø.

De siste ukene har debatten rast om karikaturer, ekstrem islam og burka. Jeg mener at SVs rolle skal være å føre to debatter på en gang.

På den ene side skal vi sloss knallhardt for at folk med minoritetsbakrunn skal ha like muligheter som andre her i landet og bekjempe utviklingen av klasseforskjeller som følger hudfargen slik vi ser i flere bydeler i Oslo idag. I min bydel Gamle Oslo vokser om lag 40% av barna opp i fattige familier og 9 av 10 av dem har minoritetsbakgrunn. I Oslo styrer FrP og har alt ansvar og ingen løsninger.

Men samtidig som vi sloss for utjevning og mot diskriminering må vi ta ta tilbake eierskapet og være knallharde på hvilke verdier vi vil basere det norske samfunnet på: Demokrati, likestilling og ytringsfrihet. For å få til det må vi ta debatter og konkludere i alle de sakene vi ikke har et avklart standpunkt. Hva mener vi om utviklingen av skoler og barnehager med over 90 % med minoritetsbakgrunn? Jeg synes det er trøblete for ungenes norskopplæring og mener vi må vurdere alle tiltak som kan bidra til god blanding i barnehage og skole. Synes vi at en sikh skal kunne bære turban som dommer? Jeg mener ja – en 50-åring fra Groruddalen med turban er ikke mindre nøytral enn en 50 år gammel hvit mann fra Bærum. Skal vi tåle ytringer som Salman Rushdies Sataniske vers, selv om religiøse føler seg krenket? Jeg mener klokkeklart ja. Ytringsfrihet er det viktigste bolverket om demokratiet. Folk må tåle ytringer som er kritiske mot religion og religiøse figurer, enten de heter Jesus eller Muhammed. Religion er maktsystemer og vi skal være akkurat like klare i fht konservativ Islam som vi alltid har vært mot konservativ Kristendom. De siste uken har vist at på den måten røker vi ut ekstreme islamister som forrige fredags demonstrasjonstaler Mohammad, som mener at demokrati ikke er forenelig med Islam og mener det er riktig å steine homofile til døde. De aller fleste muslimer i Norge tar avstand fra uttalelsene og dermed har offentlig debatt brakt muslimer, kristne og oss andre nærmere hverandre.

Jeg har ledet en gruppe i Oslo SV der vi har diskutert prinsipper for inkluderingspolitikken i Norge. Fylkesstyret har innstillt uttalelsesforslaget til årsmøtet 5-6 mars. Der kommer for å debattere: Dansk SFs leder Villy Søvndal, SVs nestleder Audun Lysbakken, Etnisk likestillingsutvalgs leder Gulay Kutal og jeg – og mange, mange andre.

Delta i debatten, gjør deg opp en mening og bli med å avgjøre hva som skal være Oslo SVs og SVs inkluderingspolitikk i årene som kommer. Vi skal ha takhøyde til det meste, så lenge vi holder en kameratslig tone. Her er oppslaget om uttalelsen i Klassekampen.

Hva synes dere?

Fredag vant Rederne rettssaken mot fellesskapet med knappest mulig margin i Høyesterett. Av de 11 dommerne som stemte i rettssaken (etter at 5 hadde meldt seg inhabile, to var i permisjon og en fratrådte for å få ulikt antall i retten), mente 5 at vi som utgjorde stortingsflertallet var i vår fulle rett når vi laget overgangslov som krevde inn skattepengene rederne skyldte. 6 dommere mente imidlertid at vi hadde lagt til grunn feil rettsnorm når vi laget overgangsregelen og ikke hadde gjennomført en grundig nok vurdering. Vi hadde grundig drøftet, både i Regjeringens forskjellige juskompetente organer, med eksterne juseksperter og i Stortinget at skatteinnkrevingen ikke var “sterkt urimelig og urettferdig”. Det gav 5 av dommerne oss medhold i at overgangsordningen ikke var. De 6 som utgjorde flertallet mente imidlertid at vi skulle vurdert om det forelå “sterke samfunnsmessige konsekvenser”. Det mente de at det ikke gjorde og at vi heller ikke hadde foretatt en grundig nok vurdering.

Jeg mener det var riktig å lage overgangsordningen og kreve inn den skattegjelden rederne uomvistelig har til fellesskapet. Høyesterett var ikke enig. Nå vurderer vi handlingsalternativene våre for å sørge for at fellesskapets interesser ivaretas på en best mulig måte. 

