Miljø

Villaksens velsignelse

February 9, 2016

På Villakskonferansen i Alta, 9. februar holdt jeg denne lille appellen.

Kongen, sametingspresidenten og alle dere andre.

Lukk øynene og tenk deg om:

Har du noen gang følt naturens velsignelse?

Har du løpt barføtt i furuskogen og kjent hvordan barnåldekket gir deg den lille ekstra spretten. Har du gått i badstu og badet i kalde nordnorske fjorder med bare midnattsolen mellom deg og nordpolen.

Har du stått ved et vann eller i en elv og ventet tålmodig, tålmodig på at fisken skal bite på.

Da har du følt naturens velsignelse.

Men naturen er truet.

Min oldefar vokste opp i et hjem der der foreldrene drev hotell for Lakselorder som fisket i Vosso, før han dro for å bli vannkraftutbygger. Min bestefar ble selv aktiv laksefisker i samme elven til det ble lite laks.

Siden han fisket sin siste laks er villaksbestanden mer enn halvert.

Laksen er Norges Panda sa Dag O Hessen tidligere i dag – Men da må jo alarmen gå når Norges panda er truet!

I dag har vi fått dokumentert hvordan oppdrettsnæringens lakselus gjør betydelige innhogg i villaksbestanden, vi har fått dokumentert hvordan rømming utvanner villaksens arveegenskaper.

Da skulle du tro at alle var enige om:

Krav om merking av all oppdrettslaks, både fettfinne og produksjonssted, sånn at det blir lett å skille ute rømt oppdrettslaks og myndighetene umiddelbart kan plassere ansvaret og bøtelegge mijøkriminaliteten.

Det SV-forslaget var det bare Miljøpartiet som støttet (ikke Venstre, ikke Høyre).

Det samme gjaldt forslag om å pålegge næringen å øke forskningsinnsatsen for å forske frem en bærekraftig næring og økt forskning på hvilke konsekvenser oppdretten og kloakken fra oppdretten har for kysten og kystmiljøet.

SV ville straffe konsesjonshaverne hardere for dårlig dyrevelferd og rømming.

Det er jo akkurat når oppdrettsnæringen slår alle salgsrekorder at det burde være mulig å få på plass de viktigste grepene for å sikre at oppdrettsnæringen ikke tar livet av andre deler av naturen. Hvis ikke i dag – når da?

Jeg synes oppdrettsnæringen har sluppet for billig.

Fiskeriminister Per Sandberg har i Stortinget vært med på å sikre næringen økte konsesjoner selv om lakselusen tar livet av inntil 10% av laksen. Og lakseslusen fra anlegg tillattes å ta livet av 29,9% av villaksen før det får konsekvensen for konsesjonshaverne.

SV ville sette grensen for kutt i konsesjoner på 10% i stedet for på 30%. De andre var enige med regjeringen.

Naturen ødelegges ikke ved ett slag – den ødelegges bit for bit.

 

Jeg var på sommerferie i Lofoten da jeg var liten:

Siden den gangen er lomvibestanden ned 98%.

Fuglefjell som tidligere var full av krykkje – står nesten tomme.

Og Villaksen er ned. Da hjelper det ikke akkurat at Regjeringen tillater å dumpe kobberholdig gruveavfall ved inngangsdøren til våre laksefjorder – i Repparfjorden i nabokommunen.

Da hjelper det ikke akkurat å dumpe gruveavfall og drepe fjordbunnen i minst 50 år i Førdefjorden der ungdommene i Natur og Ungdom tar imot bøter for flere hundre tusen kroner. Siden vi er så mange her i dag vil jeg oppfordre alle til å gi en skjerv til Natur og ungdom sin innsats for å ta vare på naturen, og laksefjordene. Jeg er sikker på at de ville satt pris på en hilsen fra Kongen også;)

Naturen ødelegges bit for bit.

Sånn kan det ikke fortsette – Det er derfor vi er her i dag og derfor vi her er viktige.

Hvis jeg får det som jeg vil, skal jeg ta min datter med for å bade i midnattssol i kalde fjorder, hvis de ikke er full av gruveavfall  – og ta henne med på laksefiske der min bestefare fisket, hvis ikke laksen er vekk: Man da trenger vi at alle de som sitter i Kongen sitt råd ikke bare lytter, men faktisk handler etter det folk her i salen sier, sånn at vi alle om 10 – 50 – 100 år kan stå i en elv – og oppleve naturens velsignelse.

Barn, unge og kunnskap, Kommunene, Livet, Oslo

Minnestund for Berge Furre

January 15, 2016

Her er den lille talen jeg holdt i minnestunden etter Berge Furres begravelse. Prestens tale var så knakende god at jeg ble glad og inspirert av Berge Furres fantastiske historier.

Jeg vil vise hva ruralsosialisten og oslogutten Berge Furre fikk til for norske kommuner gjennom å fortelle om befolkningsstatistikken for Finnøy kmmune som Berge kom fra.
Dvs han ble født i Sjenarøy som fikk kommunestatus i 1868 , men den ble del av Finnøy kommune ved kommunnesammenslåingen i 1965.

Jeg ble kjent med statistikken dengang jeg var leder av kommunalkommiteen og besøkte alle de 430 kommunene vi da hadde også Finnøy!
Befolkningen stupte på Finnøy etter kmmunesammenslåingen fra ca. 2800 og nådde 2450 i 1975, men da slo Berge til på Stortinget!
Jamstillingsvedtaket eller opptrappingsvedtaket som Berge sto bak, og som innebar en opptrapping av bøndenes inntekt til industriarbeidernivå, ble fattet av stortinget 1. Desember 1975.
Umiddelbart etter begynte befolkningen å stige! Skal vi tro befolkningsstatistikken utløste klubbingen av vedtaket i stortinget at alle fertile umiddelbart gikk for å lage unger. Politiske vedtak skaper trygghet og fremtidstro. Trygghet og fremtidstro skaper unger.
Befolkningen steg raskr opp igjen til 2900 og holdt seg der.
Vet dere når det begynte å gå ned igjen? Etter 2001 de Erna Solberg tok over som kommunalminister, sørget for elendig kommuneøkonomi og 0 nyansettelser i kommunene. For enda viktigere for bosetning i distriktene enn landbrukspolitikken er faktisk kommunelkomomien.
Det fortsatte nedover fremover helt frem 2006 da Finnøy bestemte seg for å bygge tunell til Rennesøy. Ikke det året tunnellen ble bygget, men da den ble vedtatt. Politske vedtak skaper trygghet og fremtidstro. Trygghet og fremtidstro skaper unger.
For politiske vedtak er viktige. Det visste Berge. Ingenting skjer tilfeldig. Derfor verden trenger flere sosialister.
Og Derfor skal jeg avslutte med et lite dikt som kunne vært laget av Finnøyfolket:
Skal fleire bu på øy av fjell,
Treng du
Berge Furre eller tunell!
Distriktsnorge savner ruralsosialisten Berge Furre og vi i Oslo SV og.
Livet, Rettferdighet, Verden

Minnestund for Bilal Hammoud

December 21, 2015

12. november ble libaneseren, nordmannen og naboen min Bilal Hammoud drept.

