Folkedebatt på Grønland!

Originally uploaded by Heikki Holmås

Smekk fullt når moralpolitiet på Grønland ble diskutert på IKM i Tøyenbekken. Moralpolitiet hevet ikke stemmen, så og si.

Jeg og Randi Røvik, vår bydelsrepresentant i Gamle Oslo, har tatt initiativ til at bydelsutvalget i Gamle Oslo bør invitere foreninger, næringsdrivende, moskeer og andre med på en kampanje for å få slutt på moralpoliti-tendensene som Aftenpostens Hilde Lundgaard har slått opp den siste uken i en serie artikler i Aftenposten: Moralkontroll i Oslos gater, -Imamer bør ta det opp i Moskeen,  -Sosial kontroll er uakseptabelt, -Mange har sett en annen vei og tenkt at dette går over, Moralproblemet splitter, Drapstrues av ”moralpolitiet” og i dag var det oppslag med vårt initiativ.

Det viktige i denne saken er å si klart ifra om at dette ikke er noe minoritetene selv må ordne opp i, fordi alle de minoritetskvinnene og mennene som opplever trakasseringen på samme måte som homofile og andre som trakasseres, er våre kvinner og menn, ikke de andres. Det handler om at i min bydel så skal alle gutter og jenter  få vokse opp med den samme friheten til å velge hvordan de vil oppføre seg og kle seg, uten å måtte tåle trakassering. De er moralpolitiet som må begynne å oppføre seg som folk – ellers kan de bare pelle seg vekk.

Hva tror dere ville hjelpe for å få til bukt med moralpolitiet?

Erlend Danielsen fra Forsvaret på Rena og to ganger afghanisansoldat i de norske ISAF-styrkene viste lysbilder og fortalte om sine erfaringer fra innsatsen i Afghanistan på denne andre Oslo SV-cafeen.Vi arrangerer Oslo-café etter standen vi har på Egertorget annenhver lørdag (En takk til Bjerke SV for innsatsen i kulden!).

Han mente det er alt for lite kunnskap i debatten om utviklingen i Afghanistan og fortalte om hvordan han selv og medsoldatenes hverdag i Afghanistan er, hvor meningsfullt de finner arbeidet sitt, om det uklare fiendebildet og om enorme kulturforskjeller.

Han utfordret SVs syn på Afganistaninnsatsen, ga oss innblikk i sine førstehåndserfaringer og skapte en livlig debatt.

Neste lørdagscafé blir om to uker – antakelig  vil den handle om debatten om hodeplagg i politi og domstoler og om syn på hva som er nøytralt i et flerkulturelt samfunn.

Likestillings- og diskrimineringsombudet har gått ut og sagt at justisdepartementet bryter likestillings og diskrimineringsloven når de ikke åpner for Hijab i Politiet. Justisdepartementet er uenig. Ombudet har også uttalt seg i forbindelse med at domstolsadministrasjoen har et liknende forslag ute på høring.

SVs arbeidsprogram sier:

“En forutsetning for vellykket inkludering i et flerkulturelt samfunn er gjensidig tillit og respekt. Det må derfor være rom for forskjell i levemåter, religioner og kultur. Ulike klesdrakter og kleskoder kan være viktige uttrykk for kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV er mot å forby klesdrakter eller kleskoder som uttrykker kulturell, sosial eller religiøs tilhørighet. SV mener det skal ligge svært tungtveiende hensyn til grunn dersom det innføres begrensninger i retten til å bære slike.”(Du finner det her)

Dermed får vi en ny runde med saken om hvorvidt kvinner skal kunne bære hijab og menn skal kunne bære turban eller kippa i politi, tollvesen, domstol og forsvar. I Oslo SV tar vi debatten på årsmøtet vårt den 5. og 6. mars.

Jeg og Bård Vegar Solhjell er ute i Aftenposten og argumenterer for at redaksjoner ikke må bedrive selvsensur og la være å trykke karikaturtegningene av Muhammed, når det er journalistiske grunner for å trykke dem.

I SV har vi forskjellige syn på denne saken og det viser at vi har behov for en skikkelig debatt om ytringsfrihetens kår i hele sin bredde. Les hva Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken og  Akhtar Chaudhry mener om saken.

Jeg mener ytringsfriheten i vår tid er under press. Både fra religiøse som krever at ting blir forbudt, eller bare mener at ting ikke burde vært ytret. Her er eksemplene mange, fra rettssaken mot Arnulf Øverlands “Kristendommen den tiende landeplage”, via forbudet mot Monte Pythons “Life of Brian” som seinere ble opphevet mot at det ble lagt inn en kommentar foran i filmen som understreker at filmen ikke handler om Jesu liv, via bokbrenningen og kravet om forbud mot Salman Rushdies “Sataniske vers” til Jyllandspostens karrikaturtegninger av Muhammed.