Her er Høyesterett og her er hele dommen.

I dag får det bergenske teknologiselskapet SWAY penger fra Staten til å bygge verdens største vindturbin på 10 MW – det er dobbelt så stor som de største som finnes i dag! Den skal bygges i Øygarden og kommer til å bli fire ganger så høyt som rådhuset i Bergen, eller nesten dobbelt så høyt som Oslo Plaza, med en rotordiameter på 147meter.

Prosjektet revolusjonerer vindmølleteknologien og kan bety like mye for utviklingen av miljøvennlig energi som Henry Ford betydde for bilindustrien. Bergensområdet blir med dette enda viktigere som kjerneormråde for utvikling av miljøvennlig energi.

Jeg har hatt stor tro på og vært en stor fan av prosjektet deres og fulgt det tett i mer enn to og et halvt år. I den perioden har vi satt av mer til fornybar energi enn noen gang tidligere, fått på plass rammeverk for offshore vind-energi og satset særlig på høyere støtte til offshore vindprosjekter.

All ære og gratulerer til Eystein Borgen og hele gjengen på SWAY og  ros til Regjeringen og ministeren som har vært med på å satse.

Folkedebatt på Grønland!

Originally uploaded by Heikki Holmås

Smekk fullt når moralpolitiet på Grønland ble diskutert på IKM i Tøyenbekken. Moralpolitiet hevet ikke stemmen, så og si.

Jeg og Randi Røvik, vår bydelsrepresentant i Gamle Oslo, har tatt initiativ til at bydelsutvalget i Gamle Oslo bør invitere foreninger, næringsdrivende, moskeer og andre med på en kampanje for å få slutt på moralpoliti-tendensene som Aftenpostens Hilde Lundgaard har slått opp den siste uken i en serie artikler i Aftenposten: Moralkontroll i Oslos gater, -Imamer bør ta det opp i Moskeen,  -Sosial kontroll er uakseptabelt, -Mange har sett en annen vei og tenkt at dette går over, Moralproblemet splitter, Drapstrues av ”moralpolitiet” og i dag var det oppslag med vårt initiativ.

Det viktige i denne saken er å si klart ifra om at dette ikke er noe minoritetene selv må ordne opp i, fordi alle de minoritetskvinnene og mennene som opplever trakasseringen på samme måte som homofile og andre som trakasseres, er våre kvinner og menn, ikke de andres. Det handler om at i min bydel så skal alle gutter og jenter  få vokse opp med den samme friheten til å velge hvordan de vil oppføre seg og kle seg, uten å måtte tåle trakassering. De er moralpolitiet som må begynne å oppføre seg som folk – ellers kan de bare pelle seg vekk.

Hva tror dere ville hjelpe for å få til bukt med moralpolitiet?

Erlend Danielsen fra Forsvaret på Rena og to ganger afghanisansoldat i de norske ISAF-styrkene viste lysbilder og fortalte om sine erfaringer fra innsatsen i Afghanistan på denne andre Oslo SV-cafeen.Vi arrangerer Oslo-café etter standen vi har på Egertorget annenhver lørdag (En takk til Bjerke SV for innsatsen i kulden!).

Han mente det er alt for lite kunnskap i debatten om utviklingen i Afghanistan og fortalte om hvordan han selv og medsoldatenes hverdag i Afghanistan er, hvor meningsfullt de finner arbeidet sitt, om det uklare fiendebildet og om enorme kulturforskjeller.

Han utfordret SVs syn på Afganistaninnsatsen, ga oss innblikk i sine førstehåndserfaringer og skapte en livlig debatt.

Neste lørdagscafé blir om to uker – antakelig  vil den handle om debatten om hodeplagg i politi og domstoler og om syn på hva som er nøytralt i et flerkulturelt samfunn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gått ut og sagt at justisdepartementet bryter likestillings og diskrimineringsloven når de ikke åpner for Hijab i Politiet. Justisdepartementet er uenig. Ombudet har også uttalt seg i forbindelse med at domstolsadministrasjoen har et liknende forslag ute på høring.