Jeg bor 550 meter fra San Remo der Bilal brukte mesteparten av sin våkne tid i livet.

Hva er et liv? For meg er det beste med et liv hva man kan være for andre.

Jeg kjente ikke Bilal – men ut fra alt jeg har sett og hørt om det som er sagt om ham etter han ble drept – ser jeg at han betydde mer for andre enn hva han kanskje selv forestilte seg.  Betydde mer for naboer, for  familie, for kunder, for venner.

Bilal Hammoud ble drept i terrorangrep.

Det er lett å tro at terror er meningsløs – det er den sjelden. Terroren denne gangen – var IS sitt angrep på Hizbollah og deres alliertes områder i Beirut – fordi Hizbollah kjemper mot IS i Syria. Evig gjengjeldelse er en del av krigens logikk.

Det som føles meningsløst er at mennesker man er glad i blir drept av bomber.

Det som føles urettferdig er at mennesker blir ofre i en krig de ikke selv har et ansvar for. @

Dette er en del av krigens ondskap.

Derfor er drapet på Bilal Hammoud også påminnelse om at vi alle kan bli utsatt for terror, og betydningen av vi som mennesker står opp for fred og mot urett alle steder der den skjer. Vi er alle mennesker – vi er alle like mye verdt.

Jeg fikk selv min stefar, Tore drept for 3 år siden i terrorangrep, på In Amenas i Algerie. Det var forferdelig fra terroren startet til beskjeden om at han var drept kom. Deretter var det bare trist. Jeg gråter lettere i dag. Jeg kjenner oftere savn.

Det som gjorde sorgen lettere for oss i familie var fortellingene fra alle menneskene han betydde noe for. Alle som fortalte historer, beskrev smilet, alle som delte sorgen og viste oss at han vi var så glad i og stolte av var så uendelig mye mer, for så mange flere enn det vi kunne vite. Vi kunne dele våre minner – og få del i andres minner. Vi kunne dele sorgen og da ble den litt lettere å bære – sammen.

For det er inderlig lett å la seg overmanne av hat, mot alle som kunne gjort noe, som burde gjort noe for å hindre drapet og alle som sto bak. Det er så lett å la seg spise opp av hat slik at det ikke blir plass til alle de vakre minnene om tiden vi er så takknemlige for at vi fikk sammen. Minnene som gjør at vi kan bæres videre i livet av det gode.

Derfor er det fint å samles i dag og lytte til hverandre. Og dere som sørger, kan gi andre del i sorgen og dele med de som ikke er her, så Bilals barn som vokser opp får vite hvem faren var for andre og gjøre det til sin historie om sin far.

Hvem er nordmenn har Bilals bror spurt? Sannheten er at ulike mennesker og ulike politikere vil gi deg ulike svar: Mitt svar er: Alle som har norsk pass eller alle som føler seg som nordmenn er nordmenn som nordmenn flest. Min far, Stig Holmås, har krevet det dikt om hvordan vi skaper et godt samfunn – det heter Folk flest

Folk flest

Folk flest

er bra folk.

De smiler og hilser og oppfører seg

stort sett fint mot hverandre.

Dette

er et godt utganspunkt.

Bilal var en av oss – en av folk flest – som smiler og hilser oppfører seg stort sett fint mot hverandre.

Nå er vi et fattigere land fordi vi har mistet en av dem som smilte og hilste.

Jeg lyser fred over Libaneseren, nordmannen og naboen Bilal Hammouds minne.

Energi, Innlegg, Miljø, Næring, Verden

På tide med oljekutt

December 21, 2015
StatfjordA(Jarvin1982)

Jeg hadde dette innlegget på trykk i Klassekampen 19. desember 2015.

Bjørgulv Braanen argumenterer i sin leder i Klassekampen 17. desember mot å kutte i den norske oljeproduksjonen. Det er et argument for klimaendringer.

I følge FNs klimapanel inneholder de påviste reservene av fossil energi i verden fem til ni ganger så mye CO2 som det vi kan tillate å slippe ut om vi skal hindre mer enn to grader oppvarming. Nå har verdens ledere skjerpet ambisjonene. Vi skal hindre mer enn 1,5 graders oppvarming.

Spørsmålet er hvilke fossile ressurser som skal bli liggende for å nå klimamålene. I hvert fall ikke de norske, mener Braanen.

Argumentet er at det er forbruket, ikke produksjonen, av fossil energi som må kuttes.

Men om vi lar oljepumpene gå helt til verden ikke føler behov for fossil energi, så hindrer vi ikke de menneskeskapte klimaendringene. Braanen mener at om Norge kutter i sin fossile energiproduksjon, så vil andre land bare øke sin. Forskningsrapporter fra blant annet SSB betviler dette.  Og til syvende og sist er klimakampen også et spørsmål om fordeling.

Den rike delen av verden har bidratt med omtrent to tredeler av klimagassene som er sluppet ut i atmosfæren siden den industrielle revolusjonen. Tidligere tiders energibruk har dannet grunnlaget for veksten i rike land. Hvem skal få lov til å slippe ut CO2 i framtiden? Hvem skal få tjene enda mer penger på fossil energi? Er det rike land som Norge? Få fattige land vil mene det. Da blir det mindre igjen av karbonbudsjettet til dem. Og bryter vi karbonbudsjettet, så bryter vi klimamålene vi har satt oss.

Derfor må Norge så raskt som mulig styre mot null utslipp. Fortsatt leting etter olje og gass, betyr det motsatte. Det er riktig som Braanen sier at verden også i framtiden vil føle behov for olje og gass. Slik vil det være helt til vi bestemmer oss for et virkelig grønt skift. Teknologikompetansen vi har bygd opp i oljealderen må nå ta oss inn i nullutslippssamfunnet.

Beskjeden fra Paris er at alle land må gå hjem og gjøre det de kan for å kutte sine bidrag til klimautslipp. Norges største bidrag er oljeproduksjonen vår.

Foto: Jarle Vines (1982)

Innlegg, Rettferdighet, Verden

Heia Tunisia!

December 15, 2015
IMG_8620

Torsdag 10. desember fikk Dialogkvartetten fra Tunisia Nobels fredspris etter å ha blitt nominert av meg og Åsmund Aukrust, godt hjulpet av Ingrid Aune og Idunn Myklebust med å skrive anbefalingen.