Når vi først svekker statusen til ytringsfriheten ved å si at visse ting ikke burde vært trykket, svekker vi eter min mening legitimiteten til den som ytrer. Når politikere og andre mente at ”Sataniske vers” ikke burde vært utgitt og at forlag burde vurdere å droppe å utgi den, svekkes ytringsfrihetens stilling. I Norge gikk flere tusen i tog mot utgivelsen av “Sataniske vers” og jeg kan ikke huske at liberale SVere sto i spissen i forsvaret av en kunstners rett til å kritisere religionen, selv om jeg kan huske feil. Det burde vi. Andre og, men særlig vi, som har hatt den rollen i forhold til kritikken av kristendommens stilling i Norge. Begynner vi først å akseptere at ytringsfriheten ikke bør brukes, man at det bør utøves selvsensur er vi på en “slippery slope” og ytringsfriheten relativiseres.  I ly av den såkalte krigen mot terror har det blitt lagt bånd på folks rett til å ytre seg og land som USA og Storbrittania slår i større grad ned på ytringer som er antipatriotiske og nærmer seg dermed Tyrkia, som har brukt lovebestemmelsen mot antityrkiske ytringer som grunnlag for å fengsle kurdere som har jobbet for legetime kurdiske rettigheter.

Det er derfor jeg mener det er så viktig å slå fast at krenkende ytringer må tolereres. Det er dessuten helt nødvendig i forhold til både reigioner og politiske ideologier som er maktsystemer. Jeg mener i tillegg at det i et flerkulturelt samfunn der vi er for at mangfold skal aksepteres, selv om det utfordrer også må akseptere og tolerere ytringer som kan virke krenkende.

Et annet perspektiv som er viktig, er de faktum at de færreste virkelig føler seg krenket, selv om noen benytter muligheten til å hevde seg krenket på vegne av mange, for på den måten å skaffe seg politisk makt. De er for eksempel ingen tvil om at Ayatolla Khomeinis Fatwa mot Salman Rushdie var en måte å tilrane seg initiativet på i den tusenårgamle kampen mellom Iran og Saudi-Arabia om hvem som taler på vegne av allverdens muslimer.

Jeg synes en av dem som har skrevet bra om dette er Kenan Malik i sin bok “Fra Fatwa til Jihad” Han har også skrevet en kort kommentar om temaet i Bergens Tidende.

Helt til slutt handler dette om hvor vi skal være om ti år og hvem jeg har lyst til å være på lag med. Jeg vil heller være på lag med liberale muslimer og kristne enn de reaksjonære. Her er video fra LIMs markering for ytringsfrihet og mot ekstremisme og deres facebookgruppe.

Årets første skitur fra Skullerud til Ellingsrud. Ble blid!

I dag sprengtes en bombe like i nærheten av Den norske ambassaden i Afghanistan. Det er nok et eksempel på at krigen vi deltar i Afghanistan går feil vei. Flere sivile er blitt drept de siste to årene, 2100 i fjor og over 1000 i år. Svært mange av dem drept av NATO og andre av våre allierte.

Jeg deltok i Redaksjon EN i dag om temaet. Det mest oppløftende er at alle norske partier fra Høyre til RV nå er enige om at det ikke er mulig å vinne militært i Afghanistan. Det var på tide og noe SV har sagt i flere år. Det var blant annet derfor SV fikk gjennomslag og Regjeringen i 2005 trakk oss ut av Operation Enduring Freedom (OEF), som er navnet på amerikanernes Talibanjakt i Sør- og Øst-Afghanistan, en krigføring som skaper nye Talibansoldater for hver som derepes. Alle har en bror, en onkel eller en fetter.

En fred i Afghanistan er helt avhengig av at folk opplever sikkerhet og utvikling, at parlamentet og staten styrkes og at korrupsjonen bekjempes, blant annet ved opplæring av det afganske militæret og byråkratiet og til slutt, men ikke minst, at det settes i gang forhandlinger med de moderate gruppene av Taliban.

Jeg synes ikke dette er ideelt, men etter å se hvor åtte års mislykket krigføring har ledet oss, er det bare å forholde seg til situasjonen på bakken. Bomber slippes, bomber sprenges, Taliban rykker fremover og sivile drepes. Det finnes ingen militær løsning.

De eneste som er helt på siden av debatten er Bush-fan FrPs Siv Jensen, som i en debatt med Bård Vegar Solhjell virker mer opptatt av at SV har innflytelse på norsk utenrikspolitikk enn av Afghanistan.

Her er Obamas tale der han presenterte USAs strategi og her er anbefalingene fra General McChrystal som er øverskommanderende for ISAF (COMISAF).

