Hvis unger lærer bedre norsk på en annen skole enn nærskolen, burde de ikke da tilbys å skifte skole?

Jeg mener jo og ønsker at vi skal gjøre et forsøk i Oslo, der barn som etter språkkartleggingen i førskolealder har dårlige norskkunnskaper skal tilbys å gå på en skole der det store flertallet kan flytende norsk. På den måten har foreldrene valgfrihet, men får samtidig anbefaling om hva som skal til for at barna skal lære norsk best. Min erfaring er at foreldre ønsker det som er best for barna og at de er takknemlig for å få hjelp til å velge.

Det er et stort problem at for mange minoritetsbarn ikke kan norsk godt nok før de begynner på skolen. Dermed risikerer de å sakke akterut i forhold til sine medelever allerede fra dag en.  Viktigste årsaken er at mødrene deres ikke er i jobb og at ungene dermed ikke får gå i barnehagen fra 3-årsalderen slik de burde, for å lære seg godt norsk. At Høyre og FrP i tillegg betaler kontantstøtte til foreldre som holder unger unna barnehagen hjelper heller ikke noe særlig.

I Oslo og i Drammen har regjeringen i gang forsøk med å tilby gratis halvdagsplass i barnehage for både 3-, 4- og 5-åringer. Erfaringene er positive. Bare snakk med lærerne til barna i Halagerbakken skole eller i Grorud bydel, der nesten samtlige velger å sende barna i barnehage.

Fra Århus kommer rapportene om at barn som kan dårlig dansk lærer bedre dansk av å gå på skoler med få minoritetsbarn. Vi bør lære av Århus og lage våre egne forsøk.

Høyre og FrP legger til rette for at flere skal velge en annen skole en nærskolenskole (fordi konkurransen vil skape bedre skoler, må vite) og gikk i tillegg inn for en massiv privatisering av skolen, som fort kunne ført til at en stadig større del av skolene i Oslo ville kunne blitt private og ført opptak hver for seg. I dag velger mange foreldre å sende ungene til andre skolerenn den offentlige sånn som, Steinerskoler, St. Sunniva og andre privatskoler.

Burde ikke de samme partiene som legger til rette for at flere skal gå på en annen skole en nærskolen også være tilhengere av at flere av de som nå går på skoler med høy innvandrerandel skal få velge å gå på skoler på denVestkanten der alle snakker flytende norsk og Høyre og FrP har velgerne sine?

Hva synes dere?

La dere merke til mandagens oppslag i Aftenposten? Om at flere mennesker har fått penger igjen av NAV fordi de hadde nådd frikortgrensen? Det er den Rødgrønne Regjeringens fortjeneste, sammen med NAV. Jeg husker faktisk Bjarne Håkon Hansens engasjerte innlegg for dette forslaget på budsjettkonferansen i august i fjor.

Ved å innføre automatisk registrering av egenandelsbetalingen til folk i NAV får folk automatisk frikort og pengene tilbake når frikortsgrensen er nådd. Smart? Jepp, folk slipper å samle på alle kvitteringene og sende dem inn for å få frikort og 110 NAV-ansatte kan bruke kreftene sine på viktigere ting enn å sjekke egenandelskviteringene til en million nordmenn.

I tillegg har en haug med folk, som vanligvis ikke ville sendt inn kvitteringer til NAV, fått penger tilbake. Totalt sett koster derfor effektiviseringen penger, men det gjør hverdagen enklere og sparer kompetent arbeidskraft. Det er jo bra.

Er det noen som har forslag til andre effektiviseringsgrep som kan gjennomføres ved hjelp av data og informasjonsteknologi?