Her er kronikken jeg og Åsmund skrev og fikk på trykk, her er oppslaget om å heie på Tunisia og her er appellen jeg holdt på fakkeltoget den 10. desember foran nordmenn og tunisisk-europeere. Fantastisk moro!

Heia Tunisia!

Hallo venner av fred og demokrati

Hallo venner av at folk skal få styre sin egen fremtid

Hallo venner av Tunisia

 

Aldri har jeg vært så ydmyk som da jeg fikk beskjeden om at Dialogkvartetten hadde vunnet fredsprisen

Aldri har jeg vært så stolt som da de mottok prisen i dag.

Aldri har jeg følt at en fredspris – har så mange bak seg som fortjener å få prisen.

 

Det vakreste ved Norge springer ut at den samme kjernen som det vakreste ved Tunisia.

 

Når folk spør meg om hva som er det vakreste med Norge – Ikke Bryggen i Bergen eller midnattsolen sett fra Lofotveggens nordside, det er ikke Hardangerfjorden eller utsikten fra Holmenkollen.

Det er at vi er et land som ennå har relativt små forskjeller.

Jeg vil lese et dikt av min far Stig Holmås om hvorfor:

Det heter:

Dikt til mine barn

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, –

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

 

Den sultne ser ikke det vakre.

Den trette orker ikke elske.

 

Jeg etterlater mine barn dette diktet

For at de skal lære å elske vindene, havet,

Den søte lukten av stor kjærlighet, –

og fagforeningene.

Uten dem hadde vi ingenting.

Det vakreste med Norge springer ut av at fagforeninger har kjempet for at arbeidsfolk skal ha sin rimelige andel av verdiene som skapes og at arbeidsgiverne har samarbeidet om det mot å få fred.

Sammen med det blomstrende organisasjonslivet som samler oss som folk og lar oss sette inn kreftene der vi selv føler vi kan bidra.

Det vakreste med Tunisia springer ut av det samme. I Jasminrevolusjonen. Samarbeidet mellom folk og folket sine organisasjoner. Fagbevegelse og arbeidsgivere, menneskerettighetsaktivister og advokater – som med folkelig støtte loste Tunisias politikere gjennom det vanskelige farvannet det er å få forankre en grunnlov i det folkelige dyp uten å havarere i forsøket.

Men de lyktes, som våre organisasjoner har lyktes i Norge

Samtidig har jeg en uro for fremtiden:

Når bombene faller er det vanskelig å huske de steder der det kan øynes håp.

I skyggen av kamerastativene som tar bilder av en verden som brenner er det vanskelig å få øye på folkene som kjemper hver eneste dag for å beholde og forbedre demokratiet der de bor.

For:

Hvis du skal bekjempe IS og brutale diktatorer i Midøsten skal du støtte Tunisia

Heller enn å bombe IS i Syria – burde verden bruke kreftene på å støtte jobbskaping og reformer for å fordype det Tunisiske demokrati.

Heller enn å bombe IS burde pengene brukes til å hjelpe Tunisia forebygge terrorangrep.

Heller enn å bombe – burde pengene investeres i fremtiden til det Tunisiske folk.

Hvis du skal bekjempe diktaturene i Midøsten – skal vi støtte det Tunisiske folket i å skape det fremste arabiske demokratiet. Ingenting er mer torn i øyet på kongene i Saudiarabia og Juntaen i Egypt enn et selvsikkert og stolt arabisk demokrati i Tunisia bare noen timer unna.

 

For ingenting er farligere for diktatorer enn kneblet og kuet befolkning  – med håp!

Innlegg

Selge

June 14, 2015

Min far, Stig Holmås, har skrevet et dikt som sto på trykk i Klassekampen 13. juni.

Jeg leser det opp 15. juni, på jernbanearbeidernes kraftmarkering mot konkurranseutsettingen av alle som jobber med jernbanen og mot parteringen av NSB.

SELGE

Dikt av Stig Holmås

 

Selge,

selge,

selge.

Selg togene.

Selg dem når de bukter seg over vidden

som lysende åmer i natten.

Selg rallarenes slit.

Selg svetten når de minte seg frem gjennom gneis og granitt.

Selg skytebasenes rop.

Selg røyken fra jernbaneanleggenes smier.

Selg eimen av glødende jern i essen.

Selg sangen fra skinnegangen.

Selge,

selge,

selge.

Selg fjellet.

Selg heiloens klaging over torvmyrer og heier.

Selg fossekallens lek i bekkebruset.

Selg fjellvåkens jamrende skrik langs jøkelens vegg.

Selg duftene fra røsslyng og geitrams.

Selge,

selge,

selge.

Selg skogene.

Selg lyset i bjerkestammene.

Selg viljen i de krokete furuene.

Selg mykheten i det brune barnålsteppet mellom gamle graner.

Selg det hvite i hvitveisen og det gule i smørblomsten.

Selg fuglesangen en vårmorgen når tåken letter.

Selg lavskrikens lydløshet når den seiler mellom stammene.

Selg vandrefalkens svimlende stup fra store høyder.

Selg rugdetrekket

og hubroens rop i natten.

Hoo-å.

Hoo-å.

Selg løvtrærnes brennende høstfarger.

Selg gaupesporene i snøen.

Selge,

selge,

selge.

Selg havet.

Selg sildestimenes sølvblink.

Selg skreiens vandringer mot gyteplassen.

Selg svartbakens hese skrik

og ternenes lette, fjærende flukt.

Selg sønnavinden.

Selg brenningenes brusende torden

og synet av skummende sjøsprøyt over blankskurte skjær.

Selg solnedgangene.

Selg stjernehimmelen.

Selg nordlyset i vinternatten.

Selg de fjerne fyrtårnenes lysstråler som sveiper gjennom mørket.

Selge,

selge,

selge.

Selg de gamles ro.

Selg bestefars pust i lenestolen.

Selg bestemors haltende gange.

Selg oldemors stillhet.

Selg hviledagen.

Selg freden som senker seg

når arbeidsuken er over.

Selg den på søndag.

Selge,

selge,

selge.

Selg sjelen vår.

Selg hele dritten.

 

Innlegg

Viktig å forstå – flere må sykle og gå

April 27, 2015

Dersom et skattefradrag kan få mange flere mennesker til å gå eller sykle til jobb, kunne det ført til en viktig forbedring av luften i Norges mange byer, bedre plass på bussene, færre biler i gatene og et sprekere Norge.

Selv i Norge, verdens beste land å bo i, har vi samfunnsproblemer. Ett alvorlig samfunnsproblem er giftig byluft. Byluften dreper omlag 1500 folk hvert eneste år og påfører ekstra helseplager til hundretusener av andre mennesker med andre sykdommer som astma, kronisk hoste, bronkitt, kols og hjerte- og karsykdommer.