Jeg har ingen tro på at 30 000 flere soldater er det som skal til for å skape fred. Så langt er det det som er det mest konkrete i Obamas tale, men McChrystal skal ha for at han vil dreie innsatsen over på beskyttelse av sivile, sterkere fokus på trening av Afghanske soldater og sterkere FN koordinering av den internasjonale innsatsen. Det er antakelig bare så alt for alt for seint. Det sies at Taliban har et ordspråk: Amerikanere kan ha klokker, men vi har tiden.

For å føre krig i utlandet trengs det folkelig støtte. Mange har støttet USAs invasjon fordi den kom etter 11. september, men nå ser folk at sivile dør, egne soldater dør og ting går i feil retning. Da forsvinner folks støtte, slik vi ser det i NATO-land etter NATO-land.

Vi følger utviklingen og sover urolig. All ære til alle som gjør en innsats i Afghanistan og resten av verden for å skape fred og utvikling i landet og til dem som lider eller er på flukt som følge av krigen.

Mens klimaforhandlerne i Kjøbenhavn prøver å sette en grense for hvor mye alle landene i verden skal kunne forurense kloden, gjør vi det vi kan for å markere vår vilje til å redusere utslippene i Norge. Lørdag gikk vi i lystog langs Akerselva. Natur og ungdom hadde dradd i gang en flott markering og jeg og andre SVere var der og støttet opp.

Alle kommuner må få satt i gang med kutt i sine CO2 utslipp. Her i Oslo kommer 2/3 fra veitrafikk og mye av resten fra oppvarming med oljefyr. Har dere noen konkrete forslag til hva vi må gjøre for å kutte utslippene i Oslo?

Lørdag inviterte Oslo SV til Lørdagscafe på SV-kontoret i Akersgata 35. Etter standen, vel gjennomført av Frogner SV, hadde vi halvannen times samtale med Gerhard Helskog, som har skrevet bok om hva vi vi kan lære av USA om integrering og inkludering av innvandrere og minoriteter. Han hadde mange gode poenger og viktige utfordringer som er viktige for oss i debatten frem mot årsmøteuttaleslsen om Prinsipper for et flertkulturelt Norge.

Han argumenterte for:

• bussing av folk fra vestkanten og fra skoler med lav minoritetsandel til skoler med høy minoritetsandel slik at 60-70% av elevene hadde norsk som førstespråk hjemmefra.
• for at frivilige organisasjoner skulle få en viktigere rolle i integreringen av innvandrere.
• lavere skatter for lavtlønnede så det helt sikkert lønner seg betydelig for folk å jobbe i stedet for å gå på trygd eller sosialhjelp.
• for å kaste flyktninger og sasylsøkere rett ut i jobb og lære norsk den veien i stedet for å sette dem på skolebenken.
• Satse knallhardt på at innvandreres barn får like muligheter som alle andre og satse litt mer sink or swin- på de som innvandrer selv.

Og mye mer.

Heldivis er vi enige om at det går ganske bra for de som kommer til Norge, men noen grupper klarer seg dårligere. Her er integreringskartet laget av IMDI og SSB sin rapport om Innvandrere i Norske kommuner.

Hva synes du er de viktigste grepene for å sikre at innvandrere skal klare seg bedre og for at minoritetsbarn skal få like mulighter som alle andre barn?

Det er 430 kommuner i landet. Lørdag besøkte jeg en av dem jeg ikke har vært i før, Bø i Vesterålen. Ordføreren stilte opp, sammen med folk fra administrasjonen og lokale SVere. Sammen ga de meg innspill til hvordan en lien kommune som Bø har bygget opp et godt tilbud til sine eldre og hva de mete vi på Stortinge måtte være obs på når samhandlingsreformen (som skal sørge for bedre samarbeid mellom sykehusene og kommunene) skal på plass og sikre bedre tilbud til eldre som bar behov for litt ekstra helsehjelp. I tillegg viste de meg til fiskeforedlingsanlegget som Negraard holder på å bygge der det til sammen skal investeres om lag 200 millioner(!) kroner for å sørge for levedyktige fiskearbeidsplasser. Kommunen går inn og sørger for dypvannskai til svære fartøyer (over 100 m) og med skikkelige vannanlegg. I tillegg tok de opp en liten sak om at de på grunn av folkeregisterets sendrektighet ikke fikk penger (ca 350 000) for nybosatte flyktninger. Det er mye penger i en kommune og jeg har tatt saken opp med Kommunalministeren og håper på positivt svar om ikke Fylkesmannen kan bidra med midler nettopp i denne typen situasjoner.

Og så traff jeg Åsa Elvik og resten av SVerne i Bø. Bra gjeng!