Jeg er på tur i Danmark og ser på deres sosiale boligpolitikk, med 20% rimelige utleieboliger til familier, eldre og ungdom. Boligselskaper får tilskudd fra staten for å sikre at de kan gi en rimelig husleie og når låne er nedbetalt, skal leien kun dekke kostnadene ved drift og oppgradering. Det gir mange billige utleieboliger. Kommunene stiller opp med en del av byggekostnadene og får tilbake tildelingsrett til 25 % av boligene. Systemet er suverent i sin enkelhet: Boligpenger går til bolig og kommunen får muligheten til å tildele utleieboliger som driftes av andre enn dem selv. I Norge har studentsamskipnadene sine utleieboliger for studenter, boligbyggelagene sine boliger til ungdom (og noen eldre) samt kommunene sine utleieboliger. Stort sett har kommunene så få boliger at det kun er de som har størst levekårsproblemer som bor der. Det er mye bedre å lage bomiljøer med god blanding av folk og der leien går til å dekke kostnadene i stedet for å gå som utbytte til eierne. Der har vi noe å lære av Danmark.

Nettopp derfor har Regjeringen i dag satt ned et boligutvalg som skal levere forslag på en rekke felter i løpet av et år. Jeg er utrolig fornøyd med det, fordi det helt siden Stortinget behandlet boligmeldingen til Erna Solberg i 2004 har vært klart at det trengs nye grep i boligpolitikken for å få mer aktive komuner som sikrer at det bygges nok boliger, samt et eget lovverk omkring utleieboliger for å sikre rimelig leie og styrkede rettigheter som gjør at vi når målene om at ingen skal måtte flytte på hospits etter fengsel, rusbehandling eller psykiatrisk behandling, eller bli boende i midlertidig i bolig i mer enn 3 måneder. Disse målsetningene var faktisk alle partiene enige om i 2004, men likevel blir det flere bostedsløse og flere som bor lenge uten skikkelige gode og trygge boforhold. Det er massevis av forskning som viser at det er klar sammenheng mellom en god bolig og et bedre liv, samt hvordan både helse, utdannelse, boforhold osv. bidrar til å bringe de andre forholdene i positiv eller negativ retning.

Riksrevisjonen ga flengende kritikk til at Regjeringen i liten grad hadde redskaper til å følge opp Stortingets målsetninger om en sosial boligpolitikk. Her er hva Stortinget sa. Derfor er det bra at vi nå får et utvalg som går igjennom sakene slik at vi kan gjøre nødvendige endringer i løpet av Stortingsperioden.

Takk til Nanna Westerby i SFs folketingsgruppe, alle andre partifeller og Gert Nielsen, nylig avgått direktør i Boligselskapenes Landsforening  for inspill til hva vi bør arbeide videre med i Norge.

Hva mener dere er de viktigste grepene for en ny sosial boligpolitikk?

I dag tar vi enda et skritt på veien til å kaste oss på offshore-vindsatsingen som jeg har vært engasjert i de siste årene. GE satser 600 millioner kroner i Verdal, ved ScanWind og Aker Verdal, på teknologiutvikling. De legger særlig vekt på at den norske erfaringen fra oljesektoren, med installasjoner og høyteknologi som tåler røft vær vil være svært nyttig når store vindmøller til havs skal videreutvikles.

Storbritannia skal bygge ut like mye kraft fra offshore vindmøller i tiden frem til 2025 som det vi har av samlet norsk kravtproduksjon. Vi snakker om en kjempesatsing. Grunnen til at de gjør det, er at de må erstatte sin sterkt forurensende strømproduksjon fra kullkraftverk, med rein fornybar kraft fra Nordsjøvinden.

Dette er fremtidens strømproduksjon og fremtidens teknologisatsing. La oss bruke våre klokeste hoder på dette fornybareventyret i stedet for å hente opp den forurensende oljen, som er i ferd med å gi kloden heteslag.

Altså. Jeg synes det var gøy med Harald Eia, selv om han som programleder kan benytte seg av alle grepene i verktøykassen og “disse” sine intervjuobjekter rett i dass – og gjør akkurat det, så jeg som seer får betydelige doser fjernskam.