Den forurensede luften påfører barn luftveislidelser. Derfor er det ikke rart at Oslo kommune ber barnehager holde barna inne i de verste tvinger dem til å være inne.

Det er større sjanse for å få kols som voksen, hvis du har astma som barn, enn om du røyker.

Tygg litt på den og se om du ikke er villig til å gjøre litt mer for å forbedre byluften.

Et annet alvorlig samfunnsproblem er at veldig mange av oss sitter mer og mer i ro og blir i dårligere og dårligere form. Helsedirektoratet mener at 30 minutters fysisk aktivitet om dagen halverer sjansen for hjerte- og karsykdommer. Utgifter  Hva hadde ikke samfunnet spart og hvor mange liv hadde ikke blitt bedre dersom flere hadde latt bilen stå og gått litt eller syklet til jobben i stedet.

Det finnes ikke ett enkeltforslag som kan sikre både trygg luft og god folkehelse, men vi må våge tenke nytt når problemene vi har er alvorlige. Jeg og SVs stortingsgruppe har derfor foreslått å utrede et skattefradrag på sykkel og gange, fordi jeg tror det kan være ett av flere bidrag for å gjøre noe med disse samfunnsproblemene.

Det er to ting som gjør at flere tør sykle:  1. Godt tilrettelagte trygge sykkelveier og 2. Nok syklister. At så få sykler gjør det rett og slett farligere for de som sykler. En gang i måneden sykler derfor folk fra initiativet “Critical mass” rundt i Oslo for å vise at når nok folk sykler, så blir bilene nødt for å ta hensyn. Alt som kan gjøres for å få folk opp på sykkelen og ut i gaten ett skritt i retning av å gjøre Oslo og andre byer om til sykkelbyer.

Det viktigste grepet for å få flere folk til å sykle, er gode trygge gang og sykkelveier.

Derfor er det et problem at samferdselsministeren har bestemt seg for å være motorveiminister til hverdags og sykkelveiminister bare når han skal pynte seg til fest. Folk fra regjeringspartiene fnyser av skattefradrag for å sykle til jobb, og sier at det viktigste er å bygge sykkelveier. De samme partiene legger fram statsbudsjetter som foreslår kutt i bevilgningene til de samme sykkelveiene “fordi det er så dyrt å bygge sykkelveier”. Det er derimot aldri for dyrt å bygge motorveier.

Sannheten er at med dagens fart i byggingen av sykkelveier, vil det ta mer enn 40 år å få bygget nok til å doble sykkelandelen, i følge Forbrukerrådet. Samtidig sier samferdselsbyråd i Oslo Guri Melby at det tar flere år å omregulere gateparkeringer til sykkelveier. Da er det verdt å stille spørsmålet om vi skal vente på perfekte sykkelveier, eller om vi skal gjøre flere ting for å få flere til å gå og sykle med en gang.

Jeg har foreslått et skattefradrag på 40 kr per km du går eller sykler til jobb opp til maksimum netto fradrag på 1850 kroner. Det blir om lag 165 km gange eller sykling i året. Det finnes forskjellige modeller og alternativer som bør utredes, for eksempel hvordan man skal premiere dem som går et stykke og deretter hopper på kollektivtransport. Målet er uansett klart: At flest mulig skal la bilen stå og flest mulig sykle og gå.

Jeg ser at noen har kalt et skattefradrag høl i hode. Tenk på følgende. I dag brukes skattssystemet for å støtte noen av de tingene vi synes folk bør gjøre mer av. Kjøper du aviser,  betaler du ikke moms. Ikke om du tar lappen heller. Har du stort nok hus til å leie ut en del, er det skattefritt, og du får fulle rentefradrag for lånet. Mesteparten av folks sin arbeidsgiverbetalte mobilregning er skattefri. Trikken og toget betaler ikke el-avgft for strømmen og vi betaler 8 prosent i stedet for 25 prosent moms på kollektivtrafikk. Jeg kunne fortsatt. Skattesystemet er et sammensurium av ulike ordninger som er kommet til når noen har ment at noe var viktig å støtte. SV har for eksempet landsmøtevedtak på at El-sykkel skal bli momsfri og at det skal være skattefritak for arbeidsgiverbetalt støtte til kollektivtransport.

Noen har ment at et skattefradrag for å gå og sykle til jobb er urettferdig overfor alle dem som ikke har muligheten fordi de har lang pendlevei, kronglete levering av barn eller har helseutfordringer. Men sannheten er at dersom flere går og sykler så nyter vi alle godt av det, også dem som fremdeles må være bilister. For hvert menneske som lar bilen stå, blir byluften bedre, det blir mindre køer og bedre plass på veiene, samfunnets helseutgifter og sykepengeutgifter blir lavere og utgiftene til stadig større motorveier overflødige.

Så når noen mener at forslaget til skattefradrag for gange er og sykkel til jobb er dyrt, så vil jeg minne om at det er mye dyrere å bygge stadig flere motorveier og behandle stadig flere mennesker for helseplager på grunn av giftig byluft og manglende fysisk aktivitet. Tre av statens egne fagetater, Statens Vegvesen, Helsedirektoratet og Miljødirektoratet har slått fast at en gjennomsnittlig jobbsykkeltur gir en samfunnsgevinst på 100 kroner. De fleste økonomer vil mene at et godt skattesystem bør prøve å ta opp i seg slike store samfunnsgevinster.
Til slutt innvender andre at systemet blir vanskelig å kontrollere, eller motsatt, at man må overvåkes for å kunne dokumentere at man faktisk sykler.

Dersom en skattefradrags- ordning ikke lar seg gjennomføres av personvernhensyn, så er jeg den første til å mene at den ikke skal gjennomføres.

Men med tanke på de store utfordringer vi som samfunn står overfor, syns jeg det er merkelig at folk konkluderer på forhånd. Det er nettopp slike aspekter en utredning av et skattefradrag kan belyse. I mellomtiden kan du lese Erik Newth sin interessante blogg som også inneholder konkrete forslag til hvordan man kunne registrere sitt skattefradrag.

Innlegg

Alle fortjener et godt smil

March 15, 2015

Hva gjør du hvis bankkontoen er tom og du mangler en fortann?

Her er innlegget jeg har på trykk i Bergens Tidende i dag om behovet for gratis tannhelse.

Sist valgkamp møtte jeg en gammel bekjent på en debatt jeg var invitert til å delta på. Han er alltid blid og sterkt politisk engasjert, og han dukker opp hver eneste valgkamp når jeg står i valgboden. Det var først da han lo at jeg la merke til alle tennene han nå manglet i munnen.

Hvorfor godtar vi at folk som har vondt i tennene, eller mangler tenner, nektes nødvendig helsebehandling bare fordi de ikke har råd? Er det bare fordi det alltid har vært sånn?