SVs arbeidsprogram sier:

“En forutsetning for vellykket inkludering i et flerkulturelt samfunn er gjensidig tillit og respekt. Det må derfor være rom for forskjell i levemåter, religioner og kultur. Ulike klesdrakter og kleskoder kan være viktige uttrykk for kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV er mot å forby klesdrakter eller kleskoder som uttrykker kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn dersom det innføres begrensninger i retten til å bære slike.”(Du finner det her)

Dermed får vi en ny runde med saken om hvorvidt kvinner skal kunne bære hijab og menn skal kunne bære turban eller kippa i politi, tollvesen, domstol og forsvar. I Oslo SV tar vi debatten på årsmøtet vårt den 5. og 6. mars.

Jeg og Bård Vegar Solhjell er ute i Aftenposten og argumenterer for at redaksjoner ikke må bedrive selvsensur og la være å trykke karikaturtegningene av Muhammed, når det er journalistiske grunner for å trykke dem.

I SV har vi forskjellige syn på denne saken og det viser at vi har behov for en skikkelig debatt om ytringsfrihetens kår i hele sin bredde. Les hva Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken og  Akhtar Chaudhry mener om saken.

Jeg mener ytringsfriheten i vår tid er under press. Både fra religiøse som krever at ting blir forbudt, eller bare mener at ting ikke burde vært ytret. Her er eksemplene mange, fra rettssaken mot Arnulf Øverlands “Kristendommen den tiende landeplage”, via forbudet mot Monte Pythons “Life of Brian” som seinere ble opphevet mot at det ble lagt inn en kommentar foran i filmen som understreker at filmen ikke handler om Jesu liv, via bokbrenningen og kravet om forbud mot Salman Rushdies “Sataniske vers” til Jyllandspostens karrikaturtegninger av Muhammed.

Når vi først svekker statusen til ytringsfriheten ved å si at visse ting ikke burde vært trykket, svekker vi eter min mening legitimiteten til den som ytrer. Når politikere og andre mente at ”Sataniske vers” ikke burde vært utgitt og at forlag burde vurdere å droppe å utgi den, svekkes ytringsfrihetens stilling. I Norge gikk flere tusen i tog mot utgivelsen av “Sataniske vers” og jeg kan ikke huske at liberale SVere sto i spissen i forsvaret av en kunstners rett til å kritisere religionen, selv om jeg kan huske feil. Det burde vi. Andre og, men særlig vi, som har hatt den rollen i forhold til kritikken av kristendommens stilling i Norge. Begynner vi først å akseptere at ytringsfriheten ikke bør brukes, man at det bør utøves selvsensur er vi på en “slippery slope” og ytringsfriheten relativiseres.  I ly av den såkalte krigen mot terror har det blitt lagt bånd på folks rett til å ytre seg og land som USA og Storbrittania slår i større grad ned på ytringer som er antipatriotiske og nærmer seg dermed Tyrkia, som har brukt lovebestemmelsen mot antityrkiske ytringer som grunnlag for å fengsle kurdere som har jobbet for legetime kurdiske rettigheter.

Det er derfor jeg mener det er så viktig å slå fast at krenkende ytringer må tolereres. Det er dessuten helt nødvendig i forhold til både reigioner og politiske ideologier som er maktsystemer. Jeg mener i tillegg at det i et flerkulturelt samfunn der vi er for at mangfold skal aksepteres, selv om det utfordrer også må akseptere og tolerere ytringer som kan virke krenkende.

Et annet perspektiv som er viktig, er de faktum at de færreste virkelig føler seg krenket, selv om noen benytter muligheten til å hevde seg krenket på vegne av mange, for på den måten å skaffe seg politisk makt. De er for eksempel ingen tvil om at Ayatolla Khomeinis Fatwa mot Salman Rushdie var en måte å tilrane seg initiativet på i den tusenårgamle kampen mellom Iran og Saudi-Arabia om hvem som taler på vegne av allverdens muslimer.

Jeg synes en av dem som har skrevet bra om dette er Kenan Malik i sin bok “Fra Fatwa til Jihad” Han har også skrevet en kort kommentar om temaet i Bergens Tidende.

Helt til slutt handler dette om hvor vi skal være om ti år og hvem jeg har lyst til å være på lag med. Jeg vil heller være på lag med liberale muslimer og kristne enn de reaksjonære. Her er video fra LIMs markering for ytringsfrihet og mot ekstremisme og deres facebookgruppe.

Årets første skitur fra Skullerud til Ellingsrud. Ble blid!