I dag brukte han et helt program på å si at kultur (altså miljø/oppdragelse – i motsetning til arv/bilologi) var mye viktigere enn genene, for å forklare hvor ofte det skjer vold og drap utført av menn avhengig av kultur og tradisjon. Hvorfor det er færre drap i Norge enn i Sørstatenes i USA for eksempel. Samtidig mente han at det var biologiske grunner til at menn var mer voldelige enn kvinner. Kriminologen han intervjuet var ikke på det hakket og parerte helt streit med å sille spørsmålet om i hvilken grad et slikt syn var avgjørede for hva hvordan vi som samfunn ville forebygge vold?

Da var det hakket mer trøblete at hun nærmest unnlot å erkjenne at vold forekom mer i æreskulturer.

Det kan knapt kalles oppsiktsvekkende at menn som kommer fra stokk patriarkalske tradisjoner er mer tilbøyelige til å utøve vold overfor kvinner. Det er jo tross alt en av grunnene til at vi feminister i en årrekke har hevdet at synet på kvinner og vold utøvet mot kvinner, henger nøye sammen med om kvinner og menn er likestilte i samfunnet.

Jeg mener et samfunn med likestilling mellom kvinner og menn er et bedre samfunn enn et samfunn uten likestilling. Det mener jeg det er verdt å kjempe for.

De som ser ned…

…og de som ser opp..

Hvem vil du være?

Noen ganger er det sprøtt hvor viktig det er med en kritisk presse som tar opp saker der enkeltmennesker rammes av feil som begås av det offentlige. Torsdag fortalte VG om kvinnen som omkom av svangerskapsforgiftning, med påfølgende komplikasjoner, fordi en lege gjorde en alvorlig feilvurdering. Fredag meldte Aftenposten om en asylsøkende kvinne, som sammen med sin sønn var blitt sendt tilbake til Italia, det landet i Europa der hun først søkte om asyl, for å få saken behandlet der. Det som gjorde saken så forferdelig var at kvinnen var til psykisk og fysisk behandling etter ha blitt utsatt for omfattende overgrep på fluktruten til Europa.

Jeg reagerte og det endte med at UNE på egenhånd bestemte seg for å ta saken opp til ny behandling.

Jeg mener det er nødvendig at klagesaksutvalget ser på om asylsøkere får tilstrekkelig advokathjelp til å ivareta sin rettssikkerhet. Ordningen ble endret på for om lag 6 år siden til 0 timer hjelp ved søknad om asyl og 5 timer i klagesakene, men kun 2 timer i saker som har med retur til annet land i Europa (Dublin-området) for behandling av saken der. Jeg mener at saken som var oppe på fredag viser at det er behov for å få til en skikkelig gjennomgang av om rettsikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt med dagens klageordning ag advokatbistand og synes det ville være riktig om det utvalget som ser på klagesaksbehandlingen også så på advokatbistanden som en del av rettsikkerhetsvurderingen.

Hva synes dere?

Harestua here I go!

Originally uploaded by Heikki Holmås

Min lengste skitur så langt. Harestua Kikut Sognsvann. Toget er topp!

Underveis møtte jeg hesten ponni. Han ga meg et kyss.

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur. Torbjørnrudsubstitutt.

Helgen 5.-6. mars hadde vi årsmøte i Oslo SV der hovedtemaet var Inkluderingspolitikk. Etter en gode innledninger fra SFs Astrid Krag,  Gulay Kutal, Audun Lysbakken og meg selv, samt en mangfoldig og nyansert debatt vedtok vi følgende uttalelsen Ulik bakgrunn – Felles fremtid.