Alle fortjener et godt smil. Det skjærer meg i hjertet når jeg oppdager at folk mangler tenner. Først når du står der og ikke har råd til å fikse tenne dine kan du virkelig ta inn over deg hvor ille det er med det største hullet i velferdsstaten. Tenk tilbake på forrige gang du var på jobbintervju. Du vet at det er viktig å gjøre et godt førsteinntrykk. I en slik situasjon er det mildt sagt utfordrende å mangle en fortann.

65 prosent av dem som gikk til tannlegen i 2013 hadde heldigvis tannlegeutgifter under 2000 kroner, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. For 5,5 prosent kostet tannlegebesøket derimot mer enn 10.000 kroner. En slik regning merkes, særlig hvis du ikke har god råd.

De fleste av oss har hørt historier om høye tannlegeregninger. Forfatteren Cesilie Holck trynte på dansegulvet, knakk fortennene og måtte ut med rundt 60.000 kroner. Heldigvis fikk hun hjelp av forfatterkollegaer. En kompis i utelivs- og musikkbransjen hadde kreative venner som gikk sammen om støttekonsert for å finansiere ny tann under overskriften: Raymond Aid. Et halvt år seinere kom invitasjonen til visning av gulltannen på Logen bar. Den skinner fint den dag i dag.

Det er gratis å gå til tannlegen frem til du fyller 18 år, og deretter betaler man kun 25 prosent av fullpris frem til man fyller 20 år. Deretter må man selv betale hele regningen, og i denne overgangen dropper mange unge å gå til tannlegen nettopp i sine unge voksne år. Det kan bli dyrt på sikt.

Når statistikken forteller oss at hver fjerde nordmann ikke har vært hos tannlegen det siste året, så er ikke det nødvendigvis godt nytt for tannhelsen.

Asbjørn Olsen jobbet til sjøs uten tannlege. Da han skulle rydde opp, med nye tenner og broer, kom det på 180 000 kroner, fortalte han BT.

Grunnlaget for god tannhelse legges i barndommen. 90 prosent av femåringene på beste vestkant i Oslo har null hull, mens tilsvarende tall for ungene i bydel Gamle Oslo er 60 prosent, ifølge Folkehelseinstituttet.

God tannhelse følger klassebakgrunnen til folk, og klasseforskjeller går i arv. Når vi vet at ungene fra de fattigste familiene har økt sannsynlighet for å få de høyeste tannlegeregningene som voksne, så er det ikke akseptabelt at velferdsstaten vender dem ryggen.

Det er på tide å gjøre tennene til en del av kroppen. Dersom du på fjelltur en skoddefylt dag på vei ned fra Ulriken faller og brekker både armen og tannen, så betaler fellesskapet for å fikse armbruddet, mens tannen må du betale 100 prosent selv. Det henger ikke på greip. Dette må det gjøres noe med. Jeg er ikke alene om å mene dette. Med meg har jeg i hvert fall 82.611 mennesker som slutter seg til kampanjen «Gratis tannhelse – tannhelsen inn i folketrygden» på Facebook. De er flere enn antallet medlemmer i noe norsk parti.

Flere vil hevde at dette høres ut som et dyrt forslag. Poenget er at vi allerede bruker massevis av penger på tannhelse. Hvert år betaler vi ca. 15,5 milliarder kroner for tannhelsetjenester, 12 milliarder som egenbetaling. Spørsmålet er ikke om tannlege er dyrt eller ikke, men hvordan vi skal organisere betalingen. Hvorfor ikke finansiere tannhelsetjenesten i fellesskap gjennom skatt, slik vi gjør med all annen helsehjelp?

Offentlig finansiert tannhelse vil sikre at alle får behandlingen de trenger, når de trenger den og uavhengig av om de har pengene på konto akkurat der og da. For det er ikke alltid så lett å planlegge når man trenger tannlegen. Kanskje setter den akutte tannpinen inn i det du står og skal kjøpe julegaver til ungene. Eller samtidig med at årsavgiften på bilen skal betales. Eller akkurat i det du har kjøpt deg ny leilighet.

Jeg kan komme på flere skatter jeg er villig til å øke for å finansiere gratis tannhelse: Økt toppskatt på de høyeste inntektene eller moms for bankene. Jeg tenker nordmenn flest er villige til å betale litt mer skatt for å slippe store uhåndterlige tannlegeregninger når det passer som dårligst. Prislappen? Drøyt ti milliarder kroner, ifølge regjeringen.

Noen vil alltid mene at dersom en velferdstjeneste blir gratis og mer tilgjengelig, vil det føre til overforbruk. Det kan det være noe i. For eksempel kan man lese at antallet som tar MR-undersøkelser varierer sterkt mellom by og land.

Flere vil kanskje gå til tannlegen om det blir billigere. Det er en bra utvikling for alle dem som ikke har råd i dag. Likevel sliter jeg med å se for meg et voldsomt overforbruk.

Folk kommer neppe til å stå i kø utenfor tannlegekontorene for å borre mer enn nødvendig, bare fordi det blir gratis.

Så hva gjør du om du mangler både fortann og de 40 000 kronene det fort koster å få en ny?

En kompis i utelivs- og musikkbransjen hadde kreative venner som gikk sammen om støttekonsert for å finansiere ny tann under overskriften: Raymond Aid. Et halvt år seinere kom invitasjonen til visning av gulltannen på Logen bar. Den skinner fint den dag i dag.

Jeg stemmer for «null hull i velferdsstaten» og for et samfunn der nødvendig helsehjelp ikke må baseres på støtte­konserter.

Alle fortjener et godt smil.

Barn, unge og kunnskap, Kommunene, Miljø, Oslo

Hold pusten!

February 1, 2015

Folk dør av giftig byluft fordi de som har makt prioriterer bil foran barn. Denne uken slo Bergens barn tilbake.

FØRSTE GANG MIN DATTER Ebba hostet tungt i vinter-Oslos sterkt forurensede luft, kom jeg til å tenke på den gangen for så lenge, lenge siden, da min far tok meg med for å vise meg giftlokket over Bergen.

Bergens beryktede giftlokk har vært der hele mitt liv. Da jeg var liten, var lokket over Bergen stort, gult og fryktinngytende. På kalde dager med sol og vindstille, lå lokket som en giftpøl over byen. Gulfargen kom av blyet.

Bly er giftig for folk, særlig for barn. Barn blir skadet for livet, får lavere intelligens og scorer dårlig på adferdstester. I dag er blyet vekk, men svevestøv, som er farligere enn vi før trodde, og giftgassen NO2 er der fortsatt. I Oslo dør det flere hjerte- og lungesyke etter dager med ekstra giftig byluft. Fordi for mange kjører bil. Hvor mange flere må rammes før vi setter foten ned?

SELV OM myndighetene visste at bly var giftig for folk, var det tillatt å blande det inn i bensinen dengang jeg var liten. Det var angivelig best for bilene. På 70-tallet kom forskningen fra Storbritannia som viste at folk hadde høye, helseskadelige blyverdier i blodet. I New York mener de i dag å kunne spore nedgang i kriminalitet til blyforbudet. Også Norske forskere ga klar beskjed.

Likevel var det ikke før i 1996 at det ble helt slutt på bly i bensinen her til lands – 25 år etter heleskaden var godt dokumentert. Hvorfor det tok så lang tid å fjerne det gule blyet fra giftlokket? Det er bare én mulig konklusjon: Bilen var viktigere enn barn.

GIFTLOKKET over Bergen er der den dag i dag og ødelegger fortsatt helsen til folk, som til barn med astma og voksne med kols. «Når jeg skulle gå til skolen i dag kjente jeg det veldig godt at det var mye forurensning», sa Jennifer dos Santos i 2010, og håpte folk tenkte på dem som slet. Det er like aktuelt i dag.

DEN ENESTE fattige trøsten for bergensere, er at vi som bor i Oslo har det verre. Oslo har sprengt alle giftgrenser og fått verre luftkvalitet fra 2008 og frem til i dag, uten tegn til bedring. Konsekvensene er som i Bergen, bare verre: Barn holdes inne i barnehager. Voksne med kols og astma gjør det samme, og folk dør.

Forskere har sammenlignet 50.000 dødsfall i Oslo gjennom ti år. Konklusjonen er at luftkvaliteten i Oslo til tider er så dårlig at flere med hjerte- og lungeplager dør kort tid, oftest 3-5 dager, etter dager med ekstra høy luftforurensning.

Også i Oslo er det biltrafikken som er hovedgrunnen til den giftige luften. Også i Oslo er viljen til å sette barn foran bil svak blant de som bestemmer, selv om viljen til å vedta fine mål om bedre byluft er stor. Den største planlagte investeringen i Oslo-området neste ti-årene er en ny 12-14-felts vei, fra Bærum og inn til Oslo, til minst 50 milliarder kroner.

TEGN I TIDEN gir imidlertid håp. Det er ikke ofte jeg jubler når Norge blir pålagt å følge EU-regelverk som vi har godtatt på grunn av EØS-avtalen, men i denne saken gjør jeg det. Jeg jubler for ESA, Efta-landenes overvåkningsorgan, som har stevnet Norge for retten for manglende vilje til å beskytte innbyggerne mot helseskadelig byluft.

Vi har visst lenge hva som skal til for å friskmelde bergensluften: færre biler. Derfor er det ingen grunn til at det nå skal ta like lang tid å fjerne giftlokket over Bergen som det tok å fjerne det gule blyet. Dessverre har vi gått i feil retning de siste tiårene.

Jeg vokste opp i Bergen på de store motorveiutbyggingenes tid. Ser du på antall passeringer gjennom bomringen så har den blitt 50 prosent høyere fra 1990 og frem til dagens drøyt 90.000 bompengepasseringer i døgnet. Er det rart det blir mer svevestøv og giftgasser? Med mer bybane har heldigvis trenden snudd, bare synd det tar så lang tid å finne ut hvor den skal gå.

DENNE UKEN har likevel vært spesiell for Bergen, da bystyret vedtok sin nye handlingsplan for bedre byluft. Med Kristelig Folkeparti ute av byråd, er det endelig flertall i bystyret for rushtidsavgift, og byrådet følger opp, om enn motvillig. Erfaring fra andre byer viser en nedgang i biltrafikken på 10-25 prosent avhengig av hvor høy avgiften er og hvor mye av bompengene som brukes til bedre kollektivtilbud.

Sammen med en rekke enstemmige vedtak, kan dette være første skritt på veien mot friskmeldingen av byluften. Jeg tror det må mer til: Færre parkeringsplasser i sentrum, mer bybane, miljøfartsgrenser, flere kollektivfelt og flere som kjører sammen istedet for i hver sin bil. Men vedtakene denne uken er utvilsomt et viktig skritt i riktig retning.

I Oslo kan det også se ut til at alvoret er i ferd med å gå opp for dem som bestemmer. Oslobyrådet vurderer mangedobling av bompengene for forurensende biler og lastebiler. På Stortinget fikk jeg gjennomslag for et forslag om å stille strenge miljøkrav til drosjer, krav om at all kollektivtrafikk innen 2025 som hovedregel skal være lav- og nullutslippsbusser, forbud mot oljefyring og plan for landstrøm til båter som ligger til kai. Neste uke kan det bli lov for kommuner å nekte de mest forurensende bilene adgang til deler av byene, og å utrede forbud mot nye dieselbiler. I flere tiårar bilen vært prioritert foran barn. Denne uken endte med 1-0 til byens barn. Jeg holder pusten for fortsettelsen.

MIN FAR tok meg opp på haugen foran der vi bodde i Skytterveien, på et utkikks-punkt på den gamle kongeveien mellom Trondheim og Bergen. Vi kunne se inn mot byen, inn mot lokket. Det var gult og giftig. «Sånn er det fordi de som bestemmer synes biler er viktigere enn barn,» sa min far. Jeg håper min datter Ebba kan feire neste jul i Bergen uten giftlokket. Det vil ikke bli savnet.

Innlegget sto på trykk i Bergens Tidende 1. februar 2015

Innlegg, Næring, Oslo, Rettferdighet

God jul og godt hvitt nyttår!

December 21, 2014
Vaskende svamp 360x163

Jeg har skrevet om svart arbeid i søndagsspalten i Bergens Tidende søndag 21. desember. Dette er en bearbeidet utgave:

Nyttårsforsettet til alle som ikke ønsker halvert lønn i fremtiden: Slutt å kjøpe svart arbeid!

Gulvleggeren min sa det på en treffende måte: “Vi kan godt legge billigere gulv for deg hvis du også er villig til å halvere lønnen din.” Han var steik forbannet over nordmenn som ikke vil betale det det koster å få håndtverkstjenester gjort skikklig, men i stedet velger svart arbeid til under halve prisen.

Vi nordmenn tror godt om oss selv, men i følge forskning utført for kortselskapet VISA, har Norge Vest-Europas nest-svarteste økonomi, kun slått av Belgia. Hver sjette norske krone er svart. Til sammen 420 milliarder svarte norske kroner, som tapper fellesskapet for inntekter til å drive skole, eldreomsorg, bybane- og veiutbygging. I tillegg utkonkurrerer bedrifter som driver helt eller delvis svart de bedriftene som driver seriøst og presser ned lønningene til alle ansatte. Særlig rammer det lønningene og forholdene til folk i byggebransjen, resturantbransjen og rengjøringsbransjen.