Her er innledningen min:

Gode kamerater – De er kjekt å stå foran dere alle igjen og jeg vil peke på dere og si:

Dere har gjort en forbasket god jobb det siste året! Read the rest of this entry »

I forkant av årsmøtet har det vært mye debatt og spørsmål knyttet til bruk av hijab i barneskolen. Mitt utgangspunkt i den diskusjonen har vært tilbakemeldinger jeg har fått både fra partifolk, forskere og foreldre som er bekymret for utviklingen der stadig flere og yngre barn bruker hijab. Jeg vil at barn skal få være barn og at hijab er noe som hører voksenverdenen til. Jeg deler fullt og helt analysen som Noman Mubashir hadde i Dagbladet for en tid tilbake da han skrev at dette er et integreringsproblem og man trenger en tydelig dialog med de dette gjelder.

Tilbakemeldingen fra lokallagene på dette spørsmålet er blandet, men samlet sett rimelig klar: De fleste SVere ønsker å motarbeide økt bruk av barnehijab, men de fleste ønsker ikke et forbud. Det er bedre å gå i aktiv dialog med foreldre, minoritetsorganisasjoner og skolene og se på hva som kan gjøres. Det var også fylkesstyrets utgangspunkt, men vi la inn ”vurdere forbud” siden flere både med og uten minoritetsbakgrunn ønsket å reise den debatten. En slik vurdering må også ta høyde for andre former for markering av religiøs tilhørighet i barneskolen. Jeg er derfor enig i barneombudet som i Aftenposten i dag tar til orde for at vi trenger en bred diskusjon om alle former for religiøs tvang mot barn.

Personlig har jeg ikke tro på at forbud er riktig vei å gå, noe jeg også har gitt uttrykk for både i Klassekampen og i debatt på Politisk Kvarter. Jeg er uansett helt sikker på at årsmøtet både kan diskutere og lande denne saken på en måte som bringer partiet videre i inkluderingsdebatten.

For mange SVere melder tilbake at de er glad debatten kommer, fordi de mener at vi har vært for lite til stede i sentrale verdidebatter om både ytringsfrihet og likestilling.  Jeg kjenner godt igjen følelsen av å være redd for å tråkke feil eller å fremstå som for innvandrerkritisk, når krevende verdidebatter dukker opp, eller når utfordringer i det flerkulturelle Norge skal diskuteres.

Vårt hovedspor i inkluderingsdebatten er kampen for utjevning av makt og sosiale forskjeller, men vi må også diskutere spørsmål om religion og kultur. Ingen skal være i tvil om at SV er de beste allierte til de som ønsker mer likestilling og frigjøring både i majoritets- og minoritetsmiljøene, selv om dette kan føre til krevende diskusjoner for partiet. SVs utfordring er å finne balansegangen mellom kritikk og aktiv dialog. Det gode med den debatten som går i partiet nå er at vi diskuterer disse tingene åpent og ulike syn i partiet får komme frem før vi drar en endelig konklusjon.

Jeg mener at inkluderingspolitikken kan bli en vinnersak for SV dersom vi klarer å meisle ut en tydelig profil på hvilke fellesverdier vi vil basere samfunnet på, samtidig som vi er kompromissløse i kampen mot rasisme og utjevning av forskjeller. I forslaget til uttalelse er det en rekke gode forslag for hvordan SV kan gjøre Oslo til en integreringssuksess der alle skal ha like muligheter og ingen barn skal begynne på skolen uten å kunne norsk. I motsetning til høyresiden tar vi også utviklingen med segregering og økende klasseskiller på alvor og vil ha klare tiltak for å bekjempe den utviklingen. I uttalelsen er også gode tanker om hvordan vi kan fremstå med en tydeligere verdiprofil ved å sørge for at vi tar med oss videre erfaringene fra verdikampene med konservative kristne miljøer.

Jeg håper at så mange som mulig kommer på årsmøtet for å delta i den debatten i en god og kameratslig tone som viser at SV er det partiet som har den nødvendige takhøyden for å ta den store inkluderingsdebatten. SV skal være det partiet som konsekvent arbeider for utjevning, likestilling og frigjøring: For etniske minoriteter, for kvinner, for lesbiske og homofile og for dem som opplever tvang i et lukket religiøst miljø.