I følge Skatteetaten, byggenæringen og politiet er de som bedriver slik arbeidsmarkedskriminalitet ofte koplet opp mot mafia og annen organisert kriminalitet. Din betaling for svart arbeid i Norge kan ende opp hos narkoligaer og menneskesmuglere.

Problemet er at svart økonomi smitter. For å si det enkelt: Når den som selger kebabkjøttet driver svart, må den som kjøper kebabkjøttet drive deler av kebabsalget sitt til deg svart, så han kan betale svart for kebabkjøttet.

Slik virker svart arbeid som en kreftsvulst som sprer seg gjennom hele verdikjeden og på tvers av bransjer. Du bidrar.

Får du malt et hus for 42 000 kroner svart, stjeler du og håndtverkeren både arbeidsgiveravgift, overskuddsskatt, inntektsskatt og merverdiavgift fra fellesskapet. Penger som skulle gått til å sikre din egen velferd. Samtidig undergraver du muligheten for jentungen din til å få lærlingplass. Ingen svarte bedrifter tar inn lærlinger.

Derfor klarer jeg ikke synes synd på de som får lekkasje fra å bygge badet svart. Folk som kjøper svart arbeid burde betale helseutgiftene sine selv og få kutt i pensjonen.

Ikke overraskende er skattemoralen ujevnt fordelt blant folk i Norge. Kvinner, religiøse, de som er for små inntektsforskjeller og ikke minst de som har tillit til det offentlige er mest fordømmende mot svart arbeid. De vi skal passe opp for, er med andre ord mannlige ego-hedninger som slenger drit om offentlige løsninger. Det er min erfaring også.

I et boligselskap jeg bodde før kom en av de mannlige beboerne med forslag om at vi kunne bruke hans vaskehjelp til å ta trappevasken. -Ok for meg, sa jeg, så lenge hun jobber hvitt. Det gjorde hun selvsagt ikke.

Jeg fatter ikke at folk har samvittighet til det. Hvis en som vasker svart skader seg mens hun vasker, vil hun ikke ha rett på sykepenger eller uføretrygd. Blir hun gravid, har hun ikke rett på noe.

Da jeg og min kone skulle flytte sist, sjekket vi at flyttebyrået drev hvitt og kjøpte flyttevasken fra samme selskap. I siste liten måtte vi kansellere fordi de ville ha kontant betaling og ikke kunne oppvise dokumentasjon på at de betalte merverdiavgift, angivelig fordi de var nyoppstartet.

Det kan faktisk være litt jobb å betale hvitt, og noen ganger virker det som det mest behagelige alternativet å bare la være å bry seg, men det er faktisk viktig at du gjør jobben med å sjekke.

Historien om ordføreren i Oslo, Fabian Stang, kan stå som illustrasjon. Han hadde betalt håndverkeren sin 42 000 kr direkte på konto for maling av hytten, etter å ha fått beløp og kontonummer på sms. Ingen kontrakt. Ingen gyldig kvittering. Gjør man det, er man enten grenseløst naiv, eller så vet man utmerket godt hva man gjør. Da en avis fikk tak i historien, ringte han selvfølgelig Skatteetaten, påberopte seg grenseløs naivitet og betalte sin skatt.

NHH-forsker Andreas Cappelen har forsket på folk som unndrar skatt fra inntekt i utlandet. Det han finner ut er at å viljen til å betale skatt stiger betraktelig, hvis folk tror at skatteetaten er på sporet av dem og at risikoen for å bli tatt stiger. Den lille delen av befolkningen som er uærlige oppfører seg rett og slett ærligere hvis de føler risikoen for å bli tatt stiger. Akkurat det samme sier de næringsdrivende. Sjansen for å bli tatt er liten og når kundene etterspør billigere tjenester, blir svart arbeid svaret. “Du kan jo få det uten moms. Da blir det jo billigere.”

Jeg forstår at mange synes at det er forlokkende å velge den billigste løsningen, selv om den er svart. På den måten får du råd til å pusse opp litt mer enn du hadde fått til hvis du hadde betalt hvitt. Problemet er de store negative konsekvensene for alt vi mener er bra med Norge: Skikkelige lønns og arbeidsvilkår, små lønnsforskjeller, raus velferdsstat og lite kriminalitet.

Når vi vet det vi vet, finnes det ikke noen unnskyldning for å kjøpe svart.

Den samme erkjennelsen kommer stadig flere til. Da Opinion undersøkte om folk kjøper svart arbeid, hadde andelen som sier de “har vurdert å kjøpe svart arbeid siste to år” blitt halvert fra to av ti i 2009 til én av ti i 2014. Andelen som faktisk “hadde kjøpt svart siste to år”, hadde sunket tilsvarende. Heldigvis.

I år får 250 000 husstander i Norge hjelp til julevasken. Halvparten betaler svart, opplyser kampanjen “renvasket.no” og gir deg oppskriften på hvordan du kan få gjort jobben hvitt i stedet.

Alle dere som likevel kjøper svart, burde fått halvert lønnen neste år som straff. Det hadde vært til pass. God jul!

Innlegg, Rettferdighet, Verden

Barnearbeidsfri sone

December 10, 2014

Regjeringen har hyllet Nobelprisvinner Kailash Satyarthis arbeid. Nå må ord følge handling.

Offentlig sektor er den største og mest innflytelsesrike kunden i Norge med innkjøp av varer og tjenester for over 400 milliarder kroner årlig. Som en stor innkjøper følger det et betydelig ansvar for å sikre anstendige arbeidsforhold for arbeiderne som produserer varene som kjøpes inn. Norske sykehus importerer for eksempel kirurgiske instrumenter og tekstiler produsert i land der risikoen for barnearbeid er stor.

Tvangsarbeid. Fagforeningsknusing. I den globaliserte vareproduksjonen skjer omfattende brudd på grunnleggende rettigheter. Mye av det kirurgiske utstyret i verden blir produsert i Pakistan under svært dårlige arbeidsforhold. Og hvem syr klærne til soldatene i forsvaret og sykepleierne på norske sykehus?

Det gjenstår mye i kampen for anstendige arbeidsforhold for verdens tekstilarbeidere. I Bangladesh i fjor døde over 1100 tekstilarbeidere da bygningen de arbeidet i, kollapset. Jenter som overlevde kunne hjerteskjærende fortelle at fabrikkledelsen truet dem tilbake inn i en utrygg bygning.

En av dem var et barn, yngre enn den nasjonale minstealderen for å jobbe i fabrikk.

Nobelprisvinner Kailash Satyarthi mener barnearbeid og fattigdom er en ond sirkel og en fattigdomsfelle som undergraver framtiden for barn og unge. Satyarthi har vært en sentral aktivist for å få på plass konvensjonen om forbud mot og umiddelbare tiltak for å avskaffe de verste former for barnearbeid.

Kampen mot barnearbeid er en av vår tids viktigste globale utfordringer, uttalte statsminister Erna Solberg da Nobelprisen til Satyarthi ble kjent. Da må ord følge handling.

I dag er ikke offentlig sektor i Norge pålagt å hindre innkjøp av varer produsert gjennom de verste formene for barnearbeid. For fremtiden er det helt uakseptabelt. Det offentlige er en stor og profesjonell innkjøper Dersom statsminister Erna Solberg påla alle offentlige virksomheter å stille etiske krav ved store innkjøp, ville det vært et viktig norsk bidrag for å bekjempe barnearbeid og uverdige arbeidsvilkår i verden.

Juridiske utredninger har vist at det offentlige har mulighet til å stille etiske og sosiale krav i offentlige anskaffelser og ved tildeling av kontrakter, så sant de etiske kravene ikke er formulert på en diskriminerende måte.

Å stille krav til at de mest grunnleggende internasjonale konvensjoner om anstendig arbeidsliv skal overholdes, slik som forbudet mot barnearbeid og tvangsarbeid, burde det være mulig å samles om. Stadig flere oppdragsgivere vurderer å innlemme etikken allerede i kvalifikasjonskravene for å få lov til å delta i anbudskonkurranser.

En slik fremgangsmåte er mindre ressurskrevende og det blir enklere å diskvalifisere useriøse leverandører, enten det gjelder arbeidsforhold i sør eller svart arbeid her hjemme.

For få offentlige virksomheter vurderer etikken når de kjøper inn store partier med varer, men det fins hederlige unntak. Helse Sør-Øst utestengte nylig halvparten av tilbyderne fra en konkurranse om å levere kirurgiske instrumenter. Enkelte av tilbyderne klarte ikke å dokumentere sin vilje og system for etikk bakover i leverandørkjeden, og andre ble derfor valgt.

Helseforetaket utfører også kontroller av leverandører som får tildelt kontrakter. Slike stikkprøver er ingen garanti mot at barnearbeid og uverdige arbeidsforhold forekommer, men det øker presset på å levere varer produsert på en anstendig måte.

Tross engasjementet mot barnearbeid, er det grunn til å frykte at regjeringen vil gå stikk motsatt vei. Den største fienden til etikk- og miljøkrav er jaget etter forenkling. Det fins gode grunner til å forenkle anbudsprosesser, og flere måter å gjøre det på, men dersom forenkling betyr at etikken droppes, blir livet vanskeligere for vanlige folk som lager varene offentlig sektor trenger. Det kan vi ikke akseptere.

Folk i Norge er i ferd med å våkne og skjønne at arbeiderrettigheter i fattige land også er vårt ansvar. Tidligere i år dro tre norske ungdommer til Kambodsja for å jobbe på fabrikk.

Ved hjelp av Aftenposten TV fikk vi se dem gråte fordi de skjønte at arbeiderne, det er folk som oss. Uten våre rettigheter. En av ungdommene, Frida Ottesen, deltar på seminar på Stortinget i dag for å fortelle norske politikere at arbeidere i sør trenger vår solidaritet.

Dersom statsminister Erna Solberg møter fredsprisvinner Satyarthi med et løfte om å gjøre sin del av jobben mot barnearbeid og for anstendige arbeidsforhold, ville det vært den beste gaven nobelprisvinneren kunne fått. La oss gi ham den.

168 millioner barn står hver dag opp for å gjøre seg klare til å gå på jobben. Om lag 85 millioner av disse barna, altså mer enn halvparten, jobber under farlige forhold.

Tenk om det var ditt barn.

Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 16. oktober 2014.

Energi, Miljø, Verden

Kongen bedre enn Erna

October 8, 2014

Bilde: Åpningen av Stortinget 2. oktober 2014 av Sverre Chr. Jarild/Stortinget (Some Rights Reserved)

Her er innlegget jeg holdt i trontaledebatten der jeg kritiserte Erna Solberg for å droppe klimamålene Stortinget har vedtatt.

Torsdag i forrige uke sto kongen her i salen og sa at regjeringen vil «forsterke klimaforliket». I dag kunne vi høre Erna Solberg si at nei, vi må være edruelige, det blir vanskelig å nå klimamålene. Kan statsministeren forklare meg hvordan det går an både å forsterke klimaforliket og samtidig ikke nå klimamålene? Sier statsministeren at kongen tar feil? Sier statsministeren at kongen fører Stortinget bak lyset?

Vi må huske at den eneste grunnen til at Erna Solberg sitter i den stolen der, er at hun lovet Venstre og Kristelig Folkeparti å forsterke klimaforliket. Jeg beklager, men med respekt å melde er det ikke mye å se til at noe har skjedd for å gjøre akkurat det.

Det som er sikkert, er at når verdens ledere samles på klimatoppmøtet i Paris neste år, kommer det ikke en klimaavtale som pålegger oss klimaforpliktelser. Alle som har fulgt utviklingen, vet at vi i beste fall får en avtale der alle land forplikter seg til å delta på en klimadugnad der vi tydelig spiller inn hva det er vi har tenkt å bidra med fram til 2020 og 2030.

Så langt har vi en stolt statsminister som inviterer til klimadugnad, men som ikke stiller opp selv. I ett år har hun gjentatt frasen om at regjeringen skal forsterke klimaforliket, uten å fylle den med innhold. I et halvt år har hun og miljøvernministeren skrytt av at de har fått laget en liste hos Miljødirektoratet over hva som skal til for å nå Norges klimamål. Men i løpet av det halve året som har gått siden listen kom, har de ikke fremmet ett eneste av de foreslåtte forslagene for Stortinget – ikke ett.

Nå er det nok. Når ikke regjeringen har tenkt å bidra til Norges klimadugnad, må Stortinget lede an i å gjøre det. Derfor fremmer SV i dag forslag basert på Miljødirektoratets anbefalinger, som vil ta over halvparten av innsatsen av det som skal til for å nå Norges klimamål innen 2020. Målene Stortinget har bestemt, er kutt i utslippene i oljesektoren, at det offentlige stiller krav om nullutslipp fra alle busser, biler og andre ting som det offentlige kjøper, gjennomføring av elbilrevolusjonen fram til 2020, som vi allerede er svært godt i gang med, samarbeid med industrien om kutt og fjerning av all fyring med fossil olje – ikke bare litt av fyringen med fossil olje, som Erna Solberg lovet landsmøtet sitt. Hvis Erna Solberg mener det blir vanskelig å nå målet, har hun hastverk med å komme i gang med det som kan gjøre at vi når det målet.

Etter årets trontaledebatt er det bare å konkludere med at kongen var bedre enn statsministeren. Vi trenger en statsminister som kommer tilbake og sier: Klimamålene skal nås.